Kjellra

Synes det er helt grei forklaring så skjønner ikke helt all surmulingen. Drytech har et prinnsipp at det skal være 500 g ferdig mat når den er tilsatt riktig mengde vann. Så har de som alltid drevet å justert innholdet for å tilby best mulig produkt. For de aller fleste kunder er konsistens og smak det viktigste kriteriet. Og endrer man sammensetning av råvarene endres jo både tørrvekt og kalorinnhold hvis de skal være tro mot 500 g ferdig mat. Vil man ha mye kalorier er det jo mulig å velge en annen rett. Dette trur jeg de nok ikke gjør for å spare penger. De har vel hele tiden vært opptatt å selge innbydende mat som folk synes smaker godt og har en bra konsistens. Har hvertfall flere ganger vært borti kundeundersøkelser fra de om hva jeg som kunde synes om maten. Personlig så bruker jeg bare Real for det meste til varmlunsj på tur, bruker som regel å unne meg den luskusen at man lager ordentlig middag på tur. Så er det kalorier du er ute etter velger du de rettene som har mye. De har middagsretter i spennet mellom 520 kcal til 670 kcal, er du opptatt av smak velger du den du liker.

Folkehelsen blir bedre av at folk kommer seg ut enn å bli hjemme i stua. Det at folk blir glad i å være ute vil gir mere aktivitet selv om man benytter en skuter til transport til og fra. Er en myte at den generelle skuterkjøreren er en sofagris. Selve skuterkjøringen er fysisk krevende spesielt under dårlige føreforhold. Du får riktignok ikke like mye utholdenhetstrening som en skiløper, men styrke og balanse.

Trur dette vil gå bra. Vi har mye natur i landet så burde være plass til å tilfredsstille flere behov. For en god del personer så er ikke vinterfriluftsliv ski, pulk & endeløse vidder så synes ikke vi som liker dette kan ha monopol på å nyte naturen slik. Kjenner mange som har skuter og har også vært med på skutertur i løypenett på finnmarksvidda og i Finland. Det du møter på en slik tur er personer som er dedikert og liker det de holder på med. De gjør som skifolket, nyter naturen på sin måte. Enten det er isfiske med familien som er målet eller bare det å komme seg ut i fjellet. Det er en måte å drive rekreasjon på som gir de livsglede og bolyst der de er, på samme måte som de som sverger til ski i fjellet. Vært mange tema som har vært opp til debatt i tråden og det "selges" mange myter. - Sikkerhet og kompetanse til å ferdes ute på fjellet, der er det nok akkurat som skifolket mye forskjellig. Noen er veldig erfraren og noen er nybegynnere. På alt fra teknisk med en snøskuter til friluftslivferdigheter. Et løypenett er i utgangspunktet en stor stor sikkerhetsforbedring, den begrensede forskningen vi har på skuterulykker indikerer klart at de fleste alvorlige ulykker skjer utenfor løypenett under såkalt frikjøring. Så en merket & vedlikeholdt skuterløype vil gi tryggere ferdsel. Det vil selvsagt være noen som vil bryte lover & regler. Men dette gjelder på alle samfunnsområder enten det er tullkjøring med båt eller skuter. - Forsøpling. De fleste som bruker skuter er nok like glad i naturen som en på ski, så de er som skifolket; "De rydder opp etter seg og tar gjerne også den søpla som tullingen før hadde lagt igjen." Konkluderer hvertfall med at å åpne for skuterløyper i flere kommuner er postivt i den forstand at flere vil bruke og nyte naturen, dog på forskjellig vis. Og er ganske sikker på at vi som liker å ferdes i stillhet på ski fortsatt vil ha veldig store valgmuligheter under turplanleggingen.

Har også prøvd growers cup. Var fornøyd med den, en klasse over pulverkaffe. Men synes den egner seg best på småturer der du bare har Thermosen med. I tilleg som noen sa er det mye søppel å drasse på. På overnattingsturer sverger jeg til primus og kokekaffe.

Har gått fra Kilpis til Dividalen med pulk. Utrolig flott tur og greit terreng for pulk. - Vi startet på Norsk side av grensen pga hund uten rabies vaksine. Gikk først til treriksrøysa, betydelig enklere å gå over isen fra finsk side. ca 16 km - Vi gikk videre fra Treriksrøysa inn i Sverige mot Paltsastugan, veldig fin etappe med slakke oppoverbakker før en slakk nedoverkjøring mot paltsanstugan. Slo leir litt forbi Turisthytta der. ca 15 km - Fra Paltsastugan gikk vi til Moskojavri på Norsk side av grensen. Veldig flat og fin etappe ca 8 km. På Moskojavri har Statsskog en liten og koselig åpen bu. - Fra Moskojavri gikk vi til Store Rosta ca 15 km. Veldig slakt oppover med store vidder. ca 15 km. Statsskog har en åpen hytte der. Ble favorittdagen på hele turen. - Fra Storerosta gikk vi forbi Dærtahytta så mot Skaktardalen/Dividalen. ca 22 km - Siste dag gikk vi ned Skaktardalen til Dividalen og fulgte den ned til Frihetsli 12 km. Nedkjøringen til Dividalen ble litt plunder med pulken, men gikk bra Totalt hadde vi 88 km, hadde vi gått mere intensivt hadde vi fint klart å bruke 2 dager mindre. Turen gjennomførte vi i slutten av april med sol hver dag, men kan fort komme mye vær i Indre Troms. Så man bør beregne at man minst ligger en dag værfast på lengre vinterturer. Neste langprosjektet mitt vil være å gå hele veien fra Kilpis til Abisko

Ble en Marmot Alpinist Gore-tex selebukse og jakke

Så i enda litt mere lokale aviser "Etter det Folkebladet erfarer ble en soldat funnet nedkjølt i en grøft sent torsdag kveld. Pressevakt ved UNN Jan Fredrik Frantzen bekrefter overfor Folkebladet at de fikk inn en soldat i går kveld." Hørtes meget rart ut at de ikke har helt kontroll på personellet... Godt han ble funnet. http://www.folkebladet.no/nyheter/article8272635.ece

"- Frostskadene skal ha oppstått i forbindelse med at soldatene gjennomførte en gjørmeløype, opplyser kommunikasjonssjef, oberstløytnant Terje Bruøygard, til Nordlys." Kan skrive under på at slikt er kaldt, nå på høsten spesielt når nattetemperaturene nærmer seg 0 grader... Da bør man nok få på seg varme klær rett etterpå. Og soldatene har sikkert vært på øvelse hele uken med lite søvn så man har nok ikke full fysisk kapasitet under slike forhold. http://www.nordlys.no/nyheter/article6861983.ece

Kjøpt ny sekk til lettere sommerturer Osprey exos 58 (1,2 kg) - skal være grei til last på opptil 14-15 kg.

Jeg synes buksa er veldg solid, er nesten helt vindtett, har doble knær/lår og i baken. Synes dette gjør buksa litt tung og tjukk i stoffet. Så bruker andre mere lettere bukser om sommeren. Men er en fin vår, høst og vinterbukse. Til den prisen er det mye bukse for pengene.

Synes det er helt greit å justere eksponeringen i bildet i ettertid. Kan være lys, kontrast eller farger o.l. Dette er jo noe "datamaskinen" i kameraet justerer for deg i det du tar bildet, så ser ikke det på som juks å rejustere dette hvis elektronikken har vært uheldg med sitt valg. Skal man fjerne eller legge til elementer i bildet så bør man jo opplyse om det.

Har nylig anskaffet meg et par Asolo Horizon gtx, på kort tid er de virkelig blitt favorittene til ulike fjellturer. Utrolig lette sko, støtter godt i anklene, sålen er passe stiv og gir god friksjon, og er relativt vanntette sko. http://shopping.kelkoo.no/ss-asolo-horizon-gtx.html

Fast inventar på vinterturer er en MSR XGK, trur den ble innkjøpt i 91 eller 92... Suveren primus som bare brenner og brenner uten feil

Synes silke lakenposene er behagelig å ligge i, overfalten er litt glatt men innbiller meg at den ikke blir så lett smussete og skitten i forhold til en bomullpose med ruere overflate.

"Husky i fjæra" - Bildet er tatt i Straumfjorden i Nordreisa Kommune, Lopphavet ses i bakgrunnen.

Denne så interesant ut. Hvor god er dekningen på denne? Hvor i landet har du brukt den?

Hva er saken?

Beste med å treffe folk på tur er at man kommer i snakk med andre som har akkurat samme interesse og lidenskap som deg selv. Har fått mange tips om turmål og inspirasjon fra folk jeg bare tilfeldigvis har møtt ute på tur....

Papercut skal være enig med deg i at Delorme Inreach nok har mere stabil dekning enn spot siden den bruker iridium sitt nett På spot'en ligger Norge helt i utkanten. Men man må betale mere for den stabile dekningen. Men tipper av Inreach eller andre iridium baserte system etterhvert vil overta markedet for slike dingser i Norge. Men som hele diskusjonen startet med så er ikke spot en fullblods nødpeilesender. Så har man behov for det så kjøper man en nødpeilesender.Spot og Inreach dekker nok et marked mellom mobiltelefon og nødpeilesender. Og passer i områder der det er mulig å komme seg til "folk" på annet vis, der man før i tiden gikk helt greit uten noe slikt i sekken. Mitt poeng er hvertfall at spot baserer seg på satelitter som i Norge ligger ganske lavt på himmelen. Så når du står på et punkt vil du noen ganger ikke ha dekning, men teoretisk skal det i løpet av 20 min være 99 % sikkert at du har hatt kontakt med en satelitt. Har du mye fjell er den prosenten lavere.Men havner du i nød så sender den kontinuerlig hvert 5 min til den er tom og du vil nok ha veldig stor sannsynlighet for at du treffer en satelitt men ofte ikke før det har gått en tid. Så spot er en "billig" dings som du bruker i områder uten mobildekning med de svakheter den har for oss nordboere, skal du ha noe pålitelig i tilfelle nød velger du en ordentlig nødpeilesender.

Hmm her kommer det igjen les om produktet og sett deg inn i funksjonene.... 1. Står ingen plass på produsentens nettsider om at dette er et produkt som garaterer 100 % dekning, tvert imot... 2. i tillegg når du trykker SOS knappen sender den flere meldinger med hyppigere mellomrom, så signalet kan bli tatt ned hurtigere enn f.eks "ok" knappen. Så den er nok hurtigere i en nødsituasjon og sender meldinger helt til batteriet er tomt. Med "OK" sender den 3 gang i løpet av 20 min. Så du kjøper ikke et produkt du kan stole på 24 timer /7 dager i uka. Noen gang vil du oppleve at de 3 "ok" meldingene som går ut i løpet av 20 min ikke når satelitten, men derimot om du er i nød vil sjansen for å nå satelitten øke fordi den da bruker hyppigere og lengre sendemønster. Så jeg mener helt klart spot er et nyttig produkt men du vil nok kunne oppleve at den av & til er i skyggen... Uansett langt bedre enn bare en nødrakett.

Har brukt 2.gen spot i 2 år på flere turer i Troms (som ligger i utkanten av dekningsområdet) har ikke hatt noen problem med at meldinger ikke har kommet frem. Som alt annet teknisk utsyr er det viktig at man skjønner virkemåten og bruker utstyret rett, og det sier jeg fordi en del jeg har snakket med om dette ikke har lest eller skjønnt hvordan den fungerer og hvordan den skal brukes. Bruker du den feil vil du ofte ikke få signalet frem. Det er en enveis kommunikasjon. Som når den aktiveres sender 3 like meldinger ut i løpet av 20 min, dette for å øke sjansen for å treffe en kommunikasjonssatelitt. Når du sender melding ut må spot'en være i friluft med logoen opp og helst ingen fysiske hindringer tett på, spesielt mot sør (når du befinner deg i Norge). Og den bør ligge i ro så lenge "OK" knappen blinker under sendingssyklusen (ca 20 min), beveges den før hele meldingssyklusen er gått øker sjansen for feilsending. Det at sendt lampen bliker grønt etter sendingssyklusen betyr bare at enheten har sendt hele meldingsyklusen fra seg. IKKE at satelitten har mottatt melding, det sendes bare signaler fra spoten ikke motsatt vei. Eneste signaler den tar ned er ordinære GPS posisjonssignaler. Men uansett den er ikke 100 % en og annen melding vil nok glippe pga uheldig satelttdekning gjerne kombinert med terreng som hindrer mot aktuelle satelitter. Men jeg har sendt ca 50 meldinger ulike plasser i Troms der alle er kommet frem, men har fulgt fremgangsmåten beskrevet over.

Jeg kan være enig om at vi lever i et forbrukersamfunn og det gjelder nok for friluftsutstyr også. Det ligger nok mye fancy og dyrt utstyr i skapene i de tusen hjem. Noen er nok ikke så dedikert at de bruker det så mye, men har følelsen av at de som er her inne nok er på tur mer enn gj.snittet i landet. For min del brukes stort sett det meste opp før det skiftes. Men jeg holder meg alltid orientert om det som er på markedet og skifter årlig ut utstyr som er slitt eller ødelagt. Har mye utstyr som er over 20 år gammelt og fortsatt i bruk. Lager og tilpasser/modifiserer utstyr selv også. Sommertid er man nok ikke så avhenig av utstyret, temperaturen er slik at du overlever og værforholdene blir sjelden ektrem. Men skal du på en ukes skitur om vinteren må du jo skaffe deg en del utstyr for i det hele tatt klare gjennomføre turen.... Så utstyrsdiskusjon kommer du aldri unna

Ved god sikt og når du har kontroll på hvor du er så bruker jeg kun GPS'en for å se hvor langt det er igjen eller hvor langt jeg har gått. I tillegg følger jeg med på at vi følger rett sti/vei. Ved dårlig sikt/mørket/tett skog bruker jeg GPS'en mere aktivt. På skjermen kan du fint zoome inn og ut slik at du har kart på flere kvadrat km, Ved rett zoom er jo også kartet tilnærmet likt det du har på papir (M711 og andre turkart). Så har ingen problemer med å orientere på en håndholdt kart-GPS. Bruker den mye i Hjelpekorps og Heimevernstjeneste, det er der jeg "finavigerer" mest. På vanlig tur blir det som regel mere omtrentlig. Men som jeg sa i forrige innlegg selve turen liker jeg å planlegge på papirkart og der man gjerne tar det frem i lusjen og kanskje revurderer rute etc. Men mens jeg går bruker jeg bare GPS'en.

Har en oregon 300, veldig fornøyd med den. Nå er det vel Oregon 450 som har tatt over for den. Har brukt den mye på vinteren, men du må jo passe på å holde den varm. Jeg bruker gå med den i jakke-lomma med skjermen vendt innover, da er den lett tilgjengelig samtidig som den holdes nogenlunde varm. Selve GPS'en er vantett så den tåler fuktig vær og kondens fra kroppen. Skjermen er ikke noe problem så lenge den er varm (i lomma) og kun taes ut når den brukes. Overflaten min er soft, ikke glass slik iPhone og vanlige touch tlf er. Av batterier bruker jeg oppladbare Ni-MH, de holder godt en dag med kontinuerlig logging om vinteren.

Litt uenig i en del talere her. For meg har GPS erstattet kart og kompass når jeg går på tur, kartet ligger trygt nedpakket sekken. Kartet bruker jeg kun om kvelden eller lunsjen for å planlegge videre rute med større usnitt enn GPS'en har, i tllegg er jo kartet en back-up. Når jeg går så bruker jeg GPS med innlagt kart til å navigere. Grunnen til det er at du ser med engang hvor du er og du slipper ta en posisjon og overføre den til kartet. Noe som er veldig knotete underveis. I tillegg er det veldig enkelt å ta ut delmål underveis på ruta slik at du har kontroll på hvor lang avstand det er til neste delmål. Markøren på gps skjermen fører du bare over kartet på GPS'en til du har rett plass, så trykker du "gå til" da vil du få opp både kurs og avstand til målet. Så til friluftsliv vil jeg anbefale en GPS med skjerm. Etrex 30 vil vel akkurat gå med 2,2" skjerm, et annet alternativ er oregon som har 3" skjerm. Når det gjelder batteri er oppladbare å anbefale.