vidarvale

Jeg har i årevis slitt med å finne sko som passer mine føtter, tverrplattfot med tilhørende utstikkene kuler og derav behov for en bred tåboks. Jeg har havnet på Alfa Tinde/ Bitihorn som de bredeste på markedet, men disse har gått ut av produksjon. På mange amerikanske nettbutikker så kan en spesifisere om en ønsker en "Wide" eller normal bredde. Jeg har forhørt meg på XXL og Gmax, men dette var helt ukjent for betjeningen der, og det er heller ikke noen referanser til dette på deres nettsider. Jeg tok derfor sjansen å bestilte et par Lowe fjellsko fra USA i Wide utgave. Nå kan det være at Lowe vanligvis er ganske smal, og at Wide da må ses ut ifra det, for skoen var alt for trang og helt ubrukbar for min fot. I min søken etter Wide utgaver så kom jeg over denne Adidas joggesko fra Torshov sport, som jeg også bestilte. Den satt som et skudd, her var Wide begrepet reelt. Men i min videre søken for en fjellstøver så havnet jeg hos Vandreskoen.no. De har faktisk noen modeller i både vanlig og Wide utgave, bla Meindl. Jeg bestille et par Meindl Island i Wide utgave, men de var heller ikke optimale. Men folkene på Vandreskoen hadde øyensynlig lang erfaring med folk med bred for, og de fortalte at de hadde mange kunder som sverget til merket Keen. Og de anbefalte meg sterkt å prøve Keen Duran, disse har en veldig bred tåboks, selv om de da ikke er merket som Wide. Jeg brukte disse skoen i sommer i England på Coast to Coast ruten (300km), og det blir sikkert flere Keen sko på meg i fremtiden. Neste gang jeg passerer Lillehammer så skal jeg innom butikken til Vandreskoen, og se om jeg kan finne meg en passende modell også for høyere og stivere fjellsko. Jeg trodde jeg hadde funnet løsningen når jeg kom over Wide / 2E begrepet, men det virker som hver produsent har sin egen definisjon,så da må en ut på leting igjen. (men jeg har et par Alfa fra restsalget liggende, så jeg er hjelpt en stund til..)

Bergans Superlett Long Zip bukse er uovertruffen som en overtrekksbukse, dras på og av uten å måtte fjerne fjellsko/støvler først, mellom bygene så har en meget gode luftemuligheter. Glidelåsen som går fra i hele buksens lengde gjør at den ikke blir ultra kompakt. Ser du for deg et bukseskift så er det nok andre bukser som er lettere og mer kompakt, som beskyttelse ved et overraskende regnvær så er denne en vinner. (men husk det må være LongZip utgaven)

Hei, du nevner ikke hvordan dere ferdes; kollektivt, en eller to biler? Jeg er ikke så kjent med fotturer som starter i Geiranger, og selv om det ikke er dette du direkte spør om så... En fin og overkommelig rute er: Grotli - Danskehytten - Reindalsseter - Veltdalshytten - Billingen parkering. Disse ruten er beskrevet på dnt/ ut.no. Dersom dere har to biler så parkerer dere en ene på Billingen, med kun en bil så må en sjekke bussrutene. I Geiranger så kan en ta en rundtur på fjorden, leie kajakk eller ta båten til Skageflå og så gå en 3 timers tur tilbake til Geiranger. http://www.geirangerfjord.no/fjordgardane Båten kan også droppe dere av i støa til noen av de andre fjellgardene, så kan dere ta turen oppover og returer med en av de senere avgangene.

Skal du ha en ikke alt for dyr bukse så burde du se på noen av Norheim modellene hos G-Sport/G-Max. I divisjon over så vil jeg anbefale en Lundhags Travers Pants - denne har lufteåpninger med relativ lange glidelås på lårene. Jeg har hatt luftemuligheter på de fleste av mine skallbukser, og var lenge på utkikk etter en tekstilbukse med glidelås på sidene. Det er flere merker som har glidelås på leggen, men denne Lundhags var den første jeg fant med åpning på låret. For å avkjøling så er det mye mer effekt å få litt trekk inn på lårene enn på leggene. Jeg bruker disse glidelåsene aktivt underveis for å regulere temperaturen, og det er ingen tvil om at det virker. (for ekstra effekt så fjernet jeg nettingen i åpningen). .

Jeg kjøpte min i fjor på Bergans Outlet i Langevågen. Jakken har disse gummi håndstrammerene og er sikkert av en utgående modell. Den var da nedsatt fra 1200 til 800 kr, men da jeg kom til kassen så var det 50% ekstra. Jeg er fornøyd med jakken og til en pris av kr 400 så angret jeg på at jeg ikke kjøpte noen flere til resten av familien.

Jeg er i min første sesong som vintersykkelist og gikk for Schwalbe Marathon Winter etter å sjekket tallene i testen som er linket nedenfor. Marathon Winter har 240 pigger og kostet 499.- på XXL, modellen "Winter" har 120 pigger er priset til 349.- Siden jeg ikke hadde noen erfaring med piggdekk så gikk jeg for varianten med 240 pigger. Så langt i sesongen så har dekkene ikke blitt satt på noen store utfordinger. Jeg holder til i kystklima på Nord-Vestlandet og det kan være at jeg neste gang konkluderer med at 120 pigger er nok, og 2 x 150 kr spart. http://www.testfakta.se/sites/default/files/tittbild_grafik_dubbdack141119.pdf

Som trådstarter nevner så har jeg også stusset litt på den unisone Arcteryx anbefalingene her på forumet. Jeg har fått mangt et godt tips og råd gjennom Fjellforum, og har således også sjekket ut jakker fra Arc´teryx ved flere anledinger. Hadde jeg funnet en jakke som var overlegne de andre på markdet så er jeg villig å svi av de kronene som en Arc´teryx jakke koster. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at Arc´teryx er strekt overpriset. Stoffet er produsert av Gore-Tek, og er vel det samme som brukes av i rekke andre jakker fra andre produsenter. Slitestyrke, vanntetthet og pustevene er vel da gitt av Gore-tex og ikke av Arc´teryx, eller har de sin egen variant?

Min kone brukte en Talon 11 i mange år, denne var stor nok til både niste og et skifte i tilfelle regn. Men etter at jeg kjøpte henne en Jervenduk til julgave et år så ble den i minste laget. Da hadde jeg imidlertid en sikker julegave året etter; og det ble en Ospery Sirrus 26 i en meget "fresh" lilla farge. Hun er kjempefornøyd med sekken (og Jervenduken).

Hei, har prøvd litt frem og tilbake med to bilder, hvor jeg laget en tagg via Windows på det ene og Picasa på det andre. Bildene ble kopiert,sendt via epost, slette og gjenvunnet og kopiert til en FAT32 USB; begge taggene overlevde. Jeg tror at dette var et problem med eldre Windows versjoner og den første Picasa utgaven. Som de fleste programmer så blir Picasa også mer og mer integrert i "skyen", og det er lett å bruke den for backup lagring. Jeg bruker imidlertid en ekstern harddisk, og holder meg unna skyen (og NSA). Siden taggene øyensynlig blir lagret med bildet, så vil ikke alt arbeidet en gjør i Picasa være fånyttes dersom en senere vil skifte program.

Hei, det er mulig å lage et ganske godt system med å utnytte Windows tagging og mappestruktur. Det ligger en mengde beskrivelser på hvordan dette kan gjøres ute på nettet; her er en link: http://www.yac.mx/no/pc-tech-tips/photo-video/how-tag-photos-in-windows.html Som Marius S skriver så har den fysiske organiseringen på harddisken mindre å bety dersom en har et av disse bildeorganiseringsprogrammene. Teoretisk sett så kan en samle alle bildene i en mappe, for å så bruke et program til å organisere bildene. En finmasket mappestruktur vil kreve unødig mye arbeid dersom en bruker tagging med Windows eller et separat program. Jeg har vært på søken etter et program i lengre tid, men de fleste programmene så ut til å fokuserer på redigering og ikke arkivering. Og etter litt frem og tilbake så havnet jeg på Picasa, det er om ikke annet gratis. Det gikk en stund før jeg skjønte logikken i programmet, og det er ikke før helt i det siste jeg har konkluderte med at jeg dette er programmet jeg vil satse på. Det ligger en hel del videoer på youtube med Picasa tips, noen gode - mange dårlige, men det er vel verdt å bruke litt tid på andres erfaringer med Picasa.

Jeg havnet på Unna etter lengre tid med vurderinger for og imot, utganspunktet var et enmanns telt, men ønsket også muligheten til å huse to personer en finværs natt. Jeg og min kone overnatter en del på DNT hyttene, men de gangene det slår til med varmt og fint sommervær så er det fint å kunne telte– og ikke minst kunne vakne opp i teltet til en ny fin dag. Noen ganger er turen mellom to hytter vel kort og da kan det være godt å bare fortsette til en har fått nok av dagen. Jeg har brukt teltet alene både i fint og surt vær og er meget fornøyd, trikset med å dra unna et hjørne av innerteltet kompenserer godt for mangel på fortelt. I sommer var vi på tur i Ryfylkeheiene og der overnattet vi to i teltet et par netter. Vi har to av de smale 52cm Exped DownMat som fyller opp godt i teltet, slik at sekkene ligger ute med regntrekk. Konklusjonen fra oss begge var at dette gjør vi gjerne igjen. Et annet moment for valget av Unna var mulighetene til å ta med seg kun yterteltet og så kunne bruke dette til en gapahuk / pausely. Dette kunne være aktuelt dersom en var på dagstur med turkollegaer i ustabilt vær. Gode klær gjør at litt surt vær ikke trenger å ødelegge turen, men matpausen i regnvær uten ly; det er en nedtur.

For å redusere kondensproblemet i vindsekker så har jeg lest flere plasser en anbefaling om å fyre opp et stearinlys montert i en panne eller lignende, alternativt et gravlys. Selv om jeg ikke har prøvd noen av disse triksene så virker de litt usikkert med hensyn på brannfare og varmeeffekt. Finnes det alternativer som både er sikrere og som har mer guffe en et stearinlys?

Det ble litt sånn finn feilen, dersom eneste forskjellen mellom de to utkastene er teksten under bildet så vil jeg gå for utkast 1; størst mulig bilde. Et innspill til, dersom en går for å angi to måneder i sidefeltet så er en vanligere løsning å vise foregående og neste måned, ikke de to neste som skissert her.

Er det angitt ukenr på A3 kalenderen?

Dersom en greier å forsone seg med et telt uten fortelt, så finnes det ikke bedre telt enn Unna, romfølelsen er "enorm" for et en-manns telt.

Hvorfor legalisering av fornøyelsenskjøring? Hva er det som tilsier at mennesker og natur trenger folk som raser over fjell og vidde med skuter eller ATV bare for moro? Hvor store skadevirkninger dette har på naturen kan det sikkert utarbeides dusinvis av rapporter på, men at det er noen positive momenter for naturen stiller jeg meg meget tvilende til. En del personer vil sikkert hevde at de vil ha et positivt utbytte i å slippe hestekreftene løs over vidda, men de ville ha større utbytte med å bruke sin egen muskelkraft. Det er ikke mer innaktivitet og motorferdsel som er det akutte behovet for den stadig tyngre nordmannen. Den tidvise lemfeldige konsesjonspraksisen som mange kommuner praktiserer i dag er det i alle fall mulig å stramme inn, et frislipp som det her skissers vil forfølge oss i all fremtid. Saken gjelder ikke de skuterne som er i naturen i dag, men alle de ekstra som vil komme.

hei, jeg var innom Pyttbua i Tafjordfjella for et par år siden. Kom da i prat med hyttevakta som kunne fortelle at det hadde vært ett turfølge med åtte blinde med ledsagere innom noen dager i forveien. De var på vei fra Brøstet til Reindalssetra. Om dette sier noe om stien innover er bra for svaksynte er jeg usikker på, men jeg er meget imponert at de legger ut på en sånn tur.

Jeg har derfor vært på utkikk på en løsning som baserer seg på reservebatteri og/eller ladding fra en batteribank. I den forbindelse så kom jeg over følgende produkt fra Jula: http://www.jula.no/p...7000-mah-980370 7000 mAh, 4 laddinger av en smarttelefon, 200g og 399 kr og med adapter for alle typer telefoner. Jeg kjøpt en i forrige uke og så langt har den laddet fint min htc telefon, men jeg har ikke etterprøvd om kapasiteten holder de lovde 7000 mAh / 4 laddinger. Men utifra den oppgitte informasjonene så må vel dette være eneren i klassen "Mest for penga".

De fleste har vel hørt at det er trygt å sitte i en bil når det er fare for lyn.Dette blir ofte forklart med at gummien i dekkene isolerer slik at det ikke vil gå strøm gjennom bilen (og folkene inni). Det er trygt å sitte i en bil ved lynnedslag, men dette er fordi bilen kan sees på som en lukket metal kasse (Faradays bur) og inne i et metal bur så kan det ikke oppstå noe felt eller strømmer. Om en Jerven duk kan defineres som et Faradays bur er jeg usikker på, men det vil ikke være farligere å ligge i en Jervenduk. Kanskje er det en ørliten sjans for at det er tryggere.

Ta en titt på kart.finn.no også. Her ligger det en ferdig SEND funksjon opp i høyre hjørnet - trykk på konvolutt ikonet, skriv inn epost adressen og Send. Kartutsnitt og markør blir sendt som link til mottaker, enklet og smertefritt. I mitt område så er Finn kartene/bildene generelt mye bedre enn Googles.

Her oppe på Nord-Vestlandet så går Nansen med BC-magnum og Alfa Skarvet ned i nypreparerte spor. Dette var faktisk litt overraskende, men jeg ser ikke bort i fra at det kjøres med en mer allround bredde på sporene her oppe.

Du kan en titt på denne tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22068&highlight= Min erfaring er at denne limtypen trenger noen mm tykkelse for å gjøre jobben, smøres det for tynt på så vil det ikke fungere tilfredstillende.

skisporet.no kan gi deg en pekepinn på snøforholdene. Dersom tråkkemaskinene har vært ute og kjørt så burde det kunne gi indikasjon på at det er nok snø i området for en skitur, også utenfor de oppkjørte løypene. Høvringen http://skisporet.no/oppland/hovringen

Er ute etter en ny jakke og etter å ha søkt både her på forumet og på nettet så falt valget på Arcteryx Theta SV, men så snublet jeg over denne jakken; Arcteryx Vertical Jacket http://arcteryx.com/Product.aspx?EN/Mens/Vertical-Jacket På Arcteryx hjemmeside så står den oppført som "NEW", er den rykende fersk, eller er det noen her som kjenner til denne modellen? Jeg ønsker meg en lengre jakke, og helst lenger en Theta modellen.

Jeg har en "pinglete" en som jeg mener jeg kjøpte på Clas Ohlson for under 400 kr. Finner den ikke på sidene deres lenger, men jula.no har en til 479.- som viser både aktuell og gjennomsnittlig vindstyrke i m/s og knop. Så spørs det om den er for enkel? http://www.jula.no/digital-vindmaler-405021