Gå til innhold
  • Bli medlem
Den beste julegaven! ×

Þróndeimr

Passivt medlem
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    526

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    98

 Innholdstype 

Profiler

Forum

Artikler

Intervju

Støttemedlem?

Community Map

Alt skrevet av Þróndeimr

  1. Þróndeimr
    Tusen takk for det! Jeg har bare to objektiver for øyeblikket, Sigma 12-24mm og Nikon 70-300mm. Har svært lyst på å oppgradere objektivene, er der den største svakheten på kvalitet ligger, men objektivet jeg har mest lyst til å kjøpe koster for mye for øyeblikket (reiser for mye!)
  2. Þróndeimr
    Takk, og nei, gjorde det før jeg hadde speilreflekskamera, men kjøpte speilreflekskameraet fordi jeg ønsket å ta bilder av høyere kvalitet på turene mine, og da tenker jeg ikke på vekta eller størrelsen på kameraet, tar heller å reduserer andre ting i sekken! Med speilrefleks føler jeg også at jeg utvikler ferdigheter innen fotografering i mye lengre tid enn med ett kompaktkamera, samt at etterarbeid med bilder har blitt en veldig viktig del av turen, både som dokumentasjon og som gode bilder som er med på å inspirere andre samt meg selv.
  3. Þróndeimr
    Tusen takk for det! Det første bildet ble tatt med ISO 2000, 30 sekunder lang eksponeringstid, f4.5 (laveste på mitt objektiv). Perfekt for nattbilder er egentlig under f4, helst f2.5 til f3.5 om du vil få fram melkeveien tydelig. Jeg hadde ikke stativ, så plasserte kameraet på sekken min slik at kameraet sto helt stille i de 30 sekundene bildet ble tatt. Jeg sto bak og lyste forsiktig rundt meg med hodelykt i ca 10 sekunder. Resultatet ble slik, ett relativt mørkt bilde som jeg lyser opp til ønsket verdier i Adobe Lightroom (evt. Photoshop) i etterkant. Jeg har ett Nikon D800, topp kamera, men mangler optikken for å ta strålende nattbilder.
  4. Þróndeimr
    Lyspilarer over Banff for noen dager siden da temperaturen krøp ned til -33c.
  5. Þróndeimr
    Fikk en utrolig fin tur til Glacier National Park i British Colombia tidlig denne uka, skrev inn denne turen som artikkel på forsiden til Fjellforum, så klikk deg dit å se.
  6. Þróndeimr
    Mer informasjon om "I det legendariske pudderriket Glacier National Park"
    Rogers Pass og Glacier National Park har ett legendarisk rykte på seg når det kommer til puddersnø. Målestasjoner her måler Canada's høyeste gjennomsnittlige snømengde, kan nevne Fidelity Mountain med sine 14m med snø hvert år. Har lest diverse artikler om Rogers Pass i noen år nå så når jeg endelig er i området lar jeg ikke ett værvindu gå forby. En snøbyge hadde lagt ned 80cm nysnø på fredag og lørdag og dermed gikk også snøskredfaren opp til faregrad 4, noe jeg ikke ønsker meg uansett hvor bra snøen er. å stå i. En kaldfront fra nordøst kom inn på mandag slik at faregraden skulle gå ned til 2 på tirsdag. Planen min ble deretter; å kjøre til Rogers Pass på mandag og gå de åtte kilometerne inn til Asulkan Cabin seint på dagen for å stå på ski tirsdag og onsdag. Booket ei seng i Asulkan Cabin via Alpine Club of Canada før jeg dro avsted. På veiene fra Canmore gikk det sakte mens kaldfronten kom inn over Canadian Rockies og temperaturen sank 20c i løpet av dagen. Veien saltes ikke her, de strøes. Fint bortsett fra at grusen flyr av med en gang når fartsgrensen er 100km/h og nesten halvparten av trafikken er semitrailere. Varmen fra trafikken gjør hovedveien speilblank, og her er det ikke krav om vinterdekk. Kom meg endelig til Rogers Pass som ligger på 1300m. Her lå det rundt 60cm snø, mens målestasjonen på 1900m viste 170cm snø. Jeg håpet det gikk spor opp til hytta! På tur opp Asulkan Valley på kvelden Jeg gikk fra parkeringsplassen kl 16.00, litt før mørket satte inn. Turen opp til hytta er på ca 8km vinterstid med en stigning på 900 høydemetre. Mesteparten av stigninga kommer helt på slutten da de fem første kilometrene er relativt flat med noe småkuppert opp og nedstigninger, noe som forøvrig var veldig surt på returen to dager seinere. Temperaturen lå på ca -10c, helt perfekt da jeg holdt ett greit tempo i mørket. Spor gikk det, men de fleste av sporene gikk av før jeg kom inn til hvor dalen tar slutt. Dalens sluttpunkt har fått navnet "Mousetrap" (Musefellen) da massive snøras fra opptil fem fjell og dalsider ender opp her. Så det er ønskelig om man passerer området raskest mulig om rasfaren og snømengden er høy. I Mousetrap delte sporene seg, ingen av de gikk helt hvor kartet viste at sommerruta eller vinterruta skulle gå. Etter litt vurdering av sannsynlighet tok jeg sporet som gikk opp mot sørvest, men jeg mistenkte i starten at dette var ruta opp til Sapphire Col, ett godt stykke unna hytta. Men sporene gikk etter hvert tilbake til tresonen hvor den skulle gå og kl 19.30 var jeg oppe ved hytta, endel raskere enn antatt da turen opp var beskrevet å ta 4-6 timer på vinteren. Det var lys i hytta, så jeg var spent på hvilket folk som møtte meg da jeg åpnet døra. Mens jeg tok av meg skia så jeg at folk visket bort dugg i vinduet av nysgjerrighet på hva slags skapning som vandret der ute i mørket. Jeg åpnet døra og der satt det ni Japanere rundt bordet, helt stille, delvis i sjokk over at jeg kom så seint. Han ene, guiden av den japanske gruppa spurte om alt sto vel til, han mistenkte at noe var alvorlig galt da folk er ute å går i natten langt inne i fjellene. "Awesome", svarte jeg mens jeg tok av meg jakka, "varmt er det å, mange høydemetre på slutten". Guiden spurte om jeg var veldig kjent her, jeg svarte selvsagt nei, før jeg sa "easy trail". Han lo før han sa noe på japansk til resten av gruppa. Han sa han hadde jobbet som guide i 15år her og informerte at det ikke er vanlig at folk orienterer seg rundt her i natta da det går stier overalt. Asulkan Cabin Asulkan Cabin er ei koselig hytte med 10 sengeplasser. Hytta har gode muligheter for matlaging og var godt stelt til. Oppvarming fra en moderne og effektiv propanovn, så man trengte strengt nok ikke en stor dunpose her, var såpass varmt om natta at jeg måtte ha soveposen helt åpen mens jeg lå i nettingen. Hytta var også større enn hva den så ut til på bildene utenfra, men fortsatt var det noe intimt i sovedelen av hytta som lå i andre etasje. Heldigvis fikk jeg overkøyen for meg selv i den ene køyesenga og ikke mellom de andre i den store senga hvor folk lå tett sammen! Tirsdagen startet rolig, jeg hadde det ikke travelt da jeg satset på en stordag på onsdag ettersom været skulle være best den dagen. Den Japanske skigruppa var på treningstur, de skulle bare gå i rundt hytta og trene på breredning og å gå i taulag. Helt fint for meg, ovenfor hytta lå hele området opp til Youngs Peak helt urørt enda. Jeg tok meg god tid, ute var det noe skyet, temperaturen var nede på -19c, men heldigvis helt vindstille. Jeg måtte uansett pusse ski, da lim fra forrige feller hadde satt seg på skiene. Var ute å gikk kl 11 og brukte lang tid på å gå opp et fin rute opp mot Youngs Peak. Mye snø å ta av for en person dette! Mellom Asulkan Cabin og Youngs Peak (2815m) er det flere rutealternativer i svært så trygt terreng om man ser bort fra bresprekker tidlig på vinteren og "Headwall'n" på Youngs Peak. Ikke særlig bratt, men mye lekent terreng. Om man tar rutene ned i Asulkan Valley øst for hytta har får man mer krevende terreng, så området passer godt for alle slags skifolk. Jeg ønsket meg opp på Youngs Peak. "Headwall" er det siste bratte stykket opp mot toppen, ca 200 høydemetre i opptil 43 graders stigning. Faregraden for snøras var fortsatt 3, og det var i bratte heng, spesielt mot øst og nordøst som var skummel mens Headwall ligger mot nordvest. Jeg gikk opp til ca 40 grader og tok profil der. Under 50cm snø lå det ett lag som hadde fin bruddflate, men det skulle nokså mye til for at snøblokken glei ut. Uansett, jeg var alene og hadde ikke noen planer om å ta for store sjanser så det ble til at jeg rant ned herfra. Ble enda en tur den dagen før jeg tok middag og sosialiserte meg med disse Japanerne som kunne fortelle mye spenstig om snøen på Hokkaido i Japan. Onsdagen startet kl 06 med en temperatur ute på -22c. Japanerne planla en lengre skitur i dag, men temperaturen skremte dem litt. Jeg var ute kl 08 under en skyfri himmel og en fantastisk fin soloppgang og jeg fikk endelig sett hvilke fjellområder Glacier National Park har å by på. Like før soloppgang Mount Rogers (3169m) Avalanche Mountain (2881m), fjellet som tok livet av 62 mennesker i ett enkelt snøras i 1910 Mount Sir Donald (3284m), ett populær fjell å klatre i sommerstid Dagen før brukte jeg over 2 timer på å gå opp 600 høydemetre i dypsnøen, i dag brukte jeg knapt en time opp, selv med flere fotopauser. I skyggen var det kaldt, med en liten bris så den effektive temperaturen lå på rundt -30c. Å ta bilder blir fort utfordrende når man får frostskader av å ta på kameraet uten votter, men bilder ble det alikevell. Jeg gikk fort opp Headwall'en og på toppen var det sol og helt vindtsille. Jeg tok en god pause her, det var såpass varmt at jeg kunne åpne dunjakka. Selve toppen av Youngs Peak er rund og uinteressant for en fyr som meg, men utsikten er fenomenal. Mt. Jupiter Tåke nede i Asulkan Valley Avalanche Mt. til venstre, Eagle Peak midt i Utsikt fra toppen mot Mount Sir Donald Zoom på Asulkan Cabin hvor Japanerne fortsatt holdt seg i rundt Jeg rant ned Headwallen og ned til 2400m og som i går kunne jeg smile litt over snøen for den var så perfekt! Jeg tok på fellene og gikk opp til toppen en gang til. Der så jeg nærmere på vestenden av Youngs Peak. Der er det mer alpint med flere stupbratte pinakkler som frister til bestigelser. Litt nede på sørsiden ved pinaklene ble det en god time med pause. Påskestemning kaller vi det i Norge når sola varmer så godt at snøen smelter litt på skibuksa mens man sitter der. Noe bestigning av pinaklene ble det ikke, her er det bunnløs pudder og løssnø som ved profilen jeg tok målte 220cm. Derimot ble det ei ny rute ned Headwallen med en bratt start like øst for pinaklene. Sporsnø mot pinakler øst på Youngs Peak Utsikt mot fjell i nordvest Mt. Afton og den lavere Mt. Abbott har populære skiruter ned bratte renner Den Japanske skigruppa kom seg aldri høyere enn 2400m den dagen, så jeg hadde mye snø for meg selv. Om man skal ha rolige dager her bør man være her i mange flere dager, her finnes det titalls spennende ruter i alt fra 7-800 høydemetre til 1300 høydemetre samt spennende fjell å bestige. Spørs om det blir flere turer hit i løpet av vinteren! Solnedgang på Eagle Peak mens jeg returnerer til bilen nede på 1200m Kart med rutene jeg gikk
  7. Þróndeimr
    Nei du, de to grizzlybjørnene på Grouse Mountain ble fanget av mennesker tidlig i livet da mora hadde forlatt dem og satt ut igjen senere, de holdes i ett lite område på fjellet med gjerde i rundt og er to veldig avslappa bjørner.
  8. Þróndeimr
    Utsiktsbilde fra Stoney Squaw Mountain her i Banff ett par dager siden.
  9. Þróndeimr
    Enda ett bilde av Castle Mountain
  10. Þróndeimr
    Du har helt rett, dette er Bighorn Sheep, bare jeg som ble forvirra da noen lokale kalte dem Mountain Goat. Å nei da, er ikke så lang inni villmarka her, base camp ligger ved veien hvor vi går inn fra hver dag. Det meste av materialer flyes in med helikopter før vi må bære de videre til eksakt posisjon. Jeg bor og sover i bil, så er ikke noe tregulv eller vedovn å se her! Men hvem vet, kanskje det blir på ett jobboppdrag seinere i vinter!
  11. Þróndeimr
    Noen stemningbilder fra Johnston Canyon de siste dagene. Temperaturene har krøpet ned i -17c og jobben med stål har blitt for de aller fleste for kald, så nå er det kun nordmannen igjen fra den orginale stabben som startet i jobben for en måned siden! Lower Falls Castle Mountain sett fra Base Camp Brett Mountain en morgen sett fra Johnston Canyon Bighorn Sheep på besøk
  12. Þróndeimr
    Stemningsbilde fra Johnston Canyon i går.
  13. Þróndeimr
    Ble en liten testtur på ski her om dagen sammen med noen bekjente. Sikta oss egentlig inn på en topp ved Bow Lake, en times kjøring nord for Banff, men mye vind og varme gjorde at det klarte seg med halve distansen så vi snudde på 2400m og tok vintersesongens første svinger i noe løssnø før snøen ble tyngre lengre ned i skogen. Ved Bow Lake Fikk en liten time med sol også.
  14. Þróndeimr
    Upper Falls, den øverste fossen langs stien vi renoverer i Johnston Canyon. Området er stengt mens vi jobber her og forrige uke ble tre turister bøtelagt hele 25 000 CAD (150 000kr) hver da de gikk forby sperringene for å se fossene. Gelenderet vi tar ned er ett rustent, gammelt og usikkert stålgelender. Det vi setter opp er ett mer sikkert grønt stålgelender. Totalt er det snakk om over 1km med stålgelender langs den 3km lange stien. To dager i uka flyr helikopteret inn betongen vi bruker for å sette opp gelenderet, mitt i nasjonalparken. Vi asfalterer også hele den 3km lange stien. Johnston Canyon er en svært trafikkert sti, så det er definitivt utfordrende å bygge en sti i slikt terreng som tåler trykket fra titusner av turister hvor mange for første gang ser både foss og stup. Fortsatt hadde det ikke gjort noe om myndighetene for Parken hadde lagt ned litt mer penger og arbeid i bruk av naturlige materialer i stien synes jeg. Her er iallefall noen bilder av den øverste fossen, nå på sitt tørreste.
  15. Þróndeimr
    Noen litt dårlige bilder her nå, så vær forberedt! Etter å ha lagt gulv i baren på Fairmondt Hotel i Lake Louise, ett av Canada's største og mest kjente hoteller i tre dager har jeg fått en ny liten jobb denne uka og neste uke. Så nå jobbes det med bygging og renovering av Johnsten Canyoon i Banff National Park. Her totalrenoveres 3km tursti og det er relativt mye jobb som skal gjøres så vi er 40-50 mann som jobber i små team langs hele stien. Dagene går fort unna, mange tunge løft i 9 timer pr dag, 7 dager i uka (90kr betalt i timen, 0kr i risikotillegg!) og 15min innlagt lønsjpause. Jeg jobber i ett team bestående av mest innfødte (indianere) samt andre Kanadiere, en Australiener, en Amerikaner og ett par Briter. Sjefen min ute i feltet, en av de innfødte kaller vi for "Chief" såklart, en rolig fyr på 50år som har en haug gode historier å fortelle i løpet av dagene vi jobber. Han leder oss da han vet reglene for hvordan man skal ta vare på naturen etter Indianernes gamle prinsipper som står høyt her i områdene. I går sprengte de ut ett ganske stort stykke løst fjell som tok med seg ett titalls grantrær neddover over stien samt ett par tusen steiner av forskjellige størrelser. Jobben vår idag var å rydde den bratte åssiden ned og stien under som ble dekt av rasmassene. Måtte opp å klyve litt og kaste ned/ rulle ned hundrevis av små og stor steiner, sage opp trærene og bære de vekk. Til tider svært tungt arbeid, men svært givende synes nå jeg! Verktøy er det litt dårlig av, idag hadde ett enkelt spett gjort jobben litt enklere med steinene, men det ble med kun ei motorsag til trærene og armer til resten.
  16. Þróndeimr
    Big Sister/Faith Peak, en klassiker i Canadian Rockies Distanse: 7,3km | Høydemeter: 1380m | Tid: 8 timer tur/retur Historisk bilde av Three Sisters i Canmore. Bilde tatt av ukjent fotograf i 1912. Big Sister er den høyeste toppen til høyre. Three Sisters er kanskje Canmore's mest berømte fjell. Jeg har sett de tre fjellene dukke opp i hundrevis av bilder, malerier og filmer, så da var det kanskje like greit å ta turen opp dit når jeg er i området. Dagen før leste jeg meg litt opp på ruta opp til den høyeste, Big Sister på 2940m. Desverre virket det som om dette kom til å bli for krevende så seint på året da det lå endel snø oppover. Turbeskrivelsene beskrev ruta opp som krevende og med mye klyving i eksponert og utsatt terreng. Jeg leste meg derfor opp på fire andre fjell som så enklere ut, så fikk bestemmelsen komme når jeg kjørte opp og så forholdene. Det hadde nemlig blåst mye fra vest den siste tiden så jeg hadde ett håp om at normalruta opp kunne være ganske snøfri. Big Sister sett fra sør Kjørte opp grusveien opp til Spray Lakes som ligger i en dal med svært høy populasjon av bjørn. Det hadde også vært dobbelt så mange angrep på mennesker i år, så man burde kanskje ikke gå alene her? Uansett, jeg skulle gå rett til topps, ikke nede i den tetteste skogen, men kunne gjerne hatt bjørnespray på meg i det minste! Big Sister så tøff ut fra sør. Snøen hadde blåst bort fra vestsiden som jeg hadde sett for meg og det så relativt enkelt ut å følge ryggen opp til tre pinakkeler like før selve toppen. De tre pinakklene så utfordrende ut; 15-20m kvasse stup å klatre/klyve opp om jeg måtte over de. Det så vanskelig ut å omgå de på sørsiden iallefall. Bestemte meg på å prøve for å se om klyvinga var så vanskelig som beskrevet i turrapporten til Kanadierne. Blåser godt på Old Goat Mountain (3120m) Fulgte fin sti opp fra parkering og til tregrensa på 2200m. Enkel sak, ingen spor av bjørn bare spor av geiter i ellers flott gran og furuskog. Noen snøbyger passerte meg og det blåste endel over tregrensa så den store sola Yr meldte lot vente på seg. Ja, bruker fortsatt Yr.no her borte, den virker å melde mer presist vær enn for eksempel Accuweather. Videre oppover ble det partier med lett klyving her og der. Ruta var stedvis vardet og merket så det gikk greit å finne veien opp selv om den gikk mye i sikksakk og ned i renner på sørsiden av ryggen. Plutselig kom jeg opp på den nederste fortoppen. Herfra ble det mer alpint og med ett terreng jeg likte svært godt. Pinakklene var ganske skarpe, så det så vanskelig ut å komme seg opp der. Det så derrimot helt fint ut å omgå de to øverste pinekklene under på nordsiden, selv om det lå endel snø der. Ned fra den nederste/første fortoppen ble det lett klyving 15m ned i skaret. Utsikt mot fottoppene og toppen fra W3 Lett og akkurat passe luftig klyving ned i skaret mellom W2 og W3 W2 og utsikten vestover Noe utsatt på snøflanken under W1 Tok meg god tid forby de tre pinakklene. Noe snø som jeg sank langt ned i så det var tidvis tungt ett lite stykke. Etter å ha brøytet en sti over den mest utsatte snøflanken under W1 kom jeg opp til skaret ved W1. Kløyv opp på W1, mye løs stein men enkel klyving hadde det ikke vært for den løse puddersnøen som lå der. Turen opp til selve toppen herfra bydde på lite trøbbel bortsett fra enda mer puddersnø på løse steiner som velter helst helt rundt når jeg tråkket på de. Profil av W1 På toppen hang det ett revnet Kanadisk flagg, men ellers var utsikten på stell! I øst så man såvidt skylinen i Calgary (100km unna) mens man så haugevis av 3k-ere i sør og vest. Desverre hang skyene fast i de høyeste fjellene i vest, som 3 600m høye Mt. Assiniboine ("The Matterhorn of the Rockies"). Vinden hadde stilnet og skyene trakk seg unna så jeg ble værende på toppen i de neste to timene mens sola gikk ned og stjernene etter hvert kom til syne. Definitivt den beste utsikten og den flotteste turen jeg har hatt så langt her i Canada. Høyeste er Mount Sir Douglas, 3406m Calgary's skyline i øst 2949m høye Rundle Mountain Mount Loungheed (3107m) Panorama fra Big Sister Big Sister fra nordøst Mount Charles Stewart South (2776m) rett ved Canmore Canmore og fjellene rundt Byen Canmore Hovedveien til Calgary med anleggene i Exshaw På returen ned måtte jeg selvsagt opp på W1 en gang til for å ta ett bilde herfra. Videre ned gikk det greit, men det tok noe mer tid enn beregnet. Berget er skråstilt, med mye smågrus og løse steiner på, samt akkurat så bratt at men risikerer en lang rusjetur om man skulle begynne å skli eller falle. Dessuten var det mørkt så det er ikke alltid like greit å se smågrus på fjellet. Men kom meg helt ned uten fall og rakk akkurat en mindre sunn kyllingwrap på Drive-thru Tim Hortons før stengetid nede i Canmore! Ett siste bilde av Big Sister og Canmore under stjernehimmelen
  17. Þróndeimr
    Fikk en virkelig fin og tøff tur opp til Faith Peak/Big Sister på 2940m ved Canmore her i Alberta i går. Kommer en liten turrapport i Canadatråden om endel timer eller en dag.
  18. Þróndeimr
    Hadde en flott soloppgang i Canmore i går, så jeg tok noen bilder av toppene i Rundle Mountains mens sola sto på sitt beste. Har prøvd å ikke overdrive fargene i bildene her, det var virkelig så gult som bildene vil ha det til å være.
  19. Þróndeimr
    Topptur til Mt. Norquay East (2435m) Distanse: 5,9km | Høydemeter: 890m | Tid: 4 timer tur/retur Ny fin dag i Rocky Mountains så etter ett jobbintervju på morgenkvisten var det klart for å prøve seg på Mt. Norquay, ett kjent fjell her i Banff som er relativt enkelt, på sommers tid. Snøen lå helt ned til parkeringa, men det hadde smeltet noe i slalombakkene opp til 2000m slik at det gikk greit å gå rett opp. Stien derrimot gikk opp driftsveien, og det er selvsagt stiene du egentlig skal gå her i Nord Amerika, går du utenfor kan det bli dyrt, spesielt hvis det står skilt om det i tillegg. Rundle Mountain (2949m) ruver sør for byen Banff Opp stien ovenfor skiheisen ble det brattere Jeg gikk opp mot ei tydelig renne ovenfor den øverste skiheisen, hvor det sikkert går greit å komme seg opp på sommerstid. Her var det masse is og snø på svaberg så jeg fortsatte en av flere bratte stier som går på langs. Under en av de høye klippestupene kom det en klatrer ned til meg. Han kunne informere meg om at området er stengt da de driver med sikring av fjellet og at det kommer steinras her om en time. Det skal til og med ha stått ett stort skilt lengre nede hvor stien begynte. Jeg informerte da hvor jeg hadde gått, for jeg har selvsagt ikke gått stien som "alle andre" går. Jeg fikk til å med sagt at jeg var nordmann, å da var jeg unnskyldt nok virket det som. Etter en samtale over radio til de andre klatrerne som hang i klippene lengre over stanset de arbeidet og sa at jeg burde få fortsette når jeg først hadde kommet så langt på slikt snøføre i bratta. Passerte ei ny sperring før jeg prøvde meg opp ei ny renne, denne var også alt for glatt så måtte opp på ryggen på motsatt side for å plukke høydemetre igjen. Jeg fikk lov til å passere sperringene om jeg gikk fort! Bratte nordøstsiden av Mt. Norquay med Banff i bakgrunnen Det nærmeste luftig klyving jeg kom var oppover langs denne hylla Det nærmeste klyving jeg kom var da jeg måtte gå på langs ei hylle under ett av de høye stupene. Veldig fin sti dette, dog snø og is gjør det glatt og noe mer utfordrende på den her årstiden er det sikkert helt fint på sommeren. Dette partiet var forøvrig sikret med ett tau man kunne holde seg fast i om man ønsket det. Mot toppen av ryggen økte snømengden på, samme som gårsdagens tur ved Lake Louise. Endel ekle steiner som jeg ikke så under snøen, så det tok tid å komme seg opp til den første toppen. Her ble det også en kort men fin klyvetur opp en 15meter før toppen av en fortopp til Mt. Norquay East som ikke vistes på kartet. Ett lite klyveproblem opp til fortoppen, men mange gode tak her selv om det var noe is og snø. Profil av fortoppen (2425m) sett fra hovedtoppen Fotspor over fortopper med Mt. Rundle i bakgrunnen Knapt noe klyving opp til hovedtoppen, men mye løsgrus og stein under gjorde også de siste timetrene noe strevsom. Hadde jeg hatt noen timer mer sollys og litt mindre snø å hanskes med hadde det vært enkelt å fortsette til selve Mt. Norquay å fått noen flere primærmeter på statistikken, men den fikk stå denne gang. Panoramautsikt fra toppen Posering på toppen av Mt. Norquay East Selve Mt. Norquay Berømte klatrefjell i nordvest 2682m høye Mount Louise Zoom på Mt. Rundle
  20. Þróndeimr
    Blitt noen turer til ved Banff de siste dagene, både topptur og utsiktsturer. Er endel snø her nå, så vader som regel i puddersnø opp til knærne når jeg kommer litt over 2000m. Posering på Mt. Norquay East Summit (2435m) En annen morgen i Banff
  21. Þróndeimr
    Nysnøtur til Mt. Fairview (2774m) ved Lake Louise Distanse: 10,4km | Høydemeter: 1235m | Tid: 5 timer tur/retur Etter to uker med organisering, jobbsøking og sosialt liv i Vancouver var det på tide å komme seg til ett mer alpint område. Ett jobbintervju dukket opp i Banff, noe jeg fikk relativt dårlig tid til å møte opp på (30 timer) tatt i betraktning at jeg var 900km fra Banff. Jeg kjørte umiddelbart, og på gode motorveier opp igjennom fjellene med fartsgrense på 120km/h i nesten 400km gikk det unna. Jeg sov i i bilen (noe som er strengt forbudt i Canada må vite) like nord for byen Golden før jeg fortsatte opp til Lake Louise, Canada's høyeste faste bosetting på 1500m. Jeg hadde ingen planer, og da jeg så at det lå 20cm nysnø helt ned til parkeringsplassen på 1670m ble jeg i tvil hvor langt jeg egentlig orket å gå. Meget kjølig nede ved Lake Louise med -10/-15c effektive i vinden. Mt. Victoria (3464m) helt bakerst. Heldigvis fant jeg for en god sti som gikk opp mot Saddle Col som var godt opptrampet, kanskje kunne jeg nå Saddle Mountain, eller Fairview Mountain? Jeg passerte advarsler på advarsler om skumle grizzlybjørner, sulte ulver, steinras, snøras og trevelt før jeg kom opp til Col på 2300m, fortsatt i live! Vinterstemning langs stien Oppe ved Saddle Col Ved Saddle Col var det hengt opp ett stort tydelig skilt om at det var forbudt å fortsette uten guidet gruppe på over 4 personer. Grizzlyen spiser alt levende bortenfor dette punktet. Jeg tok selvsagt skiltinga seriøst, vil ikke møte på en sulten grizzly uten å ha med meg våpen eller en heftig samekniv. Den opptrampa stien endte også her, men det gikk noen forspor opp til Saddle Mountain, som lå utenfor området til de mest sulte bjørnene. Jeg gikk opp gjennom ei ekkel ur dekt av 30-40cm nysnø, så noen fall ble det før jeg nådde toppen. Utsikten herfra var ti av ti poeng! Mount Temple tar seg utrolig godt ut fra denne vinkelen og andre flotte fjell gav et flott panorama. Mount Temple (3540m) med Pinnacle Mountain og andre 3k'ere bak til høyre Panorama fra Saddle Mountain Pinnacle Mountain (3067m), Eiffel Peak (3080m) og toppen av Deltaform Mountain (3424m) helt bakerst Etter ei halvtime i solsteiken, uten ett eneste vindpust på toppen av Saddle Mt. gikk turen ned til Col igjen. Å gå opp til Fairview Mountain, nesten 500 høydemeter i 30-40cm puddersnø med ur under og uten opptrampet sti er litt demotiverende, men jeg tok fatt på det jeg trodde var en sti. Det gikk sakte oppover, ei forferdelig løsur under mye puddersnø. Mot toppen vasset jeg i 50-60cm pudder, perfekt for løssnøkjøring om man har annet enn stein som underlag. Ekstra fint blir det å komme seg til topps etter litt slit på veien opp. Igjen med utrolig flott utsikt til noe av Rocky Mountains desidert fineste fjellområder. Nedturen ble effektiv, med snarveier og jogging før det ble mat og forberedelser til jobbintervju nede i bilen. Panorama fra Fairview Mountain 3424m høye Deltaform Mountain Hector Mountain på 3394m Molar Mountain (3022m) Fairmont Chataeu hotellet nede ved Lake louise
  22. Þróndeimr
    Elfin Lakes og nærmøte med bjørn Distanse: 20,9km | Høydemeter: 887m | Tid: 5 timer tur/retur En ny dag med flott vær i Vancouver. Jeg joina to lokale jeg har blitt tilfeldig kjent med og kjørte til Squamish en time nord for Vancouver. Etter en runde innom butikken kjørte vi opp til stien til Elfin Lakes starter. Jeg hadde på forhånd sett meg en ut liten topp, Round Mountain jeg kunne bestige, selv om denne ikke akkurat er så alpin. Det var en fin å meget lettgått sti som gikk oppover mot Round Mountain. Stien gikk først gjennom Nordamerikansk storskog, så utsikt var det bare å glemme å få før 6-7km etter stien da det åpnet seg opp. En fantastisk flott skue til mange alpine storfjell i rundt Squamish og i alle andre retninger. The Chief i Squamish Nede i Squamish så vi The Chief, kjent som verdens nest største monolitt av granitt. Fjellet og området i rundt Squamish er ett svært kjent område for klatrere og kalles ofte for "Yosemite North". Andre fjell som var markante var Sky Pilot Mountain i sør, en gruppe spisse alpine fjell på rundt 2000m. I nord og øst ligger høyere fjell og calderaer, rester av store vulkaner som fortsatt er aktiv. Atwell Peak på 2655m, ett fjell langs kanten til ett gammelt vulkankrater i Garibaldi Park. Atwell Peak og Mount Garibaldi (2675m) Storskog med Pilot Mountains i sør Zoom på Pilot Mountains Desverre så er det strenge regler for utmark i Nord Amerika, og langs stien til Elfin Lakes sto det skilt på skilt hvor det ble tydeliggjort at det er ikke lov å ta ett skritt utenfor stien. Vi traff på flere stivoktere som jobbet med stien og gir ut bøter til de som ikke respekterer dette. Ved Elfin Lakes var det i tillegg til skilt også targjerder langs stiene slik at man skulle se hvor det er lov å gå og campe. Det var bare å glemme å bestige Round Mountain, men nå var dette en såpass lite spennende topp at det gikk helt greit for min del å droppe den! Ved Elfin Lakes Pause på markert raste og teltplass På turen tilbake møtte vi ei binne med to unger noen hundre meter etter Elfin Lakes. Binna dukka opp på stien 6m forrran oss og ble like overrasket som vi ble. Men binna tok det helt med ro og ropte på ungene før hun tok en lett jogg ned i ura under oss. Hadde det vært på vårparten med yngre unger er det ikke sikkert at binna hadde tatt det like rolig som hun gjorde nå. Selvsagt lå kameraet i sekken akkurat da vi traff bjørnene, men fikk tatt ett par bilder av de før de stakk å gjemte seg i skogen.
  23. Þróndeimr
    Ble noen turer opp i fjellene rett utenfor Vancouver i starten. Fjellene er på rundt 1400-1500m, men når skogen vokser helt opp blir det ikke helt det samme som 1400-1500m høye fjell hjemme i Norge. På Grouse Mountain gikk det kabelbane opp. Du kunne velge om du ville gå stien opp og ta gondolbanen ned, eller ta gondolbanen begge veiene. Poenget er at det ikke er lov å gå ned, du MÅ ta gondolbanen ned å betale 60kr for dette. Og visstnok sto det voktere på toppen og passet på at ingen gikk ned heller... Tåkedag på Mt. Seymour Vulkanen Mt. Baker sett fra Mt. Seymour Grizzlybjørn på Grouse Mountain Vancouver sett fra Grouse Mountain
  24. Þróndeimr
    Får å møte lokalbefolkningen og få billig overnatting mens jeg søkte på jobb prøvde jeg Couchsurfing for første gang. Meninga med Couchsurfing er at man overnatter gratis hjem til folk som har ei seng, ett gulv eller en sofa til overs og som ønsker å ta imot turister. Det er forventet at den som overnatter viser samme gjestfrihet hjemme til seg selv såklart og byr på sitt. Om man ikke kan det spanderer man en middag eller ett par øl til den man bor i. Etter å ha bodd på ett bråkete vandrerhjem midt i Downtown i 4 netter fikk jeg bo i dette huset ei ukes tid. Huset lå 20min ut fra Downtown med buss, 10min med Skytrain og hadde en prislapp på 20 mil kroner. Eieren jobbet i Toronto og leide ut huset sitt til to leieboere og to couchsurfere om gangen. Jeg fikk mitt eget soverom med eget bad. Eieren lot meg også få låne sykkelen hans mens jeg bodde her. Må si Couchsurfing fikk en pangstart for min del!
  25. Þróndeimr
    Starter med litt byvandring i Vancouver, største by i British Columbia. Jeg har ikke så mange byer å sammenligne den med her i Nord Amerika, men har vært i New York, Calgary og Anchorage fra før av. Vancouver er en svært så fin by med mye variasjoner (i forhold til andre Nord Amerikanske byer). Omtrent halve byens befolkning er Asiatere, flest kinesere, så om man liker kinesisk mat eller sushi er dette en bra by! Men som alle andre byer her så er det svært mange hjemløse som sover i gatene, og de trivdes best mellom de nye skyskraperne midt i sentrum. Antallet knuste det jeg hadde sett i både New York, Calgary og Anchorage. Grunnen er klimaet, mens resten av Canada kommer til å oppleve vintertemperaturer ned i -40c holder Vancouver seg på pluss-siden hele vinteren. To nye skyskrapere har nettopp blitt ferdigstilt. De rager over de andre skyskraperne i byen, og den ene (til høyre av de to i bildet) er Trump Tower. Ifølge lokalbefolkningen, som helt klart hater Trump i disse presidentvalgtider er også bygningen like hatet! Liten del av havna i Vancouver, med vulkanen Mt. Baker i bakgrunnen.

Retningslinjer

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.

  I accept