Þróndeimr

Det begynner å bli endel snø i fjellet nå, stedvis god snø til hjelp (bærende forblåst skare), men hovedsakelig løs, kald og ubunden snø som gjør det krevende å ferdes i alt av ur og steinete terreng, i allefall i Jotunheimen. Det skal komme mer snø den neste uka, så det vil bli tyngre å beveges seg oppover. Jeg vil altså si at sesongen for fotturer i Jotunheimen er over for de fleste nå, kun spesielt interesserte! Det som er igjen: Fra Tindeveien (hvis åpent) Vestre/Midtre Austanbotntinden - litt småklyving flere steder oppover Soleibotntinden - ganske grei tur, vestryggen kan ofte være avblåst og overkommelig langt utover vinteren Fra Sognefjellesveien (har nattestengt) Store Smørstabbtinden Store Dyrhaugstinden - denne blir bratt og luftig mot toppen, krever ofte stegjern og isøks som et minimum da utglidning på snø er en stor sannsynlighet med store/fatale konsekvenser. Mange snur ved postkassa på 2085m eller på nordtoppen (2121m). Fra Geitsætre og Leirdalen (Veien er åpen inn til Geitsætre i Leirdalen helt til den snør ned) Bukkehøe - lang tur med mange høydemeter, ville aldri gått denne hvis det ligger mye nysnø Dumhøe - noe drøy oppoverbakke opp Raudhamran for utrente, men ofte avblåst og lite snø Fra Juvasshytta (veien opp stenges hvis skisenteret stenger og det gjør det mest sannsynligvis veldig snart) Kjelhøe, Galdhøe og hvis man har en god dag, Veslepiggen via bandet mellom Galdhøe og Veslepiggen, ikke gå ned på Styggebrean uten sikring som noen gjør, sprekker og 50m dype hull skjuler seg under et lite teppe nysnø nå. Fra Valdresflya Tjønnholstinden Rasletinden Steinflytinden Høgdebråtet Mugna/Kalvhøgder - alle turene på Valdresflya blir også alvorlig lange hvis det ligger mye snø over ura Rondane Storsmeden eller Veslesmeden - Lang tur hvis det ligger mye løssnø

Peakbook har også ganske gode kart over Spania og Kanariøyene.

Lavadusj fra vulkanen Cumbre Vieja på La Palma

Dette blir en ren kopi av hva jeg har lagt inn som turrapport på Peakbook, lenke til artikkelen er her. Vulkaner har fascinert meg siden jeg var liten men det var ikke før utbruddet på Eyjafjallajökull i 2010 at jeg så på mulighetene og begynte å reflektere rundt fornuftigheten med å dra å se på et pågående vulkanutbrudd. Fram til nå har jeg vurdert Island som en oversannsynlig destinasjon i forhold til å få sett et utbrudd. Island er nært og mange av utbruddene varer lenge som er en forutsetning for at jeg skal finne tid og ha mulighet til å reise dit. Så må vulkanen være av en liten størrelse, et askeutbrudd vil stenge luftrommet for flytransporten samt at utbruddene vanligvis er korte og intense. At det nå ble en tur til charterdestinasjonen Kanariøyene kom nok som en overraskelse på meg selv også og det er det flere grunner til. Vulkanene på Kanariøyene byr vanligvis på nokså stabile små utbrudd, men det skjer såpass sjeldent at jeg hadde ikke listet de opp som en sannsynlig vulkanreise. På La Palma for eksempel skjer et vulkanutbrudd ca hvert 50-90 år og utbruddene har en varighet på mellom ca 20 og 90 dager hvis man ser på de forrige seks historiske utbruddene. Teide/Tenerife ser 4-6 utbrudd i løpet av tusen år, altså mye sjeldnere. Lanzarote ser store utbrudd i serier som varer lenge, men kanskje så sjeldent som 2-4 ganger pr tusen år. Tidligere i år startet en slik "turistvulkan" på Island. Fagradalsfjall Volcano er kanskje den perfekte turistvulkanen og med Islands politikk rundt dette ble det satt i gang ganske omfattende tiltak for å sikre områdene i rundt slik at 50 000 turister kunne se den hver uke på nært hold. Dessverre måtte det skje midt under pandemien så jeg har ikke fått reist dit og nå som det åpner seg igjen har vulkanen på Island gått litt i hvilemodus. Så kom vulkanen Cumbre Vieja på La Palma på banen, rett før gjenåpningsfesten på tampen av september. Jeg fant fantastisk billige flybiletter, så jeg droppet alt av planer og noen plikter jeg hadde sagt ja til å hoppet på flyet til katastrofeområdet på Kanariøyene. For å være sikker på at jeg kom meg ut til øya bestilte jeg fly til Tenerife i første omgang. Jeg la klar en plan i hodet om reisen videre men bestilte ikke ingenting før jeg landet på Tenerife. Grunnen til det var at såpass mye som var uforutsigbart, både i forhold til å reise til La Palma under et vulkanutbrudd, men også alt det ekstra med pandemien på flyplassene. Jeg hadde mellomlanding i Napoli, altså i gult land (Italia). Kanariøyene var også gul mens Spania var rød. Fase 1 i gjenåpningen godkjente kun grønne og gule land som var fritatt fra karantene ved retur til Norge. Da flyet etter pandemiforsinkelser gjennom kaostilstander i Napoli landet på Tenerife hadde jeg 40min på å ta taxi fra flyplassen ned til havna og komme meg på båt til La Palma. Båten var dynket i aske fra vulkanutbruddet på La Palma, et tydelig steg nærmere destinasjonen! Mens jeg satt på ferga bestilte jeg meg en overnattingskapsel i en gammel bygning i hovedstaden Santa Cruz de la Palma for å sove i til 200kr natta, noe jeg ikke hadde prøvd før og var et genialt opplegg egentlig! Vulkanen Cumbre Viena på La Palma er en strombolisk vulkan. Slike utbrudd er i den vulkanske verdenen små og stabile utbrudd i størrelsesordenen 1-2 (i en skala fra 0 til 8). Utbruddet vi har nå er i størrelsesordenen 2 med typiske lavasøyler som står høyt til værs og innimellom litt aske. Det er sjeldent slike vulkaner produserer så mye aske at det gir større problemer lengre unna, men de kan produsere en del svoveldioksid (SO2) og andre vulkanske gasser av høy verdi. På La Palma leide jeg meg en bil og overnattet i øyas største by Santa Cruz de La Palma. Byen ligger på østsiden av øya, skjermet fra utbruddet som ligger på vestsiden av øya. Fra der jeg lå var det rundt 30min kjøretur til vulkanutbruddet. Et definert området rundt vulkanen ble stengt ned, det kartet kan sees under Risikovurderinga nederst i denne rapporten. Den første turen inn i området var fascinerende nok! Jeg kjørte leiebilen langs noen smale og lokale veier øst for El Paso. Veiene var dekket av 2-3cm aske, deilig å kjøre på! Fra der jeg parkerte bilen tok jeg meg inn gjennom skogen til en rygg med sikt mot utbruddet. I forhold til risikovurdering her kan du gå nederst i rapporten, der har jeg skrevet litt om hvilke vurderinger jeg tok da jeg gikk inn her. Massiv lyd fra utbruddet, og helheten gjorde at dette ble en særdeles spennende tur. Jeg fikk også følt to små jordskjelv som gjorde opplevelsen mer mektig. Ettersom dette var første tur og litt i all hast uten å ha fordypet meg for mye i absolutt siste fra geologene i området snudde jeg en del tidligere enn det jeg kunne ha gått. På dette tidspunktet hadde vulkanen bygd opp en ca 70m høy vulkankjegle. Fra selve kjeglen sto en askerik sky opp mens i nordvestsiden av kjeglen sprutet det lava ut fra en sideventil. Lavaen som flommet ut der så nesten Hawaiiansk ut, ikke strombolisk. Ferske pimpsteiner For å få bedre oversikt over området og vulkanen tok jeg turen til Pico Bejenado, en topp på 1852m snaut 8km nord for utbruddet. Fram til nå hadde vulkanen vært todelt. Fra hovedkrateret veltet det tykk og mørk aske fra som gikk 6100m opp i atmosfæren denne dagen. Men i vestsiden av krateret sprutet det ut lava som du ser i bildene ovenfor. Lavaen fra denne rant rett ned i byene nedenunder og var på tur mot havet. Da jeg gikk oppover skjedde det en endring i vulkanen. Jeg kjente to nye jordskjelv, begge var korte, rundt 2-3 sekunder og målte 2.9 og 3.1. Jeg har jo aldri opplevd jordskjelv før i dag så må si jeg syntes det var like spennende hver gang. Ikke lenge etter endrer utbruddet mønster. Som du ser i bildene under går hovedkrateret fra å være i stabilt askeutbrudd til å gå over til rene lavasøyler i mer eksplosiv form enn sideventilen. Dette er et typisk strombolisk utbruddsmønster. Det som også skjer under denne turen er at lavaen når Atlanterhavet og en giftig sky la seg som et lokk over hele området som du ser i det ene bildet lengre ned. Denne tåka forsvant seinere på kvelden da det blåste opp. Lavaelva renner mot Atlanterhavet Vulkansk sur tåke la seg over deler av øya umiddelbart etter at lavaen nådde havet Etter turen opp Pico Bejendado var det seint på kveld, men fikk lyst til å kjøre til sperringene for å se spetakkelet på nærmere hånd. Jeg som mange andre sto ved sperringene ca 1900m fra utbruddet å så på lavasøylene som sto 800m til værs. Å se noe slikt fra gatene i byen mens den er i ferd med å bli ødelagt er nok noe jeg aldri vil glemme. Jeg må også nevne at det mangler noe vesentlig i denne rapporten og det er lyden av vulkanen. Den lager en massiv og brølende lyd som gjør at det omtrent er umulig å snakke med de andre i nærheten av deg. Kan sammenlignes med en jagerfly som tar av, bare at den tar av konstant! Jeg sov ikke mer enn 3 timer gjennom natta, ikke tid til å sove nå! Dro ut igjen og observerte vulkanen fra et område i nordvest ved tettstedet La Punta. Den store utfordringen med dagen var at det blåste svært kraftig fra nordøst. Alt askenedfallet blåste rundt på øya og gjorde det lite trivelig rundt omkring. Rundt 70% av øya har blitt dekt av ulike mengder aske de siste dagene. Å puste inn aske var ikke så mye verre enn at det var litt irriterende, askepartiklene fra denne vulkanen er såpass store at de ikke går ned i lungene (viktig med masse nesehår!) men de irriterer øynene ganske mye og vanlige briller gjorde det vondt verre da det ble turbulens mellom brillene som skøyt askepartiklene langt inn i øyet. På forhånd kjøpte jeg øyerens i forhold til slike partikler. Det var dermed duket for en dag med litt avstand fra områdene nærmest utbruddet, i allefall de første timene mens vinden herjet. Fra utsiktspunktet over La Punta kunne jeg også se lavaen renne ut i havet og den kjemiske prosessen som oppstår når lava møter vann og blir til etsende luft og skyer. En time etter at jeg satt meg ned på observasjonsposten endret vulkanen utbruddsmønster igjen til et mer askerikt utbrudd fra hovedkrateret. Vulkanutbruddet sett fra La Palma's høyeste fjell Så kom mørket og jeg ville ta en siste nattetur og se på utbruddet før reisen min gikk videre neste dag. Vinden herjet fortsatt fra øst/nordøst, like kraftig som før med 15-20m/s. Men nå hadde den pågått så lenge at mye av asken som kunne forflyttes hadde blitt forflyttet. Med vindretningen som var og stabiliteten ved utbruddet var det svært ideelt å komme inn fra øst, med vinden i ryggen mens man så på utbruddet. Jeg sonderte meg fram i terrenget og for hver rygg framover ble det en kort stopp for å revurdere rammene og risikoen. Jeg fikk peilet meg ut et område i overkant av 700m nordøst for vulkankjeglen. Kjeglen hadde endret litt karakter i det siste, jeg mente jeg så at det måtte ha begynt å sige i vestkant slik at lavasøylene også gikk mer utover til fordel for meg som var på østsiden. Da hadde jeg god margin i forhold til fallende materialer fra vulkanen. I mørket her møtte jeg også to tyske "vulkanturister", de var veldig hemmelighetsfulle men ville komme seg veldig nær som de sa. Jeg så de aldri mer, så mulig jeg var nærmere enn de! Det sterkeste jordskjelvet jeg kjente var da jeg skulle parkere leiebilen i parkeringskjelleren på flyplassen. Det jordskjelvet målte bare 3.1, men kjentes heftigere ut en de forrige i den kategorien. Skjelvet varte rundt 3 sekunder, men alle bilene og søylene som holdt flyplassen oppe vibrerte godt. Risikovurdering Her skal jeg gjøre et forsøk på å overbevise deg som leser at jeg gjorde noen, i mitt hode sånn passelige fornuftige vurderinger i forhold til de tre turene jeg hadde nært utbruddet. Kan starte med å presentere kartet til høyre. Tur nr 1. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1900m Tur nr 2. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1500m Tur nr 3. Distanse fra fotosted til utbruddet: 740m Dette er min første tur nært et pågående vulkanutbrudd så vurderingene er gjort deretter. For mange vil det nok virke hodeløst å gå så nært som jeg har gjort, men jeg har skrevet ned vurderingene jeg har gjort nedenunder. Man får et noe misvisende og skremmende bilde av vulkanen på en del medier. Jeg var mer skeptisk selv da jeg dro inn i området før jeg fikk sett utbruddet, terrenget i rundt, været og vinden og all informasjonen fra de offisielle kildene Involcan og Copernicus. Involcan hadde en svært god infomasjonskanal på Twitter med infomasjon og forklaringer. Copernicus la til gode kart og satellittbilder til god hjelp. Vind og værmeldinger samt satellittbilder og radarbilder liker jeg å bruke Windy hvor man kan finne webkameraer og lignende. Live-video lå også ut på Youtube som kunne sjekkes når jeg selv ikke så utbruddet på grunn av terrenghindringer mens jeg bevegde meg rundt. Yr funker også ganske bra i utenlandet og gir nøyaktigere værmeldinger enn noen annen tjeneste. Tur 1: Denne turen gikk bare noen timer etter at lavaen nådde havet og man målte høye verdier av svoveldioksid og hydrogensulfid i området ved havet og opp til det området jeg gikk inn i. Jeg skulle egentlig kjøre tilbake til hotellet etter turen opp til Pico Bejenado, men ganske så plutselig økte vinden på betraktelig fra øst/nordøst. Det stemte godt overens med vindmelding og satellittbildene på Windy og jeg kunne se at all den disen og tåka som la seg som et lokk over byene vest for utbruddet blåste bort. Jeg kjørte ned mot El Paso. Der driftet noe lav dis mellom bygningene i full fart ut mot havet. Kjørte gjennom den ene tåka og det luktet råttne egg til tusen. Lufta ble klarere og jeg kjørte fram til veisperringen i den aktuelle gaten. Veisperringen er ca 3km unna utbruddet, men derfra kan man gå inn til ny sperring som er bemannet nærmere utbruddet (1900m fra utbruddet). Største utfordringen med turen var at det begynte å blåse opp såpass at den vulkanske aska begynte å turbulere rundt i gatene. Mange andre folk dukket opp ved sperringene for å fotografere. Avstanden til utbruddet på nært 2km synes jeg er god og det er nok derfor de har satt sperringene her. Alt as aske og gass fra selve utbruddet og lavastrømmene blåste i sikker retning til havs. Lavasøylene var opp i mot 600-800m i høyde og kastet lavaen 200-300m ut til sidene. En mulig risiko bortsett fra lava, akse og gass er at vulkankjeglen blir ustabil etter hvert som den vokser og vil sige i vestkant/nedoverbakken ettersom den er konstruert i en bratt helning. Det kan utløse ras av glodvarm pimpstein, aske og lava som kan nå noen hundre meter utover terrenget i vestkant av utbruddet. Trykket fra vulkanen kan blåse massen videre utover mot vest, nordvest og sørvest alt ettersom hvordan riften er konstruert. Vulkanen var ganske hissig når jeg var her, med lavasøyler som sto 600-800m til værs. Tur 2: Turen gikk inn mot utbruddet på dagtid. Vindretningen gikk fra vest til øst, så jeg gikk inn fra nord. Ikke veldig mye vind så jeg var interessert i å holde rygger og høydedrag i forhold til luftkvalitet. På dette tidspunktet viste jeg ikke helt nøyaktig hvor mye gass som kom ut slik at jeg kunne ikke vurdere den godt, derfor la jeg til en del margin og holdt avstand samt at jeg brukte terrenget og ryggene der det var en del vind. Området har fått seg en god dusj av aske fra dagen før, så god og varm aske lå på bakken, opp mot 15-20cm der jeg stoppet (1500m fra utbruddet). Observerte mange ulike fugler både høyt over ryggene og nede i søkkene bortover (positivt i forhold til luftkvalitet). Denne fjellsida har ca 10-15 graders helning mot havet i vest så det skal mye til for at høye verdier av gasser kan bli værende i dette området. Jeg stanset og observerte utbruddet fra 1500m. Det var fristende å gå 300m til neste rygg som er den siste høye markante ryggen før utbruddet, men melding om endring i vind innen dagen var omme gjorde at jeg ville beholde marginene mens jeg enda ikke følte at jeg hadde hundre prosent kontroll på alle risikofaktorene. På dette tidspunktet gikk askeskyen fra vulkanen 6100m opp i atmosfæren. Lavabomber og slikt materialer ble kastet opp mot 600-800m fra krateret og opp i mot 300m ut fra krateret. Etter turen fikk jeg lest siste rapport om gassmålingene de siste dagene som ga meg mer spillerom på tur 3. Litt mer om gass: Vanligvis er det SO2 (Svoveldioksid) som er den største utfordringen ved et vulkanutbrudd. Gassen er fargeløs, men en liten mengde av det vil lukte ordentlig, type råttent egg så den er lett å detektere. Gassen kan derimot blande seg med fuktighet og komme ned som surt regn (svovelsyre), da vil den kunne gi skader på hud og øyne i hovedsak tilsåframst den ikke blir inhalert på en måte. InVolcan målte 7000-11 000 tonn SO2 pr dag i dagene fram til lavaen nådde havet, en beskjeden verdi. Til sammenligning slapp Pinatubo ut 20 millioner tonn SO2 over få dager i 1991. En vulkan på Island slapp ut 120 millioner tonn SO2 som tok livet av titusener i Nord-Europa på 1700-tallet. Kīlauea på Hawaii gikk også i utbrudd dagen etter jeg gikk denne turen, den spydde ut 80 000 tonn SO2 pr dag de første to dagene noe som kan gi helsemessige utfordringer hvis man har astma eller andre luftveisutfordringer. CO2 (Karbondioksid) kan også komme i store mengder fra vulkaner, den er både fargeløs og luktløs og vanskelig å detektere uten måleinstrumenter. Heldigvis blir CO2 lett transportert bort av vind og trykket fra vulkanen så den går som oftest rett til de høyere lag i atmosfæren. H2S (Hydrogensulfid) forekommer også og er kanskje en av de farligere gassene fra en vulkan sånn som jeg har forstått det. Den dannes når svovel fra magmaen reagerer med vann og er ofte en utfordring ved vulkaner som ligger nært innsjøer, har en stor innsjø i krateret eller har forbindelse med store mengder grunnvann. Vann er noe La Palma har mangelvare på, både grunnvann, innsjøer og elever er fraværende fra øya. InVolcan nevnte ikke noe hydrogensulfid i rapporten sin om målingene som ble gjort. Ellers er det ulike gasser som blir dannet når lavaen brenner seg gjennom ulike organiske vekster, hus, bygninger og materialer. Gassene blir lett tatt med av vind. Tur 3: Vinden som kom inn dagen før hadde herjet godt gjennom hele dagen. Kraftig vind, 15-20m/s fra nordøst til sørvest blåste aske og gifter til havs. Den største utfordringen var all aska som blåste rundt og innbyggerne nede i El Paso måtte gå rundt med svømmebriller. I media var det stor oppmerksomhet rundt de farlige gassene som oppstår og skremte nok opp de som leste det. Fra InVolcan som gir ut den offisielle informasjonen måler man svært lite farlige gasser og beroliger de som bor på La Palma. Det var snakk om danning av større mengder hydrogensulfid nede ved kysten der hvor lavaen rant ut i havet og dette dannet endel tåke som var etsende, men ikke til fare for de som bodde på land selv om man ble på et tidspunkt oppfordret om å holde seg inne i den ene landsbyen ved havna. Involcan hadde en båt stående like ved til en hver tid og målte aldri høye verdier av H2S mens jeg var på øya. Dette var uansett ikke noen reel trussel i den høyden jeg var på (600-1300moh) Det har også vært økende jordskjelvaktivitet gjennom dagen og noen hobbygeologer og fans presenterte ideen om at en ny og større sprekk snart kunne åpne seg endel kilometer sør for utbruddet. Media kjøpte dette og litt drama utspilte seg på nett. Dette ble avskrevet som en sannsynlighet fra offisielt hold med gode og logiske motargumenter noen timer seinere. Da jeg startet turen hadde jeg ikke noe mål om hvor jeg kunne komme meg, jeg lette etter et trygt område med god oversikt, helst med overhøyde nord eller øst for utbruddet. Det er nokså bratte fjellsider ovenfor utbruddet, så om man vil komme seg tryggest nærmest utbruddet så er det fra denne vinkelen ved god vindretning. Utbruddet er en tanke svakere enn i går med lavasyøler 300-400m høy med enkelte fontener og lavasteiner opp mot 500m. Mens jeg går nærmere ser jeg at lavasøylene vinkler litt ut mot vest enn rett opp som i går, en fordel da ingen lavabomber eller materialer blir skutt noe mer enn rundt 50-100m østover. Dette mente jeg kanskje viser en svakhet i vulkankjeglen, at den siger på vestsiden noe som vil være logisk når den er anlagt i ganske bratt helning med nedoverbakke mot vest. Dette bekreftes to dager etterpå at man forventer at det vil gå ras ut mot vest som eventuelt endrer vulkanens oppførsel endel. Jeg kommer meg inn på et område rett øst for vulkanen, litt i overhøyde og med mye vind i ryggen, såpass mye at jeg må sondere litt i rundt for å finne ly. Her er jeg heller ikke helt alene og noen geologer tar bilder (de hadde kjørt opp med terrengbil). Det var også spor fra 5-10 andre som mest sannsynlig har vært her gjennom dagen etter at vinden snudde. Herfra hadde jeg god oversikt med 700m ut til utbruddet, og minst 600m klaring på eventuelle fallende materiale. Her var aska på sitt dypeste av hva jeg gikk på, mellom 30 og 50cm. Jeg gravde meg ned litt et par plasser og fant ut at den er nokså varm (50-70c) selv to dager etter den hadde falt her. Så da har jeg herved blitt en vulkanturist. Heldigvis er det en sunnere turist en charterturisten!

Ny helikoptervideo fra 20mai viser lavastrømmene nå havet.

Video fra de store lavastrømmene 19 mai. Lavastrømmene har delt seg i tre større elver, hvorav den raskeste bevegde seg ca 200m i timen. Man registrerer svært mange små jordskjelv, inflasjon og nye sprekkdannelser i området noe som tyder på at trykket fortsatt er høyt. Siste oppdatering 19 Mai kl 21.00 lokal tid: To lavastrømmer nærmer seg Highway 137 som ligger ved Stillehavet. De to strømmene er 650m og 750m fra veien og begge har en hastighet på ca 100m i timen. Fra hovedveien er det 200-300m til havet. Lavastrømmen nådde Stillehavet kl 13.00 søndag 20.05 norsk tid. Termisk kart over området. USGS og Digital Globe. Bilde fra EPA og Paradise Helicopters Bilde fra EPA og Paradise Helicopters

Ja, tomtene oppover langs riftsonen har blitt solgt billig da de ligger på områder som har blitt begravd i lavastrømmer før. Det pågående utbruddet er på mange måter svært likt det som skjedde i 1955, men flere utbrudd langs langs riften nordøst for Kilauea.

Imponerende direktesending fra vulkanutbruddet på Hawaii. Så langt er det 22 sprekker og krater som kaster ut/har kastet ut lava og rundt 50 boliger har blitt ødelagt. I natt gikk vulkanen inn i en ny og forventet fase med mye varmere og tyntflytende lava som renner mye raskere enn det som har vært tilfelle fram til nå (utbruddet har vart i nesten 3 uker). Man forventer at lavaen når Stillehavet i løpet av dagen i dag og starter landbygging.

Topptur til Trolltinden i Nesset for nest siste dagen av 2017. Utrolig bra føre og mye snø som ellers. Gjuratinden i Romsdalen

Jeg er vel en som ser på det å måtte grave seg ned i snøen pga dårlig vær mer som en spennende utfordring enn en dårlig dag på tur!

Kunne jo ha tørket vekk fukt og vann innimellom om jeg var klar over konsekvensen, evt brukt ansiktsmaske/balaklava. Temperaturen på returen lå på rundt -15c med vind på stiv til sterkt kuling bortsett fra ett par perioder hvor det stilnet til. Flere vindkast blåste oss overende så det er klart den effektive temperaturen var veldig lav. Vi hadde mye av denne vinden som motvind også.

Islandske vulkaner Kraftige jordskjelv i Bárðarbunga i dag tidlig, henholdsvis 4,1 og 4,4 på Richters skala etterfulgt av hundrevis av mindre skjelv. Under en overflyvning over kalderaet for to dager siden observerte geologer damp som stiger ut av tre store hull is isbreen. Isbreen er 800 meter tykk her så den geotermiske energien som slippes ut under isbreen regnes som svært betydelig. Bilde tatt av Tómas Guðbjartsson Bilde tatt av Tómas Guðbjartsson

Takk, det verste som kunne skje var at været ble så dårlig at vi måtte grave oss ned og ventet, det hadde vi hatt tid til da vi ikke skulle på jobb uansett de nærmeste dagene!

Det er oss som gikk i rundt med hodelykt og jobbet rundt teltet. Ja, dette er bare første grad av frostskader som reparerer seg helt selv. Men får man slike frostskader flere ganger på samme sted skal det ikke mye til før at nerver tar skade som ikke kan repareres.

Store Smørstabbtinden i blåtimen

Tidligere i uka gikk turen til Grøvelnebba i Sunndalen. Gikk fra Viromdalen en time før sola sto opp og rakk oss akkurat ned igjen idet mørket senket seg. 1400 høydemeter, litt over 12 km tur/retur. Fantastisk pudderføre under tregrensa og i østhellingen fra 1300m ned til 1100m. Ellers noe vindblåst. Og som ellers i fjellet denne vinteren, mye snø! Grøvelnebba ser grei ut å bestige herfra, men en krevende hammer gjør det værre enn det ser ut til. Vi gikk ei litt mindre krevende rute og besteg toppen vestfra. Vestruta opp med ca 80 høydemeter lett klyving.

Ett bilde, 30 sekunder eksponering på f4,5 med ISO 1600. Kraftig opplyst i Lightroom etterpå hvor jeg måtte dele inn bildet i tre, opplysing av stjernehimmelen, ett annet for landskapet og ett for nordlyset. Dermed satte jeg de sammen i Phototshop hvor jeg brukte Historikkpenselverktøyet (History Brush) for å få fram det lyset jeg ønsket.

Fra teltplassen på Sauen (2077m) i Jotunheimen denne uka. Fikk nordlys og stjerneklar himmel to netter på rad.

Islandske vulkaner For spesielt interesserte, her er en beskrivelse av utbruddet i 1727 skrevet av Jon Thorlaksson, prest i kirka på Sandfell, men bosatt i Hof. Begge landsbyene ble ødelagt i utbruddet. Kilde: http://utgafa.ni.is/Acta-Naturalia-Islandica/Acta-Naturalia-Islandica-II-2.pdf "In the year 1727, on the 7th of August, which was the tenth Sunday after Trinity, after the commencement of divine service in the church of Sandfell, as I stood before the altar, I was conscious of a gentle concussion under my feet, which I did not mind at first; but during the delivery of the sermon, the rocking continued to increase so as to alarm the whole congregation; yet they remarked that the like had often happened before. One of them, a very aged man, went to a spring, a little below the house, where he prostrated himself on the ground, and was laughed at by the rest for his pains; but, on his return, I asked him what it was he wished to ascertain, to which he replied: "Be on your guard, Sir; the earth is on fire!" Turning at the same time towards the churchdoor, it appeared to me, and all who were present, as if the house contracted and drew itself tog·ether. I now left the church, necessarily ruminating on what the old man had said; and as I came opposite to Mount Flaga,2) and looked up towards its summit, it appeared alternately to expand and be heaved up and fall again to its former state. Nor was I mistaken in this, as the event shewed; for on the morning of Monday the 8th, we not only felt frequent and frightful earthquakes, but also heard dreadful reports, in no respect inferior to thunder. Everything that was standing in the houses was thrown down by these shocks; and thel'e was every reason to apprehend, that mountains as well as houses would be overturned in the catastrophe. However the houses did not fall over. What most augmented the terror of the people was, that nobody could divine in what place the diaster would originate, or where it would end. After 9 o'clock, three particularly loud reports were heard, which were almost instantaneously followed by several floods of water that gushed out, the last of which was the greatest, and completely carried away the horses and other animals that it overtook in its course. When these floods were over the glacier itself slid forwards over the plane ground, just like melted metal poured out of a crucible, and so settling was of such a height, that I could not discover more of the well known mountain Lomagmlpur, than about the size of a bird. 'the water now rushed down on the earth side without intermission, and destroyed what little of the pasture grounds remained. It was a most pitiable sight to behold the females agony, and my neighbours destitute both of counsel and courage; however as I observed that the current directed its course towards my house, I removed my family up to the top of a high rock, on the side of the mountain, called Dalskardstorfa, where I caused a tent to be pitched, and all the church utensils, together with our food, clothes and other things that were most necessary, to be conveyed thither; drawing the conclusion that should the eruption break forth at some other place, this height would escape the longest, if it were the will of God, to whom we committed ourselves, and remained there. Things now assumed quite a different appearance. The glacier itself burst and many icebergs were run down quite to the sea, but the thickest remained on the plain at a short distance from the foot of the mountain. The noise and reports continuing, the atmosphere was so completely filled with fire and ashes, that the day could scarcely be distinguished from night, by reason of the darkness which followed, and which was only lighted up by the glowing of the fire that had broken through five or six fissures in the mountain. In this manner the parish of Onefi was tormented for three days together, by fire, water and falling ashes; yet it is not easy to describe the disaster as it was in reality; for the surface of the ground was entirely covered with pitchblack pumice-sand and it was impossible to go out in the open air with safety, on account of the red hot stones that fell from the atmosphere, and many who ventured out covered their heads with buckets and other such utensils. On the 11th it cleared up a little in the neighbourhood, but the ice-mountains still continued to send forth smoke and flames. The same day I rode, in company with three others, to see how matters stood with the parsonage, as it was most exposed; but we could only proceed with the utmost danger, as there was no other way except between the ice-mountain and the glacier that had slid forwards over the plain, where the water was so hot that the horses almost got immanageable; and just as we entertained the hope of getting through by this passage, I happened to look behind me, when I descried a fresh deluge of hot water descending from above, which, had it reached us, must inevitably have swept us before it. Contriving, of a sudden, to get on the ice I called to my companions to make the utmost expedition in following me; and be those means we reached Sandfell in safety. The whole of the farm, together with the cottages of two tenants, had been destroyed; only the dwelling houses remained, and a few spots of the tuns. The people stood crying in the church. The cows which, contrary to all expectation, both here and elsewhere, had escaped the disaster, were lowing besides a few hay-stacks that had been damaged. At the time the jokulhlaup broke forth the half of the people belonging to the parsonage, were in four newly-constructed sheep cots belonging to the chalet, where two women and a boy took refuge on roof of the highest; but they had hardly reached it, when, being unable to resist the force of mud that was forced against it, it was carried away by the deluge of water, and as far as the eye could reach, the three unfortunate persons were seen clinging to the roof. One of the women was afterwards found among the mud of the jokulhlaup, but burnt, and as it were parboild; her body was so damaged and tender but it could scarcely be touched. Everything was in the most deplorable condition. The sheep were lost; some of which were washed up dead from the sea in the third parish from Orm/i. The hay that was saved was found insufficient for the cows, so that only a fifth part of them could be fed. The mountain continued to burn night and day, from the 8th of August, as already mentioned, till the beginning of spring, in the month of April the following year, at which time the stones were still so hot, that they could not be touched; and it did not cease to emit smoke till the near end of the summer. Some of them had been completely burnt and calcined; some were black and full of holes; and others were so loose in their contexture that one could blow through them. The most of the horses, which had not been swept into the ocean, were afterwards found completely mangled. On the first day of summer 1728, I went with a person of quality to examine the rifts in the mountain, along which it was for the most part possible to creep. I found here a quantity of salpetre, and could have collected it, but did not choose to stay long in the excessive heat. At one place a heavy outburnt stone lay across a large fissure; and as it rested on a small basis we easily dislodged it into the chasm, but could not observe the least signs of its having reached the bottom. These are the more remarkable particulars that have occurred to me with respect to this mountain; however I must add that one tenant told me that he had, before the fire broke out, heard a sound in the mountain like a moan or chatter, but trying to hear it more clearly it disappeared. I took notice of this, being not less curious about it, and I can not deny that I observed the same. This is also said to have happened in connection with other eruptions of this kind

Islandske vulkaner Farenivået ved Öræfajökull på Island ble for noen dager siden hevet til gul etter en ny jøkullaup og flere nye jordskjelv. Under overflyvning ble det observert en 1km bred innsynkning. Breens tykkelse på stedet der innsynkningen er observert er over 500m. https://www.nrk.no/urix/fryktar-utbrot-i-sovande-vulkan-pa-island-1.13787345

Tre bilder fra en tredagerstur til Smørstabbtindene i Jotunheimen denne uka sammen med en kompis av meg. To netter i highcamp på Sauen (2077m) med bestigninger av blandt annet Storebjørn, Veslebjørn og Kniven. Avsluttet turen umiddelbart i går morrest da uværet slo til.

Sant det, jeg kvikner til av bittesmå 'rystelser' eller lyder fra før av, hadde nok syntes at ett jordskjelv på 2-3 skalaen hadde vært spennende!

^^ Ja, "kjempeskjelvet" nevnes med store bokstaver i norsk media idag! Bra ingen kom til skade du gitt!

Norske vulkaner Minst like interessant som store islandske vulkaner er vel de varme kildene Universitetet i Bergen har oppdaget i nyere tid. I årene mellom 2005 og 2008 fant UniB flere varme kilder, såkalte "Black Smokers" på havbunnen mellom Jan Mayen og Bjørnøya. Disse fikk navnene Soria Moria, Trollveggen og Lokeslottet og ligger på alt fra 20m til 2500m dyp. De varme kildene sitter på toppen av svære undersjøiske skjoldvulkaner som en gang i framtiden kanskje når havoverflaten og danner nye norske øyer. https://forskning.no/havforskning-naturvern/2013/08/norge-kan-fa-ny-nasjonalpark-under-vann