Anders Eriksen

Bare hyggelig. du blir nok meget fornøyd, det er hvert fall vi:) Og lykke til med minsten og turene fremover:)

Høres bra ut. Du stiller vel som guide til sommeren? ser jo ut som et spennende område:) Men når dere skriver elva, mener dere ei spesifikk elv, eller elver generelt i område?

Aha😄 Sånn jeg har forstått det skal du vente med å bruke bæremeis til de klarer å sitte oppreist selv. Så er det viktig å ikke la de sitte i den for lenge i begynnelsen. Vi har en Osprey Poco premium. Veldig god komfort og en del plass til å pakke i.. Bæresele kan de vel bruke fra dag en så lenge barnet ligger i selen med ansiktet mot deg og har støtte i nakke. Vi bruker en Babybjorn. Går du med en sånn sele har du jo muligheten til å ha en sekk på ryggen .. Men vart litt usikker no. Kanskje det var slik at de ikke kan være i en bæresele før de klarer å støtte nakken selv? Husker ikke helt😆 En bæresele eller sjal er veldig prakrisk spør du meg. Da holder barnet også lettere på varmen siden han ligger så nært kroppen din.. Bæremeis blir jo mer spennende når de er større for da får de god utsikt og kan se på alt det spennende i naturen👍Vår sin sovnet som en stein i bæresele, men ikke i bæremeis. Dette er nok veldig individuelt..

Takk for det. Han er så heldig at han ikke bruker sekk enda😀 Han er fortsatt under ett år, men han skal nok få bære egen sekk etter hvert😀

Det høres jo veldig lovende ut. Kan fort bli en tur dit til sommeren👍

Så kjekt. Kanskje jeg skal ta med hele familien tilbake til hytta litt tidligere på sommeren neste gang da. Høres ut som det er deg jeg må kontakte om jeg trenger tips til gode fiskevatn. Kan absolutt bli aktuelt at jeg tar en fjellfisketur her til sommeren. Er det et folksomt i (Jora)området?

Godt å høre:)

Salomon Quest Origins 2 gtx - veldig gode og behagelige å gå i, ikke alltid like vanntett som trafisjonelle lærsko😂

Et område vi lenge har hatt lyst til å besøke er Aursjøen i Lesja kommune. Dette er et stort vatn som tidligere besto av tre innsjøer, før det i 1953 ble demmet opp, og Aursjømagasinet så dagens lys. Aursjøen strekker seg ca 23 km og er lett tilgjengelig om man kjører Dalsideveiene fra Lesja. Etter noen teltnetter i Eiunndalen, bestemte vi oss for å ta inn på ei hytte denne gangen. Valget falt på Grynningslibua, ei lita koie med to senger, gassbluss og en vedovn. Akkurat det vi trengte. Da vi kontaktet Lesja fjellstyre var hytta heldigvis ledig de neste dagene, og dagen etter kunne vi hente nøklene i deres lokale i Lesja. Toppers! Nå skulle de neste dagene brukes til rolig friluftsliv med fisking i og rundt Aursjøen, og dagsturer for å utforske dette området. Så var det på tide å utforske Aursjøen-området. Grynningslibua ble en skikkelig positiv overraskelse. Ei sjelfull lita koie som var akkurat så liten og koselig vi hadde håpt på. Der var også et naust med tilhørende robåt som vi kunne bruke fritt. Et veldig bra tilbud som vi dessverre ikke fikk benyttet oss av, siden det stort sett blåste kraftig de dagene vi var der. Første kvelden gikk vi langs land med fiskestangen og bare gjorde oss kjent med området. Tormund fikk leke i lyngen, og far sjøl fikk fisket. Da kan man ikke klage, til tross for at det ikke ble et eneste napp. Det var virkelig flott her, og til tross for et par høyspentlinjer som ikke helt passet inn, var det ikke vanskelig å trives. På kvelden kunne vi trekke inn i koia og fyre opp i peisen så det ble en liten lunk og minstemann kunne sove godt gjennom hele natten. Akkurat slik vi ønsket det. Så var det på tide å utforske området rundt hytten. Jaggu flott her ved Aursjøen. Liten tvil om at Aursjøen er regulert. Naust med tilgjengelig båt. Veldig greit å parkere her også. Ca 50 meter fra hytta. Kveldskos med med ekte kokekaffe. En av dagene tok vi oss en dagstur til et fjellvatnet som lå like vest for fjelltoppen Bjørnhovda. Dette ble en virkelig flott tur langs Aursjøen før vi tok av opp etter elven Skjellbreia, og tilslutt kunne nyte noen timer ved Skjellbreidvatnet. Et virkelig idyllisk lite vatn der det kokte med fiskevak, men som sikkert alle de få leserne av denne lille bloggen forventer, ikke et napp. Men vi koste oss virkelig her, og bestemte oss for at om noen år skal vi tilbake, men da med telt. Det å følge Skjellbreidalen videre oppover virker svært fristende, og er herved satt opp på den svært lange "turer som skal gjennomføres listen". Da skal Tormund få bære egen sekk, bare så det er sagt. Så var det på tide med en ny utflukt. Skjellbreia, der den renner ut i Aursjøen. En som begynner å bli trøtt. Vi passerte brue og gikk oppover langs Skjellbreia på nordvestsiden. Skjellbreidvatnet. Hit vil vi tilbake, med telt. Her "studeres" kartet flittig og nye turer planlegges. Innoset til Skjellbreidvatnet. Det gjør ingenting med en liten regnskur når man kan pakke seg inn i fjellduken. Her fiskes det i Skjellbreia og alle følger spent med. Lite fisk å få. Etter en lang dag fortjener store og små en solid middag. Akkurat stor nok plass. Til tross for at det var sommer, ble vedovnen brukt både titt og ofte. Helt greit å sitte her og speide utover. Utenom dette er det ikke så mye mer å fortelle om turen, annet enn at vi koste oss glugg ihjel. Og at kanoen som vi hadde kjørt rundt med på biltaket hele ferien, ikke ble brukt en eneste gang. Men det så jo litt tøft ut da. Ellers er det bare å takke Lesja fjellstyre for at de leier ut denne flotte koia, og tviler ikke et sekund på å anbefale den til andre. Spesielt om du ønsker lettvint friluftsliv, er dette midt i blinken. Her kjører du mer eller mindre til ytterdøren. Om man ønsker å loffe rundt i fjellområdene her med ryggsekk og fiskestang, er mulighetene mange. Vi skal ihvertfall tilbake. Se hele artikkelen

Takker for det👍

Når sommerens familietur skulle planlegges ble flere alternativ vurdert. Først var det aktuelt med en loffetur i Femundsmarka, så var tanken en padletur på Isteren eller Sølensjøen. Vi var også inne på tanken om en tur i Reinheimen og Tafjordfjella. Når man drar på tur med en liten kar under ett år, krever det litt mer planlegging enn vanlig, og det med sikkerhet blir plutselig litt mer viktig. Det var ikke aktuelt med en tur ut i tjukkeste villmarka denne sommeren. Einunndalen hadde jeg knappest hørt om tidligere, men da vi fikk et tips om å ta turen nettopp dit, tok det ikke lang tid før valget ble tatt. Dette er Norges lengste seterdal på hele 55 km, og så ut som et glimrende utgangspunkt for de som ønsker å oppleve flott natur som er relativt lett tilgjengelig. Her kan man kjøre langt til fjells og oppsøke flotte områder, uten å måtte gå så langt. Med andre ord, midt i blinken for oss. Bilen ble pakket full med bleier, barnemat og turutstyr. Nå var hele familien klar for tur. Vi var som alltid spent på om fisket ville slå til. Etter en lang kjøretur fra Sunnmøre, med et pitstop på Lesjaskog, parkerte vi ved en liten grusveg nordvest for Marsjøen. Herfra var det bare noen få kilometer å gå til et fjellvatn som så spennende ut på kartet. Om jeg noen gang har vært en lettpakker er hvert fall de tidene over nå, den sekken jeg hadde på ryggen nå var mildt sagt tung. Etter flere tunge bører på Nordkalotten med min Bergans Alpinist 130 liter sekk, sverget jeg at den aldri skulle tilbake på min rygg. Nå stod jeg her med samme sekken på ryggen, og den var stappfull. Sånn er det å bli familiefar, men heldigvis var det ikke lange biten å gå. Tormund var plassert i bæresele og det var ikke akkurat lett for Kathrine det heller, med han i bæreselen og sekk på ryggen. Men nok selvskryt. Da teltet endelig var oppe tok det ikke lang tid før fiskeutstyret ble montert, og etter hvert ble flere flotte matfisker landet. Kveldsmaten var sikret. Klappet og klar for tur. En som måtte få seg en liten kvil før vi startet. Så var gjengen klar. Rolig gange, mildt sagt. Endelig fremme. Leir etablert. Klar for å fiske. Alle var fornøyd med fangsten. Det ble ikke mange timene med søvn. Mr T var ikke så gira på å ligge i egen sovepose, og måtte tilbringe mye av natten i soveposen til Kathrine. Vi ble også tatt litt på senga av hvor kjølig det ble på natten, det burde ikke være så overraskende med tanke på at vi befant oss ca 1100 meter over havet. For oss voksne var ikke dette noe problem, men for minstemann gjorde dette nok til at det var betraktelig mer fristende å ligge sammen med mamsen i hennes sovepose. Men lite søvn trenger ikke å være så negativt. Nå vi fikk med oss morgenen, da det gikk fra natt til dag, og man kunne høre og se hvordan naturen våknet til liv. Virkelig flott selv om man er litt trøtt i tryne. Alt dette gikk vi stort sett glipp av på våre tidligere turer, da likte vi best å purke til godt ut på formiddagen. Er dette første tegn på at vi har blitt voksen? Håper ikke det. Resten av dagen gikk med på fisking og kviling i lyngen. Egentlig ingen verdens ting, bare å ta det rolig, slik en ferie tross alt skal være. Når det gjelder fiskeriet var jeg, tro det eller ei, i kontakt med stor fisk. Største vil jeg anslå på kiloen, men den ville ikke på land denne gangen. Til tross for dette var det ikke problem å få nok fisk til maten. Før turen var vi litt bekymret for hvordan det skulle være med myggen her oppe, dette var heldigvis ingen problem. Myggoljen fikk ligge i sekken, og Tormund slapp noen ublide møter med blodsugerne. Han skal tids nok bli kjent med myggen, men kanskje litt i tidligste laget enda. Litt trøtt i trynet, men klar for dagens fiskeøkt. Så var storfisken på kroken. Skuffelsen var til å ta og føle på hos far og sønn da storfisken ikke ville på land. Lunsjpause i teltet. Matfisken er sikret. Hello mr trout. Ikke så mye som skal til for å bli underholdt, litt lyng er mer enn nok. Det ble ikke noe særlig mer søvn den andre natten heller. Vi hadde pakket med oss mat for fem dager, men bestemte oss for å gå tilbake til bilen i dag. Vi kunne helt sikkert fint klart noen dager til, men det fristet ikke akkurat når poden ikke var helt komfortabel med å ligge i egen sovepose enda. Heldigvis hadde vi en plan B, den var å ta inn på ei lita fjellkoie ved Aursjøen på Lesja. Men først skulle resten av dagen nytes her, vi satt i teltåpningen å kunne nyte vår siste morgen her med fjellvatnet vår. Det var blikkstille og vi kunne se ørreten vake forsiktig på vatnet. Rett og slett reinspikka idyll. Selv om turen ble noe kortere enn planlagt, var vi veldig glad for at vi bestemte oss for å ta turen akkurat hit. Etter hvert pakket vi sammen og ruslet tilbake til bilen. Morgenidyll. Så var det på tide å pakke sammen utstyret og gå tilbake. Pakkpose med brukte bleier. Blir en del vekt etterhvert det også. Hit skal vi tilbake. En velfortjent pause. Tormund sover som en stein. Så var vi straks nede. Her ser vi grusvegen vi parkerte ved. Dette var virkelig et flott område, og vi vil garantert ta flere turer hit. Einunndalen er egentlig genial for tur med barn, og anbefales absolutt. Bare husk på at nettene kan bli ganske så hustrige, til og med midt på sommeren. Vi hadde jo håpet på flere turdager her, men vi ønsket ikke å trekke strikket for langt når vi hadde med Tormund på tur. Det skal tross alt være kjekt for alle, og vi hadde ingen prestisje i at turen skulle vare lengst mulig. Og selv om han ikke var så komfortabel med å sove i egen sovepose denne gangen, betyr det ikke at vi gir opp. Det skal nok bli en liten villmarking av han til slutt. Om han vil eller ikke. Smilefjes. Nå gledet vi oss til noen netter på ei lita fjellkoie. Det skulle ikke bli feil nå. To be continued. Se hele artikkelen

Hei. Jeg har brukt et Xlite siden 2013. Holder fortsatt og har ikke opplevd lekkasje etter sikkert over 100 turdøgn. Dette har blitt brukt vår sommer og høst uten problem. Jeg har brukt et halvt liggeunderlag av gammel type under, dette gir kanskje litt ekstra isolasjon og har også blitt brukt som underlag når jeg sitter ute. Xliten har jeg kun brukt inne i teltet. Denne kombinasjonen har stort sett holdt meg god og varm. Om du allerede har et vinterunderlag og er ute etter å spare vekt hadde jeg valgt Xlite. Jeg vurderer selv å kjøpe et Xtherm, men det skal da bli brukt som vinterunderlag. Har fortsatt ikke bestemt meg om jeg skal gå for dette eller en downmat 9. Når alt dette er sagt tror jeg ikke du gjør feil om du går for Xtherm heller, tror du blir fornøyd uansett. Det med frysing er jo individuelt så kan ikke bastant påstå at min løsning vil fungere fungere for deg. Så da gjorde jeg vel deg kanskje bare mer usikker:) Lykke til med valget. Ps, ser de har Xthrem underlaget på tilbud hos Fjellsport.

Her var det mange gode innspill, tusen takk for det. Får se hva jeg prøver på, men det frister å bare levere den inn til en "proff". Så lenge det ikke er for dyrt. Er jo Sunnmøring...

Hei. Har en samekniv som har rustet en del. Er det mulig å gjøre noe med det? Har jo lyst å bruke kniven videre.

Amen og godt tur til Grønnland:) Blir fantastisk bra, helt sikkert:)

For en tur det der måtte ha vært @Mase. Flotte bilder og kjenner jeg allerede drømmer tilbake til Finnmark:) Kunne tenkt meg å gjort akkurat samme ruta selv med Packraft. Hadde jeg bare hatt en Packraft da:) Så du mye andre mennesker eller? Mitt inntrykk er at det kan være en del folk i disse områdene, spesielt ved elva.. Men handler vel kanskje mest om man tar turen i fellesferien eller ikke..

Takk for det. Blir ikke siste gangen jeg tar turen opp der..

Hva med Reinheimen? Mange spennende fiskevatn der.. Mange greie innfallsporter mellom Valldal og Trollstigen. Sjekk ut Nordal fjellstyre sin hjemmeside. Der får du konkrete tips om gode fiskevatn og rutevalg. Et av mine favorittområder👍

God tur👍

Tusen takk for det:)

Vi får se hva det blir til. Er bare så utrolig lei den enorme Alpinisten på ryggen. Lykke til med bæringen fremover:)

Det var jo en smart måte å se det på. Den skal brukes fremover:)

Fisketur i Tafjordfjella er virkelig noe helst spesielt for meg. Her har jeg fisket siden jeg var en liten pjokk, og kan fortsatt huske hvor enormt mye jeg gledet meg til hver eneste tur i disse fjellene. Her har jeg opplevd både glede i form av godt fiske, og frustrasjon når man har tatt hundrevis av resultatløse kast i sur nordavind som treffer deg midt i trynet. Men til tross for noe motgang er det de gode stundene som huskes best, og hit har jeg har alltid lyst tilbake. Nå hadde jeg fått et tips om noen småvann der oppe som skulle være bra. Dermed var det bare å pakke sekken og komme seg av gårde. Fisken kan være vanskelig å lure i Tafjordfjella. Sommeren har vært seint ute i år på Sunnmøre, og jeg kunne faktisk se nysnø på toppene rundt meg da jeg begynte å traske mot dagens mål. Turen startet bratt, veldig bratt. Og jeg fikk bekreftet at turformen ikke var på topp. Da jeg hadde kommet over første kneika fulgte jeg en dnt-sti noen kilometer før jeg tok av mot et lite vatn som lå skjult noen hundre meter borti dalen. Jeg hadde hørt vage rykter om at det var satt ut fisk her for en del år siden. Da jeg endelig var fremme lå det lille fjellvatnet blikkstille uten så mye som en krusning. Jeg så instinktivt etter aktivitet, og som bestilt så jeg et vaskekte head and tail-vak. "Den var diger" tenkte jeg forsiktig for meg selv. Og for å si det sånn, den er fortsatt diger, for den svømmer uti det lille fjellvatnet den dag i dag. Og unnskyldningen denne gangen? Blikkstille vatn og slukfiske er ikke en god kombinasjon. Uansett var det virkelig flott her og ikke minst var jeg helt alene. Resten av kvelden satt jeg ved teltet, drakk kaffi og studerte den flotte naturen jeg var omgitt av. I morgen var planen å prøve noen andre småvatn i nærheten. Nysnø i Juli. Jeg fulgte en dnt-sti noen kilometer. Bak haugen der lå dagens mål. Så var jeg fremme. Her var det flott! Kveldsmat. Godt å endelig få brukt Akto-teltet igjen. Kveldskos. Det legges planer for neste dag. Det nærmer seg natt. Ingen fisk denne kvelden. Neste morgen var jeg oppe allerede kl 07.00. Nå skulle det fiskes. Årets oppgradering på fiskeutstyret, var at jeg nå brukte Nanofil multifilamentsnøre med fluorocarbon fortom. Avanserte greier for en som alltid har fisket med 0,18 vanlig mono. Ikke minst hadde jeg satt på enkeltkrok på slukene mine etter inspirasjon fra Bjarnes turblogg. Da blir det letter å bedrive catch and release, og sluken setter seg ikke så lett fast i bunn. Det kan være en stor fordel i grunne fjellvatn. Når alt var pakket sammen ruslet jeg en liten time til neste turmål. I dag hadde det blåst opp en del og solen tittet frem. Perfekte forhold for en sluk av type Spesial i farge sølv med røde prikker. Det var ikke mange kastene jeg hadde tatt før jeg kjente et skikkelig rykk i stanga, og der ute så jeg en fin ørret plaske i vatnet. Her snakket vi kilos! Jeg kjørte ørreten i sikkert fem minutter, utras på utras, og endelig fikk jeg loset den inn til land. I det jeg skulle bøye meg ned for å vippe fisken på trygg grunn kom plutselig sluken flygende uten noen fisk på, den gikk. Typisk. Etter noen saftige gloser som skremte vekk alt levende innenfor en kilometers omkrets, var det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen. Det lønte seg. Det tok ikke lang tid før en ny fisk satt på kroken, og denne kom på land. Flott ørret dette også, og vekten viste 850 gram. Rettferdighet til slutt, og jeg kunne puste lettet ut. Årets første storfisk for min del, og den ble med hjem og servert som kveldsmat til meg og fruen. Ingen catch and release denne gangen altså. En rypefamile som følger spent med. Rettferdighet til slutt. 850 gram. Denne fikk leve videre. Sølv og rød Spesial med enkeltkrok. Bra kvalitet på fisken her. Fjellets kjøleskap. Fornøyd fisker. Det feries med kaffi. Tilbake i skogen og turen er straks ferdig. Det var virkelig godt å sikre årets første storfisk, og ikke minst årets første tur i Tafjordfjella. Håper at jeg rekker noen turer til her før sommeren er over. Etter denne turen er ikke dragningen mot disse fjellene noe mindre enn tidligere. Så er det veldig artig at man kan oppleve så godt fiske i nærheten av der man bor. Det er bare å beklage alt hemmelighetskremmeriet. Men dette er små og sårbare fjellvatn, og jeg velger derfor å holde det for meg selv. Se hele artikkelen

Takk for det @steingrd kjekt å endelig være i gang:) Den storsekken må jeg akseptere. Men har veldig lyst til å kjøpe en type 90 til 100 liter, kanskje en Osprey. Ser for meg litt bedre bærekomfort enn alpinisten. Så var det de med pengebruk da og om det egentlig er nødvendig. Vi får se

Så langt i sommer har det blitt flere dagsturer med hele familien og fiskestanga. Det har resultert i flotte turer og lite fisk. Ikke noe nytt der altså. Heldigvis har Tormund kost seg ute, og nå var vi klare for å ta ei natt i telt. Endelig skulle Tormund, i en alder av drøye syv måneder, oppleve sin første natt ute. Kursen ble satt mot et spennende fjellvann der det i følge ryktene skulle gå fin fisk. Dermed måtte jeg børste støv av min Bergans Alpinist-sekk på hele 130 liter. Etter Nordkalotten-turene sverget jeg at den aldri mer skulle på min rygg. Nå måtte jeg bite i det sure eplet. Det blir tydeligvis en del ekstra å bære på når man skal ha med en liten tass på tur. En som følger spent med på at pappa fisker. Fra en av våre dagsturer i sommer. Det er ikke mange stedene her på Sunnmøre man finner lett tilgjengelige fjellvann med mulighet for storfisk. Derfor velger jeg å ikke avsløre hvor vi var. Men når det er sagt, så jeg ikke mye til storfisken i løpet av det døgnet vi var der oppe. Noen fine vak registrerte jeg, men fisken ville ikke ta. Uansett var vi veldig fornøyd med turen og minstemann så ut til å trives godt. Han våknet riktignok klokken 05.15 og var klar for å starte dagen, så da var det bare å komme seg opp. Egentlig bare bra det siden vi da kunne ligge i teltåpningen og følge med på soloppgangen og naturen som våknet til liv rundt oss. Med andre ord skal det bli flere teltturer fremover. Ellers lar jeg bildene fortelle om resten av turen. Tormund og Kathrine er klar for tur. Et litt tyngre sekk en hva jeg er vant med. Der oppe ligger målet. Vi passet på å ta rikelig med pauser oppover. Kaldt fjellvann er aldri feil på en varm dag. Siste bakken. En som fisker og en som sover. Første turen med nytt telt. Hilleberg Kaitum 3gt. Ingen fisk å få. Leirkos. Tormund har sovnet og vi nyter stillheten og solnedgangen. Noen siste kast for kvelden. Idyll. Kaitum i solnedgang. Klokken 05.15 og dagen er i gang. Den ble startet med kaffikok i forteltet. En som følger spent med på det som skjer ute. Kan ikke klage på dette. Et siste bilde før vi satte kursen hjemover. Nå som første teltnatt med Mr. T er gjennomført har vi gjort oss noen erfaringer som blir gode å ta med seg videre. I sommer håper vi som tidligere nevnt på noen teltturer over flere dager. Da er det greit å ha prøvd seg litt på forhånd. Hvor vi drar er ikke bestemt. Sånn det ligger an nå, drar vi dit det er best vær. Målet er å kose oss gløgg ihjel. Utvilsomt. For far sjøl må det være et lite og naivt mål å dra opp en storfisk. Da snakker vi over kiloen. Med andre ord meget usannsynlig. Men å kose oss, det skal vi klare. Garantert! Se hele artikkelen