Anders Eriksen

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark. Grov ørret i hemmelig villmark. Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. Guttorm er klar. Full fart innover skauen. Viddas gull. Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang. Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg? Endelig fremme og vi kunne slå opp telta. Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld. Turens første kast. Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker. Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det. Telt i le for nordavind. Kamerastativ kan brukes til så mangt. Godt fiskevær sies det. Flott gamme Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag. Tynn mann og feit fisk. Ny pers, 2,3 kg. Ingeting å si på kvaliteten. Ørrettaco. Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp. Ny leir er etablert. Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen. Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet. Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig. En flott kveld. Batteriene lades. Mye vak, men ingen ville bite. Man blir kreativ på tur. Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene. Krise avverget. Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså! Turens siste leir. Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok. Så fikk jeg besøk. Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller. Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen! Epilog: Noen dager etter hjemkomst fikk jeg melding av Guttorm. Han kunne fortelle at han hadde landa en smellfeit ørret på 1,6 kilo dagen før han dro hjem. Med andre ord er det liten tvil om at det lurer grov ørret der oppe. Grattis Guttorm!Se hele artikkelen

I fjellvann ja. Er ikke noe som du MÅ gjøre, men fluorc tåler jo litt mer skade på sena. Men har fisket uten å, går det. Men foretrekker med fortom. Den knuten er blant de letteste jeg har prøvd👍

Jeg bruker 0,10 multi og 0,22 fluorc fortom. Bruker denne knuten, funka på som fy👍

Støtter Therm-A-Rest NeoAir, Xtherm, jeg har lw versjonen, bruker det både sommer og vinter. På de kaldeste dagene kombinere jeg det med et vanlig skumunderlag. Anbefales! Bruker pumpesekken, fungerer ok. Hatt liggeunderlaget i tre år uten prob!

Jeg er i ganske lik situasjon som deg. Vi er to voksne, og et barn på fire år. Vi har både Hilldeberg Kaitum 3 gt og Helsport Fjellheimen camp 4. Helsportteltet har blitt brukt lite, etter første turen fikk det ei rift i duken, og jeg kjenner jeg sliter med å stole på slitestyrken. Som deg har vi en virvelvind inne i teltet som spretter opp og ned og da får teltet kjørt seg på nivå med en liten storm:) Med Hilllebergteltet er det ingen problem. I tillegg får du to fortelt på Kaitumen og du kan åpne opp hele fronten for optimal lufting og utsyn. Med to fortelt får vi lagt mesteparten av sekker og anna stasj i det lille forteltet, mens det største blir brukt til matlaging og opphold når været er litt dårlig. Kaitumen veier jo en del mer, men for vår del går vi ikke på de lengste turene uansett når vi har med guttungen, så det går helt fint. Jeg vurderer å selge helsportteltet. Jeg har fått reparert Hillebergtelt tidligere og det har ikke vært noen problem, ei systue i Trondheim som tar den jobben til en ok pris. Helsportteltet, er jo større i og med det er 4pers, men vi får plass til tre stk Theramrest neoair exthrem (det ene er ekstra langt og bredt). For all del, Helsport teltet er sikkert veldig bra, men jeg har aldri klart å bli komfortabel med superlightduken, og mitt inntrykk er at den er sårbar for små kvister og kratt, da kommer riftene fort. Og ikke minst, det har bare ett fortelt. Jeg bruker også Kaitumen som vintertelt, ren luksus for en person:)

Sist jeg så på satelittkart var det islagte vann innover der. Men tror elva er åpen og fiskbar👍Ser ut til å være bart langs den..

Noen som har anbefalinger til ei fin rute med godt fiske i Lierne nasjonalpark? Vurderer Fiskløysdalen, og Avandsfjellet ser veldig spennende ut, men finner lite info annet på fjellstyret sine sider. Har satt av ei uke til turen og drømmer om villmark og storfisk:) Er det mye folk i området? Ta gjerne kontakt på dm, jeg kan holde på hemmeligheter. Anders

Lite informasjon å få, så må jo bety at dette er et lite besøkt område:)

Ikke bra nok. Ta kontakt med leverandør, jeg har god erfaring med det.

Dens skal jeg sjekke ut!

Virker som de er bra mettet så da durer jeg på:) Takk for hjelpen:)

Som tittelen sier, må man impregnere helt nye fjellsko? Fikk akkurat et par Crispi Briksdalen som skal brukes i morgen, leveres de ferdig impregnert?:)

Tusen takk for svar. Håper å finne mer informasjon, ser spennende ut:)

Noen som har padlet Hyllingen i Røros kommune? Ser veldig fin ut på kartet men finner lite info. Er det for eksempel mulig å kjøre helt til vannet? Vurderer å ta årets familietur dit med kano. Send dm om du ønsker å holde det hemmelig. Anders

Fikk svar fra fjellsport etter noen uker og jeg vil få tilsendt et nytt par. Tok lang tid å få svar, men det er forstålig med tanke på koronasituasjonen. Ellers veldig fornøyd med kundeservice

Med en pågående pandemi, og snøstorm i mai så er det fort gjort å gå inn i en aldri så liten depresjon. Det måtte settes inn umiddelbare tiltak, og hva er vel bedre antidepressiva enn en telttur med fiskestang og primus? Med den våren vi har hatt så langt, var det ikke mange alternativ om det skulle være håp om isfritt vann. Dermed måtte jeg ut mot havet og Alnesvatnet på Godøya ble valget. Noen år siden sist jeg var der. Utenom det er det ikke så mye å si enn at planen ble fulgt til punkt og prikke, ei natt i telt gjorde jobben. Fangst ble det dårlig med og jeg må innrømme jeg var litt smågrinete på turen ned igjen da jeg måtte konstatere at fangsten uteble. Etter å ha sett Michael Jordan dokumentaren "The last dance", har jeg lært at dette ikke er fordi jeg er sur og grinete, men en vinnerskalle. Takk MJ for den øyeåpneren der, og takk til Chris for trivelig turselskap. Folksomt. Middagstid, Chris kokkelerer. Kveldsstemning. Mitt favoritthjem. Mornings! Takk for oss! Godt å være i gang med ferskvannsfiske, men det er nok en stund til det blir isfritt på høyfjellet der jeg trives aller best. Her er det bare å smøre seg inn med tålmodighet. Jeg får bruke tiden på å planlegge sommerens langtur. I begynnelsen av august blir det en drøy ukestur, akkurat nå tenker jeg Skjækerfjella, men her er lite avgjort.Tips taes i mot med åpne armer og stormende jubel.Se hele artikkelen

Med en pågående pandemi, og snøstorm i mai så er det fort gjort å gå inn i en aldri så liten depresjon. Det måtte settes inn umiddelbare tiltak, og hva er vel bedre antidepressiva enn en telttur med fiskestang og primus? Med den våren vi har hatt så langt, var det ikke mange alternativ om det skulle være håp om isfritt vann. Dermed måtte jeg ut mot havet og Alnesvatnet på Godøya ble valget. Noen år siden sist jeg var der. Utenom det er det ikke så mye å si enn at planen ble fulgt til punkt og prikke, ei natt i telt gjorde jobben. Fangst ble det dårlig med og jeg må innrømme jeg var litt smågrinete på turen ned igjen da jeg måtte konstatere at fangsten uteble. Etter å ha sett Michael Jordan dokumentaren "The last dance", har jeg lært at dette ikke er fordi jeg er sur og grinete, men en vinnerskalle. Takk MJ for den øyeåpneren der, og takk til Chris for trivelig turselskap. Folksomt. Middagstid, Chris kokkelerer. Kveldsstemning. Mitt favoritthjem. Mornings! Takk for oss! Godt å være i gang med ferskvannsfiske, men det er nok en stund til det blir isfritt på høyfjellet der jeg trives aller best. Her er det bare å smøre seg inn med tålmodighet. Jeg får bruke tiden på å planlegge sommerens langtur. I begynnelsen av august blir det en drøy ukestur, akkurat nå tenker jeg Skjækerfjella, men her er lite avgjort.Tips taes i mot med åpne armer og stormende jubel. Se hele artikkelen

Se der ja. Tenker du det ikke har noe praktisk betydning?

Kjøpte skoa på Fjellsport. Så får sende en henvendelse dit. Redd for at jeg bare får beskjed om å ta kontakt direkte med leverandør.

Kjøpte Crispi Briksdalen fjellsko for ca ett år siden, dette er jo sko med en ganske høy pris. Nå ser jeg at gummitupoen begynner å løsne på begge skoa. Har ikke blitt brukt så mye, og heller ikke blitt båltørket eller lignende. Opplevde samme problemene med Crispi skarven skoa jeg hadde tidligere. Kjenner den slitestyrken til Crispi begynner å irritere meg. Bør jeg reklamere på dette, eller prøve å lime selv? I så fall hvilken lim bruker jeg på noe sånt? Legger med bilde Noen andre som har Briksdalen skoa og opplevd det samme?

Husk taushetsplikten:)

Shimano beastmaster fra 2013:) Hvor selges det?

Glemte det gitt:)

Takk for det:) Skattepengene kom i går, så orda seg heldigvis😁 Tror at jeg uansett er har god dekning på fiskestangfronten, så får knekke et par av de også. Men poden skal få seg ei ny og skikkelig fiskestang denne gangen:)

I drøye fem år har jeg vært på jakt etter sjøørreten på Sunnmøre, å kalle det en suksess er å ta en smule i. Dette handler såklart ikke om fiskeren, men at jeg har hatt store problemer med å finne de virkelig gode spotsa. Det som viste seg tidlig var at taushetsplikten står sterkt blant sjøørretfiksere, og jeg har slitt med å få rista ut noe juicy informasjon fra den gjengen der. Dermed har det blitt mye prøving og feiling, og som seg hør og bør, lite fangst. Denne vinteren har jeg vært en vaskekte sofagris, og det har blitt lite tur. Jeg skjønte det hadde gått for langt når jeg ble rørt til tårer av bromancen til Pølsa og OnklP på 71 grader nord, noe måtte gjøres. Etter litt kommunikasjon på sosial medier med en dedikert sjøørretfisker fikk jeg noen gode tips til hvor jeg burde ta turen, men måtte sverge på tro, ære og alt mulig anna at taushetsplikten måtte holdes. Tørr ikke tenke på hva konsekvensene blir om den brytes. Som et lite takk kunne jeg dele noen gode tips på fjellvatn sommer verdt å besøke i sommer, dessuten ble en brun konvolutt med en betydelig sum overlevert i ei skummel bakgate midt på natta. Det blir smalhans resten av 2020 for å si det sånn! Kilosfisk Det skulle vise seg at det jaggu noe i de tipsa jeg fikk (betalte for). Fisk på første turen, og mye aktivitet i sjøen. Dette var tydeligvis en spot sjøørreten trivdes veldig godt. Det har blitt flere turer i området og fisken ble bare større og større. Til slutt kunne jeg krone verket med en sjøørret på så vidt over kiloen. Kilosfisk så tidlig på året er nytt for meg og ga absolutt mersmak. Det gikk ikke like bra på sist tur da jeg tok med meg poden og fruen for å vise hvordan sjøørretfiske skulle gjøres. Her skulle jeg ta frem den pedagogiske verktøykassa mi og virkelig gi av min kunnskap til neste generasjon. Det endte med fiskestanga mi knakk på første kastet, og dessverre for poden knakk fiskestanga hans også like etterpå da jeg skulle "låne" den litt. Jeg får bare håper at traumene ikke er for store, og at han eller har lært at fisketur som oftest handler om motgang og skuffelse. Hvert fall når du er på fisketur med meg. Denne ble middag. Selvforsynt. Magen full av Tobis.Feit og fin.Turens største. Sommeren nærmer seg med stormskritt, men jeg håper på å få lurt et par sjøørreter til før fjellfisket er i gang. Må bare kjøpe ny fiskestang først, både til meg og guttungen. Inntil da, stay safe og husk å vaske hendene.Se hele artikkelen