Gå til innhold
  • Bli medlem

Tom42

+Støttemedlem
  • Innlegg

    2 157
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    92

Alt skrevet av Tom42

  1. Bålstank? Du får det til å høres ut som en branntomt. Selvfølgelig er det lukt, men av den gode og koselige sorten. I tillegg har du full kontroll på bålet. Og her er vi inne på en virkelig sannhet. Et indiansk ordtak: Hvit mann - stort bål - sitter langt unna. Indianer - lite bål - sitter nær.
  2. Sikkert off topic, men adressefeltet øverst og "informasjonsfeltet" nederst er forsvunnet. Dette medfører at når jeg skriver noe, og trenger å søke info på andre media må jeg avskutte det jeg holder på, og dermed mister jeg stoffet om jeg ikke kopierer og lagrer på Word.
  3. Praktisk bruk I den bare årstiden settes ovnen på en flat stein. Dermed setter den ikke noe avtrykk i naturen, og den er lett å snu om vinden forandrer retning. På vinteren setter jeg den på et lokk fra et tiliters malingsspann. Under lokket legges granbar ol for å hindre at den "faller" nedover pga smelting. Opptenning. Jeg skjærer til tennbriketter i sukkerbitstørrelse. Om vinden gjør det vanskelig å få den til å tenne, gir jeg den en liten sprut lampeolje som jeg har på en liten sprutflaske -------------------------------------------------------------- Utgave MK I så dagens lys for omtrent 5 år siden. Da ble delene holdt ammen av 8 skruer. Men de var altfor lette å miste i lyngen, derfor ble den skrueløse MK II konstruert. Imidlertid, prinsippet er uforandret. Mk II veier 157 gram. Mål: Bredde 10 cm, høyde 10 cm Lengde 14 cm. Mk III veier 107 gram. Mål Bredde 8, 5 cm, høyde 8 cm, Lengde 12 cm. Selve utførelsen er helt lik. Mk III er en krympet utgave av Mk II Ovnen er laget av gamle malingsspann. Dette materialet er lett, og det tåler varme meget godt uten å brenne opp. Jeg har brukt den samme brenneren i over 4 år. For å hindre rustdannelse får den også av og til en omgang med 565. Etter å ha gitt ovnen kjærlig pleie, brenner jeg stoffet bort, slik at ovnen kan lagres luktfri. Et viktig konstruksjonsprinsipp: Ilegg av ved skjer fra ende/side. Dermed behøver ikke veden å ha en maxlengde , noe som er nødvendig med toppmatende. Fordelen med sidematet i motsetning til toppmatet er at kokekaret ikke å løftes bort når ny ved skal legges på. Ved sidematet versjon må ikke veden ha en maxlengde. Litt for lange vedstykker skyves bare innover etter hvert. Ovnen er sammenleggbar. I transportmodus er bygger den kun ca 2 cm. "Vindbestandig". Med Trangias stormkjøkken i tankene er en ende og en sideplate kun utstyrt med få luftehull. Dersom det blåser mye kan disse sidene settes opp mot vinden. Multifuelmuligheter. - Ovnen er primært konstruert for ved, grass, kongler ol. - Men den er også designet for Trangias/Magasinets gassbrenner. I brenneplanens senter har jeg boret et 8 mm hull, slik at den kan skrues fast. Primært leveres denne brenneren uten mutter fordi den er beregnet for bruk i stormkjøkkenet. Det er mulig at det finnes original mutter for fingjengene, men jeg hadde "dårlig" tid. Derfor tok jeg en vanlig fingjenget mutter og "truet den på. (Det er også mulig at en liten vanlig sidematet gassbrenner (med forvarmingsbøyle. Viktig i høyder over 1000 meter)). - ovnen er også konstruert for Trangias rødspritbrenner eller hjemmelaget colaboksbrenner (Youtube) Om du ønsker å lage en ovn selv. Detaljert beskrivelse finnes under lenken "Gjør det selv" med tittelen: Tommetrix. Tom`s wood stove. Et bilde sier mer enn 10 ord Håper dette gav deg de svarene du var ute etter - + litt til. PS Du finner mange, og penere utførte, versjoner på E bay: Min ovn blir tross alt til på "kjøkkenbenken". Søkeord er "Backpacking Wood stove". Se også demonstrasjoner av ovner på "Youtube" med samme søkeord
  4. 1, Sank mens du går. 2 Når jeg har etablert camp er det bare hyggelig å gå å lete etter brensel. God avkobling. Og så kan jeg fotografere litt. 3, Få fyr. Jeg skjærer tennbriketter i sukkerbitestørrelse, og er det mye vind gir jeg dem en lite sprut lampeolje. 4. Røyk. Når du plasserer den på en stein er det lett å flytte herligheten etter vindretningen. 5. Einer og bjørk gnistrer ikke. Prøv en gang til.
  5. Det gleder meg at så mange reagerer positivt på innlegget om kvistbrenneren. Registrere at det også er en viss skepsis - ikke minst når regnet høljer ned. Men ved som har tørket på rot forblir tørr. I et læger som jeg frekventerte i fjor lå det mange stokker av tørrgran på taket - uten noen form for tildekning. men den var knusk tørr - bare å knerte opp og putte i ovnen. Bildet er fra et annet læger. Slik er all ved som har tørket på rot. Tørrkvister f eks. En vinter hadde regnvær dekket grankvistene med et ispanser. Men da jeg hadde fjernet det og skrapt vekk det ytre laget brant veden , om ikke lystig - så brant den. På vidda finnes en mengde einerbusker. Og i disse finnes mye tørt. Men la deg ikke lure. En grein kan omtrent mangle all bark, men det er fremdeles liv i den. Kjennetegnet på tørt virke er at den brekker lett. Og om du begynner å sanke kvister når du nærmer deg leirplassen tar det ikke lange tiden å finne nok brensel. jeg har med et lite tau som jeg binder rundt veden Når jeg klargjør veden for bruk, brekker jeg den sakte og river mest mulig. eller jeg setter kniven i en sprekk, og kløver på den måten. Da får du finne flater som brenner lett. I tillegg har jeg alltid med meg et lite reservelager i sekken. Nok til å koke kaffe ++. Veden er utrolig drøy - som mange skriver. Bildet er fra hjemkomsten Så min oppfordring er nå som før. Reis på tur og ta med din vanlige primus ol, i tillegg til kvistbrenneren. Da har du gardert deg, og jeg kan garantere at du blir positivt overrasket .
  6. Smak og behag osv. Jeg merker ingen bismak
  7. Det ser ikke ut til at denne leirplassen er så populær. men jeg vi anta at på din vei opp ura burde finnes bra med einer.
  8. Jada. bare send en PM med navn og adresse så skal jeg snakke med produsenten
  9. Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----
  10. Jeg har den fra Jula, Menuett tror jeg den heter. Den har jeg benyttet med stort hell. Billig er den også - rundt 200 kroner. Vakumpakker det hele. Har ennå tørket kjøtt og grønnsaker fra i fjor - og de er like gode. I tillegg til denne dehydratoren bruker jeg mye stekeovnen, 30 - 50 grader med litt åpning på døra, slik at fuktigheten kommer ut. Av praktiske årsaker bruker jeg stekeovnen når jeg tørker "våte ting", som egg, tomatbønner, og kjøttdeig. Om du slår opp på "Mat" og lenken "Å - det smakte bra" har jeg skrevet en smule om tørking. Men om jeg i ettertid skal si litt om tørking av mat, og ikke minst å bruke den er det viktig å ikke gå "bananas". Husk at tørket mat ikke kan brukes "akkurat når du vil", men krever en viss tid for å gjøres spiselige. Og ikke alt blir like bra. Poteter f eks blir seige. Jeg skal i disse dager begynne en ny tørkesesong, i disse tørketider ute. Da vil jeg konsentrere meg om: - purre, løk og gulrot til bruk i Bergens fiskesuppe. Kan brukes nesten umiddelbart. Tørket løk er god som snacks - egg og tomatbønner til omelett. Dette er favoritten. Krever ca 5 kvarter klargjøring. Av ekteskapelige grunner tørker jeg løk og purre ute i garasjen. La meg også nevne at den viktigste årsaken til tørking er to ting - holdbarhet og vekt. Jeg har ennå tørket mat fra i fjor, og den smaker utmerket. Og vektreduksjon er avgjørende. Men som sagt det er lett å gå "bananas", og bruke mye tid på å tørke og glemme utmerkete varer som Real o l. Når det gjelder temperaturen legger jeg alltid inn et steketermometer både i dehydratoren og i stekeovnen. Da er det lettere å følge med på at temperaturen ikke blir for høy.
  11. Gratulerer som nytt medlem på Forumet. Jeg har vært i området ved Sønstevann, men aldri gått den turen du beskriver. Om du slår opp på "Godtur,no" Og søker på Imingfjell vil du se at ved Rustadseter i sydenden av Sønstevann går det stier som vil lede deg inn på Søre Normannslepa. Den går til Mårbu. Av helt personlige grunner: Når jeg ikke nevner veien som går fra Imingfjell Turistheim vet jeg som @Turlysthelt korrekt nevner i svare til deg under - at den eksisterer. Men jeg hater å gå på vei. Det blir ikke den samme naturopplevelsen - synes jeg. I fjor, fordi jeg ikke hadde noe annet valg, gikk jeg 30 km på grusvei fra Solheimstulen til området ved Geitvassdalen. 30 kjedelige kilometer. I rettferdighetens navn må jeg ta med at det ble ikke bedre at mange steder var veien dekket av snø, som det virkelig kostet å forsere.
  12. For å være solidarisk med den vanlige nordmann klikket jeg meg inn på 6/11.
  13. "men helt avhengig av å plugge bunnen for å unngå kollaps i teltet". Når pluggene som holde bunnen på plass ikke er tii å få ned binder jeg et tau/bardun i pluggfeste. Binder inn en løkke i enden, og legger en stein i løkka. Strekker så tauet ut og tynger tauet med et par steiner helt inn til pluggfestet. Det har gått bra så langt for meg hvert fall, men har ikke testet det ut i vind
  14. Vind i fjellheimen. Hvor mye er for mye? Er ikke helt sikker på om jeg helt forstår spørsmålet. Er det underforstått at det gjelder hvor mye vind som er grensen før man avlyser, kan jeg være enig med @REs, at han avlyser å reise ved 10m pr sek. menn om turen er avtalt med flere og presset inn i en allerede fullbooket avtalebok var det hvert fall for meg bare en ting å gjøre - å dra. Men som pensjonist og alenegjenger planlegger jeg en tur ut i fra kalenderen, men avreisetidspunktet avgjøres av Yr. Men er man allerede i fjellheimen så er det lite man kan gjøre. For regn og motvind er så absolutt en del av fjellet.
  15. I båtforretninger har de strikk for kalesjer. Jeg kobler to og to sammen og fester den ene enden til tarpet/baldakinen og den andre til bardunen. Disse strikkene gjør at tarpet tåler ganske mye vind. Elle du kjøper rundstrikk i en syforretning ---------------- Jeg bruker også lange barduner. Dermed skapes en viss elastikk. Tenk på hvor mye et langt snøre tåler, i forhold til et kort. ------------------- I nødens stund, med mye vind og ingen hjelpemidler er for hånden, kan en "daumann" (et lodd) avhjelpe situasjonen. Når jeg er ute med båten, og det er fare for mye vind henger jeg en "daumann", på fortøyningen. Da blir det god fjæring", og forhindre at bolter i fjellet ryker, samtidig som man slipper alle rykkene. Knyt en bit barduntau midt på bardunen og fest en passe stein i enden på dette tauet. (Den observante leser vi se at loddet ikke henger rett ned, men det var så mye vind da jeg tegnet at loddet svingte)
  16. @rayun! Takk for en flott turrapport og en like fin video. Et stort pluss er at du i motsetning til mange andre navngir vannene. Og så flott et telt! Det kommer du til å ha glede av i mange år.
  17. Tom42

    En fortvilet situasjon

    Det er mulig at det tar lang tid, men de har hvert fall allerede kontaktet meg. Og får jeg erstatning skal jeg leie kløvhest - og ridehest.
  18. Det er alltid det første jeg gjør når jeg ankommer målet - å etablere leir. Sette opp telt og baldakin, blåse opp liggeunderlaget og riste opp soveposen. og så legge ut tingene på plassen sin. Deretter er det ut og hente ved og vann, og deretter er det tid for mat og kaffe. jeg skal ikke se bort i fra at dette har noe med revirhevdelsen å gjøre, en primært er denne rekkefølgen viktig for meg, ikke minst fordi været er ustabilt i fjellet . Men aller helst gjør jeg det fordi da kan jeg med god samvittighet dra ut å fiske og slippe å tenke på leirslagning når/om jeg kommer trett og sliten tilbake etter en lang fiskeøkt. Når det gjelder avstand til andre er det sjeldent et problem i fjellet, men jeg om det er flere ved et vann legger jeg meg så pass lang unna, slik at jeg føler jeg er alene. Og, også av hensyn til de andre som er kommet før meg.
  19. Ja, ja, feil igjen. Sukk:
  20. Hei @rayun, takk for flott og levende turrapport. Jeg fulgte deg hver meter. Du nevner en Akto og hunden Lizz. Man skal aldri si aldri, men jeg har nok satt opp teltet ved Holkens bredd for siste gang. Jeg var på Lovisenberg i går og selv om legen skisserte et virkelig stort opplegg for få meg på beina igjen. Men blås i det. Å lese det du skrev var som å være der. Gratulerer med nytt telt forresten og så en oppakning på 12, 5 kg da. Sender dg en PM om mine planer.
  21. Når jeg nå har fått flere stasjoner på min mobiltelefon enn jeg noen gang kommer til å bruke, er ikke det DAB?
  22. En skikkelig blå tå. Klarte å la være å punktere den. Men akkurat det satt langt inne.
  23. Jeg har et Akto. Kjøpt i 2005 og brukt hvert eneste år siden på Hardangervidda. Skal ikke skryte på meg orkan, men det har stått fjellstøtt i meget kraftig vind. Har hvert når overveid å kjøpe en stang ekstra, men det har blitt med tanken. Synes plassen innvendig er ganske stor, men ofte er vel innerteltet ganske nær nesetippen. Og siden sittehøyden er 90 cm, tror jeg, er det ikke helt ueffent å være slangemenneske. Jeg utvider uteplassen med min selvlagede baldakin. Eller om du bruker å ha med Jervenduken original duger den. Med solide strikk på bardunene såt den overraskende godt i vind. Og siden jeg startet med 2005 viser jeg to bilder fra 2005 hvor restene av orkanen Katarina herjet ganske kraftig i Geitvassdalen Denne gjorde det ekstra hyggelig å ha utenfor teltet. Og så smakte den fortreffelig. Tatt på Phesant tail
  24. Nå venter jeg spent på referatet!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.