Anders Eriksen

Takk for det. det gjorde seg med en sjøørret. Så får vi se om det blir storfisk i Femundsmarka:)

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden. Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer. Årets første og sikkert siste sjøørret for min del. Det har vært mange fine dager med sjøen. En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter. Makrellen har begynt å bite igjen. Kaffipause ved Svartløken. Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer. Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren. Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen. Villmarksstemning ved Andestadvatnet. Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss. Se hele artikkelen

De siste ukene har det blitt en del dagsturer med kamera og fiskestang. Haspeluttsyret har blitt brukt både i ferskvann og i sjøen. Fisket har stort sett vært ganske bra, både (ferskvanns)ørreter og diverse saltvannsfisker har blitt landet. Men en ting har manglet, nemlig sjøørret. Og jaggu har jeg prøvd. All slags sluker og strategier har gitt dårlig resultat. Tusenvis av kast uten et eneste eksemplar av det som kalles "blink" oppe i nord. Men i går var det endelig min tur. En flott sjøørret akkurat over minstemålet lå sprellende i fjæra etter en ganske så beskjeden kamp. Nå kan jeg endelig si jeg har fått sjøørret i år. Så håper jeg på at større eksemplarer vil la seg lure i fremtiden. Legger ved en noen bilder fra de siste ukers turer. Årets første og sikkert siste sjøørret for min del. Det har vært mange fine dager med sjøen. En Knurr. Ikke akkurat det vi var ute etter. Makrellen har begynt å bite igjen. Kaffipause ved Svartløken. Det har blitt en del Svartløk-ørreter så langt i sommer. Spettmeis som samler inn mat til sine små. Hadde reir rett ved leiren. Bålet venter på land mens vi tar noen siste kast fra kanoen. Villmarksstemning ved Andestadvatnet. Sommeren har latt vente på seg og vi har ikke akkurat vært bortskjemt med været. Oppe i fjella er det fortsatt mye snø, så jeg er veldig spent på når det blir fiskeklart der oppe. Det er ikke så mye annet å gjør enn å vente. Om bare ei uke drar vi til Femundsmarka, det blir bra. Det skal bli godt å komme tilbake til de krokete furuskogene. Lukten av tyri og bål. Og ikke minst vakende, og forhåpentligvis bitende fisk. God tur til oss. Vis artikkelen på bloggen

Supert. Takk for svar. Midten av vatnet ser lovende ut. Er det greit på begge sider av vannet?

Noen som vet om det er greit å slå opp teltet ved Dyrkornvatnet. Ser på kartet at der er en del skog og kratt. Vurderer en tur dit i helgen. Noen som har vært der? Tar gjerne i mort erfaringer rundt fisket også. Snakker da om Dyrkornvatnet i Stordal.

Støtter Bjarne her. Femundsmarka er toppers nå!

Ny fridag og ny tur. I dag bestemte jeg meg for å prøve en tur til Svartløkvatnet. Jeg visste at der skulle være gode muligheter for fisk, og at der var isfritt. Etter den fiskeløse turen på Emblemsfjellet 17 mai, var jeg gira på å endelig lure en ørret. Dermed ble dagstursekken pakket og jeg kjørte mot Ørskogfjellet. Herfra skulle jeg følge en grusveg som stoppet ca en km fra selve vannet. Kamerainnstillingene ble dobbelsjekket slik at jeg ikke skulle gå på samme smell som sist. Om det skulle bli ørret nå ville den bli i fokus. Garantert. Ørret i fokus. Etter bilen var parkert fulgte jeg Svartløkelva nedover mot vatnet. Den rant rolig og var speilblank, jeg prøvde å se om der var en ørret svømte nedi der, men ingenting. Fisken har kanskje ikke begynt å gå oppover elva enda. Hadde jeg vært fluefisker ville denne elven vært perfekt, jeg kunne se flere potensielle god-spots å plassere ei flue. Men med sluk var saken en annen. Etter hvert kom jeg ned til utoset og stanga kunne monteres. Her var det liv. Fisken vaket regelmessig og som seg hør og bør ble optimismen oppjustert. Det viste seg å være mye siv i vannet her, for hvert kast kom sluken tilbake med gress, kvister og anna ulumskheter. At fisken fortsatte å hoppe rett foran nesen på meg ble smått frustrerende. Jeg bestemte meg for å traske litt lenger bort. Der kunne jeg sei ei vik som så lovende ut. Grusvegen jeg fulgte. Det er mye myr i området her. Svartløkelva. Første kast ble gjort ved utoset. Lenger borte ble det lettere å fiske. Her var det ikke så mye rusk og siv i vannet. Etter et par kast kunne jeg se en ørret følge sluken. Da jeg stoppet innsveivingen snudde den og stakk av. På neste kast satt den, og etter en kort kamp var den første fisken landet. En ørret på ca 400 gram. Den ble selvsagt godt dokumentert og fikk deretter leve videre. Nå var jeg på hugget og etter en liten time hadde jeg lurt fire ørreter til, alle på ca samme størrelse som den første. Veldig kjekt. Jeg kunne innvilge meg en kaffipause, og satt meg til å lyttet til alle lydene fra skogen og fuglene med en rykende varm kaffi mellom hendene. Det var godt å være her. Nye turplaner om å komme tilbake, da med kano, ble utarbeidet og jeg kom selvsagt fram til at her var det mulig å enda større fisk. Etter hvert begynte deg å regne og jeg bestemte meg for å ta turen hjem etter et par kast til. Ørreten hadde gitt seg nå, men alt i alt var jeg fornøyd. Fokusert. Ny fisk på kroken. Svartløk-ørret. Etter noen bilder fikk den svømme videre. Fornøyd fisker. Kaffi! En bra dag. Nye turplaner blir lagt. På tide å pakke sammen. Fornøyd kunne jeg vende snuten hjemover. Det gjorde godt å komme seg ut og ikke minst å få fisk. Svartløken viste seg fra en bra side i dag. Det er en del hytter i her, men man kan fint finne sitt lille "uberørte" område om man leter litt. Som sagt, jeg planlegger å ta turen tilbake, men da med kano. I min verden er det å kunne ligge å skvulpe "midtfjords" øke mulighetene for storfisk betraktelig. Men så var det de teoriene mine da, det er sjelden de holder mål. Uansett så skal Svartløken besøkes igjen. Takk for nå. Se hele artikkelen

Ny fridag og ny tur. I dag bestemte jeg meg for å prøve en tur til Svartløkvatnet. Jeg visste at der skulle være gode muligheter for fisk, og at der var isfritt. Etter den fiskeløse turen på Emblemsfjellet 17 mai, var jeg gira på å endelig lure en ørret. Dermed ble dagstursekken pakket og jeg kjørte mot Ørskogfjellet. Herfra skulle jeg følge en grusveg som stoppet ca en km fra selve vannet. Kamerainnstillingene ble dobbelsjekket slik at jeg ikke skulle gå på samme smell som sist. Om det skulle bli ørret nå ville den bli i fokus. Garantert. Ørret i fokus. Etter bilen var parkert fulgte jeg Svartløkelva nedover mot vatnet. Den rant rolig og var speilblank, jeg prøvde å se om der var en ørret svømte nedi der, men ingenting. Fisken har kanskje ikke begynt å gå oppover elva enda. Hadde jeg vært fluefisker ville denne elven vært perfekt, jeg kunne se flere potensielle god-spots å plassere ei flue. Men med sluk var saken en annen. Etter hvert kom jeg ned til utoset og stanga kunne monteres. Her var det liv. Fisken vaket regelmessig og som seg hør og bør ble optimismen oppjustert. Det viste seg å være mye siv i vannet her, for hvert kast kom sluken tilbake med gress, kvister og anna ulumskheter. At fisken fortsatte å hoppe rett foran nesen på meg ble smått frustrerende. Jeg bestemte meg for å traske litt lenger bort. Der kunne jeg sei ei vik som så lovende ut. Grusvegen jeg fulgte. Det er mye myr i området her. Svartløkelva. Første kast ble gjort ved utoset. Lenger borte ble det lettere å fiske. Her var det ikke så mye rusk og siv i vannet. Etter et par kast kunne jeg se en ørret følge sluken. Da jeg stoppet innsveivingen snudde den og stakk av. På neste kast satt den, og etter en kort kamp var den første fisken landet. En ørret på ca 400 gram. Den ble selvsagt godt dokumentert og fikk deretter leve videre. Nå var jeg på hugget og etter en liten time hadde jeg lurt fire ørreter til, alle på ca samme størrelse som den første. Veldig kjekt. Jeg kunne innvilge meg en kaffipause, og satt meg til å lyttet til alle lydene fra skogen og fuglene med en rykende varm kaffi mellom hendene. Det var godt å være her. Nye turplaner om å komme tilbake, da med kano, ble utarbeidet og jeg kom selvsagt fram til at her var det mulig å enda større fisk. Etter hvert begynte deg å regne og jeg bestemte meg for å ta turen hjem etter et par kast til. Ørreten hadde gitt seg nå, men alt i alt var jeg fornøyd. Fokusert. Ny fisk på kroken. Svartløk-ørret. Etter noen bilder fikk den svømme videre. Fornøyd fisker. Kaffi! En bra dag. Nye turplaner blir lagt. På tide å pakke sammen. Fornøyd kunne jeg vende snuten hjemover. Det gjorde godt å komme seg ut og ikke minst å få fisk. Svartløken viste seg fra en bra side i dag. Det er en del hytter i her, men man kan fint finne sitt lille "uberørte" område om man leter litt. Som sagt, jeg planlegger å ta turen tilbake, men da med kano. I min verden er det å kunne ligge å skvulpe "midtfjords" øke mulighetene for storfisk betraktelig. Men så var det de teoriene mine da, det er sjelden de holder mål. Uansett så skal Svartløken besøkes igjen. Takk for nå. Vis artikkelen på bloggen

Tusen takk for det. Bedre fokus neste gang:)

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Vis artikkelen på bloggen

17 mai og gratulerer med dagen. Jeg sov lenge denne morgenen og kom meg ikke opp av senga før 11.00. Det var strålende sol ute og jeg kjente at i dag måtte det bli en tur til fjells. Svigers hadde invitert til 17 mai middag Kl.16.00, så å her var det bare å komme seg avgårde. Dagstursekken ble pakket i rekordfart og turmålet ble bestemt umiddelbart. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve noen av vanna på Emblemsfjellet. Dette er ukjent område for meg, noe som nesten er litt flaut siden det så og si ligger rett utenfor inngangsdøren. Jeg hadde fått et tips om et lite vann der oppe som skulle huse fisk. Det var på tide å endelig få prøvd fiskelykken der. Men for å ta det siste først. Da jeg kom hjem og skulle se gjennom bildene oppdaget jeg at fokus-innstillingen på kamerat var feil. Derfor ble en del av bildene ute av fokus. Lite å gjøre med det nå. Håper dere holder ut. Ei lita perle ute av fokus. Det var ikke lange turen, ca fem kilometer. Første del av etappen gikk langs en traktorvei før jeg tok av på stien mot "Perlevatnet". Jeg nøt virkelig å bevege meg i skogen igjen, fuglene kvitret og man kunne virkelig lukte våren. En liten fem-minutter ble innvilget ved en liten bekk da de værste bakkene var unnagjort. Turformen er ikke på topp enda, men den kommer nok. Snøen var borte og jeg kunne være rimelig sikker på isfritt vann litt lenger der oppe. Gjøken lot høre fra seg, selvom den var langt unna er lyden ikke til å ta feil av. Videre oppover observerte jeg det som høyst sannsynlig var ei havørn. Har faktisk sett en del av de i vinter og selv om den var langt unna, kunne jeg være rimelig sikker på at det nettop var det. 20 kr for et fiskekort er til å leve med. Flott utsikt da jeg kom høyere opp i terrenget. Traktorvegen jeg fulgte på første del av turen. En liten fem-minutter innvilges. Det nærmer seg. Den lille prikken er ei havørn. Tror jeg. Da jeg kunne skimte vannet dukke opp mellom trærne var den første tanken min at her var det virkelig flott. Ei lita perle. For meg som er mest vant med å fiske på høyfjellet, er det veldig kjekt å få oppleve slike flotte vann i skogen. Det er noe helt eget. Det tok ikke lang tid før den første vakende fisken ble observert, da var her hvert fall fisk. Det er vist makk som skal fungere best her oppe, det hadde ikke jeg med. Det var sluk og spinner som gjaldt. Etter å ha fisket meg et stykke langs vatnet fant jeg en gammel bålplass, her var det ideelt å slå opp teltet. Det får bli en annen gang, og helst ikke lenge til. Fisken fortsatte å hoppe ute på vannet, men ingen ville ta. Etter en kopp kaffi og noen kast til måtte jeg pakke sammen. Middag ventet. Så dukket "Perlevatnet" opp. Frosken hadde stått på her oppe. "Perlevatnet" var virkelig ei perle. Lite fisk å få. Her skal jeg ha ei natt i telt om ikke lenge. Ikke noe bålfyring i dag. Primusen ordner varm kaffi. Koker det? Hjemover. Litt Femundsmarka? Det ga virkelig mersmak dette. Hit skal jeg tilbake. Så er det utrolig godt å kjenne at sommeren er på vei, det blir bra. Om fire små uker pakker vi sekken og setter kursen mot Femundsmarka. Vi gleder oss. Men før den tid blir det nok ei natt her ved "Perlevatnet". Og da skal makken få være med, tror det må til. Og ikke minst, fokuset skal være riktig. Se hele artikkelen

Det har vært rolig på bloggen siste tiden. Det betyr ikke at jeg kun har daffet på sofaen foran idiotboksen. Eller, noe daffing har det blitt, men jeg har også tatt meg tid til fiske i sjø og vann med håp om å lure en ørret eller to. Kastene har blitt mange, fangsten har vært beskjeden og frustrasjonen har til tider vært til å ta og føle på. Men jeg har dristet meg til å skrape sammen en turrapport om noen av utfluktene den siste tiden. Men bare så du er advart. Forventer du at rapporten videre skal inneholde store sjøørreter og sprellende brunørreter i hytt og gevær, må jeg dessverre skuffe deg. Da er det bare å lukke siden og ikke bry deg med å lese videre. Men om du tross dette fortsetter er det bare å takke på forhånd. Og bare så det er sagt, en og annen fisk har det blitt. Jarle har hatt bedre fiskelykke enn meg. Det kom vel ikke som noen bombe. En av de nevnte dagene jeg lå på sofaen og så på noe veldig uinteressant på tv, tikket det inn en liten filmsnutt på telefonen. Det var fra Jarle. Han hadde vært så "snill" og filme alle de sjøørretene han hadde lurt samme kveld på en av hans favoritt spots her på Sunnmøre. Etter en halvhjerta "gratulerer med fangsten" tok det ikke lang tid før vi avtalte en tur dit om et par dager. Da dagen kom stod vi klar med haspelutstyret og speidet etter aktivitet i sjøen, men som forventet var det tilsynelatende dødt. Men frisk av pågangsmot fisket vi oss systematisk langs fjæra uten den store fangsten. Eller, noe fangst ble det, men ikke sjøørret som vi var ute etter. Det ble lyr og sei. Greit nok. Vi traff faktisk på Severin fra tv-serien med samme navn, som går på NRK. Han kom til brygga for å plukke opp en kameramann. Han kunne melde om hoppende sjøørret et par kilometer unna der vi stod. Med ny motivasjon trasket vi dit, men ingen fisk. Det var bare å pakke sammen. Feil fisk, men kjekt uansett. Jarle er fornøyd. Severin og kameramann på veg til Røneset. Etter tips fra Severin trasket vi et par kilometer videre til en ny plass, men ingen fangst. Noen dager senere bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk på samme plass. Det var kaldt denne dagen og til tider snødde det. Etter hvert som fingrene ble stivfrossen og ørreten uteble, bestemte vi oss for å heller prøve i et ferskvann ikke langt unna. I det vi skulle til å kjøre, traff vi på en kar som kunne melde om at han hadde fått fin sjøørret her dagen før. I dag hadde han fått en regnbueørret av den typen vi liker aller minst. Oppdrettsfisk. Uansett ble det en hyggelig prat og vi fikk mange tips som skal prøves ved en senere anledning. Da vi hadde fått varmen i fingrene og lagt en slagplan, parkerte vi bilen ved Andestadvatnet. Jarle guidet oss til ei lita vik der det skulle være bra. Jaggu ble det fisk. Som vanlig fikk Jarle størst og mest, men jeg klarte faktisk å lure en ørret selv. Bare så synd at jeg glemte å ta bilde av den. Kanskje ikke så galt likevel, den veide ca 150 gram. Jarle fikk en på halvkiloen som var mye mer fotogen en min. Det nappet bra denne dagen, men langt fra alle ble landet. Da vi skulle til å gi oss, avtalte vi at her skulle det prøves igjen. Men da med med kano. Andestadvatnet er et forholdsvis stort vann og perfekt for kano. Den ambisiøse planen ble at årets første kilosørret skulle sprelle i håven. Hverken mer eller mindre. Jarle har landet et flott eksemplar av en ørret . Tatt i Andestadvatnet. Halvkilos. Det var lørdag og etter å ha fullført arbeidsdagen satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Ramstaddalen. Etter ei svele og en lunken kaffi på ferga, parkerte jeg på avtalt plass. Full av fiskefeber og idioti klarte jeg å rygge bak i autovernet. Venstre baklykt ble knust, toppers! Det var jo en bra start. Dette lovet ikke bra for resten av dagen. Fort gjort når man er uoppmerksom og preget av fiskefeber. Jarle var allerede ute på vannet med kanoen og jeg tutet tre ganger med bilen for å signalisere at han kunne komme å hente meg. Mobildeknig var det dårlig med her. Først padlet vi over vannet til der Jarle skulle ha leirplassen sin for natten. Han hadde fri neste dag, og kunne nyte ei natt ute. Jeg skulle på jobb og måtte nøye meg med noen timer med fisking på kveldstid. Da Jarle bar utstyr ut av kanoen tok jeg meg noen kast fra land, og kort tid etter landet jeg en fin ørret på ca 400 gram. Kjekt. Videre utover kvelden fisket vi fra kanonen mens vi lot den drive med vinden. I dag nappet det bra og ørret etter ørret ble landet. Så kjente jeg et bra rykk i stanga. Mothugget ble gjort, og jeg kjente at dette var fin fisk. Etterhvert kunne vi skimte fisken, men det var ikke en ørret. Det var en laks. Når den fikk øye på to ivrige fiskere i kanoen startet kampen. Utras etter utras, og nervene var på høyspenn. Etter ca 5 min ble den håvet og stemningen var mildt sagt god. Etter å ha fjernet kroken forsiktig og tatt noen bilder, fikk laksen svømme videre. For en opptur, vi anslo vekten til å være ca 1,5 kg. Fisken var tynn. Men når den har fått feitet seg opp gjennom sommeren, vill vekten være betraktelig høyere. Denne hadde nok vært i vannet her gjennom hele vinteren. En støing. Men det tok ikke vekk noe av gleden. Selv om det ikke var kilosørret. Dette kompenserte for mange av de resultatløse fisketurene i vinter. Jarle er klar. Dagens første. Ca 400 gram. Så kunne vi skimte en laks. Lang, tynn og ganske fin. Akkurat som meg. Det ble en del ørreter denne kvelden. Idyll på Andestadvatnet. Kveldsmaten til Jarle. Ut av kanoen for å strekke på beina. Så var turen over for min del. Jarle kunne glede seg til en natt ute. Etter noen timer til på vannet var det på tide å gi seg. Vi padlet tilbake til bilen og jeg kunne vende snuten hjemover. Jarle så fram til en flott natt ute. Jeg var ikke misunnelig i det hele tatt. Den knuste baklykten var allerede glemt, og nye turer var i tankene. Jeg gleder meg til sommer. Se hele artikkelen

Det har vært rolig på bloggen siste tiden. Det betyr ikke at jeg kun har daffet på sofaen foran idiotboksen. Eller, noe daffing har det blitt, men jeg har også tatt meg tid til fiske i sjø og vann med håp om å lure en ørret eller to. Kastene har blitt mange, fangsten har vært beskjeden og frustrasjonen har til tider vært til å ta og føle på. Men jeg har dristet meg til å skrape sammen en turrapport om noen av utfluktene den siste tiden. Men bare så du er advart. Forventer du at rapporten videre skal inneholde store sjøørreter og sprellende brunørreter i hytt og gevær, må jeg dessverre skuffe deg. Da er det bare å lukke siden og ikke bry deg med å lese videre. Men om du tross dette fortsetter er det bare å takke på forhånd. Og bare så det er sagt, en og annen fisk har det blitt. Jarle har hatt bedre fiskelykke enn meg. Det kom vel ikke som noen bombe. En av de nevnte dagene jeg lå på sofaen og så på noe veldig uinteressant på tv, tikket det inn en liten filmsnutt på telefonen. Det var fra Jarle. Han hadde vært så "snill" og filme alle de sjøørretene han hadde lurt samme kveld på en av hans favoritt spots her på Sunnmøre. Etter en halvhjerta "gratulerer med fangsten" tok det ikke lang tid før vi avtalte en tur dit om et par dager. Da dagen kom stod vi klar med haspelutstyret og speidet etter aktivitet i sjøen, men som forventet var det tilsynelatende dødt. Men frisk av pågangsmot fisket vi oss systematisk langs fjæra uten den store fangsten. Eller, noe fangst ble det, men ikke sjøørret som vi var ute etter. Det ble lyr og sei. Greit nok. Vi traff faktisk på Severin fra tv-serien med samme navn, som går på NRK. Han kom til brygga for å plukke opp en kameramann. Han kunne melde om hoppende sjøørret et par kilometer unna der vi stod. Med ny motivasjon trasket vi dit, men ingen fisk. Det var bare å pakke sammen. Feil fisk, men kjekt uansett. Jarle er fornøyd. Severin og kameramann på veg til Røneset. Etter tips fra Severin trasket vi et par kilometer videre til en ny plass, men ingen fangst. Noen dager senere bestemte vi oss for å gjøre et nytt forsøk på samme plass. Det var kaldt denne dagen og til tider snødde det. Etter hvert som fingrene ble stivfrossen og ørreten uteble, bestemte vi oss for å heller prøve i et ferskvann ikke langt unna. I det vi skulle til å kjøre, traff vi på en kar som kunne melde om at han hadde fått fin sjøørret her dagen før. I dag hadde han fått en regnbueørret av den typen vi liker aller minst. Oppdrettsfisk. Uansett ble det en hyggelig prat og vi fikk mange tips som skal prøves ved en senere anledning. Da vi hadde fått varmen i fingrene og lagt en slagplan, parkerte vi bilen ved Andestadvatnet. Jarle guidet oss til ei lita vik der det skulle være bra. Jaggu ble det fisk. Som vanlig fikk Jarle størst og mest, men jeg klarte faktisk å lure en ørret selv. Bare så synd at jeg glemte å ta bilde av den. Kanskje ikke så galt likevel, den veide ca 150 gram. Jarle fikk en på halvkiloen som var mye mer fotogen en min. Det nappet bra denne dagen, men langt fra alle ble landet. Da vi skulle til å gi oss, avtalte vi at her skulle det prøves igjen. Men da med med kano. Andestadvatnet er et forholdsvis stort vann og perfekt for kano. Den ambisiøse planen ble at årets første kilosørret skulle sprelle i håven. Hverken mer eller mindre. Jarle har landet et flott eksemplar av en ørret . Tatt i Andestadvatnet. Halvkilos. Det var lørdag og etter å ha fullført arbeidsdagen satte jeg meg i bilen og satte kursen mot Ramstaddalen. Etter ei svele og en lunken kaffi på ferga, parkerte jeg på avtalt plass. Full av fiskefeber og idioti klarte jeg å rygge bak i autovernet. Venstre baklykt ble knust, toppers! Det var jo en bra start. Dette lovet ikke bra for resten av dagen. Fort gjort når man er uoppmerksom og preget av fiskefeber. Jarle var allerede ute på vannet med kanoen og jeg tutet tre ganger med bilen for å signalisere at han kunne komme å hente meg. Mobildeknig var det dårlig med her. Først padlet vi over vannet til der Jarle skulle ha leirplassen sin for natten. Han hadde fri neste dag, og kunne nyte ei natt ute. Jeg skulle på jobb og måtte nøye meg med noen timer med fisking på kveldstid. Da Jarle bar utstyr ut av kanoen tok jeg meg noen kast fra land, og kort tid etter landet jeg en fin ørret på ca 400 gram. Kjekt. Videre utover kvelden fisket vi fra kanonen mens vi lot den drive med vinden. I dag nappet det bra og ørret etter ørret ble landet. Så kjente jeg et bra rykk i stanga. Mothugget ble gjort, og jeg kjente at dette var fin fisk. Etterhvert kunne vi skimte fisken, men det var ikke en ørret. Det var en laks. Når den fikk øye på to ivrige fiskere i kanoen startet kampen. Utras etter utras, og nervene var på høyspenn. Etter ca 5 min ble den håvet og stemningen var mildt sagt god. Etter å ha fjernet kroken forsiktig og tatt noen bilder, fikk laksen svømme videre. For en opptur, vi anslo vekten til å være ca 1,5 kg. Fisken var tynn. Men når den har fått feitet seg opp gjennom sommeren, vill vekten være betraktelig høyere. Denne hadde nok vært i vannet her gjennom hele vinteren. En støing. Men det tok ikke vekk noe av gleden. Selv om det ikke var kilosørret. Dette kompenserte for mange av de resultatløse fisketurene i vinter. Jarle er klar. Dagens første. Ca 400 gram. Så kunne vi skimte en laks. Lang, tynn og ganske fin. Akkurat som meg. Det ble en del ørreter denne kvelden. Idyll på Andestadvatnet. Kveldsmaten til Jarle. Ut av kanoen for å strekke på beina. Så var turen over for min del. Jarle kunne glede seg til en natt ute. Etter noen timer til på vannet var det på tide å gi seg. Vi padlet tilbake til bilen og jeg kunne vende snuten hjemover. Jarle så fram til en flott natt ute. Jeg var ikke misunnelig i det hele tatt. Den knuste baklykten var allerede glemt, og nye turer var i tankene. Jeg gleder meg til sommer. Vis artikkelen på bloggen

Veldig kjekt å lese dette. Husker godt nå jeg og madammen tok samme turen. Det ble ikke det helt store fiskemessig for oss heller, men litt ble det. Takk for nok en flott turrapport.

Mosquito headnet från Outnorth,15 g och 59:- (må finnas billigare?) Billigere myggnett på Biltema, 39,90. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Klar-og-beskyttende-utstyr/Myggnett-for-hode-2000019610/ Vekt er ukjent. Har dette selv, virker bra, men har ikke fått testet det skikkelig.

Det kan vi like:)

Konge! God tur, gleder meg til rapport.

De kan jo kanskje kjøre dere fra Vaggetem til Sortbrysttjern om de ikke kan ta turen helt til Kirkenes.

Ta kontakt med campingen i Vaggatem. Kanskje de kan hjelp? Det går også buss fra Kirkenes til Vaggstem.

Meningene er som ventet mange og noe ulike:) Sliter fortsatt med å ta et valg, men så langt leder Akto. Et telt som jeg kan være helt trygg på, kan faktisk brukes på vinteren også (i følge google). Vil tro jeg også sparer noen kroner på det, får også muligheten til å kjøpe brukt om det er ønskelig. Det "store" minuset er 500 gram ekstra å bære på, men tror jeg skal tåle det. Jeg fikk igjen på skatten så noe av det blir investert i nytt enmanns-telt. Så har fortsatt en del tid å gruble på.

For meg står det mellom et Enan eller Akto. Må si jeg er litt skeptisk til den tynne duken på Enan (Kerlon 600) i forholdt til Akto som har Kerlon 1200. Tåler Enan storm? Nå er jeg ikke så ofte på tur når det er storm. Men på lengre turer som varer to til tre uker (eller mer) kan man jo riskirere utfordrende vær i fom av storm. Hadde du tatt sjansen på Enan på langturen (over tregrensen)? Ser for meg at Akto er et godt kompromiss mellom vekt og styrke. Men jeg er ingen ekspert, håper derfor på innspill:) Akto eller Enan? Et spørsmål jeg kommer til å gruble mye på fremover. Ikke meningen å kapre tråden:) Moderator må gjerne flytte den om ønskelig. Anders

Herlig! Bare å komme med mer:)

Ahhhhhh. Nå gleder jeg meg til sommer og fisketurer. Fiske i Femundsmarka kan være treigt. Vi hadde tre dager i Krattland, fasit ble ei røye. Det var alt. Til sommeren blir det en toukers tur i de nordlige delene av parken. Etter å ha lest turrapporten din gleder jeg meg om mulig enda mer:)

Da blir den med:)

Vurderte den jakka også, men var usikker på slitestyrken til ei så tynn jakke. Men ser jo ut som du er veldig fornøyd, og vekta er jo til å leve med:) Har du noen tanker om slitestyrken?