vidarvale

En ting er sikkert; ingen ting er tilpasset det store antall rein som er på vidda i dag. Kanskje med unntak av statens støtteordninger.

Sjekk ut http://turbok.no/sydenbok/index.html den inneholder 70 turer i "syden", og mange av de er på Kanariøyene. Jeg har ikke lest Sydenboka, men har både Turbok for Ålesund og omheng og tilsvarende bok for Molde området. Bøkene kan kanskje være vel detaljerte for folk som har fjellvandring som yrke nr. 2. Men for vanlige folk og ikke minst for nybegynnere så finnes det ikke bedre bøker. Har du noen i familien eller i omgangskretsen som du vil lokke til fjellet, så gjør disse bøkene jobben for deg. Og ikke blir de avskrekket av tempoet heller, for de oppgitte tidene er meget konservative. Så med westcoastpeaks.com og disse turbøkene så er vi godt dekket her oppe.

Jeg har Alfa Skarvet sko, men er ikke plaget med gnagsår. Hadde jeg vært plaget med gnagsår så ville jeg har prøvd denne 1000mile sokken, beskrivelsen og tilbakemeldingene virker overbevisende. Ref: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19931

Hei, kan desverre ikke gi deg noe svar, men lurer på det samme selv. Har vært inne i området flere ganger, men bare i sommerhalvåret. Men etter den fine vinteren i fjor, og så leker jeg med tanken å dra innover i vinter. Og hadde da ikke tenkt å vente helt til påske. Så dersom du drar innover så hører jeg gjerne fra deg. Men med bare 5 timers dagslys, så må vel turen times godt.

Podcaster er tingen; Trikset er å ikke velge de som er mest "safe", radioresepsjonen er en vinner for det fleste. Men når du har plenty med tid, prøv noe nytt. Jeg vil anbefale P2-akademiet (NRK P2) og Radiodokumentaren (NRK P2) her kan det være riktige perler. (noe er litt for sært, men ..) Alene i mørket, så er en åpen for det meste, og så skal du se at du plutselig sitter inne med kunnskaper om helt ukjente eller marginale emner. http://nrk.no/podkast/ Filmpolitiet (NRK P3) Friluftsmagasinet (NRK P1) Grøssere på nett (NRK P2) Kurer (NRK P2) Museum (NRK P2) Mytekalender (NRK P2) Mørkets opplevelser (NRK P2) Naturens verden (NRK P1) Naturtelefonen (NRK P1) Radio Migrapolis (NRK P2) Radiodokumentaren (NRK P2) Radioteatret (NRK P2) Språkteigen (NRK P2) Studio Sokrates (NRK P2) Sånn er livet (NRK P2) Trygdekontoret (NRK P3) Verden på lørdag (NRK P2) Verdibørsen (NRK P2) Verdt å vite (NRK P2)

Ahaa - det var et godt tips med Training Center installasjonen - har tidliger søkt overalt i huset etter en gammel Mapsource CD, og måtte til slutt låne en CD av en kamerat. Men nå har jeg tilsynelatene en løsning ved neste PC oppgradering.

[quote="norpixx" Noregsgard? Høres det dumt ut? Hva sier dere som er født her i landet?

Jeg var innom Platou på deres Skibaluba for en stund siden for å kjøpe meg et par Amundsen, men kom ut med et par Nansen. Det var mye frem og tilbake,og største bøygen var at jeg vurderte Nansen skiene til å være for bred for maskinpreparete spor. Men her om dagen så støtte jeg på et oppkjørt spor, og Nansen skiene gikk fint ned i sporet. Litt problemer dersom sporet svinger, men alt i alt en positiv overraskelse. Ettersom jeg hadde trodd at Nansen skiene ikke gikk i sporet, så nå føler jeg at jeg har fått både i pose og sekk. Nå vet jeg ikke om det brukes forskjellige sporbredde rundt omkring i landet, den løypen jeg prøvde er for turfolket, og ingen treningsløype for "proffer". Under juletreet i år så ligger det et par Fisher E 109 som var nedsatt fra 3200.- for skiene til 1799 inkuldert BC-binding på Intersport. For 50kr ekstra så fikk jeg en BC magnum i steden for BC auto.

For oss som bor på Nord-Vestlandet, er det mulig å bruke Nordstjernen eller står den for høgt for noe praktisk bruk? Jeg har prøvd noen ganger, men den står liksom rett over hodet, veldig vanskelig å avgjøre om den har en vinkel mot nord. I speideren så lærte vi de håpefulle følgende regle: Når Nesen vender mot Nord, så vender Stumpen mot Sør, hØyre arm mot Øst og Venstre arm mot Vest. Med det resultatet at halvparten gikk hjem og trodde at nasen alltid vente mot nord. (det hadde nå gjort ting enklere, eller..)

Jeg har lenge ønsket meg en dunjakke som pausejakke, men har enda i greid å rettferdiggjøre prisen. I søken for det nest beste alternativet så har jeg havnet på Wenaas fiberpels jakke: http://www.wenaasbutikken.no/productdetails.php?product=186 Det er nå ikke helt sikkert at dette er det nest beste alternativet heller, men på varme/kr faktoren så er den uslåelig. Jeg har en XL som jeg trer utenpå skalljakken når jeg har pause. Dersom det er vanskelig å finne ly for vinden, så tar jeg den på innsiden av ytterjakken. Og med en passende kompresjonspose så tar den ikke all verdens plass i sekken heller.

Jeg har en kamerat som alltid har hunden med på tur, og han har i alle år praktisert å file ned stålkantene på skiene selv. Så velg et par ski som passer, stålkanter eller ikke. En dugende fil koster 32,90 på Biltema, og siden oppgaven er å gjøre kanten sløvere så er det en overkomlig oppgave, som det er umulig å feile på. Du kjenner selv når kanten er sløv nok. (å spisse kantene krever litt handlag).

Jeg er ute etter en allround skalljakke for bruk fotturer både bortover og oppover., det skader ikke om den også kan brukes i skiløypen. Klatring eller alpinbakke hører ikke med til mine valgkriterier. Dette forumet og et utall av tester er finlest, uten at jeg står igjen med det ultimate valget enda. Flere jakker er prøvd, men det forbauser meg hvor kort mange av disse jakkene er. Personlige så liker jeg jakker med litt lengde, men aner en liten uro; er det noen grunn til at disse jakkene er så korte? Vil lengre jakker virke begrensende/ irriterende under gange? Hvor lang kan en jakke eventuelt være før dette blir en realitet? I flere «gode tips» spalter på nettet så ble det oppgitt at jakken burde være så lang at den skjuler de edlere deler. Er dette er godt tips, og hvilke merke/modeller snakker vi da om? Bortsett fra parkas-typene så har jeg ikke kommet over modeller som er så lange. Jeg er i de fleste henseender størrelse L, 180 cm ca 80 kg.

hei, jeg venter på det samme, Ørskofjellet bruker å være en av de første plassene, kamera på skitrekket er nede, men du kan ta en titt på kamera til vegvesenet: http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Trafikkmeldinger/Webkamera?kamera=%C3%98rskogfjellet Ser ikke så veldig lovende ut enda. Vegvesenet har flere kamera og værstasjoner rundt omkring, kamerane kan en finne på linken over. Jeg har hørt at det skal være mulig å lese temperaturen fra disse værstasjonene også, men har ikke lykkes med å finne den linken enda, er det noen andre som vet noe?

Hei, jeg har i samme ærend brukt denne vannkannen fra Biltema: http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Vannkanne-med-kran/ Denne er på 15l (kg) og det har vært nok for meg. Jeg ha brukt den i en 30l sekk, trikset er stappe kannen i sekken når den er tom evnt. halv full, og så toppe den opp mens den er i sekken. Jeg har ikke laget noe tømme opplegg enda, annet enn å åpne kranen og så snu sekken på høykant. Og slik blir nedturene en fryd for knærne, og mindre risiko for tråkke feil. I diskusjonene om tyngde på fjellsko så opereres det at 1 kg på føttene tilsvarer 4 eller 5 kilo på ryggen. Jeg funderer på om kanskje noen ankellodd kan gjøre nytten. Da kan en bruke loddene på føttene på treningsturen opp, også flytte de opp i sekken på nedturen. Dersom teorien stemmer så blir loddene "lettere" når de havner i sekken.

For noen år siden jobbet jeg offshore og var storforbrukere av lithium batteri. Sikkerhetsprosedyrene derifra hadde et entydig budskap; disse batteriene er ikke for eksperimentering. Jeg ville aldri prøve meg på å ladde rene lithium batteriene.

Mange (de fleste?) av fjellskoene på det norske markede oppgir at de har Vibram såle. Inntrykket etter å ha snakket med et dusin selgere i forskjellige sportsbutikker er at Vibram er Vibram. Men dersom en ser nøyere etter så operer leverandørene med forskjellige navn, her er et lite utvalg: Hagløf: Vibram Four Season Alfa: Vibram® Grip+ Crispi: Vibram® Super Grip Scarpa :Vibram Multigrip® Jeg lurte på hva som var forskjellen på disse begrepene og tok en titt på vibram.com. Her finnes det en masse forskjellige varianter, men ingen av de navnene som nevnt over. Er alle disse navnene bare produsentenes omskrivninger, slik at vi snakker om samme produkt? Og hvis ikke er ligger forskjellen i mønster eller gummiblanding?

hei, jeg må innrømme at jeg har støtt på samme problemet selv, og tenkt med meg selv at neste gang må jeg huske å skru hetten ekstra godt på. Som nødløsning så har jeg bare klipt av en flik av bunnen (som en på majonespose) og presset limet ut den veien.

Utdrag fra en avis artikkel: « Ryggproblemer er en folkesykdom som forårsaker 25 prosent av sykefraværet her til lands. Til enhver tid har en av ti vondt i ryggen. « I tidligere tider så fikk ryggpasienter beskjed fra legen om å holde seg i ro, mens de nå promoterer turer i ulendt terreng som den beste kur for rask restituering. Spørsmålet en kan stille seg da, er turer i skog ,mark og fjell styrkende for ryggen og således forebyggende. Hvis ja, ville det være enda mer styrkende og forebyggende å stramme litt på skulderstroppene og slik flytte litt last fra hoftebeltet til skuldrer/rygg. Eller ville dette bare være: «pain, without gain». Jeg tenkte jeg skulle spørre bedriftslegen min om dette, men glemte det dessverre, og nå er det et år til neste gang. Er det noen her på forumet som i styrke av sin profesjon kan besvare et slik spørsmål? Eller om noen andre lesere kan lufte problemstillingen overfor noen som er utdannet innenfor dette feltet, og dele svaret med oss etterpå.

DNT's Fjell og Vidde testet sekker i størrelses området 40-50l nylig. Jeg fant ikke bladet i farten, men husker at det kun var to sekker som fikk karakteren over middels. Disse var begge Osprey sekker, den som kom andre plass var en Osprey Kestrel 48. Jeg har hatt denne sekken i et år, og er meget fornøyd. Da jeg prøvde den i butikken, blant tre andre, så var det ikke tvil, den satt som støpt på min rygg. En uttalelse fra testen var at den hadde mange finesser,men at de fleste faktisk var praktiske, noe jeg kan si meg ening med. Jeg reagere litt på at dere definere en sekk på 40-50l for dagstur sekk, jeg har brukt den som hytte til hytte sekk. Jeg var senere på jakt etter en dagstursekk, en sekk for bruk på dagsturer, dvs uten overnattings utstyr og mange måltider. Jeg hadde en lang og intens runde på sportsbutikkene her i byen, uten å finne noe som jeg likte. Men siden jeg var så fornøyd med min Kestrel 48 sekk så tok jeg sjansen og bestilte lillebroren, Kestrel 28 på postordre. Og det har jeg ikke angret på et sekund, håper den sekken vil vare evig. Kestrel sekken finnes i 6 størrelser, jeg kjøpte min 48l hos Platou, de hadde ikke 28l inne, men den fann jeg på tilbud hos en dansk leverandør. http://www.ospreypacks.com/Packs/KestrelSeriesTorsoAdjustable

Vedlagte bilde viser en reparasjon av en bukse i et Gore-Tex lignende stoff, (like bra og kanskje bedre en Gore-Tex i følge selgeren). Buksen ble mye brukt på fjellturer og var helt OK, men den ble permittert etter at jeg gikk til innkjøp av en Rask bukse. Men her om dagen så ble den med en tur ut i blåbærskogen, noe som den ikke helt hadde godt av. Som det ene bildet viser, et stort rift på kneet, det var da som fa!!, hva nå? Kanskje jeg skal prøve dette limet, som tenkt som gjort. En god stripe med lim ble lagt over riften og strøket ut med en fuktig finger. Buksen har etter reparasjonen vært på: en 30km tur inkludert Pyttegga (1999m) en tur i vaskemaskinen på finvask etter vask en tur på en lokal 750m topp samt en tur i fryseren på -20 grader. Limet sitter og er like fleksibelt.

For en god del år siden så fikk jeg et tips fra en dykkerkollega om et sterkt, tyktflytene og fleksibelt lim som jeg mener å huske ble kalt LiquidSole. Ved hull på tørrdrakten så var det bare å smøre på en klyse av dette limet og etter det hadde tørket var drakten tett. Limet hindret også at riften i drakten utvidet seg. Jeg kan ikke erindre noen gang at jeg måtte ta opp igjen en reparasjon. Limet var også ypperlig til reparasjon av gummistøvler o.l , til og med en rift i et sykkeldekk ble fikset, og varte i hele dekkets levetid. Ut på høsten i fjor så oppdaget jeg at begge trådene i en dobbel søm på ene fjellskoen min var gått, og at jeg kunne stikke en finger fra utsiden og inn i skoen. (luftig, men ikke særlig vanntett). Tanken om reklamasjon slo meg, men jeg fann selvfølgelig ikke kvitteringen, og såg før meg en diskusjon hos forhandleren som jeg ville tape. Da oppdaget jeg at Clas Ohlson hadde et tilsvarende av dette limet, og jeg bestemte meg for å prøve en fiks. Et lag med lim ble lagt ned i hullet, samt en god del ble smurt over for å forme en bot. Det ble noen turer på høsten i fjor, og skoene har vært på ganske mange turer nå i år, og det sitter som støpt. Som vedlagte bilde viser; det er ingen tegn til at lim-boten løsner,og hullet er tett. Enkelt, varig og billig, iallefall sammenlignet med et par nye sko.

Jeg hadde selv joggesko som førstevalg lenge, men mye av turen gikk med på å gå rundt våte partier på stien. Selv om det argumenteres på at det gjør ikke noe at en blir våt, så vil jeg anta at en foretrekker tørre sko, uansett. I valget mellom noen sparte kalorier og tørre føtter så velger jeg det siste. For meg som ikke jevnlig frekventerer helsestudioer, så er turene på fjellet også for å holde formen oppe og vekten i sjakk. Hva er da vitsen med superlett av alt slag? Og hva med dagen da sekken er 20+ og fjellskoene skal frem, hadde det da ikke vært greitt å grunnlaget klart. Så på dagsturer bruker jeg nå alltid fjellskoene, og trasker i rett linje over de våte partiene. På ryggen har jeg sekken full av klær, vann i mengder og diverse, uten tanke på vekt. Noen ganger legger jeg i en sten eller to også, slik kan den mest trivielle fjellturen også bli en trimøkt, i tillegg til naturopplevelsene. Og når de er tid for overnattingstur, så pakkes sekken med omhu og hvert gram telles. Og da er styrken og kondisen på plass.

Kan opplyse om at de kajakkårene de brukte i kanoene i Finland, var en del lengre enn vanlige kajakkårer. Mitt inntrykk var at dette ikke var helt uvanlig, jeg såg i allefall flere kanoer ved forskjellige anledninger hvor de brukte kajakkårer.

Største fordel med kajakk er som "peik" sier, fart og energiøkonomisering, du kommer mye lenger med kajakk og med mindre strev. Du skal ha spesielle behov, eller være en dårlig pakker, dersom du ikke får med deg det du trenger i en moderne kajakk med lasterom både foran og bak. Utgangspunktet her er da at hver deltager pakker sin kajakk. Så mitt valgkriterie ville være; kajakk dersom du skal langt med begrenset tid, kano på innsjø med en roligere fremdriftsplan. Var i Finland for noen år siden,og der brukte de kano med kajakkårer, kanskje en får både i pose og sekk med en slik løsning?

Jeg gikk til innkjøp av en Bergans Rask for bruk på våte høstturer, men den har blitt med meg både på skiturer og sommerturer. Buksen har glidelås i bena, og de bruker jeg aktivt for å regulere temperaturen, og således fuktigheten. Jeg kjenner ikke de andre buksene som er omtalt her, men etter min mening så er meget viktig at buksen er i et stretchmatriale. Hvis en blir klam så vil buksen feste seg til låret og dersom buksen ikke strekker seg så vil den glippe av ved hvert steg, meget irriterenede. Rask buksen strekker seg nok til at en unngår dette. Slik at hvis en blir klam og buksen kleber seg til låret, så forblir den der under gange. Så kan en nok diskutere følelsen av klam bukse rett på naken hud, men for meg så er Rask buksen en virkelig allround'er.