vidarvale

Jeg gikk til innkjøp av denne Savotta Jääkäri M, like før påske, hos Sisu Villmark, da de var en del billigere, men de juster prisen opp like etter. Jeg har lest meg til at jeg nå har PALS sekk eller en sekk med «PALS webbing», som da gjør det mulig å montere på «MOLLE» kompatible vesker eller annet utstyr. Jeg har allerede kjøpt meg MOLLE-lommer for montering på hoftebeltet, (kr. 45.- fra Overskuddsmateriell.no). Så får tiden vise om jeg trenger noe mer, men det er fint å muligheten. Sekken har nå vært i bruk, både med trimturopplasting på 20kg og som dagstursekk. Som nevnt tidligere i posten så er det minimalt med polstring både på skulderreimer og hoftebelte. Uten at dette, litt overraskende, har vært noe problem. Kan det virkelig gjøres så enkelt? Andre leverandører har nå til stadighet nye og, etter sigende, oppgraderte versjoner av sine bæresystem. Noe over 500 høydemeter med 20kg på ryggen og tunge fjellsko er, for meg, ikke behagelig på noen måte og det kan være at inntrykket av sekkens bærekomfort ikke er helt representativt. Men inntrykket så langt er at denne sekken blir å følge meg i lang tid fremover. Som ballasttank så har jeg brukt en 15l vannkanne fra Biltema. Denne tømmer jeg før jeg begynner på turen nedover. Det er en meget god følelse å rusle nedover med lett sekk og skånsomt for knærne er det forhåpentlig også.

Jeg så denne Savotta Jääkäri M sekken i en annen post, denne var ny for meg og absolutt av interesse.Jeg googlet litt rundt, mange positive betraktninger, men en nevnte at hoftebeltene var litt spinkle,og etter hans utsagn mer til stabilisering enn til vektavlastning.

Jeg har noen mindre fjelltopper i nærområdet som gir en fin turopplevelse, men i underkant når det gjelder treningsutbytte. Og siden jeg ikke er noen stor fan av treningsstudio så har jeg prøvd å øke treningsutbytte ved å ta med noe ballast på tur opp. For å hindre unødig belasting på knærne på returen så består meste av vekten av vann som jeg dumper på toppen. I denne forbindelse så er jeg på jakt etter en sekk på rundt 25-35 liter og som kan bære opptil 20kg. Bærekomforten i et slik oppsett vil nok ikke vil være av det beste. Sekken må ha et godt hoftebelte for vektavlasting, og ikke minst solid. Ett ekstra pluss ville være om den også kunne være en kjekk og behagelig sekk for dagstur oppakning på ca 8 kg. (min nåværende Osprey Stratos 36 revnet nylig i sømmen mellom hoftebeltet og bakplaten) Er det noen som har tips en slik sekk?

Omviseren på Devold Museuet var en eldre person som hadde jobbet med ull i hele sin yrkeskarriere. Han omtalte fenomenet om at våt ull ble varm som om det var allmennkunnskap, uten at jeg egentlig kan erindre at jeg personlig har erfart/ tenkt noe over det. Men det gjorde nå beviselig det. Jeg vil anta at denne "varmegenereringen" bare er i en kort periode, mens ullen går fra tørr til våt. Så må ullen tørkes igjen, før prosessen eventuelt kan repeteres. Kanskje kjekt å vite, det ville selvfølgelig vært mer nyttig dersom våt ull genererte varme konstant. Jeg har tatt til meg utsagnet om at: ..våt ull ikke er varm, bare mindre kald en andre stoff. Jeg sverger til ull pga null-plast og luktkamuflerende egenskaper.

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

En tur som jeg har hørt omtalt, og som jeg selv har på listen er Hjerkinn - Rondvassbu (Otta). Opplegget er da å parkere bilen på Otta så ta toget til Hjerkinn. Følger så DNT stiene sørover mot Rondvassbu. Det går buss fra Spranget ved Rondvassbu og ned til Otta. En bør få med seg Rondeslottet eller en av de andre toppene i nærheten. Har en tid så kan en legge en tur oppom Snøhetta fra Hjerkinn før en setter kursen sørover. (turen kan selvfølgelig gjøres andre vegen)

Høvringen og Smuksjøseter er et godt utgangspunkt for tur på veien til Ålesund, med direkte avkjørsel fra E6. Det er stier i alle retninger, vidder og flatt terregn dersom dere legger turen nordover, og et flott fjellterregn i andre retningen. Et annet alternativ er å ta av før Otta ved Mysuseter og gå inn mot Rondvassbu.

Min erfaring er at du skal ha mange år på baken før bilturen blir noen annet en en transportetappe, nesten uansett hvor fin naturen. Utsikt fra bilvinduet i fart er for voksne, for barn er det stoppene som teller! De nasjonale turistveiene har ofte noen sneisene utkikkspunkt/ rasteplasser som kan være verdt å vurdere. En fergetur er er et "herk" i det daglige, men i feriemodus kan det være et lite fjordcruise som kan toppes med is og/eller sveler.Dersom dere ikke er har prøvd en gondoltur så er det en mulighet i Loen eller på Strandafjellet (men sjekk prisene først, de kan være irriterende høye). Vurder å dropp Geiranger, og gå for fergen Stranda-Liabygda og så videre mot Valldal og Trollstigen. Bruk Gulesider eller Naf reiseplanlegger; legg inn Bergen som start og Trollstigen som endepunkt, og så fyller du inn via-punkt etter beste ønske.

Søk på "morotur". (akka for møretur). Finst også som egen app.

Sterkt inspirert av Torbjørn Ekelunds mikroekspedisjoner omtalt i boken «Året i skogen» i skogen så ble fjorårets julegave til min kone; tolv teltturer, en tur pr mnd. Vi er riktignok ikke helt i mål, ettersom vi fremdeles mangler desember, men vi har stor tro på at den går i boks også. Dersom du ikke har ordnet den viktigste julegaven enda, så er ideen herved luftet. Vedlagt er to forslag, første med 12 turer en hver mnd eller en litt lettere variant med 12 turer (da uten at det nødvendigvis trenger å være en pr. mnd). Som min kone uttalte; et forslag om telttur i januar hadde blitt blankt avvist, men en telttur i hver måned var en spennende utfordring. Vi hadde, før dette stuntet, aldri ligget i telt annet enn i sommermånedene. I de mørkeste månedene så er har hovedsaken vært campen og overnatting og mindre fokus på turen. Det eneste kravet vi stilte til teltplassen var at vi ikke skulle se ett lys eller høre en bil. Turrapport.pdf Julegavetips.pdf

Jeg hadde en Devod hue som jeg var veldig fornøyd med, men den forsvant dessverre, så da var planene å sette den på ønskelisten til jul. Men så dukket denne artikkelen opp i Sunnmørsposten, nå kan en få en hue med jak-ull som etter sigende er 40% varmere og puster 66% bedre enn merinoull. Så da får min familie enn utfordring til årets julegave; en jak-ull hue.

Jeg regner med at spørsmålet er relatert til planleggingen av turen(e), og da er ikke metode under til noe hjelp. Men for å bygge seg opp egen erfaring så kan følgende være en ide: 1 - merk et veipunkt (waypoint) på GPS og nullstill tripptelleren. 2 - når du har gått et stykke som du tenker er representativt for området så måler avstanden i luftlinje tilbake til punktet. 3 - Ved å sammenholde denne avstanden med tripptelleren så har du ekstra distansen. 4 - %økning blir da (ekstra distansen/ luftlinje distansen) x 100 En kan da velge om en vil nullstille tripptelleren og begynne på en helt ny begrening. Eller forsette og ta nye beregninger senere med lenger avstand og da forhåpentligvis bedre datagrunnlag.

Ålesund Oljeklede Ona Softrain - kjempe solid, pottetett, men med glidelås i siden (hel lengde) for lufting. Vær oppmerksom på at den er å få i to utgaver; en standard og en med glidelås i sidene og formsydde knær. Den har en flosset innside som gjør den behagelig, men også varm. Jakken er kort og har en dårlig hette, jeg kjøpte et sett for noen år siden, men byttet inn jakken. Buksen gjør imidlertid nytten når det står på som verst med stiv kuling, sludd og regn. Synes å huske at størrelsene var litt underlige, min sier faktisk Small om det var kun denne buksen som var feilmerket eller om det er en "system feil" vet jeg ikke. (jeg er 182 cm).

Inneklemt soldag... Yr melder om sol fra skyfri himmel, men kun i dag, resten av uken ser begredelig ut. Høst på nordvestlandet; det kan gå lang tid for en slik dag kommer igjen,men en vet aldri.. Pakker sekken, en tur innom jobb noen timer og med en god timesaldo på avspaseringerskontoen og en grei sjef så bærs det til fjells. Det er flere topper å velge mellom i nærområdet, men valget faller på Sprovstind på Ørskofjellet. Tar den korteste veien opp alpinanlegget i god driv opp på Sandfjellet (1065m) så er dagens trim også i boks. Fra denne toppen er det litt ned før siste kneik opp til Sprovstinden (1194m). Nå går det i rusle temp, nyter fjellet, solen og naturen rundt. En lang pause med niste, kaffe og sjokolade på toppen, før en begynner på turen ned igjen, i sneglefart - har ikke noe hast med å komme ned i bilen. Full uttelling av en solskinnsdag. I

Stavgåerne er ofte veldig overbevist om stavenes mange fordelere og med tildeles misjonere fremstilling, så har jeg ved flere anledninger vært på nippet til å bli med. Men for en tid siden lese jeg et innlegg fra en lege som anbefalte og ikke begynne med staver før en eventuelt får problemer med balansen. Hans innfallsvinkel var at staver "sløver" ned balanseferdighetene, og de er det viktig å holde i trening så lenge som mulig. De fleste av vil med årene få dårlige balanse og det er ikke ikke ønskelig å fremskynde den prosessen. Personlig så "kjøpte" jeg den begrunnelsen, så nå er stavinnkjøp lagt på is, forhåpentligvis for lang tid.