Anders Eriksen

Kanskje ikke en turrapport dette, sjefen sjøl får vurdere om den skal flyttes til en annen kategori:)

Hei og hå. Her har planene endret seg en hel del. La meg ta det fra der det begynte. Etter vår tur i Øvre Dividal nasjonalpark satt vi kursen nok en gang til Kautokeino, her skulle det handles mat og få gjort alt klart til neste tur. Egentlig var planen å krysse Øvre Anarjohka nasjonalpark med kano, men siden vi lå litt på forskudd med opplegget bestemte vi oss for å utsette Anarjohkaturen et par uker og heller ta en skikkelig kosetur med kano på Enare. Vi satset på å skvulpe rundt omkring på de nordlige delene av Enare. Da vi var med startpunktet var det noen bæreetapper før vi kunne sjøsette kanoen på selve Enare. Da bæringen skulle begynne kjente jeg det røsket til i skulderen da jeg skulle løfte sekken, som selvsagt var fullpakket av allslags luksusmat vi hadde drømt om på turene tidligere. Jeg trosset smertene, men kunne etterhvert konstatere at smertene ikke ble bedre, heller værre. Vi slo leir og tok oss en lang prat i teltet. Hva gjør vi nå? Det fristet ikke å fortsette, tur skal være kos og en slik skulder ville mest sannsynlig sette et negativt preg på resten av Enareturen. Etter litt grubling ble det lagt en ny plan. Kort fortalt endte det med at turen ble avsluttet og vi bærte utstyret tilbake til bilen. Vi satte så kursen mot Grytøya utenfor Harstad. Her har vi et familiehus som tidligere tilhørte mine besteforeldre, ei lita perle og perfekt plass for å kvile litt. Så nå sittet vi her på Grytøya og tenker vi blir her til mandag eller tirsdag. Da har forhåpentligvis skulderen blitt bedre. Vi har kommet frem til at Anarjohkaturen utgår og vi satser heller på en ny tur i Dividalen og skal utforske de sørlige delene av parken. Når dette er gjort setter vi kursen hjemover og tar en toukers tur i Reinheimen eller noe sånt. Det at Anarjohkaturen utgår er selvsagt litt trist, men for å være ærlig savner vi fjell eller litt høye fjell da. Dessuten frister det lite å kjøre hele vegen tilbake til Finnmark, det har blitt fartet en del der oppe i sommer. Anarjohka nasjonalpark vil alltid være der og den turen skal bli tatt på ett eller annet tidspunkt i løpet av livet. Men ikke denne sommeren. Nå gleder vi oss til å ta det rolig her noen dager og så gleder vi oss veldig til en ny tur i Dividalen. Dessuten skal det bli veldig kjekt å få tatt en "langtur" i hjemtraktene. Jeg har allerede en liten plan om hvor vi satser på å prøve fiskelykken, men det kommer jeg tilbake til. Snakkast! Berlingon parkert utenfor huset på Grytøya Slik utsikt kan vi like. Satser på å få fisket litt i sjøen før vi drar. Vis artikkelen på bloggen

En PM kommer om ikke så lenge. Litt stress med planlegging av neste tur så skal få det gjort så snart jeg får mulighet. Og ja, hele rapporten kommer på bloggen til høsten. Skal faktisk ta oss en 10 dagerstur på Enare fra mandag av, trenger fri fra tung sekk og værkende skuldrer. Bare skvulpe hit og dit i kanoen og jobbe litt med dagboknotatene mine for alle turene sålangt, skrive et utkast for hånd rett og slett:) Skrive turrapporter mens jeg er på tur, den er ny for meg:) når vi kommer tilbake satser vi på å krysse Anarjohka med kano om vi finner en løsning med transport og parkerings-problematikken.. Wish us luck!

Det gjorde vi, en del av dem. Kan vel si at den største fisken på turen (større enn den fra minirapporten) ble tatt i ett av de vanna. Traff på en kar som hadde fisket i ett av dem som vi ikke rakk, han kunne melde om meget godt fiske:) Bare spør om du vil ha detaljene... Takk for tipsa, kanskje du når 2 kilos-målet ditt til høsten:)

Da var vi tilbake fra en toukers tur i Dividalen nasjonalpark. Vi startet i Frihetsli og gikk oppover Skakterdalen først. Meget varmt og det aulet med mygg og klegg de første dagene. Det ble dårlig med fisk i begyndelsen, velger å legge skylden på varmen. Etter fem dager satt den første fisken. Ett napp - en fisk = kilos. Det ble noen dager med regn etter finværsperioden, noe som egentlig var helt greit. Vi har sett lite folk, naturen er virkelig flott i Dividalen. Det gjorde særdeles godt å komme seg opp i høgden, nesten som å være hjemme. Nå er neste tur å krysse Øvre Anarjohka nasjonalpark med kano. Vi gleder oss, men vi må ordne en del praktiske ting før turen kan starte. Vi må finne en plass i Kautokeino eller Karasjokk hvor vi kan parkere bilen og la den stå i tre til fire uker. Vi må også finne ut hvordan vi skal komme oss til Kalmankaltiko i Finnland hvor turen starter, helst med et transportmiddel som har plass til to personer, tre ryggsekker og en kano type Ally. Alle tips blir satt pris på. Noen bilder tatt med telefonen: Vi var forberedt på myggen. 98% Deet. Det tok noen dager før det ble fangst. Er det "selffish" det heter? Kilosfisk. Rar farge på denne ørreten, normalt? Den smakte unsett godt. Nokså rød i kjøttet. Allak-teltet holdt oss tørr. Prima telt. Innekaffi når det regner ute. Et av mange vann vi besøkte, litt mygg. Røye ble det også. Kathrine med myggjakka på. Vis artikkelen på bloggen

Vi snakker om egen jakke type mygg:) Vi har denne http://www.myggtrygg.com Den blir litt "overkill" når det ikke er så mye insekt i luften. Men i varmt vær med et inferno av mygg kommer den virkelig til sin rett. I kombinasjon med neoprenhansker er du ustikkbar! Den koster kanskje litt mye, men vi angrer ikke..

Takk for det. Ørreten på bildet var ikke den største:) God sommer til deg..

Vi så en del folk. Eller en del er vel kanskje å overdrive. Traff vel ca 10 personer i løpet av turen, uvant "mye" i forhold til de andre turene våre i sommer. Vi var ikke noe særlig nede ved selve elven, vil tro det var en del mennesker der. Vi holdt oss med vanna som ca en km fra Luostejohka. Her var fisket så godt så vi så ingen grunn til å prøve elven:) Angrer ikke på at vi tok turen for å si det sånn, for noen herlige ørreter vi dro:) Vi så sjøfly komme seilende over oss med gjevne mellomrom, sikkert fiskere som ble fraktet inn. En del Atv spor i terrenget, men som sagt, vi hadde det supert:) Har ingen problemer med å anbefale turen til andre.

Da var vi tilbake fra noen veldig varme dager i områdene rundt Luostejohka i Skoganvarre i nærheten av Lakselv. Sommeren slo virkelig til på denne turen, og vi har hatt varme, fine dager. Noe som sto i sterk kontrast til da vi var på Gallokvidda. Med det varme været kom myggen, og da snakker vi om mye mygg. Faktisk det værste vi har vært med på noen gang. Dette ble til tider litt slitsomt og hadde det ikke vært for myggjakkene våre kunne vi fort ha blitt gal. Fisket var veldig bra og vi fikk dratt opp noen herlige ørreteksemplarer, vi hadde ingen problemer med å holde oss med ørretmiddager. Om det ble ble ny "Pannebandrekord" vil jeg ikke avsløre nå, fyldig turrapport kommer på bloggen til høsten. Nå er vi i Kautokeino. Her blir vi i to dager til før vi på ny setter kursen mot Dividalen. Vi får håpe sommeren har kommet dit også. Legger med noen mobilbilder fra turen. Have a fartpretty day! Vis artikkelen på bloggen

Takk for svar. Må si jeg blir litt skeptisk, høres ut som vi kan "risikere" å treffe mye folk der inne. Hmmm... Vi tenker å holde oss for det meste med de ulike vanna som er i området. Ikke så mye selve elven. Kanskje litt færre folk der. Må tenke litt på det. Men takk for info:)

Den er grei. Får vel bare ta turen å håpe på det beste. Takk for at du svarte.

Hei! Vårt eventyr på Norrdkalotten fortsetter. Planen var å bruke de neste ukene i Dividalen nasjonalpark, men grunnet sen sommer, mye snø og isbelagte vann må vi justere opplegget. Vi vurderer å kjøre opp til Halkavarri skytefelt i nærheten av Lakselv. Her parkerer vi bilen og går mot Luostejohka. Vi vet lite om området og spørsmålene er mange. Lurer på om dette er en tur som er verdt å ta? Er det noen som har tips om ei god rute med varighet på ca ti dager? Er det mulig å krysse Luostejohka eller er den for stor? Vi ønsker å fiske i de vanna som ligger langs elven og selvsagt fiske litt i elven også. Er det områdene vest eller øst for elven som er best? Om noen har konkrete anbefalinger kan dere sende pm om det er å foretrekke. Vi trenger hjelp, håper på raskt svar:) Anders og Kathrine.

Herlige bilder. Kjenner savnet etter å traske i Femundsmarka bruser i kroppen. Ble det noe fisk?

Da var turen på Gallokvidda ferdig. Det har vært kaldt og været har til tider minnet mest om vinter. Det ble noen dager i teltet, mens nordavinden blåste kraftig og haglbyger slo mot teltduken. Tross dette har fisket vært bra og det har blitt mange ørretmiddager. Spesielt langs Gallokvassdraget var fisken bitevillig. De store ruggene uteble, men kilosgrensa ble brutt. Mye av fisken lå på mellon 0,5 til 0,8 kg, kan vel ikke klage da. Etterhvert bevegde vi oss inn på Enarestien og fulgte den helt til Karlebotn. Når vi kom litt høyere i terrenget ble tatt mest røye, og været ble om mulig enda kaldere. Alt i alt er vi fornøyd og vi er helt overbevist om at hit skal vi tilbake ved en annen anledning, men da blir turen tatt litt senere på sommeren. Nå er vi i Karasjok og skal ta det piano her noen dager før vi setter kursen not Dividalen nasjonalpark. Ble ikke tatt mange bildene med mobilen på denne turen, men legger ved to bilder som jeg håper kan bidra til å pirre fiskefeberen til de som leser dette. Nå satser vi på sol og sommer fremover! Vis artikkelen på bloggen

Jepp! Det var en laaaang vei:)

Fra Ellenkoia gikk vi til Kolvatnet og videre til Føllvannskoia, de siste km gikk vi langs grusvegen som går helt til hytta (nesten). Herfra gikk vi et par dager på Finsk side, over til Norge igjen og videre til Lerkevannskoia, Vestkoia og Oksvannskoia. Turen endte på Svanvik. Lite stier å følge der vi gikk, men der er kanskje noen som ikke vi så. Det går hvertfall sti langs grensegjerdet. Utrolig flott område og de ødestuene er prima..

Det ble mange bilder på denne turrapporten, men det var så inni satans vanskelig å velge hvilke som burde komme med. Det var en helt fantastisk tur som anbefales:) Takk for fine ord, det er det som gjør denne turrapport-skrivingen verdt "arbeidet".

Godt å høre. Bloddråpesvermer høres tøft ut, godt å endelig få svar på det. Takk for responsen:)

Vi storkoser oss og gleder oss stort til Gallokvidda. Du får ha en fin sommer mister, håper du tar storfisken:)

Legger inn noen flere bilder. Ikke så spennende og heller ikke så god kvalitet, men men.... 17 mai feiring på Ellenkoia. Følkvanskoia. Kokkelering i Nilsgamma. Kathrine nyter at sommeren endelig har kommet.

Hallaien! Tenkte jeg skulle skrive en liten oppdatering fra vårt eventyr i nord. Dette blir gjort med iphon-en så det er litt makkete og det blir ikke alt for mye vi gidder å skrive nå. Den første turen var i Pasvikdalen. En meget grei kar med navn Helge hadde ordnet slik at vi kunne parkere bilen vår ved nasjonalparksenteret i Svanvik, der turen skulle ende. Ikke nok med det, han kjørte oss like godt videre til Vaggetem der vi skulle starte. Tusen takk til han og hans fru, jeg blir helt ordløs av slike mennesker som er så snille og behjelplige. Turen fra Vaggetem til Ellenkoia ble en tung etappe, det var fortsatt mye snø og vi gikk til tider med snø godt over knehøyde. Da vi endelig kom til Ellenkoia ble vi der i tre dager for å vente på sommer og snøsmelting. Turen gikk videre nordover langs grensen med en liten tur innom et vann på Finsk side. Sommeren lot vente på seg og det var mye kaldt vær de to første ukene. Vi benyttet oss derfor av de åpene ødestuene i området. Veldig god standard og de hadde rikelig med ved, noe som kom godt med for to kalde vandrere. Dette er hytter som er helt gratis å bruke, noe som varmer hjerte til to sunnmøringer. Siste uken kom sommeren og vi fikk endelig brukt fiskeutstyret, fangst ble det også. Vi var på tur i 20 dager og vi storkoste oss fra dag en. Bjørn så vi ikke, men vi gikk på spor, bjørnebajs og kloremerke på tre. Det mest dramatiske vi opplevde var å bli "angrepet" av to fiskeørner (en smule overdrevet). Vi så ikke andre mennesker på hele turen, så vi følte oss ganske så alene i de dype skogene i Pasvik. Nå befinner vi oss på Neiden fjellstue. Her blir vi et par dager til før vi setter kursen mot Gallokvidda. Der skal det fiskes ørret og vi håper på storfisk. Legger med noen bilder som er tatt med mobilen, ikke så veldig spennende dokumentering. But do not worry, det vil komme rikelig med bilder og tekst når vi får tilgang til en pc. Men det skjer nok ikke før vi er hjemme igjen. Skal se om jeg får blogget litt mer med telefonen etter Gallokturen. Anders og Kathrine. Vi har akkurat begynt turen og er glad for det. Første leir, en snøfri liten oase ved et elveos. Det ble bålkos resten av kvelden. Utsikt fra utedassen på Ellenkoia. Leir ved Kolvatnet, snart skulle det begynne å regne. Herlig leir ved lille Røyrvatnet. Her fikk vi fin abbor. Vis artikkelen på bloggen

Det er tatt ved Munkelvfossen fra vår padletur på Enare og Munkelva http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html En veldig fin tur som anbefales.

Beskyttelse mot myggen skal medbringes, håper på at den verste myggsesongen er over når Anarjohkaturen starter. Mye eller lite mygg, vi gleder oss enormt og takk for gode råd om Dividalenturen:) god tur til deg også.

@Kjell Iver dette er ikke en turrapport. Du kan gjerne endre det til generelt om friluftsliv eller en annen passende kategori. Takk på forhånd:)

Endelig er det snart klart for en ny sommer på Nordkalotten. Da nærmer endelig årets store eventyr seg. Som vi tidligere har nevnt på bloggen reiser vi nordover, nærmer sagt til Finnmark i begynnelsen av mai. Her skal vi gjennomføre fire "langturer" i løpet av ca fire måneder. Siste arbeidsdag er ferdig og nå har vi permisjon til første oktober, vi føler en blanding av glede, spenning og litt bekymring. Etter x antall timer med studering av kart, kontakt med andre friluftsfolk som er kjent i områdene, "knallharde" interne diskusjoner og mye grubling er planen endelig klar. Eller nesten klar, det vil si så klar planen for et slikt opplegg kan bli. Uforutsette ting kan skje og vi er innstilt på å måtte justere på opplegget undervegs. Om det skulle skje er det for så vidt helt greit, det er jo litt av spenningen. Når jeg sier uforutsette ting mener jeg ikke nødvendigvis litt alvorlige hendelser som at noen kan skade seg eller lignende, men heller at vi ikke gidder å gå så lang som planlagt, kanskje vi bestemmer oss for å ta turen i et annet område enn planlagt eller at vi tvinges til å søke tilbake til sivilisasjonen litt tidligere enn planlagt for fiskelykken ikke slo til og vi går tom for mat. Time will show, som det heter. Kathrine håper på lettere sekk denne gangen. Siden vi gjorde en tilsvarende tur i 2012 liker vi å tro at vi har tatt med oss en del erfaringer som kan gjøre opplevelsen enda bedre denne gangen, om ikke annet så blir det en del lettere sekker enn sist, det er ryggene våre veldig glad for. En del av utstyret som vi brukte lite sist blir lagt igjen, det kan virke som det er en voksende gramjeger i meg, en skremmende følelse som jeg håper ikke vil eskalere. Å være gramjeger kan være en evig forbannelse som er vanskelig å bryte ut av har jeg hørt, la oss håpe det ikke skjer. Forehåndsregler i bjørneland. Den første turen starter ca 15 mai i Pasvikdalen. Vi legger opp til at turen vil vare ca tre uker. Vi går fra Vaggetem nordover langs grensen til Finland og ser hvor langt vi kommer. Siden vi allerede har utforsket Øvre Pasvik nasjonalpark blir denne turen lagt utenfor parken og vi gleder oss til å utforske de mystiske skogene i Pasvikdalen. Vi håper sommeren kommer tidlig slik at vi kan bevege oss til fots på barmark. Fisking blir nok ikke en hovedprioritet på denne turen siden det er store sjanser for at det fleste av vanna er islagt på denne tiden. Vi skal da bevege oss i "bjørnens rike" og kanskje vi er så heldige å få sett noen spor eller kloremerke etter bamsebrakar. Siden vi sjeldent klarer å holde kjeft når vi går på tur regner vi med at bjørnen vil holde god avstand når han hører bråket vårt. Det hadde hvertfall jeg gjort. Så noen nærkontakt av særlig grad er det vel tvilsomt at vi kan skryte av når vi kommer hjem. Fra ca 15 juni skal skal Gallokvidda utforskes. Her har vi store forhåpninger til fisket, og vi gleder oss til å svinge haspelutstyret hver eneste dag på jakt etter storfisken her. Kanskje min store drøm om å slå Panneband-rekorden til Kathrine på 1,5 kg fra Femundsmarka blir virkelighet eller at mitt store mareritt slår til og Kathrine øker forspranget? Vi starter på finsk side i nærheten av Neiden og går mot Karlebotn, så får vi se om fiskelykken slår til. Ca 15 Juli starter turen i Ruhkonborri og Dividalen nasjonalpark. Vi satser på å bruke kano gjennom Ruhkonborri før vi tar bena fatt og utforsker Dividalen. Vi har en nesten-avtale med Jan Erik, mannen med bloggen Tursiden, om at han skal slå følge på deler av turen. Dessuten ryktes det om losji og kald drikke på han sin "regning" i forkant av denne turen, et tilbud som er vanskelig å si nei til. Så da håper vi virkelig at han får muligheten til å bli med. Og så det ikke er tvil, vi er veldig spente på fisket på denne turen også. Jan Erik har lenge skrytt av storfisk tatt på Panther Martin, så her er forventningene høye. Den offisielle Panneband-rekorden er på 1,5 kg. Den siste turen blir fra midten av august. Her legger vi opp til et vaskekte kanoeventyr, målet er å krysse Øvre Anarjohka nasjonalpark med kano. Turen vil starte med en rimelig drøy bæring fra Kalmankaltio i Finland over til norsk side og sjøsette kanoen i elven, eller riktigere sagt bekken, som er begynnelsen av vassdraget som er ett av flere vassdrag vi skal følge gjennom parken. Selv om dette er en kanotur er vi forberedt på at store deler av turen vil bestå av en hel del bæring, linig og konstant våte sko. En tur som helt sikkert vil by på mye slit og hardt arbeid, men som samtidig gir oss muligheten til å utforske en av norges mest utilgjengelige nasjonalparker. Skål for det. Slik ser sommeren vår ut. Så gjenstår det å se om alt går som planlagt eller om vi må justere undervegs. Målet er uansett å kose oss og nyte tilværelsen, ikke jage kilometer. Det er jo tross alt ferien vår, da skal man ta det rolig. Vis artikkelen på bloggen