Anders Eriksen

Takk for det. Det blir mindre drikkevarer på turen til helgen, må jo prøve å få fisk:)

Har ikke funne ut mer. Du kan jo ringe turistinfo i Valldal å høre:)

19.07.2013 - 21.07.2013 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det? Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen. Kristian og Øystein er klar for tur. Vi gikk mot Tjønnebu. Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vant med i disse trakter. Leir etablert mellom to tjørner. Vi tar oss god til kos før vi monterer stengene. Tre mann, to telt. Ingen fisk å få. Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen. Ikke så lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væskeinntak. Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her. Endelig fikk vi litt sol. Norsk fjellhamster. Når solen kommer blir det fisking i bar overkropp. Under angrep. Måke med mord i blikket Vi har gått litt lenger opp i dalen og prøver lykken i et vann der. Øystein kan skimtes i det fjerne Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella. Lite fisk å få. Å hva er dette? Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen. "Naturfotografene" Øystein og Kristian. Våre telt i det fjerne. Ikke engang synkron-fisking ga resultater. Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas beste utedass. Fjellfrosk. På tur tilbake. Øystein ligger et stykke foran oss andre. Enda et "jeg ser på utsikten" bilde. Alle var enig om at det var en gilde tur. Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks. Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august. Vis artikkelen på bloggen

Har nå fått høre at en del av disse står åpen, noe usikker kilde, men det er håp. Det beste er nok å snakke med turistinformasjonen i Valldal, de har nok kontroll. Skal legge ut en beskjed her om jeg finner ut noe mer.

Hei. Jeg skal på en del turer i Tafjordfjella fremover. I den anledning lurer jeg på om hyttene til Tafjord kraft står åpen for alle? Husker når jeg var liten så sto noen av disse hyttene åpen, usikker på om det fortsatt er tilfellet. Noen som vet?

Kanskje denne siden kan hjelpe deg. http://www.fefo.no/no/Friluftsliv/Sider/Leiehytteodestue.aspx

Hei. Takk for fine ord. Når det gjelder fiske mellom Valldalen og Trollstigen, se denne siden http://www.norddal-fjellstyre.no/fiske.html Har ikke testet disse selv, men ser bra ut. Spesielt Illstigvatnet og Tjørnene ser spennende ut, der er ei hytte ( Tjønnebu http://ut.no/hytte/tjoennebu )om det skulle være av interesse. Vet ikke hvor krevende det er å gå opp dit. Turen opp til Svartevatnet er litt tung når det står på, men det er jo ikke langt, så det går helt fint, jeg brukte 1,5 time. Håper det hjalp, gi gjerne en tilbakemelding om du tar turen. Jeg skal ha meg en tur hit selv i løpet av sommeren.

Takk for det, det er to bra vann dette, så bare ta turen. Lykke til;)

Takk. Du får ha god tur og lykke til med fiske:)

Helt klart. Trives best over tregrensa jeg også, men det er noe magisk med Femundsmarka:)

Flere turer på https://turhistorie.blogspot.com/ 07.07.2013 - 08.08.2013 Det skal gå oppover på "dussejakt" Dusse er det vi kaller en stor ørret her på sunnmøre, hva du definerer som stor er litt opp til deg selv. Min definisjon er fra 700 gram og oppover, med andre ord ikke noe som skjer ofte i disse delene av vestlandet, hvertfall ikke med meg. Vi kom tilbake fra Femundsmarka sist torsdag, men siden fiskelysten fortsatt var skyhøy bestemte jeg meg for en tur til Svartevatnet i Eidsdal fra søndag til mandag. Kathrine valgte å bli hjemme denne gangen, hun har jo allerede lurt storfisken. Svartevatnet skal ha en bra bestand av nokså stor ørret, jeg har hørt flere historier om folk som har fått fisk på rundt kiloen. Jeg var usikker på om det var isfritt, men bestemte meg for å ta sjangsen. Det var en bratt oppstigning fra Eidsdalsvatnet til Svartevatnet, men heldigvis ikke så langt, jeg brukte ca 1,5 time. Da jeg kom opp blåste det veldig. Prøvde å finne en plass med ly til teltet men det var ikke så lett. Jeg startet med fiske, men det var vanskelig med all den vinden. Jeg gikk tilbake til teltet og tok meg en pils, mens jeg ventet på bedre forhold. Det er forresten lov å ta med tre halle på en så kort tur. Vinden roet seg ikke i noe særlig grad og etter kveldsfisket måtte jeg gå tomhendt tilbake til teltet. En Real turmat, to pils og en kaffikopp før jeg tok natta. Bilen er parkert og turen kan begynne . Eidsdalsvatnet . Her kultiveres det, betaler da fiskekort med glede . Det er tungt å gå når det blir så bratt . Sliten og solbrent fisker . For en utsikt. Oaldsvatnet ligger lenger oppe, det går fin fisk der også . Snøsmelting gjør sitt for at en vandrer blir våt på beina. Leir etablert og nå skal det fiskes Det blåser gitt En liten pause med håp om at vinden roer seg. Indreeidshornet. Langt der nede står bilen min. Radiresepsjonpå øret og pils i håndenen Kveldsfiske ga heller ikke resultat. Neste morgen hadde vinden gitt seg. Jeg spiste frokosten, tok ned teltet og pakket sekken. Det ble en liten fiskerunde til før jeg tok turen hjem, det ble resultatløst. Klar for et nytt forsøk på morgningen Ikke et napp å kjenne. Dårlig med rovdyr her. Ingen dusse denne gangen, men hit skal jeg tilbake. Jeg kommer nok også til å ta turen til Oaldsvatnet som ligger lenger oppe, her går det også fin fisk, det vet jeg. Så får vi se når det blir. En ting er hvertfall sikkert, dussejakten fortsetter utover sommeren. Om jeg skulle lykkest, er det ekstra stas om den blir tatt på over 1000 meters høyde. Rare mål man setter seg gitt. Vis artikkelen på bloggen

Det er en avtale:)

Lykke til med storfisken! Det er bare å kaste til nappe kommer;)

Det er verdt å ta turen. Det er bare å begynne å planlegge.

Takk for fine ord:)

Ta gjerne turen innom bloggen vår for å lese om flere turer https://turhistorie.blogspot.com/ lørdag 6. juli 2013 På jakt etter storfisken i Femundsmarka Vil vi klare å lure storfisken? 22.06.2013 - 04.07.2013 Endelig var dagen kommet. Sekkene var pakket, siste dag på jobben før ferien var fullført og alt var klart for å sette kursen mot Jonasvollen som skulle være utgangspunktet for vår to ukers tur i Femundsmarka. Da vi tidligere i år skulle bestemme hvor årets langtur skulle finne sted vurderte vi blant annet Lierne, Tafjordfella og Finnmark. Valget falt til slutt på Femundsmarka. Vi hadde hørt om både positive og negative opplevelser fra andre som hadde vært på tur her, uttalelser som "alt for mye folk etter Monsen var der", "mye søppel" hadde vi hørt flere ganger. Vi ønsket å finne ut om hvordan vår opplevelse av dette området ville bli og valget ble gjort. Det hjalp også med "røverhistorier" om fangst av stor ørret og røye. Dessuten fristet det å utforske mer av Femundsmarka etter vi var på padletur i Rogen-området i 2011 og var bare en snarvisitt over på norsk side. Etter ei natt på hytte på Jonasvollen tok vi båttaxi til Storvika, strålende service. Vi tok båt med en far og sønn som hadde feriert her de siste syv siste somrene, de fortalte at den såkalte Monsen effekten hadde roet seg betraktelig og man kunne få store deler av marka for seg selv, spesielt utenom fellesferie perioden. På veg mot Skogtjønna En kort pause ved Røvoltjønnan Planen var å slå leir med Skogtjønna, vi hadde en avtale med Bjarne og Jan Erik om å møtes her. Da vi kom hit tok det ikke lang tid før fiskestengene var i bruk, men noe fangst ble det ikke. Ut på kvelden kunne vi skimte to karer som kom gående langs sørsiden av Skogtjønna, da de kom nærmere så vi at det var Bjarne og Jan Erik. Nå bør kaffen være klar var det første som ble sagt, før en kjapp hilserunde. Resten av kvelden ble brukt til kaffe slabberas med kake (takk for den Jan Erik) og noe sterkt attåt (takk til Bjarne for det). Ivrig etter å prøve fiske. Leir ved Skogtjønna. Neste dag ble det fokusert på ørret og røyejakt i Skogtjønna og Abbortjønna, men heller ikke i dag ble det noe fangst å snakke om. Ut på kvelden fyrte Jan Erik og Bjarne opp St. Hans-bålet og siste rest av de edle dråpene ble drukket. En fantastisk kjekk kveld der vi fikk høre om flere av turene til Bjarne og Jan Erik, de gutta har mye spennende å fortelle. Håper det ikke blir siste kaffebålet vi deler. Fullt fokus. Jan Erik kan skimtes i bakgrunn. Kathrine prøver lykken i Abbortjønna. Kathrine går slukøret tilbake mot Skogtjønna. Fin dag. Det ble en fin kveld selv om fiske var dårlig. Feiring av St. Hans Da vi våknet neste dag hadde de andre karene brutt leir og vi satte kursen mot Grislehåen, når man er i Femundsmarka må man ha bløtt en sluk i denne legendariske fiskeplassen. Da vi hadde etablert leir ikke så langt unna oppsynsmannhytte kunne vi se Jan Erik kom gående opp langs elva, han fikk seg en kaffekopp og jeg slo følge opp til innoset. Her fikk han en fin ørret, mens undertegnede ikke fikk noe som helst. Det ble flere turer hit i løpet av kvelden uten så mye som et napp. Kursen settes mot Grislehåen. Veldig greit med bro når elven skal krysses. Ingen fangst i Grislehåen. Fin leirplass i nærheten av hytten til oppsynsmannen. Alt dette fikk vi nesten helt alene. Neste etappe ble til Stortjønna i Grøtåadalen. Vi gikk på nordsiden av Grøtåa og dette ble en slitsom etappe før vi kunne slå opp teltet på den eneste teltplassen som var å finne her. Det sto en tre, fire andre personer å fisket da vi kom, men de gikk etter kort tid. Hadde sikkert leir nede ved elven. Fisk fikk vi en del av i Stortjønna, men snitt størrelsen var vel på ca 150 gram, noe skuffende, men det var da hvert fall fast fisk. Dagen etter ble en teltdag siden det stort sett regnet hele tiden og tåka lå tett over vannet. På veg mot Stortjønna. Kathrine er ikke fornøyd med rutevalget. Kathrine har fortsatt troen. Kaffepause er viktig. Denne ørreten fikk livet tilbake. Ny dag, nye muligheter. Det var fortsatt en del tåke, men det hadde stort sett sluttet å regne. Vi satte nå kursen mot Stortjønna i Krattland, nå skulle storfisken på land! Vi fulgte tråkket som gikk fra Grøtåadalssetra opp til Kratltjønna, vi tok av mot Stortjønna og slo leir mellom Stortjønna og Rundtjønna, der Bjarne hadde vist oss på kartet. Det ble en del fisking første kvelden, men alt vi fikk var en hallkilosabbor i Stortjønna. Neste dag skulle vi prøve noen av de andre tjørnene Vi kastet,kastet og kastet i timevis, ikke et napp. Humøret mitt ble ganske labert og frustrasjonen økte. Da foreslo Kathrine å fiske på sørsiden av et av de andre tjørnene som sagt som gjort. Vi fant oss ei vik og kunne nå kaste ut med vind i ryggen. Vi ble begge enige om at her blir vi stående til noen av oss har fått fisk. Etter en liten time roper Kathrine, "fisk!"Jeg tar håven og springer mot henne, fisken raser ut med senen og snella hyler. Plutselig retter stanga seg ut og Kathrine ser skuffa bort på meg,"den gikk". Surt, men nå visste vi at fisken var her, det var tegn på liv, trua var tilbake. Etter enda en time så jeg bort på Kathrine, stanga hennes sto i bøy og hun var stiv i blikket."Har du fisk ?" ropte jeg, "ja, men tror den er liten". Så brøt et beist av en fisk overflaten, vi så det var ei røye, dette er kilosfisk tenkte jeg og sprang bort til Kathrine med håven. Etter noen lange minutter lå fisken trygt på land og begge jublet. Vekten viste 1,5 kg, ny rekord for Kathrine, veldig kjekt, hun slo min rekord på 1,3 kg, ikke så kjekt. Joda, neida, joda. Mye stein, men målet nærmer seg. En av veldig få plasser det var greit å slå opp teltet. Utallige kast utenså mye som et napp. Dårlig fiske kan gjøre noe med psyken. Kathrine er på sporet av storfisken. 1,5 kg og ny rekord. En så fin fisk fortjener et bilde til. Takk til Bjarne for sluktips. Foliebakt røye med fløtegratinerte poteter er aldri feil. Mange spennende tjørner her i Krattland. Etter tre dager i Krattland helt alene, satte vi kursen mot Korstjønna, via Grøtåadalssetra og Oasen. Ved Korstjønna kunne vi se noen folk på andre siden, vi hadde også truffet på en tre fire personer som var på vei mot Grøtåa. Vi fant en fin leirplass og vi hadde ei overnatting her. Jeg fisket en del i Korstjønna, men fikk kun småfisk. Kathrine lå for det meste å slappet av, hun var fornøyd med fisket så langt, hadde ikke behov for mer mente hun. Pause ved Grøtådalsætra. Kathrine i fullt driv. Grøtåa i bakgrunn. Oasen. Korstjønna. Neste dag gikk vi til innoset til Øvre Roasten, ikke langt unna der vi hadde leir ved Grislehåen. Her var det lett å finne leirplass og det så ut som et lovende sted med tanke på fiskeriet. Etter teltet var slått opp kom oppsynsmannen gående, hyggelig kar med navn Torfinn. Han spurte etter fiskekort og hvor lenge vi hadde vært på tur. Forøvrig første gang vi har blitt spurt om fiskekort, ikke at det var noe problem, er jo bare bra at der er en oppsynsmann som passer på litt. Da vi fortalte om fangsten i Krattland var ikke Torfinn overasket, han kunne fortelle at det går mye fin fisk der. Ørret og røye på opp mot fire kg sa han, men den er vanskelig å få, og sjansene er størst på vinteren med pilkestikke. Senere på dagen blir det en del fisking, men vi fikk kun småfisk. Neste dag traff vi på en kar som kom padlende på en packraft, han hadde planer om å padle opp til Revsjøen, ikke første gang han ferierte her, og det kom nok ikke til å bli den siste. Han kunne fortelle om dårlig fiske på nedre og øvre Roasten. Litt lenger oppe i elven fant jeg en liten kulp, hadde ikke særlig trua, men satte på en sølvfarget spinner og kastet ut i strømnakken. Bang! der satt den, og litt senere lå en fin 6 hektos ørret på land. Glimrende stekefisk og det er lenge siden jeg har blitt så glad for en ørret på litt over hallkiloen. Senere på kvelden sprøstekes den og med rikelig med krydder og ris ble villmarksmiddagen reddet. Kathrine navigerer oss til neste mål. Litt filosofering ved teltet. En mink som lot seg fotografere. En glad fisker. Ørret smaker alltid like godt. Kathrine nyter utsikten mot Øvre Roasten. Neste dag bestemte vi oss for å gå tilbake til Abbortjønna for å gjøre et nytt forsøk etter storfisken der. Når vi kom hit så vi at det var en del mer her enn når vi startet turen. Tydelig at dette er et populært område, men det er ikke "plagsomt" mye folk, vi finner en leirplass der vi er alene kan skimte noen på andre siden av vannet, det er alt. Fisken uteblir som forventet og kvelden blir brukt til å drikke opp kaffen og konsumere resten av søtsakene. Matposen blir tømt ved Abbortjønna,turen nærmer seg slutten. Siste dag gikk vi til Haugen og ringte til Jonasvollen og bestilte båt-taxi, vi hadde ikke tålmodighet til å vente på Fæmund 2 som skule gå neste dag. Etter en times-tid kommer transporten vår og turen er over. Snart med Haugen. Haugen gård. Turen er ferdig og vi venter på å bli hentet. For oss ble Femundsmarka en positiv overakelse. At det er så folksomt her stemte hvertfall ikke når vi var der, og vi fikk den følelsen av å være alene som vi setter stor pris på når vi er på tur. Å treffe på noen få folk og slå av en prat er jo bare kjekt, og man kan jo til og med få gode råd om "hemmelige vann" på veien. Det som irriterte oss litt var alle bålplassene, en del folk mener tydeligvs at en må lage sin egen bålplass for at turen skal bli komplett. Vi kunne finne bålplasser med en hallmeters mellomrom, det er unødvendig. Fyr der det har blitt fyrt tidligere er vår oppfordring. Men tross dette er Femundsmarka et område som absolutt er verdt å besøke. Fin natur og mulighet for bra fiske. Kanskje du også får storfisken?

Takk for fine ord. Skal få rettet på stedsnavndt. Jeg skal tilbake til Femudsmarka i sommer, gleder meg:) uten kano denne gangen. Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for det:) Har lenge tenkt på å bytte font, men litt usikker på hvordan jeg vil ha det. Er ikke så god på de greiene der.

Da var siste innlegg redigert, nå skal jeg slutte å mase. Takk for meg!

Fortsettelse fra del 1. http://www.fjellforum.no/topic/27707-enare-munkelva/ Sjekk ut bloggen vår https://turhistorie.blogspot.com/ Da vi passerte grensegjerdet var gleden stor over å være i Norge igjen. Padlingen ned Munkelva var en stor opplevelse. Lange partier med stille elv og korte bæringer forbi stryk og små fosser. Vannet var helt blankt og vi kunne se stimer av sjøørret og små laks som svømte under kanoen. Ved en av kulpene traff vi på den lokale oppsynsmannen. Han fortalte at det hadde blitt skutt en stor hannbjørn her litt tidligere på sommeren. Den hadde tatt knekken på en elg rett i nærheten, siden det var flere laksefiskere i området og bjørnen kan være farlig når han skal beskytte et kadaver hadde det blitt bestemt at den skulle bli skutt. Grensegjerdet. Endelig tilbake i Norge En av de siste leirene, her er teltet slått opp på en morenerygg langs Munkelva Munkelvfossen Det vart en del bæringer ned Munkelva. Her har vi en liten pause,viktig å ikke stresse Målet er nådd! Siste gang teltet ble slått opp Turen er over, og vi venter på bussen som skal kjøre oss til Kirkenes Da vi endelig kom til endes var begge glad for å endelig kunne nyte litt luksus og få oss en god dusj. Men samtidig var vi også triste, vi var ferdige med vår opphold her i nord. Nå skulle vi tilbake til Sunnmøre for å skaffe oss jobb og leilighet. Det var slutt på de rolige dagene med fiske og bål fyring Da vi stod å ventet på bussen som skulle kjøre oss til Kirkenes vart vi enig om at hit ville vi tilbake. Så får vi se når det blir. Håper alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html

Da var denne redigert.

@ Kjell Iver Da har jeg fått bildene over på denne rapporten, skal nå plassere de på områder.

Takk for informasjon, leste turrapporten din, veldig bra:) Ser ut som vi skal en tur til Pasvik i midten av mai 2014. Får håpe vi er like heldig med snøsmeltingen som vi var i 2012. Et fantastisk område!

Takk for det, du er da alltid like grei:)Håper du vil like turrapporten fra Dividalen når/hvis den kommer:)