Chris B.

En annen ting som jeg la merke til på ukes turen min i sommer var alle haglepatronene som lå i fjellet. Er det pga ejektorer i børsa at de ikke gidder og plukke de opp igjen eller er det bare en sånn "gi faen holdning" blant enkelte jegere. De plassene jeg har funnet patroner er de plassene som er minst trafikerte og der man minst aner at det skal ligge søppel. Tenk og gå 15-20km for og jakte og så kaster man ifra seg tomhylsene etter at man har skutt ei rype eller to.. Det er forkastelig, først høster man av naturen så forsøpler man?!

Takk for fine tilbake meldinger. Det er morro og høre etter min første tur-rapport. Kommer nok til og skrive flere i tida framover. Var så heldig og fikk vite at jeg har kommet inn på Utmarksforvaltning studier fra høsten av, så det blir nok mye "ute" aktiviteter framover i 3 år. Koppen: Takk for bursdagshilsning! Fortsatt god sommer til deg og alle andre her inne.

Ett filter på en sigarett bruker 12år før det er helt nedbrutt og borte.

Godt du likte den Har fikset linken nå så skal være mulig for alle og se.

Sånn da.. Facebook er vrang.. http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150751362080727.722441.851825726&l=db25ce30fc&type=1

Nå skal bilde problemet være løst, tror jeg.

Terrenget var stort sett fint. Brungmarka er jo gammel furuskog i start og vidder lengere inn som går over i større fjell. I selve brungmarka var det mest klegg. Jo lengere vi kom jo mere mygg.

Bilder fra turen via Facebook. http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150751362080727.722441.851825726&l=db25ce30fc&type=1

For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer. Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på. Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre.. Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti. Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka! Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss. 17. Juli 2011. Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum. Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg. Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter. Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene. Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs. Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka?? De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt.. Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går.. Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'. Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking.. 18. Juli 2011. Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost. Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått. Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken. Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv. Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går.. Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask! Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen. Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag. Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram. 19. Juli 2011. Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass. Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler. Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm. Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab.. Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen. Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten. Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt. 20. Juli 2011. Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer. Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?! Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går.. Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen. Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen. Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park. Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere. Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund. Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne. Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag. Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige. Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp. 21. Juli 2011. Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det. På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida. Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu. Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn. En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna. Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier. Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen. Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit. Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring. Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller. Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken. Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern. Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart. 22. Juli 2011. Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste. En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.) Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe. Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke. Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre. Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling. Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig! En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag. På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte. 23. Juli 2011. Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang. Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to. Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp. Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa. Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola. Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned. Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans. Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt. Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt. Etter-tanke. Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning. Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke. Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk. Hilsen Chris B.

Du må i butikk.

Jeg plukker alltid med meg søppelet mitt. Har jeg greid og bære en full cola boks med meg greier jeg også og ta med meg den tomme hjem. Lite søppelbål fungerer og på lengere turer. Hvor mange av dere som ikke kaster søppel, men som røyker og kaster sneipene ifra dere?? Det er ihvertfall noe svineri!

Mammut Light Pump mat selges for 799,- tror jeg det var på salg hos xxl i disse dager!! Koster vell 1200 normalt

wow, har du sett vekten? 1,8kg. synmaten veier 500g og koster en 100-ings mere.

Min pers er på 1,8kg ca klokken 15.00 med frisk vind fra sør-vest og ca 16-18g. 856 moh. Bilde sees til venstre..

Husk at enkelte av produktene til xxl har nettpris, dvs at i butikken kan de være noe dyrere. Fjellheimen 65l koster 1999,- i butikk. I hvertfall her i Trondheim. Det gjør forøvrig 85l også. Telt kan du også sjekke brukt på finn.no, mange selger nesten ubrukte telt. Bæresystemet ACSII som er på besseggen sekken er mye dårligere enn det nye Link systemet.

Du kan jo levere posen til rensing på renseri. Koster 200-300kr. Skal ikke garantere at det blir bra, men billigere enn og kjøpe ny pose. Tviler på at forsikringen dekker at du evt har lagt en noe fuktig pose i en boks.. Til ettertid, heng soveposen i ett klesskap med stang hvis du har plass. (Kast litt gamle skjorter så får du plass)

Flere butikker har Helsportsekken 65/85 med vekt i slik at du kan prøve den. Men helt sikker kan du ikke være før du har prøvd den en stund med vekt i og gått ett stykke. Merk deg at Fjellheimen 65l leveres i størrelsene S og M, det er for rygglengde. 85l leveres kun i M. I 65l sekken får du plass til det du evt trenger for 3-5 dager. Liggeunderlaget fra Exped tar like mye plass som en termos. Jo lettere/mindre sovepose du velger jo mindre plass tar den. Teltet festets lett under sekken utvendig. Jeg tipper at 65l i str S passer deg, men du bør prøve den i butikk. 1,4kg for en dunpose er mye når det er 3-sesongs. Da ville jeg heller valgt Ajungilakken med samme spessifikkasjoner som veier 1,6kg. Den tåler også fuktighet mye bedre. Skal man ha dun om sommeren er det for og få ned volum/vekt og da bør den, etter min mening godt under kiloen. Bare fortsett og spørr, derfor vi er her. Heller still ett spørsmål for mye enn og kjøp ett produkt man ikke blir fornøyd med!

Penger og en tur på Meny..

Jeg har med 1,5l kjele. Telter alltid ved vann, (tjern, vann/sjø eller bekk). Litt vann og en god dott mose tar oppvasken.

Min far testet ut helsport sin 85l sekk, samme som 65l over 7 døgn og 106km og den holdte mål og vell så det. Hadde en start vekt på ca 22kg og avsluttet på rundt 14-15kg. Meget god sekk for under 2000. Og den virker mye større enn oppgitt liter. Ihvertfall 85l.

Her har du ett annet oppsett Sovepose 879,- http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/soveposer/ajungilak-kompakt-3-season-180-l-zip-1049523 Telt 999,- http://www.xxl.no/villmarksliv/telt-lavvu/telt/nordmarka-2-telt-1037133 Sekk 65l 1599,- http://www.xxl.no/ryggsekk-bag/sekker/tursekker/fjellheimen-65l-s-1072611 Og siden du skriver at du har dårlig rygg, er det enda viktigere med nattesøvnen og da vill jeg anbefale deg dette liggeunderlaget. Liggeunderlag 999,- http://www.oslosportslager.no/produkt/synmat-7-ul-m-liggeunderlag-26461.aspx?utm_source=Kelkoo&utm_medium=Oppf%c3%83%c2%b8ring&utm_campaign=Kelkoo Sum: 3477,- uten liggeunderlag Sum 4476,- med liggeunderlag

Norheim er jo G-Sport sitt eget merke. En form for økonomi serie. Det er sikkert en god pris, men hvordan kvaliteten er på dette skal jeg ikke svare på. Ordinær prisen er faktisk 5897,- i følge g-sport nettside. Dun pose om sommeren trenger ikke nødvendigvis og være dumt, men du bør holde den unna regn. Men når posen allerede veier 1,4kg kan du sikkert kjøpe fiber og. Ser også at det er brukt ande dun i steden for gåsedun som blir brukt i litt dyrere poser. Om det har noe og si er jeg usikker på..

Det er en fin sommerpose som du ligger komfortabelt ned til ca + 5g i undissen. Posen koster sikkert nærmere 900-1000 i butikk. Til og være så billig, på nett så er det mye pose for pengene. Knapt kiloet og komprimert ned til en liten klump bare. Skal du ha lettere pose og litt varmere må du gå for dun. Jeg har en Ajungilak Sphere Spring med komf temp på 0. Den veier 550g

Så jo ut som en knall tur forutenom at været ikke var helt topp. Krysset selv Kjølifjellet på samme tidspunkt. Som ligger i andre enden av Stugudal. Kommer snart med en turrapport derifra.

Finner ikke noe spessielt navn. Salomon Gore-Tex Paclite Shell Tror den er ute av produksjon ja, finner den ikke. Her er nærmeste alternativ. Den er litt tyngere 250g http://www.salomon.com/no/product/quest-smartskin-ot-m.html#bas