Anders Eriksen

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet. Februartur til Dovrefjell. Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag. Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå. Camp Kaitum! Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør. Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat. En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast! Frokost på gang. Foto Jan Erik Hansen Som alltid er det viktig med en rolig start på dagen. Jan Erik har skjønt akkurat det. Så skulle det fiskes. Der nede ligger Hemtjønna. Foto Jan Erik Hansen Ivrig fisker. Snakk om latskapsfiske. Årets første. Foto Jan Erik Hansen Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 1 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 2 Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 3 På tide å vende snuten hjemover. Takk for turen Jan Erik. Se hele artikkelen

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet. Februartur til Dovrefjell. Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag. Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå.Camp Kaitum!Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør.Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat. En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast! Frokost på gang. Foto Jan Erik HansenSom alltid er det viktig med en rolig start på dagen. Jan Erik har skjønt akkurat det.Så skulle det fiskes.Der nede ligger Hemtjønna. Foto Jan Erik HansenIvrig fisker.Snakk om latskapsfiske.Årets første. Foto Jan Erik HansenVintertelting under stjernene på Dovrefjell 1Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 2Vintertelting under stjernene på Dovrefjell 3På tide å vende snuten hjemover. Takk for turen Jan Erik.Se hele artikkelen

Haha, kjenner meg igjen i det. Ikke den med størst fantasi når det gjelder turmat selv. Kjøpte et sånt Eagle toastjern, funker som bare juling som pizzaovn. Brukte den på primus med svak varme, inspirert av forskjellige turkokker på Instagram. Ananas på pizza er helt konge:) Vi får starte en avstemming her på fjellforum:)

Ananas, stemmer det. Kontroversielt?:)

Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet.Pizza er helt super turmat på lavterskeltur.Se hele artikkelen

Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet. Pizza er helt super turmat på lavterskeltur. Se hele artikkelen

Type utlending-butikk (i mangel på et bedre ord), jeg kjøpe på scan asian shop.

Bingo!

Så spennende. Hold oss oppdatert:)

Hallaien! Satser på å ta en overnattingstur i helga. Bare på gøy vil jeg bruke tarpen. Det har kommet en del snø de siste dagene og det er meldt at det skal snø en del på aktuell turdag/natt. Noen forslag til gode oppsett for tarp under sånne forhold? Har en DD tarp superlight 3 x 2,9 m som jeg skal bruke.

Takker og bukker:)

Det må vi få til:)

"Skal du på ekspedisjon eller?" Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var meg han snakket til. Jeg hadde akkurat peset meg inn på toget med en fullpakket storsekk og en minst like stor dufflebag. Det var nok den drøye oppakning karen på toget hadde lagt merke til, og som seg hør og bør slått fast at med en så stor sekk skulle jeg på langtur. "Neida, skal bare på en helgetur" svarte jeg med et forsiktig smil. Planen var å ta toget helt til Steinkjer, der jeg hadde en avtale med Jarle om en skikkelig fisketur på fjellet. Men for å ta det hele fra begynnelsen. Jarle som jeg har vært på flere turer med siste åra har nå av alle ting flyttet til Steinkjer, der han har blitt student. Titt og ofte har han sendt meldinger om spennende turmuligheter og storfisk, dermed måtte det bli en tur nordover til "det forjettede land". Dette viste seg å koste en del i form av reisetid, for å si det mildt. Bare togturen til Steinkjer tok nærmere åtte timer, og da jeg endelig var fremme ventet et par timer til med kjøring nordover før vi kunne parkere bilen og spenne på oss skia. Da hadde klokka blitt ca 06.00 på morgenen, søvn er oppskrytt. Det var i hvert fall det Jarle prøvde å overbevise meg til å tro da jeg spente på meg skia i halvveis i koma. Klar for tur til det forjettede land. Kulda hadde virkelig meldt seg denne natten og hadde lagt seg som et lokk over terrenget. Vi hadde nesten ingen sikt, grunnet en kuldedis/tåke som var så tett at vi ikke så annet en hvitt og atter hvitt rundt oss. Det var meldt nærmere 25 minusgrader og det kjentes som at det stemte bra, alt frøs til is. Det la seg et tynt islag på skalljakka, sekken, speilrefleksen og barten, for de som har sånt. Vi befant oss nå midt på det islagte vatnet som var turens mål. Bare tanken på at under isen her svømte det rundt både røye og ørret i kilosklassen, gjorde at pulsen steg noen hakk mens den velkjente fiskefeberskjelven satte inn. Dermed ble det boret et par hull i isen sporenstreks, å finne leirplass fikk vente noen timer til. Dagslyset var på vei og vi ønsket å utnytte lyset til å få fisket mest mulig. Dette var i følge oss selv en fryktelig god plan i teorien, men i praksis førte det ikke til den store fangsten. Men men, uansett var det en flott å sitte her på isen i bitende kulde og bare nyte stillheten som en sjelden gang ble avbrutt av rypekakling fra land og Jarle som med med jevne mellomrom ropte ut "Der var han så vidt bortpå å lukta på agnet!". Til tross for at det bryter med de fleste fysiske lover er det er faktisk mulig å kjenne når fisken lukter på agnet, bare så du vet det. Dårlig med sikt denne natten. Det la seg et tynt islagt på det meste av utstyr, Så var endelig fiskingen i gang. Is i barten. Etter en del fisking fikk jeg skikkelig frosten i meg og måtte komme meg i bevegelse. Det hadde lettet opp en del og sikten var betraktelig bedre. Jarle pekte mot land der vi skulle etablere leir. Her kunne han fortelle at han hadde sett jervespor på en av sine turer hit sist vinter. Nå så vi ikke andre spor enn fra fjellrypa som tydeligvis likte seg godt her oppe. Etter en drøy time var teltet oppe og jeg hadde gravd ei solid kuldegrop i forteltet. Nå var det bare å fyre opp multifuelbrenneren og få i seg noe varmt. Etter hvert kom også Jarle tuslende, han hadde blitt igjen for å fiske mer da jeg satt kursen mot land. Den mannen blir aldri lei. Nå fikk også han slått opp teltet, og akkurat i det det ble mørkt kunne vi fyre opp et lite bål og diske opp med svenske kjøttboller av type Fjordland. Kanskje ikke en kulinarisk opplevelse i det siviliserte liv, men der og da kunne det nesten ikke bli bedre. Etter et såpass solid måltid tok det ikke lang tid før begge gikk rett i koma. Kanskje ikke søvn er så oppskrytt likevel? Teltet er oppe. Ei kuldegrop gir god plass til å fyre primus i forteltet. Teltet til Jarle. En liten kveldstur på isen for å sjekke pilkestikkene. En kopp med noe varmt å drikke før jeg skulle krype i posen. Planen var at vi skulle opp seks på morgenen, for det skulle visst være den beste bittperioden i løpet av døgnet her oppe. Sånn ble det ikke. Da jeg stakk trynet ut av dunposen, var klokka allerede 0900. Jeg kunne høre at Jarle fortsatt lå å purka i sitt telt, den snorkinga kan flytte fjell. Jeg gadd ikke å stresse, og lå en drøy time og sprengfyrte primusen mens jeg supet kaffi og kunne nyte at teltet fikk en behagelig lunk. Ganske utrolig hvor kjapt MSR-brenneren får varmet opp teltet. Da klokken var nærmere 11.00 stakk snorkekongen trynet ut av teltåpningen. Ca to min etter var han ute av teltet og fullt påkledd. "Drit i frokost, no skal det fiskes" var det siste ha sa før han stormet ut på isen klar for å lure storrøya. I dag var fiskelykken betraktelig bedre, og i løpet av dagen fikk undertegnede dra to halvkilosfisker opp på land. Kanskje ikke så store som vi hadde håpet på, men fisk er da for fanken fisk, og da er det ikke lov å klage. Typisk nok da røya hadde begynt å bite måtte vi pakke sammen og ta turen tilbake til bilen. Vi hadde et strengt tidsskjema som måtte følges hvis jeg skulle rekke toget tilbake sørover. Til tross for kort tid, fikk jeg mer enn nok bekreftet at Jarle ikke hadde overdrevet når han snakket om turmulighetene her oppe. Mektige fjell, bitende kulde og (angivelig) smellfeit røye. Det blir ikke så mye bedre enn det. Jeg kommer nok tilbake Jarle! En rolig start på dagen med kaffi og fyring i teltet. God plass i tremannsteltet. Det er lov med luksus på tur. Klar for ny fiskeøkt. Fast fisk. En god del bedre sikt denne dagen. Det ble en lang reise i løpet av kort tid for å få til denne turen, men alt i alt var det absolutt verdt det. For noen områder de har der oppe i Trøndelagen, det frister til gjentagelse. Når det gjelder turåret 2018 har jeg oppnådd målet med minst ei utenatt hver eneste måned gjennom hele året. Skal jeg være litt streng med meg selv, så er vel natten i hytte på Septemberturen kanskje ikke helt innafor. Men som dere vet er jeg er en mann uten prinsipper, og det gikk derfor veldig fint å godkjenne det som en utenatt, under litt tvil da. Å sette seg et sånt mål har vært såpass vellykket at jeg vurderer sterkt å gjøre akkurat samme opplegget det kommende året også. Minst en utenatt hver eneste måned i 2019, og da er det ikke godkjent med hytte. Eller kanskje om været er skikkelig, skikkelig dårlig. Jeg er jo tross alt ingen regelrytter, godt nyttår! Se hele artikkelen

Veldig inspirerende dette. Et flott bidrag! Fin motvekt til «bruk og kast» og utstyrshysteriet vi kan se i dag. Jeg har absolutt en lang vei å gå selv, bare så det er sagt:)

Kjøpte du?

Vurderer denne jeg også. Litt redd for at den blir litt for kald, vil det funke i -20? Står mellom denne og warmpeace 1200. Her kommer jo marmotposen bedre ut i vekt og pris.

Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen. God stemning under tarpen på en svært våt dag. Det ble dårlig med fangst i Gaularvassdraget.Ingen tvil om at det er høst. Oktoberturen ble som flere ganger tidligere i år satt til Emblemsfjellet. Nå hadde kulda endelig kommet, og jeg gledet meg virkelig til ei skikkelig frostnatt med stjerneklar himmel. Planen var å fyre et stort bål som skulle gi meg varme gjennom hele natten, men da jeg endelig kom fram hadde det blitt så mørkt at jeg rett og slett ikke orket å begynne å styre med å samle inn brensel. Det var lang mellom tørrfurene her, så det ville ha krevd noen timer med arbeid og svetting for å få bålet i gang. Det fikk holde med gassbrenneren denne gangen, så skal jeg heller ta ei skikkelig bålnatt senere i vinter. Heldigvis hadde jeg med både varm sovepose og fjellduk, så jeg holdt stort sett varmen gjennom hele natten der jeg lå i gapahuken. Planen var være våken til langt på natt for å ligge å kikke på himmelen og filosofere over livets små og store problemer, men sånn ble det ikke. Jeg sovnet like så godt halv ni. Det hadde blitt begrenset med søvn natta før, så veien til drømmeland var kort denne kvelden. Da jeg våknet neste morgen var det meste av vegetasjon dekt av et tynt islag. Da morgensolen dukket opp bak fjellet, glinset det overalt som om det lå strødd små krystaller rundt omkring. Det ble en flott morgen med kaffi og potetgull til frokost. Før klokken var ti hadde jeg allerede begynt på hjemturen. Oktoberturen var i boks. Klar for ei natt i gapahuken.I løpet av natta la det seg ei tynt islag på halve vatnet.Kaffivatnet hadde blitt til slush.Morgenkos.Myra har fryst til is og hjemturen blir ganske så fin.Se hele artikkelen

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det. Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål. Lørdag formiddag var sekken pakket med ikke mindre enn telt, tarp, to liggeunderlag, sovepose, fjellduk, primus og bålkjele. Som seg hør og bør tok jeg med nok mat til å fore en liten familie og vel så det. Dermed kunne vi ikke skryte på oss at det gikk veldig fort oppover langs Åneselva i retning mot Store Vetavatnet. Terrenget var preget av spredt bjørk og furuskog, og flere myrdrag som vi så vidt klarte å passere tørskodd. Da vi kom opp lå tåken som et tett slør over landskapet og skapte en trolsk stemning som virkelig ga inntrykk på denne småfuktige novemberdagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde funne en duganes leirplass godt i le i bjørkeskogen. Så langt i år har jeg sovet i hengekøye, telt, hytte og gapahuk. Denne gangen ble ble tarpen spent opp, alltids greit å variere litt. Dessuten var det toppers forhold for å spenne opp tarpen nettopp her, rikelig med trær til å feste bardunene i, og forholdsvis flatt der liggeunderlaget ble rullet ut. Det ble gjort noen kast i et halvveis forsøk på å lure fisken, det ble ikke en gedigen suksess. Men typisk nok dro Jan Erik opp en liten ørret da han bare skulle prøve fiskestanga mi et par kast. Snakk om å være frekk. Uansett litt spesielt å få ørret på åpent vann på fjellet i november, kan ikke være helt normalt det. Ellers gikk tiden med på å samle inn tørrved, brenne bål, samle inn enda mer tørrved og brenne enda mer bål. Bålkjelene stod mer eller mindre konstant på en solid glohaug og sørget for at kaffekoppene aldri var tom. Ellers er det ikke så mye mer å si enn takk for turen til Jan Erik, og du kan bare drite i å få låne fiskestanga mi igjen, snakkes! Store Vetavatnet.Et lite forsøk på å lure fisken en mørk novemberkveld.Jan Erik har funnet seg en duganes sitteplass (med ryggstøtte) ved bålet.Det ble noen timer ved bålet denne mørke novemberkvelden.Tåka lå tett søndagsmorgen også før den letta utover dagen.Ikke feil å starte dagen på denne måten.Tåka er borte og vi har begynt å pakke sammen.Jan Erik har akkurat landa turens eneste ørret. Et tegn på at det var på tide å komme seg hjem. Da var jaggu novemberturen i boks også. Nå gjenstår bare desember før jeg kan se tilbake på tolv turer i løpet at tolv måneder i 2018. Nå blir det store spørsmålet hva i alle dager skal jeg finne på i 2019? Se hele artikkelen

Et sikkert tegn på at det nærmer seg jul er at Jan Erik (www.tursiden.net) avslutter leirskolesesongen i Bardu, og trekker sørover mot vestlandsfjell og fergesvele av beste sort. Allerede tidlig i oktober snakket vi om å få til en tur i løpet av november. Siden det er dårlig med snø for tiden, ble det lagt opp til en rolig barmarkstur, der vi bare skulle traske rolig rundt omkring, fyre et solid bål og kanskje få fisket litt. Nok en gang falt valget på Osmarka, her er det gode forhold for bålfyring og det skulle være mulig å dra opp en ørretpinne eller to. Et par dager før turen fikk jeg en melding der det sto noe sånn som dette "Vi starter ved sørsiden av Fosterlågen, følger den første og beste stien oppover og ser vi hvor vi ender". Ikke akkurat planlegging på detaljnivå der altså, akkurat sånn jeg liker det. Novemberturen skulle bli med tarp og et solid bål. Lørdag formiddag var sekken pakket med ikke mindre enn telt, tarp, to liggeunderlag, sovepose, fjellduk, primus og bålkjele. Som seg hør og bør tok jeg med nok mat til å fore en liten familie og vel så det. Dermed kunne vi ikke skryte på oss at det gikk veldig fort oppover langs Åneselva i retning mot Store Vetavatnet. Terrenget var preget av spredt bjørk og furuskog, og flere myrdrag som vi så vidt klarte å passere tørskodd. Da vi kom opp lå tåken som et tett slør over landskapet og skapte en trolsk stemning som virkelig ga inntrykk på denne småfuktige novemberdagen. Det tok ikke lang tid før vi hadde funne en duganes leirplass godt i le i bjørkeskogen. Så langt i år har jeg sovet i hengekøye, telt, hytte og gapahuk. Denne gangen ble ble tarpen spent opp, alltids greit å variere litt. Dessuten var det toppers forhold for å spenne opp tarpen nettopp her, rikelig med trær til å feste bardunene i, og forholdsvis flatt der liggeunderlaget ble rullet ut. Det ble gjort noen kast i et halvveis forsøk på å lure fisken, det ble ikke en gedigen suksess. Men typisk nok dro Jan Erik opp en liten ørret da han bare skulle prøve fiskestanga mi et par kast. Snakk om å være frekk. Uansett litt spesielt å få ørret på åpent vann på fjellet i november, kan ikke være helt normalt det. Ellers gikk tiden med på å samle inn tørrved, brenne bål, samle inn enda mer tørrved og brenne enda mer bål. Bålkjelene stod mer eller mindre konstant på en solid glohaug og sørget for at kaffekoppene aldri var tom. Ellers er det ikke så mye mer å si enn takk for turen til Jan Erik, og du kan bare drite i å få låne fiskestanga mi igjen, snakkes! Store Vetavatnet. Et lite forsøk på å lure fisken en mørk novemberkveld. Jan Erik har funnet seg en duganes sitteplass (med ryggstøtte) ved bålet. Det ble noen timer ved bålet denne mørke novemberkvelden. Tåka lå tett søndagsmorgen også før den letta utover dagen. Ikke feil å starte dagen på denne måten. Tåka er borte og vi har begynt å pakke sammen. Jan Erik har akkurat landa turens eneste ørret. Et tegn på at det var på tide å komme seg hjem. Da var jaggu novemberturen i boks også. Nå gjenstår bare desember før jeg kan se tilbake på tolv turer i løpet at tolv måneder i 2018. Nå blir det store spørsmålet hva i alle dager skal jeg finne på i 2019? Se hele artikkelen

Blegefjell er herved på lista for potensielle familieturer.. Takk👍

Noen som vet om det er lov å ta med seg drivstoff til primusen på tog? Den skal selvsagt være pakket i sekken i egen flaske. Blir ikke å brukt under selve togturen:) Tenkte å ta med en liter av den Primus Powerfuel (renset bensin)...

Det har vært stille fra denne kanten siste tiden, unnskyldningene er mange og stort sett dårlig. Derfor dunker jeg liksågodt gjennom både septemberturen og oktoberturen i en smell. Tidligere i sommer hadde undertegnede, Bjarte og Øystein satt av ei helg i september til fisking på fjellet. Grunnet mildt sagt dårlige meldinger, måtte planene endres, og vi endte opp med å låne ei hytta via Airbnb på Gaularfjellet. Nærmere bestemt like ved fossen med det sjarmerende navnet Likholfossen, skal tro hva som er historia bak det navnet? Kanskje like greit å ikke vite. Dette ble en lavterskeltur av beste sort. Vi kunne kjøre rett til hytta uten å måtte gå så mye som en meter, og tur-utstyret ble pakket i trillekoffert i stedet for ryggsekk. Nesten som jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Planen min var å slå opp teltet på utsiden av hytten, målet mitt er jo tross alt å sove ute hver eneste måned gjennom hele året. Men sånn ble det ikke gitt. Uten å overdrive for mye så var det nesten flom ute. Det regnet enormt mye. Terrenget rundt hytta var pissbløtt, og blitt mer eller mindre til myr. Dermed ble fristelsen for stor, jeg sov inne i hytta. Det er rart hvor dårlig dømmekraft man får når magen er proppfull av biffgryte og rødvin. Så kan man stille seg spørsmålet om dette gjør at utenatt-prosjektet 2018 så langt ikke er innfridd? Vel, juryen har vurdert saken, og etter mye om og men, gitt meg medhold. Heldigvis er det ingen ankemuligheter, og dermed lever utenatt-prosjektet fortsatt i beste velgående. Da kan jeg puste lettet ut, dog med en litt vond smak i munnen. God stemning under tarpen på en svært våt dag. Det ble dårlig med fangst i Gaularvassdraget. Ingen tvil om at det er høst. Oktoberturen ble som flere ganger tidligere i år satt til Emblemsfjellet. Nå hadde kulda endelig kommet, og jeg gledet meg virkelig til ei skikkelig frostnatt med stjerneklar himmel. Planen var å fyre et stort bål som skulle gi meg varme gjennom hele natten, men da jeg endelig kom fram hadde det blitt så mørkt at jeg rett og slett ikke orket å begynne å styre med å samle inn brensel. Det var lang mellom tørrfurene her, så det ville ha krevd noen timer med arbeid og svetting for å få bålet i gang. Det fikk holde med gassbrenneren denne gangen, så skal jeg heller ta ei skikkelig bålnatt senere i vinter. Heldigvis hadde jeg med både varm sovepose og fjellduk, så jeg holdt stort sett varmen gjennom hele natten der jeg lå i gapahuken. Planen var være våken til langt på natt for å ligge å kikke på himmelen og filosofere over livets små og store problemer, men sånn ble det ikke. Jeg sovnet like så godt halv ni. Det hadde blitt begrenset med søvn natta før, så veien til drømmeland var kort denne kvelden. Da jeg våknet neste morgen var det meste av vegetasjon dekt av et tynt islag. Da morgensolen dukket opp bak fjellet, glinset det overalt som om det lå strødd små krystaller rundt omkring. Det ble en flott morgen med kaffi og potetgull til frokost. Før klokken var ti hadde jeg allerede begynt på hjemturen. Oktoberturen var i boks. Klar for ei natt i gapahuken. I løpet av natta la det seg ei tynt islag på halve vatnet. Kaffivatnet hadde blitt til slush. Morgenkos. Myra har fryst til is og hjemturen blir ganske så fin. Se hele artikkelen

Så bra, det setter jeg stor pris på. Det første som dukker opp er om dere reserverte småfly (når dere brukte det) på forhånd, eller vente med å ordne dette til man ankommer for eksempel Yellowknife (eller andre steder)? Handlet dere mat der eller tok dere noe med fra Norge? Så kommer det nok flere spørsmål om ikke lenge:) Anders:)

Takk for svar:) Nei klart skjønner at prisen vil variere veldig ut i fra transportmiddel til startsted. Sparingen er allerede i gang og blir fort noen år til enda før jeg får muligheten, så budsjettet vil forhåpentligvis være på plass. Drømmen er jo å ta samme tur som Svein Fiskeseth som padlet hele veien fra Yellowknife til Bakerlake. Han brukte vel 60 dager på turen. Men tenker at jeg kanskje vil prøve en litt "lettere" tur først for å bli litt bedre kjent med forholdene. Sånn sett virker jo Kugaluk river som et godt alternativ. Men er jo så enormt mange muligheter at jeg blir jo helt forvirra. Enda ikke avklart om jeg skal gjøre dette alene eller sammen med andre, vi får se. Er jo ikke hvem som helst jeg kan ta med på en så lang tur uten at det går gale:) Har sikkert mange spørsmål til deg etter hvert:) For eksempel, hadde du med våpen eller brukte du bare pepperspray?

Hvordan går det med planleggingen? Sitter med samme drøm og prøver å legge en plan. Litt vanskelig å vite hvor mye penger som går med på en sånn tur på ca fire uker...