Anders Eriksen

Hvor ble det egentlig av våren? Her på Sunnmøre, og sikkert flere steder, gikk det mer eller mindre fra vinter direkte til sommer. Vi ble nesten litt snytt for våren, men den unormale varme maimåneden har hatt sine fordeler, nemlig at det ble tidlig isfritt på fjellet. Endelig kunne jeg finne frem haspelutstyret igjen. De siste fire årene har jeg og Jarle fått til en tur til det som vi kaller Storfiskvatnet. Vi, eller bare Jarle da, har fått flere storørreter her og dermed har det fått dette treffende navnet. Tidligere har vi tatt turen i løpet av juni, men i år kunne vi allerede gjøre den i mai. Rekorden i Storfiskvatnet er på 1,9 kg, og du kan bare gjette hvem som fikk den. Eeeehhhhhh riktig, det var ikke meg, men Jarle. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å ta han med i det hele tatt. Uansett var det naive håpet at det skulle bli satt ny rekord i år. Endelig er sommeren her. Turen startet egentlig helt supert, allerede på andre kast var det fast fisk. En litt slapp ørret på ca 500 gram. Denne fisken var slående lik meg selv, nemlig lang, tynn og med dådyrøyne til å smelte av. Dette gjorde at jeg ikke hadde hjerte til å knerte han, og valgte derfor å sette den ut igjen. Det er viktig at vi tynninger holder sammen! Håper den blir enda større til neste år. Etter en sånn lovende start skulle man tro at det bare kunne gå oppover, men neida. Det ble med den ene fisken første dagen. Uansett var det fantastisk flott å være på fjellet igjen, og været var helt upåklagelig. Det var knusktørt i terrenget, og all kokkelering måtte gjøres med forsiktighet. Heldigvis fant vi ei snøfonn der vi kunne plassere primusen, under sånne forhold tok vi ingen sjanser. Lang og tynn, akkurat som fiskeren.Den fikk leve videre.Det gjelder å være forsiktig når det er så tørt i terrenget.Aldri feil å avslutte kvelden på denne måten. At Jarle er en ivrig fisker er jeg fullt klar over, men ble likevel litt satt ut da jeg våknet på natten og gikk ut av teltet for å slå lens. Der stod han på liggeunderlaget sitt i kun ullbokser og ulltrøye, med et innbitt blikk mens han kastet sluken målrettet i vatnet. På god og brei Ramstadals-dialekt sa han bare "Perfekt vindretning, no e det kjempeforhold, hiv de rundt å fisk for f....!" Mannen som seg hør og bør sov ute under åpen himmel, hadde våknet av at vindretningen endret seg fra nord til vest, imponerende nok bare det. Og i tillegg på det som jeg tror kun var på rent instinkt, reist seg rett opp og begynt å fiske. Da snakker vi ivrig, og plutselig skjønte jeg hvorfor Jarle stort sett er den som får mest og størst fisk. Sjokkskadet og forfjamset tutlet jeg meg tilbake i teltet og sovnet. Her har jeg tydeligvis mye å lære. Noen fortrekker å droppe teltet, kudos!Morgenkaffe, mens "nattfiskeren" enda ikke har våknet. Det ble tro det eller ei ikke den helt store fangsten resten av turen heller. En ørret til kom på land, og vi anslo den til å være halvkilos. Denne også fikk svømme videre, tror jeg begynner å bli "soft" på mine eldre dager. Vi prøvde også litt i et annet vatn i nærheten, uten at det hjalp. Men med det været som var på denne turen kunne vi ikke klage, det var bare å nyte. I løpet av de knapt to dagene vi var på tur traff vi ikke en kjeft her oppe, bare det var jo en stor bonus. Så får vi satse på at det heller blir satt ny rekord neste år, da skal tokilosgrensa brytes! Til slutt er det bare å takke Jarle for turen. Som du ville sagt det selv,"Ditta va knall!". Enda en halvkilos som fikk leve videre.Vi setter kursen mot et nytt vatn.Fotbad er undervurdert.Ivrig fisker. Nesten som å se et rovdyr som sniker seg inn på byttet. Se hele artikkelen

Hvor ble det egentlig av våren? Her på Sunnmøre, og sikkert flere steder, gikk det mer eller mindre fra vinter direkte til sommer. Vi ble nesten litt snytt for våren, men den unormale varme maimåneden har hatt sine fordeler, nemlig at det ble tidlig isfritt på fjellet. Endelig kunne jeg finne frem haspelutstyret igjen. De siste fire årene har jeg og Jarle fått til en tur til det som vi kaller Storfiskvatnet. Vi, eller bare Jarle da, har fått flere storørreter her og dermed har det fått dette treffende navnet. Tidligere har vi tatt turen i løpet av juni, men i år kunne vi allerede gjøre den i mai. Rekorden i Storfiskvatnet er på 1,9 kg, og du kan bare gjette hvem som fikk den. Eeeehhhhhh riktig, det var ikke meg, men Jarle. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å ta han med i det hele tatt. Uansett var det naive håpet at det skulle bli satt ny rekord i år. Endelig er sommeren her. Turen startet egentlig helt supert, allerede på andre kast var det fast fisk. En litt slapp ørret på ca 500 gram. Denne fisken var slående lik meg selv, nemlig lang, tynn og med dådyrøyne til å smelte av. Dette gjorde at jeg ikke hadde hjerte til å knerte han, og valgte derfor å sette den ut igjen. Det er viktig at vi tynninger holder sammen! Håper den blir enda større til neste år. Etter en sånn lovende start skulle man tro at det bare kunne gå oppover, men neida. Det ble med den ene fisken første dagen. Uansett var det fantastisk flott å være på fjellet igjen, og været var helt upåklagelig. Det var knusktørt i terrenget, og all kokkelering måtte gjøres med forsiktighet. Heldigvis fant vi ei snøfonn der vi kunne plassere primusen, under sånne forhold tok vi ingen sjanser. Lang og tynn, akkurat som fiskeren. Den fikk leve videre. Det gjelder å være forsiktig når det er så tørt i terrenget. Aldri feil å avslutte kvelden på denne måten. At Jarle er en ivrig fisker er jeg fullt klar over, men ble likevel litt satt ut da jeg våknet på natten og gikk ut av teltet for å slå lens. Der stod han på liggeunderlaget sitt i kun ullbokser og ulltrøye, med et innbitt blikk mens han kastet sluken målrettet i vatnet. På god og brei Ramstadals-dialekt sa han bare "Perfekt vindretning, no e det kjempeforhold, hiv de rundt å fisk for f....!" Mannen som seg hør og bør sov ute under åpen himmel, hadde våknet av at vindretningen endret seg fra nord til vest, imponerende nok bare det. Og i tillegg på det som jeg tror kun var på rent instinkt, reist seg rett opp og begynt å fiske. Da snakker vi ivrig, og plutselig skjønte jeg hvorfor Jarle stort sett er den som får mest og størst fisk. Sjokkskadet og forfjamset tutlet jeg meg tilbake i teltet og sovnet. Her har jeg tydeligvis mye å lære. Noen fortrekker å droppe teltet, kudos! Morgenkaffe, mens "nattfiskeren" enda ikke har våknet. Det ble tro det eller ei ikke den helt store fangsten resten av turen heller. En ørret til kom på land, og vi anslo den til å være halvkilos. Denne også fikk svømme videre, tror jeg begynner å bli "soft" på mine eldre dager. Vi prøvde også litt i et annet vatn i nærheten, uten at det hjalp. Men med det været som var på denne turen kunne vi ikke klage, det var bare å nyte. I løpet av de knapt to dagene vi var på tur traff vi ikke en kjeft her oppe, bare det var jo en stor bonus. Så får vi satse på at det heller blir satt ny rekord neste år, da skal tokilosgrensa brytes! Til slutt er det bare å takke Jarle for turen. Som du ville sagt det selv,"Ditta va knall!". Enda en halvkilos som fikk leve videre. Vi setter kursen mot et nytt vatn. Fotbad er undervurdert. Ivrig fisker. Nesten som å se et rovdyr som sniker seg inn på byttet. Se hele artikkelen

Dette var saker! For en tur og for en turrapport🙌

Gjorde det akkurat og da fungerte det:) Da ble det enda et telt gitt:) Takk for svar..

Fungerer fortsatt ikke... Kommer ingen rabatt når jeg er logget inn... Fasiken assa!

Merkelig. Har gjort det via telefonen, kanskje det er det som skaper trøbbel. Får prøve på en pc når e kommer hjem. Takk for svar👍

Jeg skjønner ikke helt. Er logget inn og har lagt et Helsport superlight 4 camp inn i handlevognen. Men får ingen rabatt. Er jo medlem og mottar nyhetsbrev, så skulle tro det funket..

Takk for tips.. Må kanskje utsette turen ei uke eller to for å vente på flere alternativ👍 Men vanskelig å vente, har skikkelig fiskefeber!!! Bare hyl ut om du kommer på noe annet. Vi burde jo laget en tråd med oversikt over hvor det begynner å bli isfritt på Sunnmøre.. får se...

?

Hei. Noen som har et godt tips til hvor jeg bør dra på tur i helgen for å fiske ørret? Må også være greit å slå opp teltet siden jeg tenker å overnatte.. Alltid en utfordring å finne isfrie vann så tidlig på våren, hvertfall som også innbyr til teltovernatting.. Vurderer Alnesvatnet, men hadde vært kjekt å prøvd noe nytt..👊 Send gjerne PM om du ikke vil ta det her...👍

Endelig vår! Det har virkelig vært noen flotte dager her på Sunnmøre den siste tiden, og jeg kan merke på hele kroppen at sommeren begynner å nærme seg. På sånne dager er det ikke vanskelig å motivere seg for å dra på tur. Siden jeg ikke nådde helt opp til Svartevatnet på marsturen, bestemte jeg like så godt å prøve igjen denne måneden. Siden det var meldt sommertemperaturer kunne jeg droppe den gedigne vinterposen, og heller pakke med en lettere dunpose. Dermed var sekken allerede to kg lettere. Men det beste av alt, den digre, tunge og ubehagelige 130 liters sekken kunne droppes til fordel for en 65 liters sekk. Man kan bli rørt av mindre. Å gå fra tungt vinteroppakning til lettere sommerutstyr er bare en herlig følelse. Chillaxing på Emblemsfjellet. Om selve turen er det egentlig ikke så mye å si. Været var flott, og det var ingen problem å komme seg helt opp til Svartevatnet på den våte, men kompakte snøen. Jeg gravde ei svær bålgrop som aldri ble tatt i bruk. Jeg orket rett og slett ikke å samle sammen brensel, primusen gjorde jobben. Det som ble et problem, var at jeg fikk to solide gnagsår som egentlig gjorde turen rimelig ubehagelig. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når jeg kom hjem og var rimelig mørbanka på føttene, kunne jeg kjøre på med en egenkomponert spabehandling. Denne bestod av fotbad i grønnsåpevann, kald IPA og fotballkamp. Etter ei sånn luksusbehandling forsvant gnagsårene sporenstreks, det skal jeg love deg. Flotte forhold på vei oppover.Enkel og grei krypinn.Greit å våkne til dette.Utsikt mot Sunnmørsalpene.Leirplassen på avstand.Svartevatnet. Isbor hadde jeg selvsagt ikke med. Tabbe.Det er vår på fjellet. Da var jaggu aprilturen også i boks. Nå håper jeg at maituren kan bli på barmark, med fisking på isfritt fjellvatn. Har en liten plan om hvor dette kan bli, men ingenting er avgjort enda. Nå skal beina få kvile seg noen dager før jeg tar på fjellskoa igjen, og det spørs om det ikke må bli noen spabehandlinger (ala Eriksen) til, før jeg er heeeeeelt klar. Skål!Se hele artikkelen

Endelig vår! Det har virkelig vært noen flotte dager her på Sunnmøre den siste tiden, og jeg kan merke på hele kroppen at sommeren begynner å nærme seg. På sånne dager er det ikke vanskelig å motivere seg for å dra på tur. Siden jeg ikke nådde helt opp til Svartevatnet på marsturen, bestemte jeg like så godt å prøve igjen denne måneden. Siden det var meldt sommertemperaturer kunne jeg droppe den gedigne vinterposen, og heller pakke med en lettere dunpose. Dermed var sekken allerede to kg lettere. Men det beste av alt, den digre, tunge og ubehagelige 130 liters sekken kunne droppes til fordel for en 65 liters sekk. Man kan bli rørt av mindre. Å gå fra tungt vinteroppakning til lettere sommerutstyr er bare en herlig følelse. Chillaxing på Emblemsfjellet. Om selve turen er det egentlig ikke så mye å si. Været var flott, og det var ingen problem å komme seg helt opp til Svartevatnet på den våte, men kompakte snøen. Jeg gravde ei svær bålgrop som aldri ble tatt i bruk. Jeg orket rett og slett ikke å samle sammen brensel, primusen gjorde jobben. Det som ble et problem, var at jeg fikk to solide gnagsår som egentlig gjorde turen rimelig ubehagelig. Men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når jeg kom hjem og var rimelig mørbanka på føttene, kunne jeg kjøre på med en egenkomponert spabehandling. Denne bestod av fotbad i grønnsåpevann, kald IPA og fotballkamp. Etter ei sånn luksusbehandling forsvant gnagsårene sporenstreks, det skal jeg love deg. Flotte forhold på vei oppover. Enkel og grei krypinn. Greit å våkne til dette. Utsikt mot Sunnmørsalpene. Leirplassen på avstand. Svartevatnet. Isbor hadde jeg selvsagt ikke med. Tabbe. Det er vår på fjellet. Da var jaggu aprilturen også i boks. Nå håper jeg at maituren kan bli på barmark, med fisking på isfritt fjellvatn. Har en liten plan om hvor dette kan bli, men ingenting er avgjort enda. Nå skal beina få kvile seg noen dager før jeg tar på fjellskoa igjen, og det spørs om det ikke må bli noen spabehandlinger (ala Eriksen) til, før jeg er heeeeeelt klar. Skål! Se hele artikkelen

Usikker, tror jeg hadde tatt med et lag til. Har aldri sove ute med kun fjellduken. I hengekøye blir jo det ekstra kaldt i forhold til om du ligger på bakken (min erfaring), så lurt å ha et godt underlag i køya....Så er jo det litt mer luftig enn å sove i telt, så gå for to lag så er du helt sikker. Blir bra!

Blir spennende å følge ned. En tur jeg har hatt lyst å prøve selv i flere år.. Lykke til👍

Rødlandstua? Ikke så lang å gå da, men veldig fint... http://panneband.blogspot.no/2018/01/arets-frste-utenatt-og-nye-turplaner.html?m=1

Det var jo et meget godt tilbud.. Må skaffe meg DNB mastercard da..😂

Hva kostet det? Frister....!

Så hadde jeg endelig fått ryddet litt tid til marsturen. Det var ingen voldsomme planer denne gangen heller. Målet var å kave seg opp til Svartevatnet på Emblemsfjellet, få satt opp en tarp og fyre et lite bål. Med andre ord, business as usal. Men det skulle vise seg at turen ikke ble helt som planlagt. Det ble litt senere avgang enn planlagt, og sekken var i tyngste laget. Dermed gikk det treigt oppover i våt og råtten snø. Da jeg kom utenfor løypa og tok på trugene, vasset jeg med snø opp til knærne. Så når mørket kom var jeg dausliten, og fortsatt ikke fremme. Dermed ble det å etablere leir midt i ingenmannsland. Her fant jeg ei lita flate midt i skauen og fikk satt opp tarpen. Det begynte faktisk å blåse opp en del, det å kunne ligge nokså beskyttet i skauen var ikke så dumt. Så var det bare å fyre opp et lite minibål under duken, og sprette den første pilsa. Kombinasjonen av bål, øl og smågodt er undervurdert. Selv om ett av disse elementene bidrar til å dra opp vekten på sekken betraktelig. Rynketryne koser seg under tarpen. Natten passerte uten særlig dramatikk, sett bort fra en liten ting. Vinden tok seg kraftig opp, og midt på mørkeste natten våknet jeg av et vindkast som tok skikkelig tak i duken. Ikke lenge etter hørte et smell og så at ene bardunen hadde slitt rett av. Dermed ble det ut av soveposen for å bedrive litt repareringsarbeid. Så sikkert ikke smart ut der jeg sto med fjellsko, boksershorts og ingenting anna. Heldigvis for meg, og ikke minst for dere, ble ikke dette dokumentert bildemessig på noen som helst slags måte. Etter et lite kvarter var jobben gjort og jeg kunne sove trygt gjennom resten av natten. Når dagen kom ble det obligatorisk morgenkaffe, og et par brødblingser før jeg satt kursen hjemover. Snøsmelting til morgenkaffen.Sov godt her stort sett gjennom hele natten.Tarpliv er jaggu ikke verst. Så var marsturen over, og jeg kan allerede se fremover mot april og ny tur. Til tross for litt problemer, er ei natt under en tarp absolutt å anbefale. Ikke minst på vinterhalvåret når man slipper å bekymre seg for mygg og anna småkryp. Har du ikke prøvd dette før, er det bare å hive seg rundt. Kjøp ei billig presenning på Biltema og noen barduner, så er du klar. Mer komplisert trenger man ikke å gjøre det. Bare sørg for at bardunene holder, så du slipper å skjemme deg ut mitt på mørkeste natten. Haaadeeee...Se hele artikkelen

Så hadde jeg endelig fått ryddet litt tid til marsturen. Det var ingen voldsomme planer denne gangen heller. Målet var å kave seg opp til Svartevatnet på Emblemsfjellet, få satt opp en tarp og fyre et lite bål. Med andre ord, business as usal. Men det skulle vise seg at turen ikke ble helt som planlagt. Det ble litt senere avgang enn planlagt, og sekken var i tyngste laget. Dermed gikk det treigt oppover i våt og råtten snø. Da jeg kom utenfor løypa og tok på trugene, vasset jeg med snø opp til knærne. Så mørket kom var jeg dausliten, og fortsatt ikke fremme. Dermed ble det å etablere leir midt i ingenmannsland. Her fant jeg ei lita flate midt i skauen og fikk satt opp tarpen. Det begynte faktisk å blåse opp en del, det å kunne ligge nokså beskyttet i skauen var ikke så dumt. Så var det bare å fyre opp et lite minibål under duken, og sprette den første pilsa. Kombinasjonen av bål, øl og smågodt er undervurdert. Selv om ett av disse elementene bidrar til å dra opp vekten på sekken betraktelig. Rynketryne koser seg under tarpen. Natten passerte uten særlig dramatikk, sett bort fra en liten ting. Vinden tok seg kraftig opp, og midt på mørkeste natten våknet jeg av et vindkast som tok skikkelig tak i duken. Ikke lenge etter hørte et smell og så at ene bardunen hadde slitt rett av. Dermed ble det ut av soveposen for å bedrive litt repareringsarbeid. Så sikkert ikke smart ut der jeg sto med fjellsko, boksershorts og ingenting anna. Heldigvis for meg, og ikke minst for dere, ble ikke dette dokumentert bildemessig på noen som helst slags måte. Etter et lite kvarter var jobben gjort og jeg kunne sove trygt gjennom resten av natten. Når dagen kom ble det obligatorisk morgenkaffe, og et par brødblingser før jeg satt kursen hjemover. Snøsmelting til morgenkaffen. Sov godt her stort sett gjennom hele natten. Tarpliv er jaggu ikke verst. Så var marsturen over, og jeg kan allerede se fremover mot april og ny tur. Til tross for litt problemer, er ei natt under en tarp absolutt å anbefale. Ikke minst på vinterhalvåret når man slipper å bekymre seg for mygg og anna småkryp. Har du ikke prøvd dette før, er det bare å hive seg rundt. Kjøp ei billig presenning på Biltema og noen barduner, så er du klar. Mer komplisert trenger man ikke å gjøre det. Bare sørg for at bardunene holder, så du slipper å skjemme deg ut mitt på mørkeste natten. Haaadeeee... Se hele artikkelen

Enig med deg. Gå for sekk, 8 kg er jo ingenting... Eller ta pulk og lass opp med luksus:)

Hei og hå. Da begynner endelig våren å nærme seg og her i huset er vi i full gang med å planlegge barmarksesongen. Vi har en liten pode må snart 18 måneder og som i fjor har vi ambisjoner om en del fjellturer med hele gjengen. Erfaringene vi gjorde oss i fjor var at det blir ekstremt mye å bære med seg når man har med små barn på tur. I den anledning har jeg vært inne på tanken om å kjøpe en sykkel/multivogn av type Thule. Har fått anbefalt Thule Chariot Cougar, noe ala dette https://www.fjellsport.no/thule-chariot-cougar-2-cycle-avocado-14-x.html?utm_medium=cpc&utm_source=prisjakt.no, bare at vi går for enmanns-versjonen.. Eller en baby-versjonen da, hoho..:) Tenker å kjøpe ekstradel så du får et like stort forhjul som bakhjul. Dette vil gi oss foreldre mulighet til å gå med sekk mens Tormund kan sitte i vognen. Er det noen som erfaringer med å bruke disse i fjellheimen? Hvor mye tåler disse egentlig? Jeg skjønner selvsagt at vi ikke kan gå på topptur og i veldig ulendt terreng, men langs grusveier, breie stier og på viddeterreng håper jeg at den skal kunne fungere. Jeg tar gjerne i mot tips om andre modeller og erfaringer. Jeg har oppfattet det sånn at Thule ikke lager Cougar versjonen lenger, men produserer nå en Chariot Cougar Cross og sport. Håpet er å få kjøpe brukt. Håper det er noen der ute som kan komme med noen tips:) Anders

Vi har fyrt mye i forteltet, men det har vært med gass på sommertid.. Det har fungert fint og har ingen problem med å fortsette med det. Litt mer usikker når det kommert til fyring med bensinbrenner på vinteren. Har ikke tatt sjansen på det. Kan jo være det går om du kjenner brenneren ekstremt godt, men ikke en sjanse jeg ville ha tatt.. Mer aktuelt å fyre den opp ute og ta den med inn på primusplate når forvarmingen er ferdig og flammen er lav..

Det stemmer.... Kjøpt i 2012 var det vel... Har også et Akto og Kaitum 3 gt:)

Jeg er fargeblind så legger ikke merke til det:) Men ja det begynner nok å bli litt preget av noen turer, utvilsomt et av mine favorittelt. Håper bare slitestyrken ikke har blitt mye dårligere.. Om noen vil donere meg et nytt telt med skinnende ny rødfarge er det bare å sende en henvendelse, jeg skal ikke være vanskelig å be:)

Det virker jo som et tipp topp opplegg. Du er jaggu dristig som går knallhardt ut med storfiskgaranti:) Det hadde vært veldig kjekt så får vi se hva jeg får til. Men lysten står det IKKE på:)