alit
Passivt medlem-
Innlegg
52 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av alit
-
Jeg skriver en liten turrapport fra turen min på Hardangervidda. Mest for egen del, men kanskje noen tips for de som ønsker å gå tilsvarende tur? Forberedelser: Jeg gikk Solheimstulen - Ustaoset i desember for et par år siden. Da brukte jeg sekk, og den ble vel tung syns jeg. Derfor hadde jeg bestemt meg for pulk denne gangen. Jeg er ingen gramjeger så vekta endte på ca 37kg i pulk og 10 kg i sekken. Da hadde jeg egenkomponert mat og familiens 4-mannstelt på 6 kg med meg. Det manglet ikke fuel heller, for å si det sånn. Jeg skulle gå med Spot - som hadde funket fint på tidligere turer. Før denne turen hadde den bestemt seg for å streike. Den er på vei til Irland as we speak - og forhåpentligvis får jeg en fungerende i retur. Spot-1 begynner å bli gammel, og jeg er spent på hva de sier hos Spot (hadde utallige samtaler med supporten deres for å få dritten til å virke, men til ingen nytte). Det interessante er at jeg kjøpte en annen spot da min ikke virket - og den virket heller ikke! På tross av at eieren aldri hadde brukt den (lå ny i eska). Enden på visa var at turen ble uten spot, noe jeg likte dårlig. Det føles alltid bedre at de hjemme vet at alt er ok. Pulk har jeg liten erfaring med, utenom noe hating i Forsvaret og på videregående. Men mye bra info om rigging av paris pulk å finne på nettet. Min løsning fungerte bra - med taudrag og egenkomponert brems på draget (som faktisk fungerte veldig bra) Slik så pulken ut før avreise: Jeg pakket i to vanlige bager, tapet teltstengene og la teltet sammenrullet oppå bagene. Sovepose og liggeunderlag lå ferdig utrullet i en jervenduk. Dette gjorde at pulken så ganske stor ut, men den var ikke altfor tung. I tillegg var all vekt lavt nede i pulken, noe som gjorde at jeg (nesten) ikke opplevde pulkvelt. Reisen: Verdt å merke seg at pulken går som spesialbagasje på toget, noe som koster ekstra. På buss er pulken med gratis. Dette var jeg ikke klar over før turen startet, men til Finse er det ikke mange alternativer til toget da. Den tyngste etappen jeg hadde på hele turen var fra Bussterminalen i Drammen - til togstasjonen. Ville ikke slepe pulken på asfalten så det ble lange armer med bæring av pulk. Fikk hjelp inn på toget av en hjelpsom Hønefossing som nettopp var skrevet ut av sykehuset og skulle hjem. Prøvde å nekte ham å løfte, men han ville ikke høre på det øret:-) Dag 1: Ankomst Finse kl 13.00 i dette været: Helt fantastisk vær, og blå swix føre. Spikerfeste i stigningene med tørrvoks. Traff masse folk som koste seg i påskeværet. Gikk til Andersbunatten, ca 17 km, før jeg slo leir. Dette var rett før nedkjøringa mot vannet ved Krækkja og det begynte å bli mørkt, så jeg hadde bestemt meg for å slå leir der. Da jeg kom frem oppdaget jeg et par som allerede hadde slått opp telt (på den beste plassen) så jeg følte meg litt påtrengende da jeg slo opp teltet 100-150 meter unna. Verdt å nevne fra denne dagen er stigningen opp fra Finsbergvannet - 60 høydemeter "rett opp". Jeg hadde med truger som backup ved skiproblemer og disse måtte på for å komme opp denne kneika. Alternativet hadde vært å ta ut vekt av pulken, og gå to turer for å få med alt opp. Med truger gikk det med et nødskrik! Hjemmemekka gryte med løk, sopp, paprika og kjøttdeig (+ smør og potetmos da): Utsikt ved teltet: Dag 2: Våknet 06.00 (sovna 21.00) og slumra lenge i posen. Å bryte leir gikk smidig, med "pulkpakking" av både telt og pose/underlag. Jeg Fylte to termoser, samt en liters Nalgenflaske før jeg gikk. Været var like bra som dag 1 - og det var varmt å gå. I løpet av dagen ble det varme vannet brukt til å fylle Nalgenflaska - for å ha kaldt vann tilgjengelig! Etter Fagerheim blåste det opp til 6-7 m/s tipper jeg og det ble veldig fristende å finne le ved rasting. Denne dagen ble den tyngste - syns det var rett og slett slitsomt å gå, selv om dette var den flateste etappa på turen. Gikk til Selstjønnlægret og dagsetappen ble på 22-23 km(?). Der traff jeg en fyr i godt driv, med lett sekk. Han hadde gått fra Ustaoset til Rauhelleren på morgenen og nå var han på vei tilbake. Det blir ca 70km på en dag! Dag 3: Fra Heinsæter/Seltjønnslægret hadde jeg tenkt litt på å ta "snarveien" over Geitsjøen, og ned Skjortedalen til Mårbu, men da jeg våknet var det overskyet - og nærmest Whiteout. Ble svimmel av å gå, og uten stikkene var det vanskelig å holde balansen. Satte derfor kursen mot Rauhelleren langs kvista løype. Det ble litt bedre etterhvert og jeg stakk over brua ved Hansbu og tok igjen kvistinga ned mot Reinavatnet. Dette ble den eneste avstikkeren fra merka løype på hele turen! Mot Mårbu ble været dårligere med vind og underkjølt regn som frøys på skallbekledningen og på brillene. Føret holdt seg imidleritd godt, og hadde fint feste opp Krossvasshovda. Da jeg kom ned Grøntjønnsdalen begynte jeg å se etter leirplass, for vinden var såpass at jeg var litt urolig for teltingen. Med 4-mannstelt var jeg klar over at i sterk vind ville jeg kanskje ikke klare å få det opp. Backup planen da var da å finne le og ligge i jervenduken inntil det var mulig å telte. Jeg hadde derfor radaren på for fine legroper bak store steiner, i tilfelle vinden skulle øke på. Nede ved Kosadalsvatnet fant jeg imidlertid perfekt ly bak ei hytte:-) og benyttet meg av det. Håpet det var ok siden hytteeieren ikke var der - men vil jo helst litt lengre unna private hytter. Dagsetappe ca 22-23 km. Dag 4: Turen til Mårbu ble ganske ufyselig! Regnværet dagen før hadde glasert hele vidda og det var nærmest umulig å gå på ski! Skia gled like mye sidelengs og stålkantene fikk ikke tak i den harde isen. Håpet var at det skulle bli bedre nede på Mår, men det ble det ikke. Måtte til sist gi opp og ta av meg skiene - store deler av Mår ble forsert gående på beina. Her er et bilde av "skiføret": Over mot Kalhovd smurte jeg med rødt, til noe bedring, men også Haraldsjå-isen måtte forseres gående. Nedkjøringen til Kalhovd burde kanskje ikke funnet sted, men jeg tok det så pent som mulig. Bratt og isete som en alpinbakke, med 35kg pulk i taudrag og stålkanter som kjentes som tyggis var ingen hyggelig opplevelse. Men jeg kom ned uten pulkvelt eller fall - men like sliten i låra og føttene som om jeg hadde gått bakken opp. Endte på ca 25 km denne dagen. Slitsomt at ingen av disse kilometrene kunne gås "vanlig" på ski! Dag 5: Dette skulle bli siste dagen. Jeg hadde egentlig tenkt å gå til Helberghytta og ta en rolig siste dag - men var så tidlig fremme at jeg likegodt gikk ned til Gvepseborg. Her var planen å overnatte og ta banen ned neste dag - men fristelsen ble for stor siden jeg så at jeg ville rekke Rjukanekspressen. Så det endte med at jeg gikk ned Ryes vei. Det var en interessant opplevelse med pulken - men en kombinasjon av pulken foran, pulken bak og alle ting midt imellom fikk jobben gjort. De siste svingene var det dårlig med snø, så det ble mest trekking på grusen. Her fikk Parispulken kjørt seg, og den holdt sammen bra! Tåler mye juling og ufin bruk:-). Føret i dag var klister (som jeg hater) og vel hjemme hadde jeg klister på klær overalt etter å ha bært pulk og ski til og fra buss. Distansen ble ca 35 km med turen ned ryes vei. Oppsummering: Fuelforbruk: 1,2 liter (hadde med 3 liter) - Turen var mild, så lite behov for å fyre i teltet utover å tørke opp kondens Feller var med men ble ikke benyttet. Godt feste så og si hele turen med tørrvoks og klister Hadde vært fint å pakket lettere. Selv om pulken var forholdsvis lett var det merkbart i stigningene. Hardangervidda er flat - men det nærmet seg 1000 høydemeter på de fem dagene. Klarte ikke å unngå gnagsår selv med taping før turen startet. Hælene fikk mye belastning ved å trekke pulk i oppoverbakke. Crispi Stetind har også en merkelig kant bak i skoen, akkurat der jeg får gnagsår. Mulig de skal byttes ut. Pulk med taudrag fungerer utmerket - med brems på draget går nedoverbakkene også strøkent. Lett å fiksere lasten med strikktau og karabinere. Kakeboks til primusen var glimrende for pulkpakking - se eget svar i "primusunderlag - tråden" Maten jeg hadde med fungerte stort sett fint - men kunne vært litt lettere (hadde ikke tørket noe av maten jeg lagde): Frokoster: Barnegrøt - havre + pannekakemiks(har alltid fungert bra før, ikke nå - ble bare kvalm og kastet resten) Lunsj: Grove Polarbrød med ost/skinke og Salami - meget bra! Mellommåltider: Nøtteblanding med marsipan. Sjokolade (savnet muslibarer - helst hjemmelagde) Middag: 3x Kjøttdeigblanding og potetmos - 3x Pepperonipølse og kålrabistappe (min favoritt turmat) Desserter: Gele og popcorn + Sjokolade Real x 3-4 som "nødrasjoner"
- 3 svar
-
- 20
-
Mitt bidrag - kakeboks Mk1: Kakeboksen veier minimalt, men det blir volumiøst. Så definitivt for pulkbruk fremfor sekk. Testet det selv på 5 dagers pulktur. Fungerte brillefint:-) Mk2 vil nok inneha en pålimt bit liggeunderlag under. Nå la jeg lokket under for sikkerhets skyld - i fall det skulle bli for varmt for teltbunnen. Alt søl av snø som falt ut av gryta etc samlet seg pent i boksen og kunne helles ut etterpå. Det er kanskje ikke så lett å se på bildet, men bena er stripset fast og jeg har skjært ut hull som slangen tres ut av. Ikke planlagt å transportere med flasken tilkoblet, selv om det er mulig å feste flasken til siden av boksen med strikk. Det var helt perfekt å løfte flaske og kakeboks med en hånd ved flytting av primusen. Bare å sette på lokket før transport (eller som sikkerhet ved evt oppflamming):
- 101 svar
-
- 3
-
Bra ved Finse og ned mot Heinsæter. Lite snø fra Kalhovd mot Rjukan. Nede på lyngen på avblåste steder. Jeg har ingen erfaring med hvor fort det smelter nå, men det var 4-5 varmegrader på dagen, og knapt minusgrader på natta (vannflasker fryste ikke i teltet). Personlig ville jeg søkt vestover -kanskje Finse-Haukelisæter er bedre?
-
Ingen fare, oppfatter ikke "faglig" uenighet som kritikk:-) Jeg fastholder fortsatt at et viktig akuttmedisinsk prinsipp er å gjøre ting enklest mulig. Vi vil aldri kunne bære med nok utstyr for å være rustet for alvorlige situasjoner i fjellet (får du en leverskade etter et fall, er det kun kirurgen som kan hjelpe deg). Ekspedisjoner med spesielt lange evakueringsveier vil ha behov for mye utstyr og mange medikamenter. I norsk fjellheim vil vi alltid ha en forholdsvis rask vei til helsehjelp og følgelig kan/skal vi klare oss med det helt enkle. Noen kommentarer: 1:angående øyeskyllevæske så ser jeg ikke helt hva en liten pipette skal gjøre. Trenger du øyeskylling er det pga etsende/irriterende materiale på øyet - da er store mengder nødvendig. Snakker vi rusk på øyet.... trengs ikke skylling. 2: Hva mener du branngel hjelper til? Det er en hardnakket myte at nedkjøling av brannskader begrenser skaden. Det er kun i tilfeller hvor varmt materiale fortsatt er på huden at nedkjøling hjelper (eks kokende vann i tøy). Da må det varme fjernes eller kjøles raskt ned for å avslutte varmepåvirking av huden (dette funker ikke waterjel på). Så snart dette er gjort vil huden ha tilnærmet normal temperatur, og dermed gir det ingen skadebegrensing å nedkjøle ytterligere. Dette regner jeg med vil skape mye debatt, nettopp fordi det er "opplest og vedtatt" at brannskader skal nedkjøles, men det er vist gjennom flere studier at nedkjøling ikke gir et bedre resultat med tanke på sårdybde og arrdannelse etterpå. Når dette er sagt vil nedkjøling være smertelindrende og gjøres derfor. Fuktig kompress er da et godt alternativ til dyre brannbandasjer. 3: angående diarre vil det også kunne medføre nedsatt effekt av medikamenter, så kullets evne til å hemme absorbsjon blir litt akademisk.... men viktig å være oppmerksom på at diarre og oppkast kan gi endret opptak av legemidler - det samme kan kull Ellers er jeg helt enig i at eventuelle medikamenter som tas med skal være i originalembalasje så langt det lar seg gjøre. (Dispril kommer heldigvis pakket en og en i en fin sølvpapirembalasje som er vanntett og gode greier). Pakningsvedlegget skal med om det er et medikament du ikke er vant til å bruke.
-
ingen som slår bibler (black diamond) skyvlight når det kommer til lufting vel? http://www.blackdiamondequipment.com/en-us/shop/mountain/shelters/skylight
-
Ved brystsmerter (mistanke om hjerteinfarkt) vil dispril ha en effekt som ikke paracet eller ibux etc har. Dispril gjør blodplatene mindre "klebrige" slik at de ikke så lett lager blodpropper (du har kanskje opplevd at du blør lettere ved bruk av dispril). Ved hjerteinfarkt er hovedproblemet at det lages blodpropp i en av hjertets kransarterier, og Dispril er første behandling da. Selvsagt må du kontakte 113 så snart som mulig, og få personen ut av fjellet og på sykehus. Dispril kurerer ikke tilstanden, men gjør at skaden blir mindre og senere behandling har bedre effekt...
-
Hei Dere som søker råd fra erfarne turleger bør oppsøke: www.fjellmedisin.org. Disse svarer gjerne på spørsmål, og er alle erfarne ekspedisjonsleger. Innhold i mitt førstehjelpssett: 1: Sportstape og noen få sterile kompresser (erstatter enkelmannspakker, steristrips, gnagsårplaster og alle andre bandasjer etc) 2: Papirtape (jeg er allergisk mot sportstape, og er stuck med denne, mindre holdbare tapen, MEN den er smidig og funker bra på det meste erstatter lett alt donaldplaster etc... kan tegne på Donald ved behov:-)) 3: Sårservietter (eventuelt litt håndsprit som har blitt moderne etter svineinfluensaen... litt tungt med flytende, men funker meget godt til daglig håndhygiene) 4: Paracet, ibux og paralgin forte, noen få tabletter av hver - kan kuttes ut mot noe mer ubehag ved uhell. Voltaren er sterkere "utgave" av ibux (bedre om du ikke er astmatiker etc) 5: Dispril, en 300mg tablett - kan kuttes ut om ingen i turfølget er over 30/ikke i risikogruppen for hjerteinfarkt (hvem er egentlig det??) - overraskende at ingen har denne med på lista.... bare unge folk her inne kanskje:-) Noen kommentarer til andre spesifikke ting folk nevner: * Øyeskylling - organiseres med vann du finner, eventuelt koke opp med en spiseskje saltvann til en liter (gir fysiologisk oppløsning) - for tungt å bære med * Saks/pinsett - det du ikke kan gjøre med leatherman og kniv kan du ikke gjøre allikevel.... (selv med embetsstudiet i medisin...lol) * Brannbandasje - kun effekt som smertelindring (god på dette!) har ingen effekt på skadeomfang og for tung å dra på. Steril kompress holdes fuktig med fysiologisk saltvann ved behov.... * Antibiotika... kan være viktig på turer hvor du ikke får hjelp i løpet av to-tre dager - da blir behovet for utvidet medisinskrin større generelt *Imodium og idoform... halloooooo - håndhygiene forebygger guffen mage - kull kurerer guffen mage - ingen krise om du tar det med though, veier lite * Lyskilder for å bli funnet: VIKTIG (men jeg tenker ikke på det som en del av førstehjelpsutstyret) Husk at vi ofte har med oss lyskilder uten at det trenger å være lightsticks... mobil, hodelykt, display på gps etc... dette ses på mils avstand i night vision utstyr som luftambulanse og redningshelikopter har. * På lengre turer med dager til hjelp vil det selvsagt bli annerledes.... mvh Runar
-
I området rundt Bjørn Ivars forslag er det mange muligheter, hvis du vil gå så langt i mørket. Der er det ingen problemer å finne le uavhengig av vindretning. Viktig poeng at du havner litt nær toglinjen med mitt forslag, ikke akkurat fjellfølelsen:-)
-
Merket skiløype mot Hardangervidda går forbi stasjonen og ut på vannet. Jeg ville satset på å kommet meg langs løypa ned mot vannet. Bør være flere ok teltplasser før du er ute på isen. Da jeg var der i desember var ikke isen trygg enda, så jeg gikk ikke akkurat det strekket - baserer meg derfor på det jeg så fra stasjonen.
-
"Teknisk" spørsmål om SPOT nødpeilesender ...
alit svarte på jhs sitt emne i Navigasjon og elektronikk
Hei Jeg har snakket med HRS-Sør om bruk av SPOT. De får meldinger om utløst nødalarm fra det amerikanske (?) selskapet som eier konseptet. Meldingene tas seriøst og HRS velger videre varslingsvei i Norge - dvs lokal redningssentral (112) og evt helsevesenet (113) ved behov. De var imidlertid kritiske til økende bruk av SPOT, fordi det erfaringsvis kommer mange unødvendige meldinger med slike systemer. De SPOT meldingene som det refereres til i denne posten (bl.a hardangervidda) ble om talt som kun delvis nødvendige. Det vil si at vi alle må være obs på bruken av SPOT i tiden fremover, for å være sikre på at meldingene fortsatt har pri i redningstjenesten.... -
Hei Vurderer selv følgende kombinasjon: Pakkrammesekk (recon pack e.l) med lite innhold (ca 8-10 kg på ryggen) og pulken festes i hoftebeltet (resten av vekten i pulken) - ha med jekkestropper slik at pulken kan stroppes fast på sekken ved forsering av vanskelige områder eller ved andre behov.... tror jeg ville forsøkt dette før jeg lagde bæresystem på pulken.
-
Hei vi har to jenter på henholdsvis 6 og 9 år. Vi har brukt denne posen på sommertur på hardangervidda (ned til +2) og overnatting ute nå i oktober (snødde på morgenen. Ingen problemer med de temperaturene og lagt undertøy + lue i posen. Mulig den eldste jenta skal være med på en helgetur i vinter. Planen er da å ha denne inni en igloo eller lignende. Regner med at det vil være mer enn tilstrekkelig ned til 10-15 minus. Jeg kommer ikke til å kjøpe egen vinterpose for de turene vi har planlagt så langt.
-
Takk for tipset. En jeg kjenner på Rjukan har tipset meg om Solheimstulen allerede, men jeg har ikke rukket å vurdere alternativet enda. Jeg setter meg ned med kartene i kveld:-) Hvordan er topografien der mtp skred etc... noen usikre partier?
-
Ja, ingen tvil om at jeg tar med to tresesongers... som nevnt tidligere har jeg vært ute med for dårlig sovepose mange ganger som yngre, og det frister ikke til gjentagelse som middelaldrende:-) Jeg hadde en overnatting ute i går og våknet til snø på morgenen... ikke mer enn det måtte være i soveposen min da.
-
Takk til alle for gode råd. Jeg har allerede sendt mail til Rauhelleren etter råd fra en annen fjellfant her inne:-). Etter at jeg postet første innlegg her har jeg imidlertid endret litt på ruten slik at jeg kommer over to steder jeg vet det er bro. Spørsmålet blir vel om hva som er mest risikabelt.... krysse bro eller finne et bra vadested (ganske luftige saker etter bildet over å dømme:-) To soveposer inni hverandre blir romslig nok, det største problemet er at det er plundrete med to glidelåser mm. Jeg får vurdere om det er så mye plunder/vekt at jeg like godt anskaffer vinterpose.... Jeg har også engstet meg litt for det som nevnes over om snø.... er det nok snø har den vel ikke satt seg enda og det blir mye løssnøbasing. Uten snø blir det jo fottur med pulk:-) Truger bør vel være med som supplement til/reserve for ski?
-
Har kjentfolk på Rjukan så det er jeg klar over. Det er åpent til Steinsbøle, derfra blir det scooter. Hvis det skulle bli godt føre er det et alternativ å ta krossobanen og gå fra Gvepseborg, men det blir nesten 3 mil lengre, og jeg er usikker på hvor interessant den etappen blir? Tidsmessig kan det vel gå...
-
-
-
Takk for tilbakemeldinger... Feller har jeg ikke erfaring med, men jeg husker å ha savnet de hver eneste gang jeg har dratt pulk! Når det gjelder bruk av to soveposer er det mulig at det er å ta litt i, men jeg har aldri hatt det varmt om vinteren på tur, før hadde jeg bare en Helsport tresesongers.... alltid hat om vinteren. Ønsker derfor å ha muligheten til å ha det varmt, på bekostning av vekt (ny vinterpose er ikke aktuelt før turen). Mulig en pose (evt med lakenpose) inni jervenduken holder? Ellers er det vel bare å krysse fingrene for godt skiføre så tidlig på året.... snø på toppene allerede:-D
-
Får håpe følgende ordtak slår til i år: “Så mye som rognen bugner av bær om høsten, så mye skal den bugne av snø om vinteren.”
-
Hei Etter å ha fått mange gode råd på pm velger jeg å legge ut de foreløpige planene for (delvis) kryssing av hardangervidda i år. Jeg skal på et kurs på Ustaoset siste helgen i november, og siden jeg allerede har bestemt meg for en skitur i vinter hadde jeg håpet å slå to fluer i en smekk. Innspill jeg har fått så langt er: 1. Vannene er ikke sikre så tidlig på året 2. Snømengde kan variere (håper på tidlig vinter i år, fallt snø på toppene allerede) 3. Skredfare er ofte større tidlig i sesongen, enn senere når den første snøen har satt seg litt (statistisk er det visstnok flere skred dødsfall før jul, enn etter) 4. Største hindring på ruten blir kryssing av Lågen Jeg har hatt mange vinterturer tidligere i forbindelse med førstegangstjeneste og skole (friluftsliv fordypning på videregående, samt idrett grunnfag med endel turer), men de siste årene har jeg ikke vært ute på grunn av familie etc. Jeg mener allikevel at jeg bør håndtere de normale leirrutinene og andre normale utfordringer mtp fremdrift og livsopphold, inkl nødrutiner. Skal gå med SPOT, mobil og GPS i tillegg til 1:50000 kart. Ruten ligger langt øst med flere "fluktruter" ned i dalførene, samt hytter langs ruten. Det jeg først og fremst ønsker tilbakemeldinger på er: 1. Rutevalg (se bilder) i forhold til skredfare - jeg mener å ha funnet en trase uten helninger med teoretisk skredfare. Hva med nedkjøringen til Ustaoset (200 høydemeter på 2 km). 2. Rutevalg i forhold til vann og kryssing av elver (kun Lågen som må tas hensyn til?) - Ved Hein vet jeg det er en bru - er usikker på de to andre kryssingspunktene (kartet viser sti over elv, samme som på Heinseter - men jeg vet ikke om det er bru der) 3. Generelle tips i forhold til sekk vs pulk - regner med å ta med mat og drivstoff for 7 dager - forventet tidsbruk 4-5 dager. 4. Ved litt usikre snøforhold kan truger være et alternativ å ha med seg som supplement til ski? 5. Startpunkt blir Kalhovd - syns andre alternativer fra Rjukan gir mer skredutsatt terreng (Helberghytta - Stordalsbu - Lågaros). Ved stengt bilvei fra Steinsbøle blir det scooter til Kalhovd, evt en ekstra etappe langs veien opp til Kalhovd (ser det er bratte hellinger langs veien - fare for at utløp fra skred over når til veien?) Har ikke begynnt å vurdere vekt enda, men foreløpige tanker om utstyr: *Sekk (Recon-pack, pakkramme - 3 kg?) *Telt (Nemo Tenshi - 1,8 kg) *Sovepose (to 3 sesongers - Iglo + TNF Cats Meow - inni Jerven Hunter: tilstrekkelig? = 4,5 kg) *Liggeunderlag (Exped downmat 7 1 kg) *Brenner + kjeler 1 kg (MSR whisperlite) - hva med reserve? Tilstrekkelig med ekstra pumpe? * Mat for 7 dager (vekt?) *Drivstoff for 7 dager (vekt?) *Tøy i sekk: sokkeskift x 2; undertøysskift x 1; fleecejakke x 1; lue/votter i reserve; tykk ullgenser som rasteplagg (+fjellduk) (har ikke dunjakke) *Annet: Snøbørste - solkrem - førstehjelpssaker - rep.sett inkl leatherman - kniv- solbriller - slalombriller (aldri brukt på tur, men virker behagelig - erfaringer?) - fotposer (+ evt ullsokker til å ha over skiskoa) - spade - søkestang (tør vel ikke sjekke snødybde med teltstang?), regner ikke med å grave snøhule annet enn som nødbiuvak... mulig søkestang kan kuttes? *Tøy på: brynje netting under ullfrotte både oppe og nede - goretex skall over Ser at vekten fort vil nærme seg 30 kg - dette er maks for meg på sommer for å ha igjen litt komfort, usikker på om pulk vil være å foretrekke på ski med såpass vekt. Andre ting jeg bør tenke på mottas med takk:-)
-
Det var en levende rapport.... var litt kald og sliten selv da dere endelig ramlet inn på hytta.... Ingen tvil om at man må være forberedt på all slags vær over 1000m selv om kalenderen tilsier shorts i lavlandet! Takket være fornuftig bekledning kunne dere fortsette uten å slå nødleir (selv om jeg personlig har nøyaktig samme erfaring med min nåværende kone - hun plumpa alvorlig under vading - og da blir det leir... uansett hva kjerringa (unnskyld uttrykket:-)) måtte mene!).
-
Telttur på hardangervidda - med barn på henholdsvis seks og ni år
alit publiserte et emne i Barn på tur
Her er en rapport fra turen vi nettopp har kommet hjem fra. Det ble en fantastisk opplevelse for både voksne og barn som vi gjerne deler! Frem til nå har barna vært med på kortere turer og vi var veldig spente på hvordan de ville oppleve en uke i telt. (edit: ser at bildene kom i feil rekkefølge allikevel - på forhåndsvisningen så det mye bedre ut.... vel,vel) Etappe 1 (merket med svart i kartet): Vi startet dag en med Pizza på Geilo og sen ankomst til Lappesteinen, startpunktet for T merket løype mellom RV7 og Heinseter. Klokken var nærmere 18.00 da vi startet og første leir ble satt etter ca 1,5 km, i en liten bekkedal vest for Langetjørni. Været var betydelig bedre enn det Yr lovte, men det blåste nok til at det var godt å finne en teltplass i le. Mor fikk rullet ut nytt exped-underlag og det er nok ikke tvil om at det blir snarlig innkjøp av flere slike - dette var noe annet enn de "selvopplåsbare" liggeunderlagene som var på markedet sist jeg var ute!! Barna har alltid sovet godt i telt, selv på gammeldags celleskum og det ble snart stille.... Neste dag startet med at undertegnede gikk tilbake til bilen for å legge ut "depot" på Halne fjellstova. Planen var å komme dit dag 4 og dermed kunne noen matrasjoner og litt tørt tøy ligge der og vente på oss. Sekkene ble tunge nok allikevel og de kiloene vi sparte var gull verdt - mors startvekt var 14 kg, far 27 og barna 2 kg (kun sekk + sovepose). Betjeningen på Halne må få skryt for å være imøtekommende i forhold til å ta vare på depotsekken vår:-) Etappe to (rød): Dette ble turens lengste etappe med ca 10 km. Underveis plukket vi hele tre molter som var modne og gleden over å oppdage molter var tydeligvis så stor at kartmappen ble lagt igjen midt i lyngen. Den potensielle fadesen ble heldigvis avverget av to tyskere som var minst like glade i molter som oss - og dermed snubla over kartet umiddelbart! En lengre marsj tilbake for å hente kartet hadde vært et hardt slag for stoltheten til far... Da vi omsider så vindmølla utenfor heinseter slo vi leir, rett under Heinbunten og Tremannshøgdi. Lengselen etter å komme inn i teltet var stor, og ingen gode teltplasser var å se. Dette medførte mange merkelige sovestillinger i løpet av natta, etter at teltet ble reist i grov lyng (noen vil ha det til at lyngen var mer som små trær.....) Jentene hadde vært utrolig flinke denne dagen og vi kom mye lengre enn planlagt - målet for dag tre var Heinseter og vi var allerede kun 1,5 km unna. Etappe tre (grønn): ble derfor forlenget forbi Heinseter og opp på høyden sør for Sleipa (fra sleipa går det båt til Halne). Mor endte opp som tolk for sjokkerte spanske turister som ikke helt kunne tro på prisnivået i den norske fjellheimen. Det som brakte min kone inn i situasjonen var følgende samtale (eller forsøk på samtale) mellom mamma-spanjol (MS) og betjeningen (: MS: "Do you speak English?" B: "Nei" MS: "Do you speak spanish?" B: "Nei!" - "Men, snakkær du norsk da?!" Da vi forlot Heinseter satt de fortsatt og regnet på hva en natt ville koste med to voksne og tre ungdommer........ Stigningen opp fra Heinseter er drøy nok til at det lønner seg med flere pauser for barna. Vel oppe var det imidlertid nydelig utsikt over Hallingskarvet, Hardangerjøkulen, Halnefjorden mm. Med forrige natt friskt i minne gikk jeg og eldstedattera vitenskapelig til verks for å finne en god teltplass. Flere potensielle lokaliseringer ble prøveligget i full teltbredde før vi så mye som tok teltet ut av sekken. Grundigheten betalte seg og alle var skjønt enige om at "sengene" var perfekte! Det skal innrømmes at far kikket litt misunnelig over på den oransje 7 cm tykke madrassen under mor:-) Av alle ting ville vår eldste datter ligge ute - hun hadde mast de andre kveldene også, men det var hele tiden litt småregn som gjorde at vi utsatte det. denne kvelden var det imidlertid fjærskyer og alt så lovende ut. Vi rigget oss til med søppelsekker tredd over posene og lue på hodet. Denne natta skulle det imidlertid bli ordentlig regn - og 05.30 måtte prosjektet avbrytes før posene ble gjennomvåte! Typisk! Etappe fire (blå): Startet med å komme seg ned fra fjellet og til båten. Halnekongen var en staselig farkost med mye motor... noe som skulle vise seg å være nødvendig for å få lagt til brygga i noe mer enn frisk bris.... Vel fremme på Halne øste regnet plutselig ned akkurat idet vi satte benene innenfor, snakk om flaks! Det var betydelig bedre å vente inne med cola og VG enn å være ute og gå. Tiden ble benyttet til å supplere mat fra depotsekken. Hittil hadde vi hatt nærmest "luksusmat" med pizza dag en - pølser, potetstappe og sprøstekt løk dag to - samt bacon, makaroni og carbonarasaus dag tre. De to neste middagene ble pannekaker og tomatsuppe og risengrynsgrøt med spekeskinke og salami. I det hele var vi veldig fornøyde med maten på turen. Frokost spente fra brød de første dagene til honnikorn med tørrmelk (veide ingenting, men litt stort volum...!), samt den obligatoriske havregrynsgrøten med tørrmelk. Lunsj var stort sett det samme, med tillegg av pastarett og nudler. Da regnet ga seg tuslet vi opp mot Krækkja. På toppen fant vi en meget fin teltplass med umiddelbar nærhet til rutsjebane (snøskavl som sommeren ikke hadde klart å knekke) - eneste ulempen med rutsjebanen var at begge klarte å bli våte med påfølgende trusetørk over primus. Gikk vel med noen desiliter bensin der:-) Etappe fem (gul): På vei ned mot Krækkja traff vi et ektepar på henholdsvis 79 og 80 år.... de fløy rundt i fjellet som ungdommer, imponerende! Etter en kort stopp på Krækkja satte vi kursen mot Fagerheim. Målet var å komme ganske langt denne dagen, for værmeldingen på Krækkja lovte mye regn neste dag. Vi ville heller gå litt mer i fint vær nå, enn i regn neste dag. Da vi kom ned Svonuten var det imidlertid ikke tvil om at her skulle vi slå leir. Utsikten var flott, med en smal landtunge mellom to store vann, svaberg og "strand". Middagen ble inntatt på stranda mens barna slo hjul og danset rundt på svabergene - idyll! Vemodig at dette skulle være siste kveld i teltet med yatzy og lesing, men samtidig var det nok noen som så frem til en dusj og litt TV titting:-) Etappe seks (hvit): Det ble like mye regn som lovet og riving av telt ble en miserabel affære med valne fingre. Heldigvis var det ikke langt til bilen - og jentene var tørre og varme under regntøyet. Vel fremme bar det til Halne for middag og henting av utstyret som sto der. Reisndyrsgryta må nevnes som særdeles velsmakende:-) Det ble ikke tatt mange bilder av denne etappen.... Det at barna koste seg hele turen gir håp om flere små "ekspedisjoner" i tiden som kommer - vi hadde ikke kommet langt sør for Geilo før tankene begynnte å svirre rundt nye potensielle turmål:-) Kombinasjonen korte dagsetapper og lette sekker for barna virker som veien å gå!- 2 svar
-
- 1
-
Hei Har nettopp hatt fem netter på hardangervidda i denne. Førsteinntrykket er at den holder godt ned til 0, hadde ned til 2 grader på turen og ikke følelse av kulde. Jeg lå imidlertid med ulltrøye på (gjør alltid det). Materialene virker meget bra. Snøringen er litt uvant, men fungerer bra. Det er ikke nakkekrage innvendig, noe jeg syns er rart, men det er mulig å lukke godt rundt ansiktet slik at det føles ok i 2-4 grader. Den ene natten lå vi under åpen himmel. Jeg tok da på lue og ull oppe/nede og det ble faktisk for varmt! Kom noen regndrypp og det virker som om ytterstoffet avviser vann til en viss grad. Syns veiledende på 2500 virker vel stivt, men til halv pris som anton har hatt den til er den verdt pengene syns jeg. Vekten er bra (1200). Kompresjonstrekket er dårlig, men oppbevaringsposen er romslig og god. Med ullundertøy og fleece vil du nok kunne sove ok en natt selv om det skulle bli noen kalde.
-
"Teknisk" spørsmål om SPOT nødpeilesender ...
alit svarte på jhs sitt emne i Navigasjon og elektronikk
Hei Har tenkt på samme spørsmål selv..... Ser det som overveiende sannsynlig at SPOT systemet videresender en "911" melding til Hovedredningssentralen(e). Det er ingen måte for et privat firma å holde oversikten over vår organisering av AMK/politiets operasjonssentraler. Denne strukturen endres ofte og er mildest talt uoversiktlig. HRS vil kunne håndtere et redningsoppdrag i Norge, og koble inn AMK ved behov for helseressurser i aksjonen. Jobber selv på en av landets AMK sentraler og har hatt mange aksjoner i fjellheimen, ingen initiert via SPOT enda.....