Þróndeimr

Så da endte jeg opp i Canada for sesongen virker det som. Etter 6.5år som assistent i en flott barnehage i Trondheim sa jeg opp jobben, rett og slett for å presse meg selv til å bare gjøre noe helt annet. Jeg kunne gjerne ha prøvd meg på flere andre jobber i Norge, men eventyreren i meg ville prøve noe mer spennende og kanskje usikkert opplegg. Etter en lengre runde med søknadsskriving og innsending av ett titalls dokumenter til den Kanadiske stat fikk jeg til slutt godkjent ett jobbvisum her i landet i ett år. Jeg gikk gjennom Norske GoXplore, ett firma som spesialiserer seg på å kombinere tur og jobb i flere land. Jeg ville selvsagt gjøre mest mulig selv, da jeg synes det er spennende arbeid selv om det er tidkrevende men måtte gå gjennom firma for å få visum og for å få hjelp til den relativt meget tungvinte visumprosessen. Beerenberg på Jan Mayen Kysten på Nordøst-Grønland. Jeg fløy fra Oslo i slutten av september, ombord ett Lufthansafly sammen med en haug fulle nordmenn som skulle på Oktoberfesten i Munchen! Ettersom flyet var forsinka med to timer fra Oslo ble det ei svært så stressende mellomlanding i Munchen før jeg såvidt rakk flyet videre til Vancouver, Canada's tredje største by med omlag 3 millioner innbyggere. Flyturen fra Munchen til Vancouver tok 10 timer, så jeg fikk sett mange filmer! Rocky Mountains dukket etterhvert opp utenfor vinduet! Jeg forberedte meg svært lite på forhånd, fordi jeg ønsket at det skulle være slik. Jeg begynte derfor å lese meg opp i mailer og papirer på flyet og fant ut at jeg skulle møte på intervju allerede noen timer etter landing med Internex, firmaet GoXplore jobber gjennom her i Canada. Heldigvis ble dette utsatt en hel dag så jeg fikk sovet ut. Intervjuet var mer ett informasjonsmøte samt veiledning av CV'en og jobbmulighetene her for tiden. Jeg satt rundt ett bord, som eneste europeer sammen med 6 andre fra Sør-Amerika som hadde langt høyere ambisjoner enn hva jeg hadde. Målet mitt med året er å få jobb utendørs, helst relatert til turisme og forhåpentligvis med litt ansvar som gjør seg godt ut på min framtidlige CV. Men mest av alt skal det være en opplevelse å bo utenfor kontinentets grenser i såpass lang tid, helt alene samt få en haug med turer på ski i haugevis med pudder! Så denne tråden skal jeg se å få oppdatert litt underveis med turrapporter fra sesongen som kommer. Er helt åpent for å stille spørsmål og du blir inspirert til å se ann mulighetene om noe lignende selv så skal jeg svare så godt jeg kan. Fasiten er at det er mange muligheter, det er bare å tørre å ta den. Like før landing i Vancouver

Ble en virkelig fin tur, men noe strevsom i nysnøen opp til Saddle Mountain (2427m) og Fairview Mountain (2744m) ved Lake Louise her i Rocky Mountains i forrigårs. Vinterstemning med nysnøen Mount Temple (3544m) sett fra Saddle Mountain. Panorama fra Saddle Mountain. Blir å lage en tråd til resterende bilder og turer når jeg får tid om noen dager.

Nei dessverre, tar bare noen måneder ferie fra A4 livet i Norge (ikke at livet mitt i Norge var særlig A4 fra før men!) og søker på jobber her i Canada fram til neste sommer. Håper på å få jobb innen Park Ranger eller Trail Crew på noen av skianleggene her, men her er det mange hundre som konkurrerer om få plasser så vi får se...

Tok turen opp Mt. Saymour (1449m) nord for Vancouver i forrigårs før jeg satte meg i minivan'n min (huset mitt for øyeblikket) og kjørte 900km øst til jobbintervju i Banff. Tåkete dag å Pacific Coastal Ranges Vulkanen Mt. Baker (3286m) tar seg som vanlig godt ut!

I går gikk turen til Elfin Lakes, nær Squamish her i BC, Canada. En flott og lettgått tur opp til noen små innsjøer på en rygg med utsikt til spektakulære fjell og vulkaner i Garibaldi Park. På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen. Nordamerikansk storskog med Pilot Mountains i sør. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m), fjell som ligger på kanten til vulkanske krater som fortsatt er aktive. Ved Elfin Lakes

Tur til en liten topp nord for Vancouver idag, 1000 høydemeter opp fra parkeringa. To grizzlyer inne i ett gjerde på toppen, ikke store arealet de hadde heller, men her hadde de vært siden de ble funnet. Utsikt mot Vancouver

Ble byvandring og tur inne i Stanley Park, Vancouver's svar på New York's Central Park idag. En utrolig flott park skal sies! Ble forøvrig fanget i en folkemengde på ett par titusner da jeg skulle gå igjennom havna og plutselig sto Prins William og hustruen Kate 3m unna meg og hilste på en eldre dame mens godt voksne folk i rundt meg hylte som om det var Justin Bieber! Stanley Park møter Vancouver Skyline

Fløy fra Oslo til Munchen og videre til Vancouver i går. Ikke akkurat mye til trim, 12 timer sitting på fly og noen timer sitting på flyplasser. Men uansett, er alltid flott å se utsikten over nordlige delene av verden, spesielt når jeg endelig fikk sett Beerenberg på Jan Mayen som jeg har flydd forby to ganger tidligere uten å få sett. Beerenberg på Jan Mayen Nord-Grønland Nordvestpassasjen Rocky Mountains i British Columbia.

Jeg går ofte alene og har vært en del på 2k toppene i Jotunheimen (50 2k topper på 10pf-lista). Det jeg gjør er at jeg aldri planlegger en bestemt dato for turene noe mer enn ett par dager i forveien. Jeg prioriterer også fjellturer over alt annet, slik at det blir mulig for meg å bare dra dit den dagen det er finvær. Jeg har sett meg ut og lest meg opp på svært mange fjell jeg har lyst til å gå opp på, ikke bare i Jotunheimen men også andre områder. Så dagen før, eller underveis på kjøreturen velger jeg fjellet/området jeg skal til, enten det blir i Sunndal, Romsdalen, Jotunheimen eller de andre områden i passe avstand fra Trondheim. Ligger alltid en sanitetsveske i, mer mat en nødvendig for turen og varme klær i tilfelle jeg skulle være uheldig endag. Om du er litt usikker ville jeg ha printet ut ett kart evt kjøpt ett kart over det aktuelle området, for mobilen kan gå tom for strøm. Ett lite eksternt batteri kan være greit å ha med til nød. Som Lompa sier er Kyrkja, Visbreatinden og de andre fjellene i rundt Leirvassbu mye besøkt, og det skal nok svært mye til for at du går helt alene til noen av de toppene på en finværsdag, spesielt i helgene. Å gå over de toppene klarer du også fint, det er en akkurat passe lang tur for en dag om du er sprek.

Normalt bruker man 4-5 timer opp (1550 høydemeter/3.0km fra parkeringa), men om man er sprek kan man bruke 3 timer. Neddover kan det gå fort, men ettersom det er mye bratt neddoverbakke hele veien blir det fort tungt til lår og kne om man ikke er vant til slikt terreng i så mange høydemeter. Turen bør så absolutt gjøres på en tørr og fin dag, mye av klyvinga er enkel, men blir fort mye skumlere når det er vått.

Fikk en flott høsttur opp Hovsnebba (1554m) i går sammen med min bror og kjæresten hans. Vi tok oss god tid opp da klyvinga var helt på kanten luftig til noen av oss. Min 7 tur opp, så det begynner å bli lekende lett å gå opp normalveien fra Hydro nede ved fjorden. Galleriet på 575m, ett av de luftige partiene opp mot Hovsnebba. Ved v2, en av fortoppene før selve hovedtoppen. Posering med flytt lyssetting fra toppen av Hovsnebba. Kveldslys på Fulånebba mens vi fikk ned.

Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet. Bru over elva Gresjo nede i dalen Innerdalestårnet Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup. De nederste pinakklene Morgenutsikt mot Vinnufjellene Kjerringi Nedre Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka? Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under. Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre. Klatrerute opp Kjerringi Nedre. Kjerringi Øvre Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra! 50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre Gubben og Kjerringi Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger. Nordstupet på Skarfjellet Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla. Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen. Trollporten Store Trolla og Nordre Trolla (høyre) Sola går ned over Vinnufjellet Sporstein! Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.

Det ble en langtur med klatring i pinakkler under Skarfjellet, samt opp til Skarfjellet (1790m) og videre langs egga fra Skarfjellet mot Nordre Trolla. Passerte blandt anna Trollporten før jeg gikk ned i Snøskar og videre ned til Grasdalen igjen. En tur på nesten 11 timer, litt over 1800 høydemetre oppoverbakke. Mye tid ble brukt på klatring og klyving i pinakklene nordvest for Skarfjellet (Jutulgubben og Kjerringi). Innerdalstårnet "Jutulgubben", en 50-60m høy pinakkel under Skarfjellet. Denne klatret jeg ikke opp på da jeg gikk uten sikring. "Kjerringi" var ganske enkel å bestige fra motsatt side. Nedre Kjerringi var helt på kanten å klatre opp på uten sikring, men gode hyller og ei sprekk tvers gjennom pinakkelen gjorde bestigningen nesten ansvarlig! Utsikt fra Skarfjellet mot Store Trolla (1850m) og Tåga/Satbakkollen (1840m). Trollporten mellom Skarfjellet og Nordre Trolla.

Ble en tur til Store Smørstabbtinden med ei gruppe forrige helg i langt fra bra vær. Fikk ikke noe regn, men utsikten var ganske sparsommelig fra toppen.

Regnet ganske seriøst i Jotunheimen på lørdag, så i toppturen ble droppet og turen lagt inn under bakken. Her fra Dumdalsgrottene nord for Krossbu.

Haha nope! Regna med du mente litt mer actionbilder som dette: https://500px.com/photo/58755718/true-grits-by-geoff-holman

Har prøvd endel ja, men er svært kritisk til egne bilder, så de blir aldri lagt ut da jeg ikke synes de er gode nok! Som du ser blir det mest bilder med fokus på landskap, så håper jeg at jeg klarer å skaffe meg noe nytt fotoutstyr etter hvert om jeg får råd slik at jeg kan ta litt mer actionbilder.

Tok med to kompiser opp til Trollheimen's høyeste fjell, Store Trolla (1850m) på onsdag da yr meldte 28c nede i Sunndalsøra. Knallbra tur, Store Trolla skuffer aldri med verken utsikten, luftigheten eller møre lår på nedturen. Turen har en lengde på 5,7km en vei, 1800 høydemeter fra bilen og opp. Fra toppen på Store Trolla.

Regn, tåke og vind stopper som regel meg, er alt for glad i godværsturer. Jeg planlegger aldri dato og tid for turene heller og tar turen den dagen været er bra. Men om det er uvanlig dårlig vær, enten orkan eller tidlig nysnø så motiveres jeg til å komme meg på en strabasiøs tur. Liker også å la meg teste av dårlig vær av og til.

Har regnet mye i det siste, så utendørsaktiviteten har vært minimal. Men da jeg så temperaturene rundt omkring i nærliggende fjellområder fant jeg motivasjonen til å komme meg ut, det var nemmelig nysnø på fjelltoppene! Planen var å gå opp på Dronningkrona (1816m) da snøgrensa muligens lå på ca 1500m. Håpet var at jeg skulle finne noe tørr snø helt på toppen av Krona. Men da jeg kom ned i Sunndalen å så opp på Vinnufjellene lå nysnøen dyp helt ned til 1000m! Å gå i såpass mye nysnø i over 800 høydemeter fristet plutselig litt mindre å jeg revurderte og fant ut at jeg kunne gå opp på Snøfjellet (1579m) for å se om fjellet lever opp til navnet sitt. Gikk fra Dalen og fulgte veien innover mot Innerdalshytta opp til veiens høyeste punkt på 460m. Så bars det rett opp til Urabotnen hvor snøgrensa lå. Nok av vann i bekker og elver for tiden. Fra Urabotnen brattnet det til, og med all nysnøen var det såpeglatt så tiden gikk uten at distansen gjorde det. Fra 1200/1300m var snøen relativt tørr så snøfokk hadde bygd opp snøfonner og fylt renner med opp til halvmeteren nysnø. Toppen ble nådd, ikke noe utsikt å skryte av som forventet, så skreiv meg inn i boka, og gjorde umiddelbar retrett ned fjellet. Nedturen gikk heller ikke særlig effektivt. Det lå alt ifra 5-50cm snø, så jeg falt i i gjennom steiner annahvert skritt jeg tok. Fikk rusjet ned ett par renner som var snøfylt, men konsekvensen av det var 7 blåmerker i lår å ræv. På toppen av Snøfjellet. Rusjende ned fra Snøfjellet. Fikk ett lite solgløtt mellom bygene, her er Skarfjellet (1700m) Innerdalstårnet viste seg fram i noen minutter.

Kameraet, ett Nikon D800 + 2 objektiver. Blir 2.5kg ekstra i sekken, men er alltid med!

Var på Snøfjellet i Innerdalen i går. Selv om det er første halvdel av august så levde fjellet virkelig opp til navnet sitt må jeg si! EDIT: skrev en tur-rapport om turen her. Forsøkte litt rusjing ned fra snøfjellet.

Dette blir å spore av litt, men når man først har Photoshop så kan det være lurt å utforske litt med lagdelte bilder og verktøyene History Brush og de ulike Healing Brushene. Her er ett testbilde jeg tok for noen år siden da jeg tok med meg noen lommelykter opp i Nævra mellom Trondheim å Stjørdal. Bildet ble tatt med ett fullformatkamera, men med ett DX-objektiv. Orginalbilde Klippet og justert på, målet var å få ett bilde som skal se justert ut, målet mitt var å få ett litt eventyrlignende bilde. Ettersom bilde manglet litt eventyr lånte/stjal jeg noen trollbilder fra nettet. Resultat Ett annet eksempel av bildene jeg har tatt, men nå begynner det å bli mye manipulering her! (tatt i gamle Trondheim Kommunehus)

Takk for det Stein! Jeg er jo ikke utdanna innen dette, heller har jeg ikke hatt noen som har lært meg det så dette er vel min egen vei å gå. Ser jo videoer på youtube av andre løsninger, både enklere og vanskeligere så det er jo relativt lett å lære seg ting idag når det ligger så utrolig mye hjelp der ute på nettet. Om du sliter med nicket, forstår jeg hvem det er snakk om om man bare skriver throneimr eller no sånt

Prøvde meg på ett vanskelig bilde inne i Svarthammarhola ved Fauske forrige uke. Inne i rommet satte jeg fra meg kameraet og satte på Interval Timer Shooter som tar mange bilder mens jeg gikk rundt i rommet. Jeg ville få ett bilde hvor du ser hele landskapet i rommet, geologien i berget samt at du skal få ett lite snev av hvor stort rommet er. Klarer ikke å bli fornøyd med bildet selv, det er vanskelig, pluss at jeg har tatt så mange bilder at jeg har ganske mange muligheter til å plassere lys der jeg vil for å skape effektive bilder. Jeg har også failet litt på intensjonen om å få deg til å se hvor stort rommet her, da jeg blir for liten i bildet (tror jeg?). Da det var svært mørkt her var det vanskelig å finne ut hvor det er best å stå i forhold til kameraet. Jeg hadde kun med meg hodelykt (og ekstra batterier selvsagt). Ideelt sett har jo fotografer med seg lyskastere og flere lommelykter for å ta slike bilder. Noen av bildene, totalt ble det over 30 bilder.