Stig

Dette tror jeg bare er delvis riktig. Selv om de til forveksling ser like ut, er det STORE genetiske forskjeller mellom tamrein og villrein. Dette fordi seleksjonsprosessen har vært så ulik gjennom lang tid. Men selvfølglig eksisterer det også forvillet tamrein og tamrein som forvaltes som villrein, så bildet er litt komplisert. Bare for å spore litt av Takk for referatene!

En liten bekjennelse: Jeg var selv med på en tur i småfly over Jotunheimen i påsken. Riktignok ikke kommersiell, men like fullt motorisert og støyende. Det var en fantastisk opplevelse selv om jeg hadde litt dårlig samvittighet etterpå. Rettferdiggjorde det med at hobbyflyging over Jotunheimen neppe er et særlig sjenerende problem foreløpig. Her er forresten et knippe bilder fra turen tatt gjennom plastvinduene: http://www.elmacho.info/juksetur2/pages/IMGP2454.html Jeg håper slik flyging over populære turområder blir forbudt, men i mellomtiden klarte jeg altså ikke stå imot fristelsen

Takk for inspirerende turreferat. Jeg minnes en tur jeg selv hadde i området for 6-7 år siden. Da gikk jeg opp på Ranastongi fra Smådalen i Vang, rundet Hestbøtn og endte opp på den litt lavere nabotoppen Rankonøsi. Jeg synes særlig Rankonøsi er et flott fjell. Fra mange steder i Valdres ser det nærmest ut som en gullbarre. Dette bildet, tatt rett over Hestebøtn en sen ettermiddag i februar, viser den karakteristiske formen: http://www.elmacho.info/rankonosi.jpg Legger også ved en link til et bilde av Ranastongi. Her ses bl.a. det litt pussige tjernet oppe i fjellsiden, og som man typisk passerer når man bestiger toppen fra Smådalen. http://www.elmacho.info/ranastongi.jpg

Ingen av de to foregående innleggene legger særlig vekt på dette med "adel". For meg må man også tilhøre borgerskapet for å kvalifisere som "nikkersadelig". Økonomisk eller kulturelt. En arbeidsløs raddis på Oslos østkant blir aldri en del av nikkersadelen uansett hvor mye han er for markagrensen, liker skigåing i gammeldagse klær og hater skøyting og Boklöv-stilen. Man mister poenget dersom man kun betrakter nikkersadelen som en gjeng utdaterte og spissborgerlige romantikere. Nikkersadelen er ressurssterke mennesker som får det som de vil (jfr. "hytteadelen" langs sørlandskysten). De skriver f.eks. ikke protestinnlegg mot Rødkleiva her på forumet; de får heller advokaten sin til å påvirke byrådsmedlemmer. Slikt sett er de nyttige, selv om motivasjonen primært er å beskytte egne, eksklusive tomter og eget tur-terreng. Dette var min forestilling om nikkersadelen

Her er "Skiforeningens Markapolitikk mot år 2007": http://www.skiforeningen.no/om/?tag=mot2007. For å si det så diplomatisk jeg klarer: det er vanskelig å se hvordan støtte til Rødkleiva-utbyggingen er forenlig med dette dokumentet. Denne saken minner meg om enkelte DNT-diskusjoner på dette debattforumet. Det er da blitt hevdet at DNT er flinke til å verne fjellheimen - mot alle andre enn DNT selv. Skiforeningen gjør her en tilsvarende tabbe, men den er mye mer åpenbar og mye mer grotesk. Dere kan f.eks. ytre deres misnøye (evt. støtte?!) på Skiforeningens egne diskusjonssider: http://www.skiforeningen.no/cgi/discus/discus.cgi. For øvrig er det bare å ringe valgkommitéen, styremedlemmer, lage bråk på årsmøtet, etc. Les gjerne dette glimrende innlegget av Hans B. Skaset i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/debatt/article1454584.ece

Jeg ville nok ikke valgt iPod eller en annen harddisk-basert spiller til treningsbruk. Tror spillerne med fastminne er langt mer robuste overfor bevegelser og støt. Billigere er de også, men så har de til gjengjeld ikke så stor lagringskapasitet. Har allerede ødelagt en spiller under løping - den tålte nok ikke svetten eller luftfuktigheten under jakka. Så tenk på det også, og velg en som ikke ser så sårbar ut mhp fuktighet. Har ingen konkret modell å anbefale.

Nei, det skal være både sikkert og visst. Men jeg skjønner likevel ikke at innlegget mitt blir særlig skjemmet av min bunnløse uvitenhet omkring byggeår og stiftelsesår. Jeg skjønner at det den gang, i 1938, var naturlig at fjellklatrereliten ønsket (og fikk lov til!) å bygge en hytte bare til seg selv sentralt inne i fjellet. I dag ville dette vært fullstendig utenkelig. Som sagt, historie er ikke mitt felt, så jeg blir nødt til å gjette. Jeg satser på Norsk Tindeklub. Den med én "b" i navnet. Men om Norsk Tindeklub klarte å plassere sin egen private hytte midt inne i det fredede området rett før eller rett etter fredningen, se dét tør jeg ikke spekulere i...

Uff da, jeg leste nettopp mitt eget innlegg. Jeg står for det jeg skrev, men det ble litt grettent. Poenget mitt var å problematisere at NTK profilerer seg utad som en privat hyttetilbyder i populære pressområder. Jeg vet f.eks. at manges hovedmotivasjon for et medlemskap i NTK nettopp er hyttene. I dag fremstår vel disse, og særlig hytta i Skagadalen, som etterlevninger fra en tidsperiode da telt ikke var et alternativ, vernetanker var fremmede og fjellklatrerne i Hurrungane var NTK-medlemmer. Kan disse bekvemmelighetsprivilegiene bli et image-problem på sikt? Og som NTK bør bry seg om?

Jeg synes det lukter litt kott av dette argumentet. Er nesten sikker på at utsikten mot Hurrungane er minst like flott utenfor hytta som gjennom et glassvindu innenfra. Eller "graset er grønt for alle". Det er vel heller det å slippe å ligge i telt og bli støl i kroppen som det traktes etter, og som her markedsføres som en av hovedfordelene ved å slutte seg til eliten av Norges barske fjellklatrere? Er mon tro panoramavinduet fraktet opp med scooter?

Jeg tar panda på ordet når han hevder mannen hadde dårlig kontroll på hunden sin. Men hva er det egentlig som gjør det så åpenbart at det her er snakk om dårlig oppførsel mot barna?? Vi har fått beskrevet en far som roper "kom igjen" til barna sine 2 eller flere ganger i bakkene nedover mot Skar. Jeg tar sjansen på å påstå at det er høyst ordinært i aktive langrennsmiljøer å rope "kom igjen", og at dette sjelden oppleves ubehagelig av noen som helst. Eller er det noen detaljer jeg har oversett? På generelt grunnlag kan jeg være enig i at vedvarende og høy roping i det offentlige rom er dårlig stil. Men slik roping må forstås i sin sammenheng. At f.eks. en trener/sekundant/far roper "kom igjen" i skisporet eller under andre sportslige aktiviteter, er sosialt akseptert blant de fleste og har intet med trakassering e.l. å gjøre.

Bjørn! Jeg er oppriktig lei meg for at du oppfattet mine to innlegg i går som gjentatte og endeløse personangrep. Dette var ikke min intensjon. Helt sant! Man skal selvfølgelig oppføre seg hensynsfullt både i skisporet og på Fjellforum.

Jeg har lest gjennom innlegget mitt på ny, og jeg er ikke enig med deg i at jeg fremstår som særlig bastant. Når du på et offentlig forum beskriver en hendelse og deretter utsteder idiot-attest til faren, må du godta at andre med utgangspunkt i den samme fremstillingen lanserer en alternativ tolkning av begivenheten. Selv om det bare var du som var tilstede. Og at du beskriver forløpet så åpenbart tendensiøst ("fornøyd flir"), synes jeg gjør det enda mindre frekt å stille spørmål ved din oppfatning av situasjonen. Jeg må innrømme at jeg ikke tok det poenget. Det var vel for øvrig faren, og ikke ungene iført klubbdrakt, som opptrådte idiotisk. Det var ikke min mening å være så veldig negativ, panda. Men siden du startet tråden med slik fart og fest i argumentene, antok jeg du åpnet for debatt. Og jeg syntes dette var en interessant illustrasjon av kulturforskjeller blant Marka-brukere.

Dette er altså pandas beskrivelse av en hendelse fra skisporet forleden søndag, og som han fant meget opprørende. Eller "ekkelt", for å bruke hans eget ord. De fleste, også unger, synes det bare er gøy å slite litt og at det er inspirerende med slike tilrop nå og da. Kanskje var det bare oppmuntring til en sluttspurt? Ihvertfall er det urimelig å frykte at dette ble tolket som masete kommandering og kjefting. Da hadde de nok raskt mistet lysten. At faren "brølte" og "skrek", skyldtes nok ikke at han var i mental ubalanse eller ønsket å skremme; trolig var stemmebruken nødvendig for å bli hørt. Forestill deg fotballtrenere, panda. Tilsynelatende kjefter de høylytt på spillerne stadig vekk. Synes du de også utviser "dårlig oppførsel"? Bestemor syntes f.eks. Nils Arne Eggens opptreden både var skremmende og fæl, men alle med peiling, ikke minst spillerne selv, skjønte jo at den hese skrikingen bare var instruksjoner og kamprop fra en engasjert trener. Og du gjør samme type feil: du feiltolker en skikultur som er deg fremmed. Ingen grunn til å koble inn barnevernet av den grunn. Å "nærmest sprinte" nedover bakkene mot en ventende bil på Skar er slett ikke uvanlig. Det er ihvertfall ikke nødvendigvis et uttrykk for at noe er galt fatt. Mange synes det faktisk bare er morsomt å gi på i nedoverbakker. Selv folk med ellers meget moderat konkurranseinstinkt kan finne på å øke farten i lett terreng mot slutten av en tur. Jeg får inntrykk av at du synes det er fremmedartet og litt sært å se barn med blå klubbdrakter med "Kjelsås" skrevet på. Du kan i så fall berolige deg med at draktene sikkert var minst like behagelige og funksjonelle som din egen bekledning. Eller er du skeptisk til Kjelsås som skiklubb? Meget skarpt obervert! Fikk du inntrykk av at dette "fliret" var et uttrykk for en ondskapsfull nytelse av å se sine sønner stresset og plaget? Dette synes jeg høres meget prosaisk ut. Rett og slett udramatisk. Fallet skyldtes nesten helt sikkert ubalanse, og ikke at ungen f.eks. var utmattet, skadet eller oppgitt. Han trengte neppe å bli trøstet eller kosesnakket til etter å ha falt. Det var nok evt. bare du, panda, som opplevde det traumatisk. Til tross for pandas bekymrede observasjoner, er jeg overbevist om at alle i den lille familien hadde hatt en helt super og forfriskende treningstur, og at ingen av barna hadde følt noe negativt press underveis. Denne faren, som de fleste andre foreldre, klarer nok lett å se hvor skillet mellom positiv oppmuntring og negativt press går, enten det gjelder skole, sport eller andre ferdigheter. Det er ihvertfall intet i pandas beretning som tilsier annet. Om noen år kommer disse guttene til å tenke tilbake med takknemlighet på at de hadde en far som tok dem med ut på raske skiturer. Husk, panda, at det å puste og pese og stresse på ski faktisk er en like høyverdig aktivitet som noen annen. Du bruker kanskje Oslomarka til å filosofere og nyte naturen - for andre er den en arena for trening og svette. Sitatet over er hentet fra en annen tråd. Det er sikkert en hensiktsmessig oppskrift for panda, og kanskje er det også litt spøkefullt skrevet, men det bare forsterker min mistanke om at panda er grunnleggende negativ til en sportslig tilnærming til skiløping. Og at innlegget hans og de tendensiøse beskrivelsene er et utslag av det.

Jeg har selv bodd på selvbetjeningshytta på Gjendebu i romjula, og jeg kan skrive under på at det er flott der! Det er en særlig stemning å returnere ned Veslådalen i måneskinn etter en topptur på f.eks. Slettmarkkampen. Vet også om folk som brukte Olavsbu på denne årstiden. Begge hyttene var avlåst med vanlig DNT-nøkkel den gang for ca. 3 år siden. Jeg spurte DNT på forhånd om det var greit at jeg brukte hyttene i denne perioden selv om de formelt var stengt. (Erklærte meg innforstått med at det kanskje ikke var brensel og/eller proviant til stede.) Da fikk jeg til svar at hyttene ikke ble disponert av DNT i denne perioden, og at det således formelt sett ikke var opp til dem å gi meg tillatelse. Hyttene kunne i prinsippet også være avlåst med andre låser og av andre enn DNT i denne perioden. Vet ikke om dette faktisk er sant. Ei heller i hvilke lover og forskrifter dette eventuelt er regulert.

Du finner beskrivelse av rutene og tidsestimater på DNTs nettsider (www.turistforeningen.no). Men lengde i km må man nok måle på et kart. For øvrig synes jeg alltid det er vanskelig å svare på hvor lang en rute er. Hva mener man egentlig? Norges kystlinje, hvor lang er f.eks. den?

Må si du har taket på ekspedisjonsnettstedsjangeren! Nå er det bare gjennomføringen av turen som står igjen.

Ved berettiget frykt for at en hund kan volde skade på mennesker eller store materielle verdier, skal man forsøke å uskadeliggjøre den. Naturligvis ikke med midler utover det nødvendige. Men hva som i slike situasjoner er forsvarlige tiltak, er ingen relevant problemstilling. For hunder er jo nettop bare det; hunder. Skulle hundeeier reagere negativt, er det moralskt sett helt perverst. Reagerer hundeeier voldelig i tillegg, bør også han uskadeliggjøres. Nå snakker vi imidlertid ikke lenger om hunder, og etiske vurderinger blir igjen relevante. Det må legges til at innsikten ovenfor nesten kun har teoretisk nytte. Heldigvis, fordi hunder sjelden utgjør noen fare. Og dessverre, fordi farlige hunder nærmest er umulige å stanse.

Du kan sikkert finne brosjyrer om prepping i sportsforretninger. Kikk også på nettsidene til f.eks. Swix og Bull Ski & Kajakk. > Hvordan tar man førstegangsprepping? > Er det bare å mette hele skien med gul glider (den mykeste) med smørejern? Det er en lang oppskrift, men kort fortalt så smelter du inn gul glider i glisonen og sikler og børster av. Dette gjentar du noen ganger. Men ikke gå på gul glider - du må også gidde å smelte inn en kaldere glider før du drar avgårde på din første tur. Ikke legg på glider i festesonen. > Kan man bruke et gammelt strykejern, hvor varmt? Ja, det kan du. Men husk at varmekapasiteten på et slikt strykejern er veldig liten, så du vil få veldig ujevn temperatur. Det er også lett å skade sålen pga. for sterk varme. Varmen er avhengig av glideren - smeltetemperaturen står utenpå pakken. > Må man pusse strukturen? Nei, det hadde jeg ikke giddet. Sannsynligvis er fabrikkslipen på nye ski nå for tiden mer enn bra nok for deg. > Og hvordan prepper man med voks og klister? Sørg for å pusse festesonen på tvers med sandpapir. Deretter kan du smelte inn et lag grønn Toko. Så smelter du inn et lag Blå Extra. Da har du et glimrende underlag for festesmurningen. Dagsaktuell voks/klister legger du på utendørs i flere lag. Kork forsiktig. Er det veldig isete, bør du i stedet smelte inn isklister som grunnlag. Husk dog at det viktigste er å komme seg ut på ski!

Jeg har kun erfaring fra langrenn, men regner med at prinsippene for telemarkski er ganske like. For å unngå tørr såle, er det kun gjentattt voksing som hjelper. Enkelte hevder at skisåler som står uvokset over tid, oksyderer og mister evnen til å absorbere voks. Disse vil dermed fort bli tørre uansett hvor mye man vokser dem. I så fall bør man slipe seg ned til "fersk" såle igjen før man starter metningsprosessen. Disse folkene sliper nyinnkjøpte ski, og sørger for at sålene alltid er satt inn med voks. Andre hevder derimot at denne frykten for oksydering av plasten er ubegrunnet og at sålene ikke taper seg selv om man skulle oppbevare dem i tørr tilstand. Et kjerringtips: Sett skiene inn med myk voks (lavt smeltepunkt) om våren og oppbevar dem på et varmt sted sommeren igjennom. F.eks. oppunder garasjetaket e.l. Da har du skikkelig mettede ski til høsten. Noen døgn med badstuebad på moderat varme skal visst også gi supegli.

Nå begynner denne tråden virkelig å ta seg opp! Dette må jeg si stimulerte fantasien min. Du ville vel ikke fortelle hele historien? Til glede for alle oss som ikke var med på Aurarevisjonsbefaringen i høst?

Jeg har hatt glede av boken "Climbing Anchors" av John Long. Du får den for ca. $10 på Amazon.com. Den er ikke primært rettet mot nybegynnere uten erfaring, men den vil i det minste være nyttig for deg også etter at kurset ditt er over. Tillegg til opprinnelig innlegg: Jeg vil presisere at denne boken handler om naturlige sikringer. Det er ingen generell bok om klatring.

Kjære amatør. Det er viktig med tøffe toppturer som man kan slå seg på brystet med, og jeg føler derfor med deg når du beskriver hvilke begrensninger den plagsomme høydeskrekken din påfører deg. Hva kan du så gjøre for å forbedre motet ditt i fjellet? For det første må du innse at høydeskrekk kun er en psykisk og helt unødvendig reaksjon som lett kan reduseres med ulike medisiner. Send meg en PM dersom du vil ha konkrete tips. Husk dog at noen mener slik bruk av nervemedisin i fjellet er uetisk - det er vel helst eldre og ambisjonsløse fjellfolk som fremdeles hevder dette. Tilvenning er også viktig. Flytt grenser kontinuerlig, hvis ikke bare stivner du i et tilvent sikkerhetsbehov. Sørg for at neste tur alltid er litt farligere enn den forrige. Innebar forrige tur friklatring på grad 3+, bør neste stunt være på 4-. Sånn bare fortsetter du. Høydeskrekk er dypest sett et uttrykk for den upraktiske dødsangsten. Derfor kan det lønne seg å rett og slett "gi litt faen". Ikke misforstå meg - jeg mener ikke at du skal opptre suicidalt på noen måte. Men det er en fordel å vente med de dristigste rutene til tilværelsen føles dyster og at man uansett utfall ikke har så mye å tape. Av en eller annen grunn våger man mer i slike livssituasjoner. Lykke til! Fryktesløs fjellhilsen fra Stig

Godt jobbet, Torgeir! Selv om du brukte VB Når det gjelder den isolasjonslisten på Peakbagger.com som Lyngve henviser til, så er det rett og slett hva vi i denne tråden ville kalt en sekundærfaktorliste. Altså samme type liste som den Torgeir utarbeidet. Kanskje isolasjonsfaktor høres mindre teit ut enn sekundærfaktor?

Hva tar man egentlig utgangspunkt i når man måler høyden på Mars-fjell. Havet? Uansett, det tar vel forferdelig lang tid å akklimatisere seg for så høyt fjell...

Jeg støtter Sveins vurdering. Selv småhumret jeg av innlegget, som jeg tolket som en parodi. Personen fremstår som ressurssterk og initiativrik med fjellprosjekter på flere kontinenter. Da har jeg vanskelig for å tro at han eller hun faktisk lurer på hvor man får kjøpt kart i Norge. Særlig når spørsmålet er stilt på feilfri norsk. At personen er anonym, forsterker mistanken. Selvfølgelig skal man i utgangspunktet ha krav på å bli tatt på alvor selv om en stiller litt hjelpeløse spørsmål. Men når innlegget i tillegg skrives anonymt, må det da være lov å tulle litt med det. Eller?