Tom42

Hei T. Huske dunjakka di. Den var fin. Jeg har til nå brukt den grønne militærgenseren, men synes etter hvert at den veier for mye. Har akkurat kjøpt en Ospray xenith sekk , samt en dunvest. Sekken er jeg helt sikker på, men hva med dunvest i stedet for genser, eller dunjakke? Under marsj bruker jeg kun netting + jakke, og i camp, fiske, ved rimelig temperatur på Hardangervidda, 4 - 12 grader øker jeg påkledningen med en Devold ulltrøye. Men når kulingen uler og temperaturen synker vil da kombinasjonen ulltrøye og dunvest være nok? Eventuelt kan jeg kompensere med enda en ulltrøye. La meg også nevne at jeg kun snakker om plagg til bruk under Fjallravenjakka! Synspunkter!?

Har funnet nok en artikkel om mat på turen. Dette burde være interessent for de fleste som ønsker å holde matutgiftene så lave som mulig. ------ Legg også merke til tørking av kjøtt. De bruker rett og slett en ferdigkjøpt skinke.😄 Dessverre ble ikke bildene med. i mitt arkiv Mat ti Norge på langs -turen Tørking av mat! På turen frå Lindesnes til Nordkapp skal eg ha med ein god del tørka middagsmat og i denne artikkelen kan du lesa litt om korleis dette blir laga til. På turen vil eg kunne veksle mellom minst 14 forskjellige middagsrettar! Av Ragnar Fjeld 04.12.2005 Ingunn Sveri og Thomas Andrè T. Sveri på kjøkkenet Tørka mat på tur? Det var ein dag i slutten av november og inne på eit lite kjøkken var det hektisk aktivitet. Eg var i Thomas Andrè T. Sveri sin leilighet og ilag skulle vi denne dagen lage eit par matrettar til "Norge på langs"-turen min. Det er fleire gode grunnar til å ta med tørka mat lengre turar: Det er viktig å så lett oppaking som mogleg, og tørking reduserer vekta drastisk. Det andre er å få i seg nok næringsrik mat og det kan enkelt styrast ved å komponera store nok dagsporsjonar. Frysetørka mat àla "Real turmat" kan også nyttast, men dette blir forholdvis dyrt, samt at det er lett å gå lei ein del av dei rettane. Det er også ofte ønskeleg å ha større porsjonar med meir energi enn det som er å få kjøpt, men dette kan løysast ved å f.eks. tilsette litt potetmos. På turen kjem eg også til å ha med litt real turmat, i tillegg til å også handle inn meir "fersk" middagsmat i lokale butikkar eg drar innom. På ein del turisthytter kjem eg nok også til å lage middag av den provianten som er der. Totalt vil eg difor bare ha klar 60 middagsporsjonar med heimetørka mat på turen, som tar ca 100-120 dagar. Desse pakkane med mat blir sendt i pakkar til depò langs ruta. Dette er ofte ein post-i-butikk, eit hotell, eit gjestgivere og liknande. Sidan maten er tørka og vakuumpakka, held den seg god også i romtemperatur, og har ingen problem med å klare postgangen. Underteikna et middag i teltet under ein tur på Svalbard. På grunn av kulden, blir ofte varmmaten ete frå ein thermokopp Matrettar Det er ialt satt opp 14 forskjellige matrettar til turen. Ein del av desse vart nytta med stort hell under ein tur på Svalbard i 2004. Det er min gode venn Thomas Andrè T. Sveri som har komponert desse utmerka matrettane, som alle består av tørka kjøtt/fisk av eit eller anna slag, samt tørrmat (Toro-poser, potetmos, ris, makaroni o.l.). Makaroni og kjøttsaus Jegergrytte m/potetmos Italiensk gryte Meksikansk gryte Bali Kylling gryte m/ris Svinekjøtt i karri og Ris Kylling i Karri m/ris Pølser og bønner m/potetmos Lapskaus m/potetmos Laksegryte m/potetmos Pasta Parma m/skinke Stroganof gryte m/ ris Rodane viltgryte m/Potetmos Skinka blir kutta opp i små terningar, før den blir lagt ut på eit brett med bakepapir og tørka i omnen Auren blir steika på panna, tilsatt krydder og deretter tørka i langpanne i varmluftsomn Dagens tørking av mat Dagens plan var å lage til "Pasta di Parma m/skinke" og "Laksegryte m/potetmos". Thomas gjekk igang med fisken, mens eg tok meg av skinka. Eg starta med å kutte opp den røykte skinka i skiver og deretter i strimler, før det til slutt blei små terningar. Så var det bare å helle skinkebitane over i ei langpanne med bakepapir. Til laksegryta hadde Thomas fått tak i meget god Aure, minst like godt som laks. Denne vart først steikt og krydra, før den vart riven i små bitar og lagt på bakepapir i ei langpanne Ilag med litt oppkutta blomkål, vart alt stua inn i varmluftsomnen og temperaturen vart satt på 70-80 grader. Det tar ganske lang tid å tørke kjøtt og fisk, mens grønsaker går relativt raskt. Etter nokre timar var blomkålen minska til ein tidels storleik og dermed ferdig tørka. Skinka stod vel i omnen i omlag 15-16 timar, mens fisken måtte ha nærare eit døger. Pakking av tørka mat Til pakking av dei forskjellige middagsrettane hadde vi gått til innkjøp av ein veldig billig vakuumpakkemaskin. Denne er kanskje ikkje like god som dyrare variantar, men den fungerer greit til vårt bruk, særleg etter at vi fekk tak i god plastikk. Pakking i vanlege fryseposar fungerer også meget godt og er sjølvsagt det enklaste. Vakuumpakkemaskinen sug ut lufta or posen og forseglar den deretter ved hjelp av ein varm metalltråd. Den tørka maten held seg ekstra godt i vakuumposen, men bør likevel frysast ved lagring over litt tid. Pakkane med mat kjem til å bli sendt i postpakkar til ulike depò rundt om i Norge og vil då vera i romtemperatur opptil eit par veker, noko som er uproblematisk så lenge ein er svært nøye under tørkeprosessen. Ein ferdig "Pasta di Parma m/skinke"-meny beståande av ein pakke Toro Pasta di Parma, litt paprika, litt sopp, tørrmelk og ca 65 gram tørka skinke står klar for å bli vakuumpakka. Ein ferdig vakuumpakka porsjon med heimekomponert "Pasta di Parme m/skinke" Relatert til artikkelen Artiklar Tur-utrustning til Norge på langs [04.12.2005]

Jeg blåser den opp, og setter den opp ned. Det er det hele og jeg har overlevd i 3 år.

Så bra Martin!! Du er en god far. Og så har du laget et godt grunnlag for en fremtidig friluftsmann - som om 25 år tar md seg sin pode - akkurat som pappa.

Godt stoff for en ihuga SPOT bruker

Holder på å lage en menyliste, og i den forbindelse kom jeg over en artikkel jeg har sakset fra nettet, antagelig har den noe med boken "Friluftsliv året rundt" å gjøre. Noe nærmere en kildehenvisning kommer jeg ikke, og vet derfor ikke om artikkelen er lovlig å publisere. Derfor hadde det vært fint om noen kunne gi en korrekt kildehenvisning. Provianten De gamle garvede ishavsskipperne mente at den viktigste mannen i besetningen ikke var skipperen, men kokken. Spiser du ikke riktig og skikkelig, blir du sløv, uvøren og tar feilaktige avgjørelser. Frihet er sentralt i friluftsliv - frihet til å lage sin egen mat, frihet til å lage sunn, næringsrik og velsmakende mat som du selv har skaffet råstoffene til. Å lage mat over åpen ild er en treningssak, akkurat som å gå på ski, klatre i fjell eller padle kano.Vi drar på tur for å få en fin opplevelse, leve enkelt og nære naturen. Men - det er ikke ensbetydende med at vi skal spise kjedelig mat. På tur bruker vi gjerne mer energi enn vi gjør til daglig, og følgelig bør du legge mer omtanke i hva du putter i kroppen. Mat er en viktig humørstimulans. Provianten bør derfor være: velsmakende . innbydende . næringsrik Føler du deg sulten og matt i kroppen, forsvinner gjerne mye av turgleden. En bekjent fikk for noen år tilbake en lys idé. Han hadde oppdaget at marsipan inneholdt alle nødvendige næringsstoffer for en fjelltur. Han dro til fjells med flere kilo marsipan til en to ukers fjelltur. Etter en uke kom han hjem og har siden aldri smakt marsipan!

Hva er det du ønsker. Satelittelefon, Inreach, Spot?

Min tørke har jeg kjøpt på Jula, og den kostet under kr 300. Stort sett pga lukten tørker jeg kun løk i den, i garasjen,. Ellers er det lettere og mer behagelig å bruke stekeovnen. Når det gjelder tid gjør som jeg skrev tidligere. - Ta noe av det du tørker ut av ovnen og avkjøl det - Putt det inn i en Zippose og lukk. - Blir det kondens må du tørke litt lengre. Verre er det ikke. Det eneste jeg ikke har fått ordentlig til å tørke er poteter. Det hjelper ikke om jeg forveller potetene i 5, 10 eller 15 minutter. Tørket resultat blir noe seige greier. Og så tørker jeg tomatbønner. Bare legg litt aluminiumsfolie i bunnen og hell innholdet utover. Og er du ute etter litt snacks er tørket løk og gulrot virkelig snadder.

Du vil sikkert få mange forslag, men jeg vil innskrenke meg til ett: Vestlandslefsa. Jeg brekker den i to, på tvers lav rillene, og oppbevarer den i en isboks. Siden den er tørr veier den lite, og når du etter en lang og hard dag får lyst på litt godt til kaffen gjør du som følger: 1. Hell vann over - så mange biter du vil ha 2. Legg noen bitene over hverandre i en plastpose og knyt for. 3. Sett over kaffen om ca 10 minutter 4. Etter 15 - 20 minutter er lefsene bløte og du kan smøre på smør og strø litt sukker og kanel på 5. Rull dem som en pølse . og nyt. Og det samme jeg er i siget: Hvorfor ikke tørke f eks løk og gulrot? Tørk dem gjerne i stekeovn på ca 35 grader med døren på gløtt. De er tørre når du tar litt og putter i en plastpose. Blir det ikke kondens er de ferdige. Det jeg her tørker veier godt over en kilo før tørking og etterpå kun et par hundre gram. Utmerket i Bergens fiskesuppe, sammen med noen fiskebiter. For du skal vel fiske litt?

A bli våt er ikke til å unngå. Og tørkeprosessen kan være litt av en prøvelse. Særlig for meg som i løpet av de siste 30 årene ikke har bodd innomhus mer enn en håndfull ganger. Derfor er jeg nøye med valg av klær. Og tommelfingerregelen; Jeg har ikke et eneste plagg som er foret, med unntak av støvlene som er tynt foret. Dermed er det litt lettere å få tørket klærne i løpet av en natt. Og så benytter jeg ofte en godværsdag til å lufte og tørke. Du er vel klar over at i løpet av en natt svetter vi ca en halv liter, og mye av denne svetten blir liggende i soveposen. I kaldt vær dannes et ispanser seg på innersiden av det ytterste laget. På sovepose og på innersiden av det ytterste plagget,

Joda, jeg også lærte det på den tunge måten. Men heldigvis kom jeg over et lokk fra en fiskebolleboks. Riktignok måtte jeg ofre spisen på kniven, men jeg fikk da laget en flammespreder. Og da jeg kom hjem og fikk tak i en ny, brukte jeg den som mal og laget en fire fem stykker. Men siden jeg da hadde lært å feste spredere har jeg ennå ikke fått bruk for dem.

Ser på kartet og henter noe fra hukommelsen. Når jeg er kommet så lang som inderst i Reksjåen, tviler jeg på at jeg kommer over eva som kommer fra Vesle Reksjåen. Den er ofte problematisk selv om høsten.Tror at eneste alternativet blir å gå oppover, på oversiden av det øverste vannet og derfra gå mot det første Sletteidvatnet. Regner det også som umulig å krysse elva mellom de to Sletteidvatnene.

Om jeg skjønner deg rett betyr det at jeg bare kan glemme båt over Mår, og heller satse på å gå fra Synken. Gru og redsel, her er det bar å komme seg ut i hardtrening - og lesse av gram både på kropp og sekk.

Svar fra en "fornærmet" konstruktør. Nei, da jeg er slett ikke fornærmet. Ha, ha. Når du sier at den er "vindvar", har jeg tatt høyde for det ved kun å ha trekkhull på en lang og en kortside. Ellers kan jeg si at jeg i løpet av 4 ukesturer på Hardangervidda aldri har hatt behov for å fyre med gass. Og noen ganger blåste det nordavind fra alle kanter, men det blåste jeg i, snudde bare litt på ovnen. Joda man må passe godt på, men så er det ingen rundbrenner fra Jotun designet for 60 cm ved. Det var slett ikke meningen, men da jeg tømte sekken etter fjorårets tur på Hardangervidda hadde jeg med både rusk og rask, og faktisk noen einerkvister. Og disse få pinnene er faktisk mer enn nok for et kaffekok Dette fordi brennverdien på fjelleiner er så mye større enn f eks bjørk. Tok for moro skyld et bilde av åreringene på en av pinnene, og det må faktisk et forstørrelesglass til for å telle åreringer. Og nettopp dette er helt avgjørende for at ikke veden brenner opp på ett blunk. For å illustrere dette viser jeg et bilde jeg tok da vi foretok en restaurering av huset vårt fra 1947. Skremmende hvordan skogen blir manipulert i dag Og slik ved brenner opp på et blunk. ---------------- Men tilbake til bruken. I løpet av de siste 4 årene på ukesturer+ på Hardangervidda har jeg ikke brukt annet enn blikkboksovnen - og fyrt med ved. Som backup har jeg selvfølgelig med en Trangia gassbrenner og en liten boks gass, men jeg har kun brukt gass mest for testens skyld.. ---------------------------------------------- Men nå må jeg raske på. Tiden er knapp. Det er bare 3 måneder igjen får min første tur på Hardangervidda, og bare 5 måneder til neste, så jeg er i rimelig tidsnød når det gjelder planlegging. Men en ting er banket i pakkelisten: Høyre kløvlomme: "Tomstove og tennhjelp, og gjemt under et par poser hundemat og et håndkle ligger en liten gassboks og en Trangia gassbrenner, Og den, gassboksen altså, som jeg kanskje har brukt et par ganger, regner jeg med å ha med til høsten også, Ikke minst fordi jeg har rullet et par omdreininger gorillatape på den. .

Nå demrer det litt. Også jeg mener å ha sett denne videoen på TV Nei, det var nok redigert. Jeg reagerte mest på at han ikke gikk ned å hilste på Gamlefar før han begynte å fiske. Men om man ser bort fra det så handlet det likevel om det jeg er interessert i å få prøvd, det tidlige vårfisket.

I mange år har jeg hørt om det såkalte vårfiskebettet. Om et eventyrlig fiske - om en er på plass i rett tid. Ikke misst er det stadig like inspirerende å se en NRK snut på YouTube: Ørretfiske på Hardangervidda 15 mai 2013. Hvor en eldre herre på 78 (4 år eldre enn meg) hadde gått på ski inn til sitt fiskeområde som antagelig lå i nærheten av Halnefjorden. Han hadde helt sikkert tilgang på både hytte og proviant, fordi han skulle være der i ytterligere 3 uker. Og nå er jeg i full gang, med planlegging og trening. For akkurat dette ble enda mer viktig etter aat jeg så seilingstidene for MB Mårfjord med oppstart etter St Hans. Altfor sent etter mitt hode, men jeg trøster meg med at oppstarten på Mårbu måsskje i god til før dette tidspunktet, så sjansen burde være tilstede for å komme seg til Mårbu, som vil være utgangspunktet. Derfra vil jeg enten følge stien måt Lågaros eller Rauhelleren. Så langt har jeg det rimelig klart. Men det er verre med tidspunktet, eller det som vil være styrende - nemlig snøen. Og som en skrev på en tråd til meg tidligere; "vær ops at snøsmelting vil føre til flomstore bekker. Snømengde og flom. Men så var det adkomsten da. Får jeg ikke båtskyss blir det å gå. Jeg har vurdert å bruke egen båt, men vet ikke om jeg tør. Mår er stort, og det blåser fort opp. Derfor, om båttransport ryker må jeg gå. Alternativ 1: Start på Synken og gå Reksjåen helt inn. Deretter slite meg oppover langs Vesle Reksjåen mot Sletteidvatni og fortsette derfra innover fjellet mot Nedre Gunnvaldstjønni - VIuvatnet - "og pust, pes" komme inn på stien til Lågaros, og følge den et godt stykke Alternativ 2: Også her blir startpunktet Synken og videre opp til Holken - Viketjønn - Nedre Gunnvalldstjønni? - Viuvatnet - Stien mot Lågaros. Men uansett vil det være snø og snøsmelting som er avgjørende. ------------- En annen ting som også vil være avgjørende er å vite mest mulig om hva jeg vil gi meg ut på. Og det som surrer rundt og rundt i mitt hode er nok tidspunktet. Og selvfølgelig alt en grønnskolling må vite om vårbettet. Og om du sitter inne med noen tips er jeg mer enn takknemlig for innsspill Men om det i det hele tatt skal bi noen tur må jeg nok få på meg danseskoene - for her er det glatt. Eller kanskje jeg heller skal velge gode joggesko med brodder, for uten trening, mye trening blir vårfisket på Hardangervidda etstattet med å å ta bilen ned til Fjærholmen og se om et er liv i sjørretten. Og en ting til slutt. En stor takk til Lars Monsen. Håper flere enn jeg fikk med hans opptreden hos Skavland. He snakket han om en vond rygg og vonde knær, om smerter, men så la han til noe sånt: man lærer seg å leve med smertene!

Flott. Ta med telt og stopp litt underveis, ikke minst i Geitvassdalen. På denne siden av elva er det brukbare teltplasser nedenfor brua, og går du over er det fine teltplasser rett ved brua. Og i elvestubben nedenfor brua Og om været skulle vise seg fra sin verste side kan dere labbe litt oppover og ta inn på Geitvassdalens 5 stjerners - Muran. Den står åpen, der et sengebrisker en ovn, bord og stoler, og utedo.

I løpet av årene har jeg prøvd flere varmekilder for mine kalde føtter, men nå har jeg brutt sammen og har med varmeflaske. Fordelen med den er at den er dedikert for å holde på varmen. I tillegg bruker jeg en headover. Da holder jeg både hode og hals varm. Et annet tips er å gjennomføre det game militærtrikset. Snøvask! Joda det er litt kaldt å så i snøen i bare rumpen og vaske seg med snø. Men etter en kraftig frottering kommer varmen strømmende. Ta en sjanse og prøv dette hjemme i haven en mørk kveld, og kjenn på virkningen. Et annet triks som ikke er fullt så drastisk er rett og slett frottering. Ikke dumt å få tørket en svett kropp. Og med det samme jeg er inne på militærtriks. Jeg spurte engang infanteristene hvordan de holdt ut å ligge i stilling vinterstid. Og svaret var enkelt: Kle deg minst mulig, Ikke ta på genseren før du må. Et godt tips som jeg alltid følger. Derfor. På mandag var jeg på skitur. Temperaturen varierte fra - 5 til - 10. Likevel valgte jeg å kun gå i Fjallravenbuksa og oventil hadde jeg kun netting under Fjallravenjakka. Men da jeg skulle slå leir var det godt å ta på mellombuksa og ulltrøye. Som det meste av mitt utstyr har jeg også moddet mellombuksa. Har fjernet knappene og sydd fast borrelås. Øverst har jeg også sydd fast borrelåser (limefarget) slik at buksa letter holder seg oppe. Mellombukse får du kjøpt på Forsvarsbrukt - tror jeg Og med det samme jeg er i siget; på hendene bruker jeg alltid tovede votter. De kan bli kliss våte, men likevel holder jeg meg varm. I tillegg er fotposer også av det gode, og så til slutt. Før du krabber i posen, spis et kraftig måltid. da holder du varmen lenger. Og så slipper jeg å stå opp for å slå lens - en tisseflaske gjør susen.

Kan du vise ruten på et kart?

Godt skrevet - derfor leseverdig - og så mange flotte bilder

Joda. du har så rett. I går natt da jeg sanket tørrkvister kom jeg over flere slike buskegraner, og tenkte det samme som deg

Helt sikkert. Når jeg er på fjellet går jeg aldri forbi, selv den minste heller og tenker: Her kan jeg finne ly om det kniper.

En natt ved bålet. "Lykken er å finne ei nedfallen tørrfuru med grove greiner"! Ved gjennomgang i arkivet: Dette bilde er mer enn 30 år gammelt, men interessen - den er den samme. Og her brenner en skikkelig furustokk. Ps. Det er ikke bare og bare å se på bilder, for her gjelder ingen vaksine. Egentlig kan jeg dra på ny tur - nå. Har ikke rukket å tømme bilen fra i går enda. Trenger bare å hive 8 skiver brød og litt kaffe i sekken så er jeg klar.

Etter at du har fått ørten forskjellige svar ta en titt på "Kjøp og salg". En av brennerne, enten en Omni/Multifuel eller en Whisperlite vil sikkert passe.

Skal du være med?