guzzi

Supert! Den traseen du foreslår opp til Akslefjellet er nok et bra valg. Det medfører at jeg kan la klatreutstyret ligge igjen hjemme og spare sekken for en del kilo. Jeg får kanskje med meg kjentfolk som har gått Gjegnen fra andre startpunkt tidligere. De sier forøvrig det samme som deg at det er et krevende men fantastisk område. Jeg har et par backup planer i tilfelle værgudene er vrange når jeg prøver meg. Jeg er ikke spesielt lysten på å bryne meg på dette området i alt for dårlig vær. Heldigvis er det mer enn nok å ta av av andre mindre krevende fjell i nærheten. Bllir turen gjennomført legger jeg ut en turrapport!

Hei, Jeg holder så smått på å planlegge sommerens turer. En av turene jeg har lyst å gjennomføre i sommer er en tur på en av Nordfjords stoltheter, Gjegnen eller Blånibba som den også kalles. Planen er å starte på "feil" side av fjorden, finne meg båt som kan jeg kan ro over til sørsiden og starte selve vandringen i Skjerdalen. Det som frister er å prøve å gå fra Skjerdalen og opp på Akslefjellet, eggen mellom SKjerdalen og Hyefjorden og derifra videre mot Gjegnabu. Så ta turen fra hytta via toppen på Gjegnen og ned på nordsiden av toppen, rundt Svartevatnet (892 moh) og ned fra nordvest til bunnen av Skjerdalen igjen. Jeg har studert kart og bilder og det kan tyde på at å komme seg opp på Akslefjellet fra Skjerdalen kan by på sikringsarbeid? Noen som har vært der og kan gi en vurdering? Er det behov for å ha med klatreutstyr, og i så fall hva? Jeg regner med at det er obligatorisk å ha med breutstyr siden jeg har planer om å krysse Gjegnalundsbreen. Kan dette være en tur som lar seg gjennomføre i juli/august, eller er det mer hensiktsmessig å gjennomføre turen på et annet tidspunkt? Jeg tenker da mye på kryssing av bre som kanskje kan gi ekstra utfordringer på sensommeren? Jeg har også vurdert å ta dette som en vårtur, når på våren kan det være mulig å få det til? Satser da på at ski også er del av oppakningen (som fort kan bli relativt heavy etter hvert). Er også oppmerksom på at Skjerdalselva hadde flom for ikke lenge siden, og regner med at en maitur kanskje kan gi utfordringer på andre områder enn sensommeren? Snøsmelting etc. Gjegnabu regner jeg med er tilgjengelig om jeg har standardnøkkelen? Stemmer det at den bare har 6 sengeplasser?

Da jeg var på Mt Blanc for noen år siden var det tre dødsfall den dagen vi nådde toppen. En ble tatt av steinsprang i den beryktede dødsrenna, et engelsk følge på 13 ble tatt i snøras på ruta fra Aiguille de Midi hvor en omkom. Den siste omkom i et lynnedslag. Dødsulykka i renna var et resultat av fall etter å ha blitt tatt av et steinsprang. Selve steinspranget var visstnok ikke stort nok, men fallet dette uløste tok livet av turisten. Snøskredet som tok den engelske gruppa gikk midt i den trafikkerte ruta fra Aiguille de Midi. Personen som ble drept av lyn befant seg på over 4000 moh med masse sikringsutstyr. Regelen er å komme seg opp på toppen og ned tidlig om morgenen. Den uka vi var i Chamonix var det i utgangspunktet knall sommervær, men hver ettermiddag var det tordenskyer rundt Mont Blanc massivet. Hvis dere ikke har noe erfaring med litt tøffe fjellturer ville jeg kanskje ha bygd litt mer erfaring før jeg la i vei på en slik tur. Det kreves breerfaring siden en del av turen går over bre. Og selv om enkelte ikke mener det er behov for aklimatisering, anbefaler jeg at dere setter av noen dager til dette. Det medfører at turen blir hyggeligere. Vi var 4 dager i Sveits hvor vi lå på 3000 moh i to dager, 3500moh en dag og hadde en tur til en topp på 4000 moh før vi ankom Chamonix.

Interessant debatt for/mot Vinjerock og andre herligheter/styggedommer i fjellet. Det som slår meg er at mange her inne er mot festivalen og argumenterer at de er i mot at bymessige ting blir dratt inn i vår vakre fjellheim, samt at de forventer å dra til fjells for å oppleve stillheten som fjellet gir. Jeg skal raskt innrømme at jeg skal på Vinjerock i sommer. Jeg elsker musikk. Jeg elsker naturen. Jeg liker også friske kombinasjoner, og rock i fjellet er i denne sammenhengen storartet (etter MIN mening). Det som er synd er at Vinjerock arrangeres i et område som allerede er berørt av menneskets jag etter lettvinte løsninger. Jeg hadde i min drømmeverden lagt en rockfestival til et område som var langt fra folk og fe, på den mest uberørte plassen som var å oppdrive. Det hadde vært usedvanlig potent i min drømmeverden. Problemet hadde da selvsagt vært at plassen ikke lenger hadde vært uberørt. Og jeg tviler sterkt på en akkustisk utendørskonsert hadde blitt noen suksess... Noe de aller fleste ser ut å glemme er at fjellet ikke nødvendigvis trenger å være lydløst, heller tvert i mot. De av oss som har opplevd storm i fjellet vet at det bråker noe vanvittig til tider. Som naturelsker synes jeg at alle de andre inngrepene i naturen er langt mer alvorlig enn å utnytte muligheten som allerede ligger der. Hadde Vinjerock startet bygging av en vei, hus, strømmaster og andre signalbærere i området de skulle hatt festival hadde det vært utilgivelig. Så vidtd meg bekjent er det svært små varige inngrep om noen som skal til for at festivalen kan gå av stabelen. Noe som provoserer meg er inngrep som ødelegger naturen i vårt vakre land. Det har vært nevnt i denne tråden hyttebygging og veibygging i området rundt Tyin o.l. (jeg kan ikke gå god for alt dette, da jeg ikke er lokalkjent i området - ennå). Et eksempel på slik bruk er hva som skjedde med stølsveien opp til Bødalsseter i Loen. Her ble det anlagt vei opp lia for å lette ankomsten til Bødalssetra, da spesielt med tanke på late turister som kom inn fjorden med cruisebåt, som overnattet på Hotell Alexandria. Nyveien raserte den gamle stølsveien som var en opplevelse å gå. Innsteget til Josten via Bødalsbreen og Brattebakken ble med nyveien kortere, men vesentlig forringet etter min mening. Jeg kjørte senest forrige helg Panoramaveien fra Lote ferjekai til Hopland, men ser i etterkant at jeg sannsynligvis var for sent ute, det hadde nok gått en gammel ferdavei mellom bygdene fra gammelt av som hadde blitt ofret for nyveien. Som dere sikkert har forstått så mener jeg at "inngrepet" Vinjerock gjør i naturen på langt nær ikke er så ille som mange andre og permanente inngrep er. Vinjerock kan faktisk bare legges ned/flyttes etc, hva slags skade har så skjedd? Kan hyttefeltet i området bare flyttes? En annen ting: Til de av dere som skal til Eidsbugarden og omegn, hvordan har dere tenkt å komme dere til området? Jeg HÅPER dere kommer dere dit å samme måte som jeg skal komme meg til Vinjerock, nemlig til fots. Mitt startpunkt vil sannsynligvis være Skjolden eller om jeg får viljen min Geiranger... Jeg oppfordrer derfor alle andre som skal i området om å inntre fjellheimen med respekt og unngå å benytte seg av inngrep som tidligere har vært med på å forrige vår flotte natur. Det vil garantert være noen vrangpeiser som vil påstå at selv om jeg starter innsteget til Vinjerock fra "langt avgårde", er jeg nødt til å benytte meg av menneskelige inngrep, og ja, jeg er klar over at jeg må kjøre buss fra Trondheim til Geiranger, og fra "der jeg nå ender etter Vinjerock" og hjem. Og at de gamle ferdselsveiene fra gammelt av også er menneskelige inngrep i en da uberørt natur. Men den diskusjonen kan vi ta en annen plass her inne En oppfordring til Vinjerock (kan hende ideen er luftet tidligere og kanskje allerede er på programmet): Ha det som et krav at musikerne og riggerne og lyd og lysfolket som deltar på Vinjerock MÅ bestige en eller annen passende topp og sove ei natt i telt før de får utbetalt honoraret

500fjell har gjort noen undersøkelser for meg rundt en mulig trase langs Flostranda mellom Flo og Hjelle i Stryn. Mulig jeg bare forlenger denne turen som jeg tenkte å begynne i Hellesylt, gå via Sunndalen i Stryn, over Strynefjellet og ut av kartene jeg har, forville meg sørover over noen breer og bredaler og tumle temmelig oppgnags på helene på Eidsbugarden Ellers kanskje ta turen fra Skjolden og opp mot Hurrungane, om hytta på bandet og ned dalen sørvest for Storen og videre mot Fillefjell og tilslutt til Eidsbugarden... Og 4 dager med litt skikkelig fjelluft har nok rockerne i de ulike bandene som deltar på Vinjerock sikkert bare godt av Tror ikke det er for ofte musikere er over tregrensa egentlig!

Går rykter om mye snø i fjellet rent generelt, og jeg var for ikke lenge siden på tur forbi området med bil (E6) og var overrasket over hvor mye snø det var langs veien. Hvis du tar kontakt med fjellstyret så vil jeg tro du får mer treffende info. Der finner du også rutetidene for båten over namsvatnet. Da vi reiste brukte vi Tog til Namskogan og derifra Busstaxi(?) til kaia til Namsvatnet. Den gangen kostet taxi'en busstakst. Jeg vet ikke om dette tilbudet fortsatt eksisterer. Fjellene som vi aldri fikk besteget var Golvertinden og Kvigtinden. Jeg mener å huske at Golvertinden ligger lengst mot nordvest mens Kvigtinden ligger lenger sør, men fortsatt i vest. Nord Trøndelags høyeste, Jetnamsklumpen, ligger derimot i øst mot svenskegrensa og i skille mellom Nordland og N Trøndelag. link: http://www.royrvik-fjellstyre.no/ http://www.statkart.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=9738

Noen som har gode turforslag til å varme opp med før en avslutter turen på Eidsbugarden med litt frisk rock'n roll? Jeg setter svært få begrensninger, regner med at jeg hiver telt i sekken, men er åpen for bruk av turisthytter. Har mest lyst til å starte vestfra, fjellene og dalene er mest fantastisk der synes jeg. Av praktiske grunner tar jeg ikke med breutstyr eller klatreutstyr. Lenge på turen? Kanskje 7 dager?

Jeg var i Femundsmarka for noen år siden og startet turen fra Sørvika og tok båt til Elgå. Vi gikk den andre uka i juni og opplevde snøstorm og flomstore elver som kunne være tricky å passere. Men bortsett fra det var det en flott tur! Husk fiskekort/fiskestang! Tog til Røros og buss til Sørvika er en god (og miljøriktig) plan. Sjekk også med Røros Turistbyrå, de kan nok hjelpe med både rutetider og litt snøinfo. Tlf dit er: 72 41 00 50 Rutetid for båten finnes: http://www.femund.no/ God tur!

Takker for masse god opplysning! Jeg jobber med å få til nok folk så vi kan fylle opp et 4 mannslag, da blir plutselig mulighetene flere. Sitter og veier for/imot om jeg skal satse på å ta Skåla/Tindefjell/Lodalskåpa neste vår og ta resten av Josten på langs i samme slengen. Da frigjør jeg noen ekstra dager til andre minst like nødvendige topper som skal bestiges nå i sommer. Men så går det jo an å ta Josten på langs med flere utgangspunkt. Har hørt minst 4 innsteg på nordsiden: Bødalsbreen, Brattebakkene, Erdalsbreen og via Skåla. Men kartet viser jo at det er mye bre øst og nord for disse punktene. Mulig å begynne fra sommerskisenteret evt i nærheten av Leirvasshøi? Og med utgangspunkt rundt Kr himmelfartsdag er det vel mer enn nok skiføre uansett i området. Men HOI! WAY OFF TOPIC! ps steinur: Noen som kanskje skjemmes litt av å ha valfartet til nordfjord hver sommer i over 20 år og ennå ikke vært på de nevnte plassene... Det har ikke skortet på været heller, det har mange opphold på Refvikstranda vært et tydelig bevis på...

Jeg var i Børgefjell for noen år siden. Sommertur med sekk. Startet med båttur over Namsvatnet og gikk derifra nordover til Hattfjelldal. Vi hadde grusomt dårlig vær helt til siste dag, men da turen var over fikk vi knallsol (typisk!) og så vestover til de to toppene som ruvet. Husker ikke helt navnet, men tror den ene heter Kvigtind. Ta med fiskeutstyr og gå innom Tiplingsjøene! Til tross for snø, regn, sludd og stiv kulig var det en flott tur. Vi brukte 7 dager. Med noen dager ekstra vil det være mulig å ta toppene i vest, samt nord trøndelags høyeste som ligger helt på grensen mellom nord norge, nord trøndelag og svenskegrensa.

Studerer mitt nyinnkjøpte kart (har som kanskje en av få gps vegring ) og der står det at fjellmassivet heter Tinefjella, med Havaldetreet 1776 som en av toppene. Lenger mot sørøst ligger Tindebreen med en topp på fjellgrunn på 1848, mens det ser ut som om det er en bredekt topp som ligger ca 40 m høyere. Hvor ligger da TIndefjellet som er klatretoppen?

Utrolig! På lørdag så jeg fjellet, på søndag la jeg en plan, på mandag kjøpte jeg kart og har fått verifisert at planen kanskje kan gjennomføres! Jeg har et lite prinsipp om at alle turene som legger grunnlag for en eller flere toppturer skal starte fra lavest mulig utgangspunkt, dersom dette er mulig. Det skal selvsagt ikke gå på bekostning av turopplevelsen, men i Fjordane er det ypperlige muligheter til å starte ca 0 m.o.h. Det er et godkjent utgangspunkt vil jeg si! Til steinur: Litt skeptisk til at første forslaget ditt krever brevandring, det betyr at jeg må få med meg minst 2 til for at det skal være forsvarlig... Men liker egentlig tanken Til500fjell: Har du gått turen fra sørsiden av Hornindalsvatnet over til Hopland? Og kjenner du til "Honndalsrokken"? Hvor er den? Mulig å nå uten klarting?

Satser på en tur i tiden rundt månedskiftet juli/august. Leste din turbeskrivelse fra samme topp (bra turreferat) og ble ikke mindre motivert! Har akkurat kommet hjem fra vårtur i Nordfjord (med bil) og ble fullstendig oppslukt av Gjengnen/Blånibba massivet, spesielt etter at jeg har hørt diverse anbefalinger rundt en topptur dit. Ser av kartet at min plan via SKjerdalen kan by på utfordringen helt innerst i dalen, men det er vanskelig å vurdere helt 200% ut i fra kart. Jeg får forske videre Har du ellers god kjennskap til andre topper og turer i området?

Noen som har gått turen til Blånibba/Gjengnen via Skjerdalen ytterst i Hyenfjorden?

Jeg kommer akkurat hjem fra en fantastisk biltur i Nordfjord. Etter 2 dager med knallvær og god sikt i området har det krystallisert seg en plan for sommerens fjelltur. Men... er etappen Skålatårnet - Tindefjell noe å tenke på i slutten av juli/starten av august? Ser av flere turbeskrivelser at det er kryssing av bre og de beskrivelsene jeg har kommet over i all hovedsak er mai/juni turer. Jeg har funnet en slags fører til topps av Tindefjell, men ikke noen beskrivelse av vanskelighetsgrad. er det noen som har en formening om hvor krevende selve klatringen er?

Jeg har fått en super ide om at sykling i Provence må være helt topp. Noen som har erfaring fra området? Eller noen som er like nysgjerrig som meg? Ser ikke bort i fra at det kan være muligheter for å være flere på tur... Trøndergutt 35 her

To ganger har jeg overnattet på Bårdsgården i Storlidalen. Den ene gangen fikk jeg kjeft av vertinna for at skulle betale for overnattingen med kort. Det sto et oppslag om at betaling kunne gjøres enten kontant eller med kort, den klassiske fullmakten fungerte ikke, men med VISA kunne en betale, helst morgen eller kveld. Siden vi ankom Bårdsgården svært sent, 23:30 så tenkte vi at det passet seg nok bedre å stikke hodet inn om morgenen før vi dro. Halv 9 banken vi på døren og ble møtt av en pjokk som skulle hente sin mor. Det gjorde han ikke, han hentet den lokale heksa. Betalt fikk vi, men fikk klar beskjed om at vi burde ha betalt kvelden i forveien. I mellom linjene ble vi heller ikke ønsket velkommen tilbake. Den andre gangen jeg var der kom vi med bil. Siden vi var 4 stykker med et stort lass med utstyr tok vi visstnok en frihet når vi kjørte helt til hytta for å losse bilen. Vi hadde planlagt topptur på Neådalssnota og var utstyrte med brett/langrennski/truger eller telemark. Det var en nydelig ettermiddag sent i april med strålende sol og det meste av snøen hadde forsvunnet fra tunet. Vi losset bilen, men før jeg skulle kjøre den ned på den anviste parkeringsplassen tok jeg 5 minutter på benken utenfor hytta for å nyte en sjokolade og en cola mens vi snakket litt om dagens middag og vurderte om vi skulle flotte oss (noe som kunne medføre handletur til Oppdal) eller om vi skulle overleve på turisthytteproviant. Før vi kom til en konklusjon kom den "vante" heksa og ga uttrykkelig beskjed, som umulig kunne misforstås, at biler skulle parkeres nede vei bygdeveien. Stemningen var av den art at det ikke var rom for å vente på noen avgjørelse på handleturen, så bilen ble flyttet og handleturen droppet. Ingen hadde lyst til å være igjen på hytta og ingen ville forlate alt utstyret utstyret uten oppsyn. Kollektivt ble alle igjen på hytta, og alle forbannet at vi ikke hadde kontanter på oss. Nå måtte vi ta kontakt igjen når vi dro for å betale med kort... Jeg er i hvert fall innstilt på å ta turen til Kårvand neste gang området skal utforskes. DER er de høfligheten selv! Suverene mennesker. På Kårvand altså

Hei Jeg mener å huske og ha lest at det finnes en rallarvei evt skogsvei/sti/gammel ferdselsåre i områdene øst for Snåsavatnet. Er det noen som vet om denne og hvor jeg evt kan finne litteratur om denne turen? Jeg mener å ha lest en turbeskrivelse men er ikke i stand til å finne ut hvor det var.

Jeg sykler selvsagt ikke med 5,5 bar i terrenget! Men når jeg sykler med oppakning på vei er det 5,5 bar i dekkene. Ruller som kniv i olivenolje og jeg smiler fra øre til øre. Skal jeg utenfor veien, slipper jeg ut luft etter behov og føre. Dekkene er 26"x2,0 (Hutchkinson) og 26"x2,1 for Specialized dekket (det heter et eller annet, men det husker jeg ikke, fåes på G-sport) Dersom giret glipper i bakker er det sannsynlig at kjedet og tennene på frikransen er så slitt at kjedet ikke griper. Eller så er wire'en blitt strekt, slik at girsystemet ikke er riktig justert. Jeg bytter kjede og frikrans hvert 2 år i snitt, og det midterste tannhjulet foran hvert 4 år. Har du en gammel sykkel kan du vurdere om det er verdt å kjøpe ny evt oppgradere den du har. Dersom du har ei stiv stålramme som ikke veier for mye og resten er okey hadde jeg vurdert å oppgradert. Men dersom frikrans og kjede er slitt, bremsene gamle og lite skarpe og felgene er originale blir det mye å oppgradere, og kanskje dyrere enn å kjøpe ny. Men husk at ofte får du med dårlige felger og dekk enn det du får om du oppgraderer. De dekk og felgene jeg har koster ca 2000,- komplett (foran og bak). Frikrans, kjede samt midterste tannhjul foran koster fort 750,- Girsystem Deore LX komplett foran og bak runder vel 1500,- Dersom du skal oppgradere til V-brems ender det fort med 2000,- også der. (jeg måtte bytte girskifter og bremsehandtak når jeg gikk over fra Cantileverbrems til V-brems) Trenger du å oppgradere alt dette og du har ei tung ramme (jeg kjenner ikke noe til Merida) sier det seg selv at det lønner seg å vente på høstsalget...

Det er en fordel om du forteller litt om hva slags sykling du ser for deg at du skal gjøre. Det vil være litt avgjørende ved valg av både sykkel og girsystem. På helt generelt grunnlag ut i fra helårssykling, tursykling, off-road og til/fra-jobb-i-by erfaring over mange år er jeg godt fornøyd med Deore LX utstyr på min godt brukte off road sykkel. Min sykkel: -stålramme av god kvalitet med riktige vinkler (Scottsykkel fra 1993). Viktig å sitte riktig og trives på sykkelsetet. Ramma skal være lett, men samtidig stiv. En aluminiumsramme er lett, men om du skal ha med bagasje kommer en stålramme bedre ut med tanke på stivhet vs vekt vs pris. -gode felger (Mavic 517): En sykkel med stiv ramme, men billige felger medfører at for hvert pedaltråkk forsvinner energien i felgen, fremfor å bli overført til underlaget og gi deg fart -gode all round dekk (Hutchinson Python foran/Specialize Pro bak - "birkebeinerdekk): En av få dekktyper som tillater 5,5 bar. Ved fullt lufttrykk er rullemotstanden utrolig liten, bedre enn mange kvasi-slicks dekk. På grov vei/grus og offroad i tørt terreing helt suverene. De beste all rounddekkene jeg har hatt. Levetiden når sykkelen parkeres inne er omtrent 10 år. -Shimano LX V-bremser med XT klosser med utskiftbare belegg. Skivebremssykler er mer utsatt for tyveri, de veier mer, koster mer og gode V-bremser bremser godt nok til mitt bruk -girsystem (Deore LX 21 girs system). XT og XTR er av "bedre kvalitet" vil noen si, men det betyr i praksis lettere gods som slites raskere for en vesentlig høyere pris. XT og XTR er bittelitt mer presis enn LX, men for normal bruker er ikke XT XTR verdt pengene. LX duger. -alle lager (Deore LX) -styre og sadel Ritchey og Specailize Pro -vesker: backroller og styreveske Ortlieb Ultimate Plus, sadeltaske Topeak -speedometer: Cat Eye -sykkellykter: Cat Eye og Smart lysdiodelykter foran og bak -pedaler: Shimano SPD med plate for sykling med vanlig fottøy -hjelm: Bell -bagasjebærer: ukjent merke -ikke dempegaffel Komplett uten sykkelvesker veier sykkelen 13 kg. Jeg kommer til å dø den dagen jeg må kjøpe helt ny sykkel. Det skjer ikke uten at sykkelen blir totalvrak eller, gud forby, stjålet!

Jeg følte litt savn av verktøy lett tilgjengelig, og vuderer derfor å gå til anskaffelse av sadeltaske. Ser at Topeak har en med 2 rom, hvor det ene er utvidbart (praktisk sånn i tilfelle antar jeg). Noen som vet noe om holdbarheten til Topeak? Er det noen som vet om det finnes små oppbevaringssystemer til å montere mellom rammerørene? Ser for meg at en veske som henger ned fra stanga og som er festet i front må være ideel for kamera og lignende? Ortliebveska jeg har i front kan alltids brukes, men dersom jeg sykler med kart utslått i stort format havner dette ned på forhjulet når jeg åpner veska i fart. Savnet derfor en liten lett tilgjengelig lomme for kamera og småpenger. Jeg ser absolutt ulempen med å pakke på for mange små vesker. Mye å drasse på når en skal lesse av sykkelen blant annet...

Er det noen som vet om det jobbes med å lage et komplett stamveinett for sykkel i Norge? Jeg tenker ikke på at det skal utarbeides sykkelveier i fysisk forstand, men å skilte og tilrettelegge eksisterende småveier, sykkelstier, fjellveier, skogsveier etc i et sammenhengende nettverk slik som de har gjort det i mange andre land? Det er gjort noen patetiske forsøk på å skilte noe i Trondheim og Trøndelag, men det er både lite sammenhengende og til tider misvisende og samtidig lite brukervennlig da det er skiltet langs E6 og at det er mange huller hvor både skilt og sykkelbane ikke er eksisterende. (ex: Størenruten som er skiltet fra byen har flere "manglende" strekninger. Det er skiltet bruddvis og delt og i all hovedsak langs sykkelbanen langs E6 som overhode ikke er et område hvor det er idyllisk å sykle.)

Jeg har investert i Ortiebs sine Ultimate Plus backroller-vesker, samt styreveske i samme serie. I tillegg har jeg 2 pakksekker av ulike størrelse fra Ortlieb. Veskene er geniale. Vanntette, særdeles lette å tilpasse, lette å ta av og på og solide. I tillegg er stroppingen på de laget på en slik måte at det er lett å bære de med seg som skuldervesker når en skal ta kvelden (eller frem og tilbake på en flyplass etter at sykkelen er levert). Skulle en pakke litt for mye i de, er det også mulig å pakke de (det er ingen glidelås som sier at nå er det absolutt fullt eller glidelås som plutselig glipper). Innfestingen av veskene på bæreren bak er så enkel og genial og solid at det er en fryd. Veskene faller garantert ikke av, de kan justeres slik at de ikke kommer i veien for hel, og de holder seg inntil bæreren uansett hvor mye en ligger over, og uansett hvor mye vekt de har. Frontvesken er litt knølete å feste (wirepatent) men når den først er på plass faller ikke vesken av som på enkelte andre modeller når veien blir røff. En frontveske som faller av har en tendens til å bli et fatalt hinder som en sykler på... Prisen kan virke noe stiv, ca 2000,- for backroller (to bagger til bagasjebærer bak), samt styreveske med vanntett kartmappe, men det er en investering for livet, og en sykkeltur gir ofte bare medsmak! Skulle dere mot alle odds finne ut at dere aldri vil sykle igjen, er det mye lettere å selge ortliebvesker enn noen annen type sykkelvesker. Regn med at den faktiske kostnaden for veskene er halve prisen for det dere betaler (for dere får garantert solgt de her på forumet til halv pris etter turen!) Lykke til! Og hvor skal dere på tur? Kommer dere til å legge ut turreferat? *nysgjerrig*

Det kommer vel strengt tatt alt an på hva slags bruk du har. Personlig sykler jeg hele året, og er også på lengre sykkelturer hver sommer, sist på ca 1000 km i mellomeuropa. Min sykling foregår: 40% til og fra jobb på asfalt/brustein og fin grusvei i by sommer som vinter 10% til diverse småærend etc 30% sykkelturer i inn- og utland med ca 15-20 kg oppakning på alt fra fine asfaltveier til nesten ufremkommelige krøtterstier 20% trening på hovedsaklig grusveier og sæterveier, men også litt på stier og utenfor vei. Jeg har en gammel Scott MTB med 21 gir med stiv solid smekker stålramme. Den er oppgradert med Deore LX V brems og har Deore LX kvalitet på alt mekanisk. Totalvekt 12, 4 kg m/skjerm og bagasje Felgene er oppgradert til Mavic felger, som gjør sykkelen ennå mer responsiv. Til mitt bruk ser jeg over hodet ikke noen grunn til å ha skivebremser. Heller ikke dempegaffel står på ønskelista. Argument: Riktig justerte V-bremser har mer enn god nok bremseeffekt. Dessuten er vektfordelen stor i fordel V-brems fremfor skive. Det er mer vedlikehold og slitasje med V-brems, men også vesentlig lettere å reparere om uhellet er ute. Et annet viktig argumentet: En sykkel med V-brems er mindre attraktiv å stjele enn en med skivebrems. Sårbarheten for "bulk" i felg unngås i de aller fleste tilfellene ved å spandere på seg gode dekk som tåler skikkelig lufttrykk (4,5-5,5 bar). Selv har jeg birkebeinerdekk (Specialized Pro Rockster foran/Hutchkinson Python bak) med 5,5 bar lufttrykk og overraskende god rulleegenskaper samt gode gripeegenskaper på grusvei/offroad. En sjelden gang opplever jeg problemer knyttet til is og snø om vinteren med V-bremsen. Jeg kan ikke uttale meg om hvordan lignende forhold vil påvirke skrivebremsen, men problemet er ikke så stor at det plager meg nevneverdig.

Jeg har nå testet Åsnes Nansen med kortfeller i Trollheimen. En tur til Neådalssnota har gjort meg svært lykkelig. Føret: Hard løype på tidlig morgen pga kuldegrader nattestid. Utover dagen som sola fikk tak myknet snøen opp. Mot slutten av dagen råtten gjennonslagsføre periodevis. Været: Strålende senvinterdag. Sol, skyfri himmel, Ca -3 grader kl 08:00 ved 500moh, 17 grader kl 15:00 ved 1621 moh. 12 grader kl 20:00. Nesten vindstille. Oppakning: Ryggsekk med nødvendig drikke, mat, snop, ekstra klær, sitteunderlag, spade, liten sovepose, diverse førstehjelpsutstyr og annet nødvendig pikkpakk (leatherman, skolisser, lommelykt etc). Vekt ca 10-12 kg. Kortfellene fungerte like godt som langfellene til turkameratene. Noen ørsmå glipptak tidlig på dagen, men det opplevde også turkameratene med langfeller. Opp de bratteste skråningene mot toppen ble det flere glipptak, men da var hellingen såpass bratt at jeg hadde foretrukket traversering uansett. En av turkameratene med langfell traverserte også. Desidert en fordel på flat mark. Dette merket jeg spesielt etter endt tur. En tur som normalt burde vært i overkant lang, føles som en kosetur og det var langt i fra noen befrielse å komme ned til bilen. Faktisk hadde jeg lyst til å ta en avstikker og ta en topp til mens jeg likevel var ute. Det tyder på at kortfellen også er langt mer energisparende enn langfell. Konklusjonen er at Åsnes Nansen med kortfell kommer til å bli en bestevenn i mange år fremover og til mitt bruk havner den berømte terningen på 6 etter testturen. Jeg ser heller ikke bort fra at jeg stiller til Birken med Nansen. Som koseturdeltager vel og merke Kanskje med kortfell fremfor klissete smurning? (eller kanskje ikke, men det er ikke så milevis langt fra et alternativ...)