Eirik

Primærfaktor 10 meter blir jo ganske sært etter min mening. Fremfor å gå opp og ned på alle "steiner" over 2000 meter går jeg mye heller på en ruvende f.eks 1500 meter på vestlandet med fantastisk utsikt til fjord, daler og fjell (f.eks. Jønshornet, Jakta, Store Trolltind), eller en flott topp under 2000 meter i Jotunheimen (f.eks. Hjelledalstind, Storegut), eller for n-te gang på en av de virkelig flotte 2000 meterne, f.eks. Store Knutsholstind eller Hellstugutindene. Da jeg for ganske mange år siden, etter allerede å ha vært på en masse 2000 metere, fant ut at jeg ville på alle toppene over 2000 meter, var det en liste med 50 meter primærfaktor som var gjeldene. Selv synes jeg dette er en fornuftig primærfaktor. Da blir toppene mer skikkelige fjell, og ikke "store steiner" på en rygg. Men hver sin lyst

Man kan kjøre helt til Leirvassbu (bomveg). Det er ingen steder i Jotunheimen som er bedre utgangspunkt for toppturer enn Leirvassbu! Man kan stoppe på kjøreturen innover til Leirvassbu og gå på f.eks. Bukkehø (2314m), eller på andre siden av dalen på Skagsnebb (flere topper). Fra Leirvassbu er jo flotte Kyrkja et godt valg. Ellers Tverrbotntindene (3 stk), Tverrbothhornet. Litt lenger å gå til Skardalstind og Skardalseggi, eller Raudalstindene. Det er også mulig å gå en langtur over Langvasshø, Visbretind, Semmelholstind, og deretter over hele Urdadalsryggen. I det hele tatt: utrolig mange topper!! Lykke til!

Dette er jo en typisk tabloid nyhet. Vei til 5200m nord for Everest er intet nytt. Dit har man kunnet kjøre i 30 år, om enn på dårlig vei. I Aftenposten stod det en notis om samme sak og "vei på Mt Everest". Det blir aldri noen vei "på Everest". Som alltid med pressen: Ting du har greie på viser seg alltid å være direkte feil eller upresist. Hvordan er det da med alle sakene en ikke har greie på og derfor kanskje tror på?

Jeg var på tur der lørdag 9. juni. Da var det rikelig med snø stort sett overalt unntatt på toppene. Måtte bære skiene over fortoppen til Rasletind (2020m?). Litt bæring ned fra Rasletind og deretter siste bit opp på 2178m. Videre endel bæring på vei mot 2208. Alt i alt OK og vel verdt en tur på ski. Like ved veien var det flere elver/ bekker som rant oppå snøen. Parkerer en nær toppen av Valdresflya er det neppe noe problem, men lenger nordover rant det en frisk elv oppå snøen!

Morsomt at mange synes dette er er fin tur og utfordring. Det blir sagt at jeg var den første som gikk denne turen, og senere skrev om det i Breposten. Jeg gikk turen i juni 1986. Jeg hadde vært på kortere turer på alle toppene før og visste hvor lang tid jeg hadde brukt på de fleste av strekkene. Mitt mål var å gå turen på under 24 timer og jeg fullførte på 23 timer. Jeg var aldri i nærheten av å løpe og hadde en pause på hver topp. Startet fra Rondvassbu og gikk til Veslesmeden. Over eggen til Storsmeden. Opp på Steet, ned og opp sørflanken (blir det vel...) på Sagtinden. Ut dalen, over Digerronden-Høgronden massivet. Ned i dalen og opp på Rondeslottet-Storronden massivet. Allerede da, midt i juni, var det fullstendig snøfritt i Rondane. God tur!

Midtre Riingstind fra skaret mot Store Riingstid er ikke vanskelig i det hele tatt. En kan enkelt gå opp både sommer og vinter.

Basert på sommer-, vinter-, og ekspedisjonserfaring vil jeg anbefale en kort Therm-a-Rest (119cm, og gjerne den relativt nye smale typen med avrundede hjørner) sammen med en fullengde RidgeRest e.l. for bruk om vinteren. Dette gir dobbelt underlag under ryggen. Ryggsekken eller klær kan evt brukes under bena for dobbelt underlag også der. Om sommeren samme korte Therm-a-Rest (under ryggen) med en avklipt RidgeRest (70-80 cm under bena) som tilsammen gir full lengde. Med denne løsningen kan en ha den korte RidgeRest'en under ryggen skulle det bli hull i Therm-a-Rest'en. Det er også en fordel med ikke å ha Therm-a-Rest under bena: det er mye bedre å plassere kokeutstyr på en RidgeRest type underlag enn på et ustødig luftunderlag.

Jeg varierer solkremen etter forholdene. Om sommeren og midtvinters holder faktor 10 i massevis for meg. På ski på senvinteren og våren bruker jeg ca faktor 25. På leppene bruker jeg en egen stift, ca faktor 30. Bruker solkrem i gule tuber som selges på apotek. Dyr, god pg varer lenge! (Husker ikke merket mvh EIRIK

Lørdag 15. juli 2006 gikk vi opp Gjertvassbreen til Gjertvasskaret. Bratt, noe hard snøbakke. Ingen is. Sikret med et par "snowstakes". Ingen problemer med bresprekker. Fulgte bratt snøflanke (til høyre for steinene) til toppen av Styggedalstind (noe sikring). Videre bortover eggen til vesttoppen var det snø (ca 10cm nysnø kom dagene før). Snudde på vesttoppen da Centraltind var nesten helt snødekt. Vinterforhold! Møtte senere noen andre som skulle fortsette videre over eggen. Lar seg gjøre, men det tar mye tid. Siden da har nok mye smeltet. Vi brukte sykkel inn Helgedalen og til toppen før veien går ned mot vannet nedenfor Styggedalsbreen. Telt der.

Gikk fra Billingen (ovenfor Pollfoss) til Gråhø i går (2. juli). Stort sett bart. Intet problem til fots. Ved Billingen må en gå opp stien til høyre for elva, ellers kommer en neppe over lenger opp. Ellers er jo Gråhø best egnet på ski. Det er laaangt til fots. Brukte 5 1/2 time til toppen i godt tempo. God tur!

Krysset Hardangervidda på ski fra Dyranut til Haukeliseter på 3 dager fra lørdag 6. mai til mandag 8. mai. Brukte knapt 6 timer fra Dyranut til Hadlaskard. 12 timer fra Hadlaskard via toppen av Hårteigen og innom Litlos til Hellevassbu. Knapt 7 timer fra Hellevassbu via Sandfloegga (viddas høyeste topp) til Haukeliseter. Det er veldig lite snø rundt Hadlaskard (nordvest på vidda), ellers er vidda fullstendig snødekt. Det var ikke særlig råttent. Ganske bra der en følger gamle spor. Om morgenen fint skareføre. Noe overvann på enkelte vann. Men det blir raskt problemer på vannene nå fremover. I lavere områder vil elver også kunne gi trøbbel. Bruene er ikke nødvendigvis på plass. Lite kvister igjen fra påsken. Definitivt skiforhold, ikke tenk på å gå til fots eller på truger!