Frost06

Er tilbake fra whatever. Kan som eksempel på en av mange abc'er nevne Encyclopaedia of knives av A.E. Hartink. Starten på boka er en del elementært om knivhistorie, knivstål og knivsmeder. Resten av boka er "bare" en presentasjon av en rekke av de dyktigste knivsmedene rundt om i verden - men på det siste området kunne den nok vært dobbelt så tykk for å få med flere. Hvis du spør på biblioteker, kan de som regel skaffe hvilke bøker som helst, men når du er på nett: Gå på linker om CUTLERY, som er den mer internasjonale betegnelse på kunsten å smi kniver. Ellers søk etter mer kompetent assistanse på norsk hos smeder og metallurger som dropper innom her på Fjellforum, alternativt et nettmøtested som heter Kammeret, hvor høyt kvalifiserte nordmenn står nærmest i kø om konkrete ting du trenger f.eks. tips om kontakt med andre norske knivsmeder som enten som du - er i oppstartfasen, eller som er kommet på internasjonalt høyt nivå, og som kanskje kan bo nærmere deg enn du tror. Mvh Frost06.

Den blir umulig å skrive kort om myter og sagn knyttet til kniver og kniver som gave - og når du videre spør om noe som andre lite erfarne eller beleste kanskje smiler av - knivstålets sjel knyttet til knivens arbeidsoppgaver: Da ber du om flere bøker! Heldigvis er en del slike bøker og fortellinger skrevet - på mange språk, men flere foreligger på norsk! Dette konsise forum blir rett og slett for trangt til en tilnærmet seriøs besvarelse - selv om fjellets evighetssus ligger i forumets navn. Jeg har nettopp hastebesvart en annen knivkar fordi jeg er på veg til en knivsamler som også kan mye om det du spør om. Hvis du er interessert skal jeg prøve å hente fram noen navn og titler til deg i løpet av søndagen. Mvh Frost06.

Heisann! Jeg leser forespørselen din i kveld, er på veg ut og har egentlig dårlig tid, men ditt forehavende er så prisverdig at jeg vil berolige deg med at råd vil du få. Det er mange meget dyktige knivsmeder her i landet, pluss mange som har det litt som deg - er i oppstart, prøver seg fram. Det er flott! Jeg skal prøve å kontakte noen som kan gi mer vettuge råd i oppstart enn jeg kan, men i første omgang må du belage deg på å komme under tak, et høvelig uthus, kjellerrom med god avlufting - men det praktiske med resten av smia er det andre som kan gi langt bedre bedre pedagogiske råd. Jeg vil foreløpig bare si: spennende og lykke til! Mvh Frost06.

Til Gbfjell: www.sportingoutbacksupplies.com -australsk "akuttnettsted" for folk til fjells og andre outsurfing nerder. Ligger litt på hugget iblant med varer som selv de største og minste amerikanske bare kan svare med sorry. Kanskje nisjeforsøket lønner seg - for nå har de pluselig tre USA-made "lost Buck" inne, noe ikke engang Ebay hittil har kunnet reklamere med. Og UNDER amerikanske priser. Mvh Frost06.

Tusen takk til forumfolk med gode innspill! Natt til i dag var "Generalen" i havn med PayPal - fra Australia! SOS hadde ETT eksemplar liggende? Til dere som lurer på hvorfor "Generalen" rives vekk så fort på auksjonene i USA: I enkelte knivmiljøer derover (kanskje her også?) er den blitt en slags "kultkniv" hvor det virker som om samlere får høy puls. Nå får jeg i hvert fall bedre samvittighet overfor jaktkompisen min! Mvh Frost06.

Hjertelig takk for engasjement og hjelpsomhet. Men saken er følgende: top secret-modellen er Buck 119 Special, på en måte "lillebroren" til Buck 120. Special er fortsatt i produksjon, og lett å få fatt i, og av de aller fleste betraktet som langt hendigere enn nr 120. Så over til eBay og øvrige nettsteder: eBay nekter min pc deltakelse i budgivningen så lenge jeg ikke har en operator som er "døgnåpen"! Alle øvrige nettsteder som reklamerer med nr 120 er ved henvendelse utsolgt for lenge siden! Likevel bruker de den som reklame! Med MEGET vennlig hilsen Frost 06.

For en tid tilbake klarte jeg å rote bort en Buck 120 General som tilhørte en god kompis. Jeg har kjøpt ham en Fällkniv som erstatning, men vet at han hadde et spesielt "forhold" til denne Buck'en. Derfor har jeg på alle måter forsøkt å skaffe ham en slik - og der starter mysteriet. Det er solgt en god del av den både i Norge og andre land, men ved søk er det ingen som kjenner noen som har en Buck 120. Den er jo ute av produksjon, men jeg trodde i min naivitet at NOEN hadde "overlevd" i skuffer eller skap hos folk som kan være villig til å selge den, evt. få en mye dyrere kniv i bytte fra min knivsamling. (Jeg har f.eks. flere store bowier i samme kategori som Buck 120, og de er ubrukte og i nystand). Hvis noen derute osv så har moderator tillatelse til å gi både min epost-adresse og tlf-nummer. Mvh Frost06.

Man skal aldri gi kategoriske råd om kniv, fordi det etter min mening blir en personlig følelse og smakssak. Nå gir du imidlertid en så vidt "smal" bruksanvisning at de her til lands for under tusenlappen og opp har meget bra kniver til nettopp det du beskriver. Det må nesten bli en kniv av sameknivtypen, og i størrelsen 8" - 9" er det antakelig finske Janne Marttiini i Rovaniemi som med sitt harde kromstål holder best kvalitet over tid. Jeg har selv hatt en av hans Ilves-kniver (24 cm bladlengde, men med skogskniv-fasong i bladet) i nesten 30 år - og den er like god, selv om jeg ikke har vært snill med den fine lærslira. I Norge har jeg kjøpt både Strømengs store samekniv - og Helle sin Lapplandskniv da den først ble laget - også nesten 30 år siden. Jeg har brukt disse knivene til alt, fra partering til busk- og trehogst, så jeg har litt erfaring. Får du ikke tak i Marttiini, så setter jeg Helle foran Strømeng pga stålet. Du nevner Buck. De har aldri laget så store kniver, den største er Frontiersman, men har ikke erfaring med den. Når det videre nevnes at det ikke skal gis kniv som gave, så er dette eldgammel overtro, som i dag noen ganger kan nedfelle seg i at man knyter en mynt fast i knivslira ved overrekkelsen. (Gammel magi osv). Jeg tror forresten finnene nylig har fått strenge regler om knivenes størrelse, så jeg tviler på om du får tak i lang nok Ilves (betyr Gaupe). Mvh Frost06. (Men Marttiini lager også samekniv-fasongen, uten restriksjoner så vidt jeg vet).

Til Gbfjells innlegg pr 16. sept. Jeg tror vi begge misforstår hverandre. Jeg er enig i nesten alt du skriver, men problemet ligger kanskje i at jeg ikke noen gang har ment at andre skal ha mine meninger. Jeg vet ganske mye om stål, knivstål og "grinding", men må som alle andre holde meg til hva jeg har lest og erfart. F.eks: Jeg vet mye om komveks egg, har bl.a. eid en Fällkniven A1, og noen samekniver med samme eggtype - men ikke samme stål! Jeg vet hva som er denne eggens fordeler, men den passer ikke godt til min måte å bruke kniv på. Derfor skriver jeg at jeg ikke liker konveks osv. Jeg har ikke landet på rimelige fabrikk-kniver som CS osv. Jeg synes tvert imot at de store knivprodusentene ikke bare har stagnert, både her og i utlandet, og særlig amerikanerne bruker nå ofte dårligere stål enn før. Dette profittjaget rammer også norske produsenter, som må ta hensyn til hvor gjerrige skandinavene er når de skal anskaffe en "seriøs" kniv til bestemt eller flersidig bruk. Hvis du leser amerikanske og andre nettsteder, så vet du at enkelte produsenter lyver om sin stålkvalitet - noen ganger fordi deres egne underleverandører faktisk ikke vet hva slags stål de jobber med! Jeg har prøvd å oppmuntre de som lager sine egne kniver, og de som spør og graver. Det synes jeg er prisverdig, at de gjør for det kan kanskje bidra til økt kvalitetsbevissthet. Men jeg har alltid sagt at hver mann og kvinne må kjøpe de knivene DE liker og synes er "riktig" for dem. Ut fra det siktemålet synes jeg du er en meget positiv bidragsyter, og om det er ting vi to FAKTISK er uenige om, så er det flott! Slik vandrer verdens små og store gestalter videre framover både i viten og uvitenhet. Mvh Frost06.

Til Gbfjells innlegg pr 16. sept. Jeg tror vi begge misforstår hverandre. Jeg er enig i nesten alt du skriver, men problemet ligger kanskje i at jeg ikke noen gang har ment at andre skal ha mine meninger. Jeg vet ganske mye om stål, knivstål og "grinding", men må som alle andre holde meg til hva jeg har lest og erfart. F.eks: Jeg vet mye om komveks egg, har bl.a. eid en Fällkniven A1, og noen samekniver med samme eggtype - men ikke samme stål! Jeg vet hva som er denne eggens fordeler, men den passer ikke godt til min måte å bruke kniv på. Derfor skriver jeg at jeg ikke liker konveks osv. Jeg har ikke landet på rimelige fabrikk-kniver som CS osv. Jeg synes tvert imot at de store knivprodusentene ikke bare har stagnert, både her og i utlandet, og særlig amerikanerne bruker nå ofte dårligere stål enn før. Dette profittjaget rammer også norske produsenter, som må ta hensyn til hvor gjerrige skandinavene er når de skal anskaffe en "seriøs" kniv til bestemt eller flersidig bruk. Hvis du leser amerikanske og andre nettsteder, så vet du at enkelte produsenter lyver om sin stålkvalitet - noen ganger fordi deres egne underleverandører faktisk ikke vet hva slags stål de jobber med! Jeg har prøvd å oppmuntre de som lager sine egne kniver, og de som spør og graver. Det synes jeg er prisverdig, at de gjør for det kan kanskje bidra til økt kvalitetsbevissthet. Men jeg har alltid sagt at hver mann og kvinne må kjøpe de knivene DE liker og synes er "riktig" for dem. Ut fra det siktemålet synes jeg du er en meget positiv bidragsyter, og om det er ting vi to FAKTISK er uenige om, så er det flott! Slik vandrer verdens små og store gestalter videre framover både i viten og uvitenhet. Mvh Frost06.

Til Bjerknez først. Så vidt jeg er CS Master Hunter i hva CS kaller VG-1 San Mai-stål. Jeg vet ikke nøyaktig hv a deres VG-1-legering er, men gjennom San Mai-prosessen skal de i teorien bruke et laminert stålopplegg som normalt er av høy klasse. Det høres ut som et godt kjøp når kniven ikke er dyrere. Personlig liker jeg større blad, men det er du som skal like kniven, og den virker ren og fin i design. Så var det erys. Endelig en av de mange kreative i landet som tør stikke hodet fram og bidra til at vår knivkultur ikke bare dyrker fortid, men har egne ideer - og i tillegg samrår seg med kunnskapsrike stålfolk som vi faktisk har en del av her på berget. Mulig at erys samarbeider med samme vestlandskompetanse som jeg selv bare har hatt perifer muntlig kontakt med. Men da er det i så fall flinke folk. Jo flere som tør smi eget stål, evt. bidra med egentenkt design, jo vanskeligere blir det for fabrikkmaskinene å skryte av egen fortreffelighet. For med større innsikt vil sånne som erys kunne vurdere en kvalitetskontroll som er fraværende hos storprodusentene. Og da kan man i det minste håpe at de store skjerper seg, i stedet for kun å øke kvaliteten på annonseringene. Mvh Frost06.S

Jeg er så pass gammel at jeg etter mange velmente råd og mye lesing om knivstål og herding, sitter igjen men ganske mange kniver. Nå skal jeg spisse litt: Nesten alle fabrikk-kniver fra hele verden er utrolig dårlige i forhold til pris, både når det gjelder stål, fasong, skjefte og slire. Og både før, nå og sikkert i framtida, vil keiserens nye klær vandre rundt med den til enhver tid "godtatte" kniven til allround bruk. Til den som startet temaet vil jeg si: Hvis du ikke synes at du har råd til en custom-kniv, så velg den du LIKER best - og jeg mener da med følelsene og hvordan den føles i grep osv. Det er noen få fabrikk-kniver som har godt nok stål. Fallknivens VG10 er bra, men jeg synes det blir feil med den konvekse eggen. Stålet i seg selv er godt nok til at de kunne ha kjørt "flat grind" - sogar hollow, når det er ønskelig. Noen finske samekniver er bra, enten det er hardt kromstål eller seigt carbonstål. Den nevnte Pumaen er god, foruten Cold Steels Outdoorsman og ellers japanere i stålsegmentet ATS-34 og liknende. Men nettopp de siste årene har det skjedd mye på stålsiden, så de som gidder å følge med, vil kunne skaffe seg fabrikk-kniver helt på anerkjent custom-nivå, men et par tusen blir minimum da. Men det er tross alt bedre enn å betale like mye for kniver som er rent søppel til hardt eller "seriøst" bruk. Om med "seriøst" mener jeg at det i hvert fall ikke er kniven som skal skaffe deg trøbbel på turen. Den skal du kunne stole på og få et forhold til som høyner livsopplevelsen. Jeg tilhører som du nå sikkert skjønner ikke dem som ser på kniv som "bare" et verktøy. Hvis tekstreklamegrensene hadde vært veldig tøyelige, skulle jeg ha nevnt eksplisitt "nummer og navn", men det får moderator avgjøre. Mvh Frost06.

-Fyr løs, sto det i spørsmålsstillingen, og nettopp det kunne jeg hatt lyst til en dag en svær elgokse angrep mens jeg sto med fluestang ved en elvebredd i ødemarka nord i landet. Jeg måtte rømme opp i et tre, som heldigvis var brukbart solid. Elgen prustet og stanget, og fjernet seg ikke. Dette var tidlig ettermiddag, og utpå natta var situasjonen den samme. Hvis jeg da hadde hatt en kraftig nok revolver, så ville jeg i hvert fall ha startet med et varselskudd, foruten at jeg ville følt meg en smule tryggere. Heldigvis ble elgen lei og dro avgårde på morgenkvisten. For all del: Jeg anbefaler ikke revolver som noen "høydare" på tur, men saken er at jeg siden den gangen har hatt en liten startrevolver som også avfyrer signalmarkører, nedpakket i sekken. Om jeg rekker å få den fram i tide om noe liknende skulle skje, er en annen sak. Men jeg føler i hvert fall at jeg har litt mer "høy under hatten", som noen sier. Snuserne kan vel fyre av noen "skarpe" spyttklyser... Mvh Zen06.

Det var en i dette forumet som sa spørsmålet var å ligne på "hvor tung er en stein". Det er en dyp sannhet i dette svaret, og det bør derfor ikke oppfattes som et forsøk på å fleipe bort spørsmålsstillingen, tror jeg. Vi må jo aldri glemme at selv om naturen er den storslåtte (også i voldsom omskiftelighet), så er det ikke bare ut fra filosofien om at en kniv skal være et billigst mulig verktøy man skal velge. For den filosofien, som jeg synes mange kjøper, både gjør den totale naturopplevelsen "flatere", i mangel av et bedre ord. Kniven selv skal være en viktig del av vår natuopplevelse, den korte tiden vi lever. Jeg mener vi i høy grad skal kople inn egne følelser og hvordan vi liker en kniv og trives med den. Selvfølgelig skal vi spørre om råd hos folk som vet viktige ting om stål og sånt. Det gjorde også jeg i min ungdom, og konsekvensen ble at jeg i dag som eldre og rimelig erfaren, har MANGE kniver. Noen av dem er blitt trofaste følgesvenner, alt etter hva jeg skal ut på - basert på egen erfaring, ikke andres. Generelt kan jeg vil si at jeg har blitt glad i bruksområdene til relative store kniver, f.eks. Randall nr. 12, Bob Loveless "Big Bear", Janne Marttinii sin Ilves med 24 cm blad i hardt krimstål. Den dyreste, Randall, er i spesialherdet 01-stål. Den rimeligste er en finsk samekniv fra Isakki Jarvenpaa i utrolig seigt carbonstål. Ved å legge lista høyt, unngår jeg trøblete kniver, at det er noe de ikke er bra til osv. Og selv til de mest knuslete ting, synes jeg store blad er best - da holder jeg dem bare ut mot spissen, selve bladet blir en viktig del av selve grepet. Men jeg innrømmer glatt at sånt ikke er noen fornøyelse under kuldegrader. Mitt poeng er at man må våge å velge uten å skjele til "alle andre". De andre er ikke du, og derfor vil jeg heller ikke gi noen råd - annet enn å velge en knivskatt som skal være kun din egen. Da tror jeg også samtaler om kniv blir mer spennende - og utfordrende for fabrikantene. Selv mener jeg at bare noen få fabrikker holder mål. Skal man ha det beste, må det bli en custom-smed. Det er allerede flere i Norge! Mvh Zen06.

Heisann! Jeg leser i dette forum en grei og avslappet prat om kniv. For meg er en kniv ikke bare et hvilket som helst verktøy til billigst mulig pris. For meg er kniv kunst og funksjon i forening med det ypperste av kvalitet. Dette er ikke jåleri, som jeg fullt ut skjønner at flere vil mene. Men jeg har levd så lenge med naturopplevelse kombinert med jakt og fiske, at jeg har MANGE kniver. Hver enkelt av dem er en del av min totale rekreasjon når jeg drar ut på tur (aldri sur, kan ikke sies for ofte, er like livsforlengende og berikende hver gang). For meg er kniven en partner som jeg må stole 100 prosent på, og jeg har fått et nært opplevelsesforhold til de fleste av dem. I dag er det få fabrikk-kniver som holder topp kvalitet. Særlig ståldelen kan det sies mye om. Da er custom-smedene eneste alternativ. Jeg bruker nå (alt etter hvor jeg skal) enten en Randall nr 12, med 8 tommers blad i 01-stål, evt. Bob Loveless sin "big black" som "dispatch"-kniv på villsvinjakt i Sverige (synes Fox sin svære dolk som svenskene liker blir unødvendig tung). Min "kjærlighet" som kniv (og mest brukt) er finske Janne Marttinii sin Ilves med ekstreme 24 cm blad i hardt kromstål. Alternativt Iisakki Jarvenpaa sin samekniv med 15 cm blad. Den siste i eventyrlig seigt highcarbon-stål. I løpet av over 25 års bruk, har jeg kun en gang brukt bryne på Randall, men da hadde eggen truffet granitt under litt for ivrig bruk. Knivene er like fine, men lærslirene ser fæle ut. Sånn blir det, og sånn skal det være"! Mitt ringe poeng som gammel mann, er at jeg synes det er rart at folk som bruker formuer på biler og børser osv. synes at en kniv til over 500 kroner er dyrt! Hvis kniv er viktig, så legg lista høyt! Man lever bare en gang. Det forhindrer ikke at jeg synes Mora-knivene er utrolig kvalitet i forhold til prisen, eller at Fallkniven lager mye bra, selv om jeg aldri har likt konveks egg. Vi har teknologisk viten i dag til å smalne konveksovalen, uten å svekke eggen. Hvis noen er interessert i knivstål, så f.eks. logg dere inn på Jay Fisher. Ellers synes jeg det er fenomenalt at flere og flere av dere lager sine egne kniver. Det er sånn dere finner ut hvor dårlige mange fabrikk-kniver er! Mvh Zen06.