lph

Er du plaget av at de sjekker deg opp, eller? Vi kan nok fått satt en avis på saken i så fall...

Nei, han la ikke to fingre imellom han karen der Minnet meg igrunnen på hvorfor det var så fristende å ligge i telt utenfor, når vi var på Gjendebu i sommer.

Selvfølgelig finnes det ikke andre arter som tenker miljøvennlig, det er jo det som er hele poenget. Om vi driver verden til kollaps eller ikke skal jeg ikke gå inn på, men vi er den eneste arten som har muligheten til å gjøre det. Vi har ekstraordinær makt i forhold til alle andre arter, koblet med evnen til å vite hva vi gjør. Det er dette som gir oss et ekstraordinært ansvar. Det er klart at arter ville dødd ut uansett. Men det er vesensforskjell på om dette skjer som følge av en reell overlevelseskamp med "survival of the fittest", eller pga ren og skjær uvitenhet og likegyldighet.

http://www.slf.no/Sykler_utstyr/Tester/Verktoy_og_vedlikehold/26615 Slik ser forresten en pumpe med manometer ut. Men som sagt, du kan fylle gratis og lettere på en bensinstasjon.

Ser du bor i Oslo. Kom deg på en ordentlig sykkelbutikk! Der har de overgang, og der kan de fortelle deg nøyaktig hva slags slange du skal ha hvis du skal bytte. Hvis det er tallene på dekket du mener så er det skrevet utenpå dekket hvor mye trykk det bør være i dekket. F.eks. 50-70 psi ("pounds per square inch", eller "pund"). Samme system som på bildekk.

Jeg har to slike overganger fast påskrudd hele tiden. Og fyller luft på bensinstasjon. Smikk-smakk, harde dekk. (Og så har jeg jo en pumpe hjemme til å få nok luft i dekket til å rekke ned til bensinstasjonen.)

... og så kan det ha noe å gjøre med at jeg har noia for å skli ut av kontroll på bratt snø, i full Gore-Tex-uhyre... Jeg har gått noen turer med skistaver til hjelp, hvor jeg etterhvert har tittet nedover og savnet isøksa *veldig* Til den som lurte på det: jeg har Grivel Air Tech Racing, veldig lett og grei øks men ikke noe å sikre førstemannsfall i.

Etter at jeg fikk meg superlett isøks er terskelen lavere for å ta den med i tilfelle noen bratte snørenner gir lett retur hjem, men det kan jo hende noen undrer seg over det når jeg nærmer meg dalbunnen midtsommers, hva vet jeg.

Jeg har nettopp kommet tilbake fra en kjempefin tur på Skagastølsryggen og over Storen. Vi tok oss god tid, og hadde to (planlagte) overnattinger underveis, den første rett under Nordre og den andre nesten på toppen av Storen, nærmere bestemt i "hakket" rett sør for Mohns fortopp. Det er andre gang jeg sover i telt på toppen av Storen, og mer spektakuler teltplass har ikke jeg vært borti. Vi var to stykker og brukte 10 timer fra Nordre til Storen. Vi sikret mye av veien. Jeg har også gått Styggedalsryggen på samme måte, og har sovet i telt rett sør-vest for Østtoppen på Store Styggedalstind. Personlig har jeg funnet ut at "telttur" på slike rygger passer meg bedre enn å måtte fram over før dagen er omme. Det finnes en god del helt ok teltplasser underveis på disse ryggene. Det er forøvrig fint å rappellere ned ruta Sydvestveien på Storen. Det er to 25m-rappeller. Jeg så noen hadde rydda vekk slyngene der nå, men har du med en del meter med slyngebånd skal det gå fint. -samboeren til lph

Jeg sier bare, at hadde ikke otere vært så glad i fisk hadde de SELVSAGT drevet med tinderangling, så kule dyr som de er.

Apropos: samboeren min traff på Ralph Høibakk ved hytta på Bandet i helga. Han skulle feire 50-årsjubileum av sin første tur på Storen, og hadde ikke fått med noen, så han gikk aleine. Han skulle nok spørre om han kunne henge seg på et tau hvis han traff noen, men ellers var det greit. Mannen er 68 år gammel, og sprek som en oter. All ære!

Som ung og sprek brukte jeg mer enn gjerne lett fottøy på tur - joggesko så langt det rakk og gjerne sandaler forsåvidt i lett terreng og uten tung sekk. Men nå som jeg har rundet 35 begynner jeg å forstå hva alle gamlisene klaget over når jeg var 18. (He-he: jeg tålte så inderlig vel, de knærne som ikke rammet meg selv ) Øh, ja. Knær og ankler er ikke det de engang var, og risikoen for å tråkke over føles større. Og av en eller annen grunn er sekken nå "alltid" tung. Så nå er det solide fjellstøvler på fjellet, kraftige joggesko i marka. Er vel temmelig gjengs det der.

"With all due respect", ods - Dulfersitz kan du få ha for deg sjæl Jeg har prøvd på 11 mm tau og med godt med klær på under en gammel anorakk, og det frister ikke til gjentagelse. Da sliter jeg heller litt ekstra på tauet, og sparer kroppsrapell til en nødsituasjon!

ok da, klarte ikke å holde munn. Etter at jeg fikk ATC-XP har jeg sluttet å bruke åtter, og rapellerer bare på den. Jeg syns den gir en veldig jevn og fin rapell, så jeg tror ikke den sliter så veldig på tauet. Trer da tauet slik at jeg bremser på "lav-friksjonssida". Den blir heller ikke merkbart varmere enn åtteren ble, litt merkelig siden den er såpass liten. Men det er allikevel mere gods i den til å absorbere varmen enn i den gamle ATC'en. En mindre metalldings å slepe på

Jepp, jeg har XP, og den bremser bra den. Men pedantisk som jeg er, vil jeg gjerne gjenta at å holde igjen et skikkelig førstemannsfall på nytt, tynt, tau er ikke bare bare, så uansett hva bremsen lover er det viktig å prøve under kontrollerte forhold. Sånn, nå skal jeg holde munn

OK, du har en tubebrems, type Black Diamond ATC. Skal kunne brukes på tynne tau, men jeg vil tippe at det er bra hardt å holde igjen et førstemannsfall på et nytt og glatt 9 mm. tau likevel. Prøv først på et klatrefelt, eller hjemme i hagen, så merker du hvor store krefter det er snakk om. Når tauet er litt slitt går det bedre.

Hvis bremsen din er gammel tipper jeg du har en platebrems, Sticht eller noe lignende. De låser gjerne bra, også på tynne tau, men har en tendens til å "lugge" litt. Har du en tubebrems (ser ut som et kort, avkappet rør) er disse ikke like gode til å bremse fall på tynne tau med. Hvis du ikke er sikker på hvilken type og merke du har kan du ta den med i butikken når du skal kjøpe tau og spørre? Det viktigste er uansett å prøve å ta et kontrollert fall på tauet og se hvordan bremsen virker! Ny brems koster lite. (hvorfor er dette så mye morsommere enn å jobbe...)

jo, kan være enig i at 8 eller 9 mm ofte er nok. Men har du planer om å falle litt i tauet, som sagt, så varer tauet lenger hvis det er litt tykkere.

hehe - jeg begynte å bli fristet her, men siden førsteinntrykket var "hæ, erru gær'n?!" skal jeg stole på den... Tauet er nok ikke utslitt, men etter å ha blitt brukt til sportsklatring en stund er det stivt og ikke noe særlig å falle i. Impregneringen er stort sett gått fløyten, og strømpa er slitt. Så nei, du vil nok ikke ha det Vi bruker det til bolteklatring enda litt, så pælmer vi det.

Hvis du bare skal ha ett tau så høres 9,7 mm bra ut. Impregnert, det tåler snø og generell slitasje bedre. Og så nyprodusert som mulig, siden du sikkert skal ha det endel år. Men jeg er såpass vektfetisjist at hvis jeg skal ha med tau i bakhånd i tilfelle klatrepassasjer tar jeg helst med et 25-30 m stubb av et tau, eller halvparten av et dobbelttau (8 mm) - med de ulemper det medfører. Det kommer litt an på hvor mye du regner å falle på det...

Et dobbelttau består av to tynne tau som hver for seg tåler førstemannsfall. Hvis ruta vandrer mye fram og tilbake kan du dermed klippe hvert av tauene til den siden som passer best, og unngå endel taudrag. Et tvillingtau består av to enda tynnere tau, som ikke er designet for å tåle førstemannsfall alene (dvs i praksis gjør de helt sikkert det, men ikke å anbefale). De skal dermed klippes sammen hele tiden, i alle forankringene. Tvillingtau fungerer egentlig som et vanlig enkelttau, splittet i to. Fordelen med tvillingtau kontra enkelttau er større sikkerhet mot slitasje og brudd, og å kunne rapellere dobbelt så langt.

Det som er greit å huske er at slitestyrken er proporsjonal med diameteren på tauet, selv om tauet ellers er like "sterkt", dvs. tåler like mange fall. Det er fordi et tynt tau "brekkes" mer rundt karabinerkanten ved et fall enn et tykt tau, og yttersiden av "brekken" strekkes da mer. Det er sikkert skjedd utvikling der i gården også, men generelt er slitestyrken dårligere. Slites også fortere over fjellkanter pga mindre sliteflate, rett og slett. I praksis ryker tau "aldri", men de kan kuttes og slites i stykker av skarpe kanter. Det er også vanskeligere å holde igjen førstemannsfall, særlig når tauet er nytt, men har du en taubrems som er dimensjonert for det er det greit. Taubremser er designet for en viss spenn i taudiameter. Viktig å bruke hansker når man sikrer. Vi har et 9,7 mm tau som snarest skal kasseres og erstattes av et 10,2 mm tau el.l. Som altmuligtau er det kanskje ok, men som rent klatretau syns vi det er for tynt og puslete og for lite slitesterkt. Men vi har ymse annet å bruke til bretur og tinderangling, da. Lyst til å kjøpe brukt tau billig?

Hvor ofte bruker du sykkelen? Når jeg bruker sykkelen daglig pleier jeg å smøre kjedet oftere enn jeg renser det, bare fordi det er adskillig enklere å spraye på olje og sveive et par runder bakover enn å ta av/rense hele greia. Hvis det er vått føre kan dette være nødvendig et par ganger i uka, eller hver gang jeg har sykla i regnvær. Pass på å spraye rett på kjedet, og ikke få olje på bremseflatene på felgen. Når kjedet er litt mer grisete er det tid for litt nøyere rens, og da tar jeg gjerne tannhjulene og pirker ut i bakgiret også. Jeg gjør dette kanskje annenhver måned, men burde helt sikkert gjort det oftere. En vinter jeg syklet mye i snø gjorde jeg det annenhver uke. Sjekker også om bremse- og girvaierne går lett, og hvis ikke tørker jeg over de og legger på litt ekstra fett. Vaske over sykkelramma gjør jeg bare hvis jeg vil at den skal se pen ut (det hender Og så kan man være flink og skrubbe felgene innimellom, der setter det seg drit fra veien og bremseklossene som kan være greit å få av. Da tar bremsene bedre.

Ring Fondsbu, mener de pleier å ha føring opp dit.