Stig

Dette er et interessant tema. Som "data-ekspert" blir jeg ofte spurt av slekt og venner ifbm PC-kjøp. De er livredde for å kjøpe noe som ikke er "best", og synes besatt av spesifikasjoner og detaljer om cache-minne og klokkefrekvenser og andre ting de egentlig ikke aner hva betyr. Og det til tross for at enkel surfing og tekstbehandling er det eneste de noengang kommer til å gjøre på en PC. Jobben min er å skrive relativt avanserte programmer, og det krever ganske tung prosesseringskraft, men jeg husker f.eks. ikke engang hva slags prosessor jeg har. På fotoområdet, hvor jeg definitivt er amatør, er det motsatt: Jeg ville aldri kjipe på tusenlappene dersom valget sto mellom f/1.4 og f/1.8, og Sigma-optikk skyr jeg som pesten, men jeg kan ikke huske sist jeg fotograferte med noe annet enn auto-programmet. Til sammenlikning er det verdenskjente fotografer som bare eide ett kamera og ett objektiv i hele sin karriere. Min (generaliserende) påstand er at en veldig interesse for utstyr er et typisk amatørfenomen.

Spørsmålet ditt vekker gode minner fra en skitur jeg hadde i mars 2004 fra Raubergstulen til Beitostølen. Vi starter med å krysse breene i Galdhømassivet, og første overnatting ble midt på Tverråbreen ca. 2075 meter over havet. Legger ved bilder fra solnedgang og påfølgende soloppgang. Det er selvfølgelig et utall av 2000 meters topper å bestige i nærheten.

I så fall fortjener jeg også medlemskap. Om mulig var jeg enda latere enn deg, og gikk fra Hellemobotn til riksgrensen. Målte ca. 6,2 km i luftlinje på kartet. Bildebevis vedlagt.

Denne kjente steinklippen kalles "kanonen" og ligger ved toppen av Hellemojuvet i Tysfjorden ikke langt fra svenskegrensa. Dette juvet skal visstnok være Nord-Europas største canyon.

Slingsby og Mohn? Har vanskelig for å se for meg de to leiende. Mener du kanskje Hillary og Tenzing?

Tusen takk ods! Jeg er imponert over de verktøyene du har utviklet. Nils syntes sikkert det var kjedelig enkelt, men for meg var det utfordrende å forsøke å identifisere øyene med 2000-metringer! Det minnet meg om geografiprøvene på skolen der vi fikk utdelt blanke kart og måtte navngi de ulike områdene. Det ville vært interessant om noen hadde tid og lyst til å sette navn på de minste områdene...

Det gjør ingen forskjell, Alek. Boka til Morten må uansett skrives om, så skaden blir akkurat like stor.

Jeg har vedlagt et par bilder av Torfinnstindene som muligens kan være til hjelp. De gir i det minste fin oversikt over rennene opp til Østre. De finnes også i noe høyere oppløsning.

Tusen takk for informasjon. Men jeg synes dere skulle la være å kritisere dersom dere ikke gidder å gi en mer utfyllende og troverdig fremstilling av konflikten enn at Faarlund satte liv i fare ved plutselig å "rote" og "tulle" i fjellsiden. Dette er jo åpenbart tendensiøst! Nils Faarlund har førstebesteget mange linjer i norske fjell, og han har nå også prestert å bli 70 år. For meg tyder dette på en viss balanse mellom djervhet og forsiktighet, og det bare forsterker det uetterrettelige inntrykket Alek gir.

Hvor har du dette fra? Det ville vært veldig interessant å få vite. Har du ytterligere detaljer rundt konflikten? Kan det virkelig være slik at Faarlund sånn uten videre bare ville "rote i fjellet"? Tror du at du, med unntak av mulige faktafeil som gale navn og høyder, har gitt oss et noenlunde riktig bilde av det som skjedde?

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du tenkte samme tanke. Ekspedisjonslitteratur og fjellhåndbøker konkurrerer da ikke direkte med hverandre!? Det er vel de færreste som tenker at "nå har jeg Børge Ouslands nordpol-bok, så nå har jeg intet behov for noen beskrivelse av Norges 2000-metere". Tvert imot ville jeg tro at ekspedisjonslitteratur og guidebøker utfyller hverandre: jo mer interesse for andres ekspedisjoner generelt, desto mer interesse for egne friluftsopplevelser også. Selvfølgelig konkurrerer de i den forstand at tid og penger brukt på én ting, medfører at de ikke kan brukes på noe annet. Men i så måte er ikke ekspedisjonskjendisene noen større trussel mot Mortens boksalg enn all annen personlig forbruk. Kanskje alle som produserer noe for salg burde "avstå fra slike diskusjoner"?

Ble nysgjerrig. Kunne du være litt mer konkret for oss som ikke har kjennskap til dette? Hva slags medikamenter refererer du til? Ble dette brukt regelmessig, eller var det kun ment som medisiner?

Jeg synes det er kjempeflott at folk forsøker å kjøre ned nordsiden av Everest på ski. Men jeg blir skuffet når jeg leser sitater i denne tråden og kikker på bloggen til Tormod Granheim (http://tormodgranheim.nettblogg.no). Jeg forstår veldig godt om svensk UD ikke synes det er en prioritert oppgave å hente ned skikjørere! fra Everest. All sympati til de bra menn og kvinner i svensk UD som blir kritisert av en blogger i Himalaya. Og det er hverken kledelig eller profesjonellt å karakterisere andre folk oppunder fjellet (det være seg fattige tibatenere eller klatrere) som "kyniske egoister". Særlig ikke når man selv er en "ekstremskikjører". Hvis det nå var så viktig å bringe liket hjem, hvorfor ble ikke en redningsoperasjon/gravferd forberedt og finansiert på forhånd? For det er vel ikke etterpåklokskap å karakterisere dødsfallet mer som et påregnelig utfall enn en ulykke? Først og fremst er vel det å kjøre nye linjer ned Everest på ski halsbrekkende farlig. Det er vel derfor han får presse og finansiering. Men da blir det for dumt å sutre bare fordi noen dør. Hvorfor er det ingen (venner, sponsorer, ekspedisjonsmedlemmer) som beskytter ham mot seg selv i en slik tøff stund?

Det synes jeg ikke de bør få ha. Alle som ønsker burde ha lov til å synse fritt og høylytt om turene deres. Dette er jo ekspedisjoner som delvis er finansiert av nettopp medieomtale. Ellers er jeg helt enig med Morten. Det er etter min oppfatning noe ufullendt over det å bli hentet ut i helikopter fra polisen. Magefølelsen er at en ekte (og skrytbar) sydpoltur burde gå fra kyst til kyst og at en nordpoltur starter og ender på fastlandet. Når vi først er inne på stildilemmaer, vil jeg nevne skiseiling også. Jeg klarer ikke helt å betrakte Rune Gjeldnes' Antarktis-kryssing (The Longest March, http://sydpolen.svorka.no/) som en skitur. Langt mindre som en "marsj". Roing og seiling er heller ikke helt det samme.

Jeg skal også være på hytte i Valdres, nærmere bestemt på Kruk rett ovenfor Fagernes. (Tror dere, Morten/Julia eller noen andre, at det vil være nok snø i området for skigåing ut påsken?) Så skal jeg meske meg i de maskinpreppede langrennsløypene fra Beitostølen i nord til Bjørgovarden og Tonsåsen i sør. Favoritt-området er Tansbergfjorden - herfra kan man sogar se Skagastølsmassivet. Det er også obligatorisk å kjøre over til Vestre Slidre for å stake dovent i de relativt flate partiene rundt Syndin eller Vaset mens man har flott utsikt mot Vangsfjellene og Sør-Jotunheimen. Og så blir det sikkert en dagstur med slekt og venner og fjellski opp på Mugnetid, Rasletind, Grindane eller noe annet upretensiøst. Drømmepåske, mao.