seventh

Det er bale å måle diameter på det smaleste det. Du bør ha 1-2 mm klaring til stålkanten på hver side for å få feste når du går skrågang på skareføre

Siden dere var inne på temaet. Jeg har apex 7, bare positivt å melde. Dette er og blir turlykta mi. Har også dårlige erfaringer med LL H7 som andre over her. Men jeg gikk til en nyinvestering nå i dag, sykkel/jogge/ski-lykt i stella-kopi variant. Magicshine heter saken. Primært sykkellykt, men det følger med hodelyktfeste og annet, Hva som var litt interessant her var lysstyrke. Her står det oppgitt 900(!) lumins over 180 minutter. Om lumins er det samme som lumen er jo dette temmelig utrolig (selv om ikke lumen-måling er noen eksakt vitenskap) Wattstyrke på ledpære eller info om batterier eller særlig annen info er ikke oppgitt. Batteripakke er oppladbar, jeg gjetter NiCa ut fra prisen (999 på xxl). Generelt lite dokumentasjon med. Den kan justeres mellom sykt sterk, veldig sterk og blink. Blir spennende å prøve ut.

Tusen takk! Spørsmålet til andre blir da om noen har gått den vinterstid og har erfaringer å melde?

Det stemmer som du sier, men jeg skjønner ikke hvordan dette skal være forskjellig fra overdragelse ved arv, det blir jo nøykatig samme saken? Med mulig unntak at slike våpen gjennom arv kan falle utenom de fire våpnene i den nye jaktgarderoben. For øvrig, om du er født før 1975 kan du jo fritt ha hatt en uregistrert hagle fra før som du nå ønsker å registrere.

Noen som vet hvor det er mulig å få tak på fører for store syltraversen? Noen som har gått den vinterstid?

Om du søker på forumet kan du i allefall få litt god info ift. pararanger fra meg.

Jeg går ut i fra at du har meldt tapet til onkel blå?

Som de andre sier over. Klatresko er ikke noe man går på tur i. De skal være store nok til at du greier å klemme de på deg, men heller ikke mer. Jeg er skostr. 45,5, og 43,5 er passe for meg i LaSportiva Miura. Tærne har det ikke kjempegodt, men de klarer seg. Altså, jeg ville prøvd str. 45 og sett hvordan den passer. Prøv de uten sokker. Sliter du med å få de på, kan du prøve med fryseposer utenpå.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Ren bivvoks vil hardne læret i kald tilstand, mens den i varm tilstand (30 grader pluss) vil gjøre det veldig mykt og føyelig. Oftest inneholder alle skoprodukter med bivoks ett eller annet lurium som holder bivoksen myk og nær flytende, og dertil læret mykt og vel føyelig. Konklusjonen jeg har trukket ut av dette er at et bivoksprodukt som du nesten må varme opp for å være i stand til å smøre er gode ting (f.eks sno-seal).

Du spurte om tips til behandling av lærstøvler. Jeg kan i allefall si hva jeg pleier å gjøre. På høye jaktstøvler er det et poeng i at læret ikke skal bli for mykt, jeg tenker da på skaftet som lett kan sige og bli for mykt. Ergo er det en idé å unngå produkter med mye bivoks eller andre remedier som gjør læret veldig mykt. Jeg bruker mest NikWax. Men produkter som SnoSeal, Tierowa, Lærbalsam, Kiwi Beeswax, Lundhags egen med tjære etc. funker også, men flere av disse gjør læret vel mykt. Sko uten membran krever litt mer tilsyn ut over tørking, men ikke mye. Første prioritet er å få vekk skitt og lort. Det enkleste er å spyle av skoene med hageslange og en piasavakost mens man har de på føttene, men har man ikke mulighet til det funker det å ta en tur i dusjen med skoene og en børste når man kommer hjem. Deretter tar jeg ut sålene og stapper i avispapir og lar de tørke i romteperatur noen dager. En kveld jeg har tid går jeg over de med en porsjon NikWax. Her bruker jeg som regel bare fingeren, men om man kan jo bruke en svamp eller klut eller noe. Vips. Klar til neste dyst. Shining med skocreme og børste og klut er jo i stor grad en estetisk faktor, og emm. ikke nødvendig på fjellsko. Dette gjør jeg som regel mellom hver tur, jo oftere jo bedre. Noen ganger har man blitt skikkelig våt på føttene og man MÅ ha skoene klar til neste dag. Unngå direkte varme fra badegulv/ovner etc. såfremt det lar seg gjøre, læret har ikke godt av det. Avispapir en en reddende engel. Voks kan også smøres på mens læret er vått om nødvendig. Ang oppbevaring. Ekspertene sier man ikke skal oppbevare skoene med avispair i etter at skoene er tørre, da det lett tar opp fukt fra omgivelsene. Dem om det.

Hun måtte ha stor mage Men fra spøk til alvor, det blir spennende å se fellingsprosentene i høst. Jeg vil anta at kvotene enkelte steder er blitt litt satt ned? Ellers er det utrolig hvor godt stammen klarer seg på tross av harde vintre.

Jeg har vært på tur i begge, og må si at Keron virker enda mer solid bygget, men dette er bare en følelse jeg sitter igjen med. Om det er verdt dobbel pris er en annen sak. Stangkanalene på Hb virker mer solide og også litt rommere, det samme gjelder avslutningene i hjørnene og hempene. I tilegg kommer duken. Innerteltet er for øvrig i samme grad av opplevd kvalitet. Når det gjelder hva de faktisk tåler så er det en annen sak, spitsbergen camp er kun prøvd på barmark, og har sikkert vært på en eller annen pol det også =)

Til de turene som nevnes er det vel greit med en fullverdig, lett dunjakke med hette, jeg har en sånn sak fra Patagonia, kjøpt for en snau tusenlapp med 650 fillpower. Men den blir ofte vel stor å ta med i dagstursekk for lettere toppturer, og den er også godt slitt nå etter 5 år. Siste nyinvestering ble noe lett som kan være med året rundt, og egentlig erstatte ullgenser/hiloft fleece. Enter Klätttermusen Liv. Jeg venter fortsatt på pakken, men det er sikkert noen her inne som kan komme med brukserfaringer. Til "norske" forhold er den midt i blinken, kanskje bortsett fra bikkjekalde turer rundt nyttår.

OT, men skal sportsbua flytte? Noen som vet hvor?

Jeg slenger meg på den, det hørtes litt trangt ut. For øvrig, enig i at det ikke er nødvendig med stormmatter på Keron (eller Kaitum) midt på vinteren.

Ikke annet enn att jeg har sett det oppslått et par ganger. Ut fra det jeg har sett virker det som om det blir en del glippe ned mot bakken, spesielt i forteltet.

De asiatiske "elvekaninene" de har fått i usa har jo ingen naturlige fiender, slik de har i asia, samtidig som de utkonkurrerer de andre fiskeslagene på bunnivå iom at de spiser plankton og alger. En slik plutselig, menneskapt forflytning og plutselig forrykking i en eksisterende balanse vil jeg knappest kalle evolusjon - evolusjon er jo per definisjon en jevn, gradvis forandring.

349 er fastpris, men 299 akkurat nå _OS_ Er det et tilbud Obs har nå på skeletool? 450 var jo ganske billig

Godt observert Godt noen fikk seg en god latter =) Jeg må vel gjøre modifikasjoner hører jeg. "Jeg fester som oftest liggeunderlaget vertikalt på sekken, untatt når jeg bruker 65literen som dagstursekk, da er det grådig kjekt å bruke underlaget til å komprimere inn soveposerommet i bunn"

Siden jeg allikevel var inne opå temaet, noen som vet om det finnes teltbare plasser med tunelltelt på Store Hellstugutinden? Alternativt Glittertind? Vurderer å gå innover dit nå på fredag ettermiddag, og da blir det uansett telting på vei til eller fra. Ble litt inspirert av denne tråden =)

Jeg fester liggeunderlaget vertikalt på ryggsekken. Blir med ett mye enklere å komme seg gjennom smale kupédører på NSB og i tett skog. De fleste gode sekker har festepunkter for både det ene og andre, men du kan måtte regne med å kjøpe til reimer for å feste, slike små web-reimer med stålklemmer er gull og koster ca 25,- stykket.

Tusen takk for tipset ehegnar! Det gjorde jeg også!

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12057&highlight=kaitum https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12280&highlight=kaitum https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20260&highlight=kaitum

Den fungerer veldig godt å bære dersom du legger en sitteplate mot ryggen, f.eks denne: http://www.xxl.no/villmarksliv/soveposer-underlag/liggeunderlag/seat-mat-1049539. Med denne løsningen pakket jeg den godt full, og hadde flere småtunge ting i. Den er i allefall betraktelig mer behagelig enn rumåpetaskeløsnignen man får av topplokket til norrøna nansen/svalbard. Den er intet mindre enn gull i sekken, hadde den bare tålt litt mer hadde dne vært genial. Min er full av små hull etter veldig snill behandling over besseggen.

På en kveldstur opp til bufjellet kom jeg over et tre som nok hadde fått seg et lite sjokk tidligere samme kveld.