ods

Nydelige bilder, Morten. Men den uskarpheten du nevner på bildet mot Austabott- og Riingstind, er ikke jeg i stand til å se.

Turglade folk som bor i Oslo-området, burde ta seg en tur på Gyrihaugen når høstfargene er på sitt flotteste. Før hadde vi en årfast tur dit på denne tiden. Etter et opphold på tre-fire år, var lysten blitt for stor til å la være å dra på en av disse nydelige høstdagene vi har hatt i det siste. Oppstigningen bør foretas gjennom Mørkgonga, Oslomarkas mest spekatulære sted ifølge H. O. Christoffersen som tradisjonelt var Oslomarkas største kjenner. Tilbaketuren kan en ta via Skaret, hvor den eldgamle ferdselsvei mellom Kristiania og Ringerike stiger ned ved et brudd i stupene.

På turer over Rundkollen på Romeriksåsen har jeg ofte lurt på hva denne inskripsjonen som bildet viser, betyr. Den viser jo et kors og årstallet 1929 som kunne tyde på en ulykke. Nylig fikk jeg dette bekreftet av min sønn som hadde lest en artikkel om dette i Varingen, lokalavisa for Nittedal/Hakadal. En liten gutt på rundt 10 år skulle en dag på høsten gå i møte med sin far som drev tømmerhogst inne på åsen. Ulykkeligvis hadde de omgått hverandre og faren visste ikke at gutten var gått ham i møte. Da mørket falt på og kveldskulden satte inn, kunne gutten ikke finne tilbake. Et par dager senere ble han funnet ihjelfrosset inne på Rundkollen. Det er så trist å tenke på hvor forferdelig denne gutten måtte oppleve de siste timer av sitt korte liv.

Morsomt å se kjentfolk på TV i kveld. I programmet ”Ut i naturen” på NRK1 observerte jeg både Rødtopp og Langbein Rise på seiltur fra Lofoten til Jan Mayen hvor de besteg Beerenberg i fin stil. Flott program, men hvorfor ble ikke programlederen med til topps.

Hei Rødtopp. Jeg har gjort en nedstigning fra skaret mellom Østre Riingstind og Nordre Midtmaradalstind. På grunn av begrensede muligheter for rapellfester, rapellerte vi ned i bergschrunden hvor vi landet på en hylle under breen. Denne hylla kunne vi følge på skrå oppover til vi nådde et punkt hvor vi kom oss opp på breen. Det skal ligge en kile med en slynge etter oss oppe mot ryggen. Forholdene her kan selvfølgelig forandre seg frå år til år, men oppgangen på fjell er bratt. Oddvar

Det er mange lettere, men interessante turer i Stryn. Kjør opp Hjelledalen til der riksveien krysser elva i et dypt gjel (parkeringsplass). Gå seterveien inn til Skjæringsdalen gjennom Glærene. Her er stien hugget inn i fjellet. Fra Glomnes ved Hjelle kan en gå stien opp langs den flotte fossen til den 900 år gamle gården, Segestad. Stien går videre innover Glomsdalen til seterruinene hvor stien krysser elva på bro. Flere setre ligger lenger innover dalen. Tilbaketuren kan en gå på god sti på østsiden av elva ned til Glomnes. Fra Stryn sentrum kan en kjøre opp til Tonningsetra/Bøsetra hvorfra en lett kommer opp på topper på godt over 1000 m. Fra Gryta kan en fra en avsats nedenfor toppen se rett ned i Stryn sentrum. Sunndalen er også en fin tur, men her bør en ha sykkel for å komme raskt noen kilometer innover dalen hvor fotturen kan begynne. Sunndalsetra er koselig og en kan gå videre til Kamperhamrane. Dette er en eldgammel ferdselsvei over til Østlandet.

Jeg følte gjenkjennelsens glede ved å se bildene dine fra Råna. Bestigningen av dette fjellet om Nordkopskaret synes jeg er en av de absolutt flotteste turene i Sunnmørsalpene. Lysten til å ta denne turen fikk jeg fra boka "Nordvestlandets fjellverden" som kom ut for ca 20 års tid siden. Der er det noen flotte bilder fra turen.

Jeg er mektig imponert over 500fjell sine eskapader i fjellet. Når jeg leser om alle hans turer i sommer og den guts og det tempo han legger for dagen, føler jeg at geriatrisk avdeling ligger nærmere for meg. Og så er det sympatisk at det skinner gjennom at dette er noe han gjør fordi han er glad i fjellet og ikke for prestasjonens skyld. Jeg må bare ønske lykke til med fortsettelsen. Jeg beklager, Håvard, hvis det bildet du sikter til fra i fjor, gir inntrykk av et forsøk fra meg på å gjøre det mer "dramatisk" enn virkeligheten. Jeg bare knipset et bilde idet Hans var på tur opp på toppblokka, og det ble ikke gitt noen ordrer om en spesiell positur. Det hender noen ganger at bilder kanskje synes luftigere enn virkeligheten. Jeg legger ved et bilde fra Styggedalsryggen hvor toppen er kuttet av Storen (beklager den elendige tekniske kvaliteten). Dette synes jeg gjør Storen enda mer "dramatisk" enn i virkeligheten.

Jøss. Hva er skremmende med damer i 40-årene, Julia Roberts f.eks.

Gjendebu er blitt meget bra etter ombyggingen og etter at Lars Hilde har overtatt. Det var koselig på Skogadalsbøen da han regjerte der, og den gode atmosfæren har han tatt med seg til Gjendebu. Veldig smart var det at en kunne gå rett inn på tørkerommet (stor kapasitet) utenfra og videre inn i gangen når en hadde fått av seg det våte tøyet. Det holdt gangene rene og tiltalende. Maten var også veldig god.

Hiver meg på med gratulasjoner til Mayhassen. Jeg har fra første gang jeg leste om turer dette råskinnet har gjort, fattet interesse for å følge med i rapporter fra disse turene. Jeg har ofte blitt imponert. Jeg tror at det som skiller han fra de fleste av oss, er at han ikke eier høydefølelse. Det er dette som gjør at han går usikret der vi andre vil ha sikring når et fall ville være fatalt. Men mange slike steder tror jeg flere hadde kunnet gå usikret hvis det vanskelige punktet lå en meter over bakken. Men uansett, en imponerende prestasjon har han stått for.

Tenkte meg at denne kanskje ble litt lett for en vestlending. Tanken var at nede fra Oppstryn ser en ikke selve toppen av Stryneskåla og at dette bildet hvor toppen er med, kanskje kunne gjøre oppgaven litt vanskeligere. Bildet er tatt fra setrene inne i Glomsdalen. Nei, jeg har ikke gått den ruta du nevner. De gangene jeg har vært på Skåla, har jeg enten kommet fra Tjugen i Loen eller utover Tindefjellryggen som for øvrig er en kjempeflott tur.

Vekker denne til live igjen. Hvilket fjell?

Jeg stilte spørsmålet fordi DNT ofte her på forumet blir beskyldt for ting de ikke har hatt noe å gjøre med, fra veibygging, parkeringsplasser med mere. Derfor får uvitende som leser det, et forvrengt bilde av organisasjonen. Når det gjelder matpriser på betjente hytter, er det bestyreren som har hele inntekten av matsalget. Der satses det mye på lokal mat. Dette er en fin form for distriktsstøtte. Jeg støtter ikke organisasjonen i ett og alt hvis noen tror det. Med den nye generalsekretæren er det kommet inn et litt for trendy bilde av organisasjonen synes jeg. Etter hennes ansettelse kom det innbydelse til ”fjellselskap” i Gamle Losjen” i Oslo. Vi gledet oss, men det ble en stor skuffelse. Mesteparten var en konsert som besto av primalskrikene til noen neandertalere oppe på scenen. Huff og huff.

Jeg trodde ikke det var DNT som sto for arrangementet av Vinjerock, men vertskapet på Fondsbu. Kan Marmolejo svare på det?

Diagrammet viser synsfeltet til Rendalsølen, dvs koordinatene til det fjerneste punkt som er synlig rundt hele horisonten. Skalaen er i grader. Konverteringen til kilometer er ca 111 km/breddegrad (nord-sydretning) og ca 55.5 km/lengdegrad (øst-vestretning). Posisjonen til Rendalsølen er merket med et kryss.

Flotte fjell og bilder fra et område som er meg totalt ukjent. Men fra kartet har jeg tidligere sett at her skjuler det seg ukjente skatter.

Flotte bilder! Svar på "Hvilket fjell er dette": Juratind.

Jeg har laget et diagram som viser terrenghøyden langs siktelinjen mellom Hovdehytta og fyrtårnet på Ferder. Samtidig viser diagrammet siktelinjens høyde over havet. Det viser seg at terrenget på ett punkt sperrer for siktelinjen, men marginene er veldig små. Det sperrende terrenget er en ås på 118 m like vest for tettbebyggelsen i Horten. Denne åsen ligger ca 300 m øst for åsen som heter Utsikten på kartet. Jeg er ikke lokalkjent i Horten, men på kartet (Norgesglasset) ser det ut som det er en hoppbakke på den først omtalte åsen. Hvis hoppbakken har tårn for å skape ovarenn, kan kanskje dette ha blitt forvekslet med fyrtårnet på Ferder. Ellers er det å bemerke at med så små marginer mellom terrenghøyden og siktelinjen (7 m), skal en ikke bevege seg mye bort fra Hovdehytta før en har fri sikt mot Ferder. Meteorologiske forhold kan også spille inn angående brytningen i atmosfæren. Jeg fant Hovdehytta som en firkant på kartet fra Norgesglasset. Denne firkanten hadde en viss utstrekning, så det er ikke sikkert de koordinatene jeg trakk ut er helt korrekte. Dette kan også innvirke på resultatet.

Nei, det vet jeg ikke. Den markerte framrykningen av brearmene til Jostedalsbreen på nittitallet skyldtes ikke kaldere klima. Tvert imot var det meget milde vintre rundt 1990 med stadige vinterstormer fra vest som la ned store snømengder oppe på breplatået, som førte til at brearmene etterhvert rykket fram.

Tatt i betraktning høyden i forhold til omliggende fjell, har Molden en veldig god utsikt. At en stor del av Jostedalsbreen og Horungane er synlige, er som forventet. Men jeg ble forbauset over å kunne se topper i Midt-Jotunheimen som Uranostind og Hjelledalstind. Dessuten ser en Tverrådalskyrkja og Holåtinder. En fin-fin topp å ta med barn på.

Den spektakulære Bergsetbreen er i dag et trist syn sammenlignet med hvordan den framtrådte for bare ti år siden. Den har nå fullstendig mistet fotfestet til dalbunnen. Dette gjør at stadige ras er med på å forkorte den. Skulle vi oppleve de samme framstøtene av Josten’s brearmer som på nittitallet, kan dette forholdet med at den har mistet fotfestet, gjøre at den aldri når ned i dalbunnen igjen. Trist, men sannsynlig. Nigardsbreen ser derimot ut til å klare seg bra. Den har da også en lang responstid på det som skjer oppe på storbreen.

Det er synd at det interessante tema som trådstarter tok opp, skal sli ut i denne evindelige krangelen som degenererer dette veldig bra forum. Så til saken. Jeg synes Erling12 skulle fortelle hvilken topp det gjelder så kunne kanskje noen komme med opplysninger. At det skulle føre til noen folkevandring til toppen, bør han ikke frykte for. Det er hundrevis av topper i Nordland med flott utsikt, så det er nok å velge i. Det var nok en del lokale Slingsbyer for hundre år siden som søkte opp mot toppene. En av disse var min mors onkel, Karsten Zakariassen. I Ferdinand Schelderup sin glimrende artikkel ”Med norske flag i Nordland” (DNT’s årbok rundt 1910) forteller han fra sin egen og Rubenson’s ekspedisjon nordover om hvordan de fattet interesse for Okstinden i min heimkommune, Lurøy (må ikke forveksles med de mer berømte Okstindene i Rana). Da de nådde toppen, fant de til sin forbauselse en varde, nesten som Carl Hall på Romsdalshorn. Etterpå fikk de vite at to ”local lads” (som Per Prag skriver i sin bok ”Holidays in Norway”) hadde vært på toppen tidligere. En av dem var Karsten. Jeg tror ikke at det finnes hovedtopper i Nordland som ikke er besteget. Derimot kan det nok finnes sekundærtopper med primærfaktor over 30 m som mennesker ennå ikke har satt sin fot.

Eidetinden er grei å gå opp fra dalen mellom denne og Strandåtinden. Praktfull utsikt.

Vil du ha fine turer fra Geiranger uten å gå på topper, vil jeg blant annet anbefale Gomsdalen. Stien starter fra Ørnesvingen. Du går i en fjellskråning over loddrette stup mot fjorden. Fra Gomsdalen kan du for øvrig bestige det over 1600 m høye Geitfjellet. En annen fin tur er å gå ut til hyllegården Skageflå. Start fra Homlung. Et luftig punkt med oppspent vaier under nedstigningen til gården. Når du er der, bør du få med deg stien som går ned til fjorden. Ellers kan du leie båt (påhengsmotor) eller få sightseeingbåten til å sette deg i land under en annen hyllegård, Knivsflå. Fra gården går det en sti videre opp til seteren. Her kommer du i nærkontakt med fossefallene, De syv søstre. En skikkelig topptur får du ved å kjøre opp Ørneveien til Grandesetra og gå på den høyeste av Skårene på over 1800 m.