ods

Jeg er ikke sikker på hvilke steder Knut Stabell sikter til. Jeg har gått hele ryggen fra Lomseggi til Vestraste Hestbrepigg på mai-skitur. Ved å følge høyeste ryggen hele veien unngår en eventuelle bresprekker. For å nå to av toppene, Nordre Hestbrepigg (høyeste) og Låven må en ut fra hovedryggen. Til den siste går en slak fly nordover. Til Nordre Hestbrepigg går en morsom, smal egg. Denne kan om ønskelig omgås på østsiden. Vestraste måtte vi bære skiene over da den til dels er ganske smal.

Ovenstående innligg var fra meg. Oddvar

Det har tidligere vært en hengebro et stykke etter at dalen har dreiet i nordlig retning, men jeg vet ikke om den eksisterer lenger. Ellers har vi krysset elven like under brefallet på Østre Memurubre. Se opp for gjørme i grusen som ikke ser ut som gjørme.

Jeg vet ikke om Mathias mente at opplevelsen skulle være knyttet til løpet ”Rett vest”, men iallfall kunne det ha gått den veien med meg i denne beretningen. Vi skulle gå på ski fra Spiterstulen til Gjendebu, og selv om været var guffent og grått med tunge skyer i høyden, ville vi gå over Vestre Memurubre som er en flott skitur i finvær. Det var bare min sønn og meg, men to damer hvorav jeg kjente den ene fra orienteringsmiljøet, spurte om de kunne få gå sammen med oss. Oppover Hellstugubreen tyknet det skikkelig til, men vi fulgte venstre kanten slik at vi hadde føling med fjellet fram til høyeste punktet på breen. Herfra måtte det bli kompassgang for å treffe Hinnoteskaret som er utgangen av breen. Fra tidligere visste jeg om det dype vindhullet i breen ved Hinnoteskaret. Dette er rundt 20 m dypt (kan vel variere fra år til år) med loddrette isvegger øverst. Det gjaldt å ta kompasskurs med god margin til høyre for dette. Vi organiserte oss slik at jeg skulle gå foran, så min sønn og så kvinnene hvor hun som var god i orientering, skulle gå bakerst og kontrollere retningen. Under slike forhold (white-out på nynorsk) mister en jo romfølelse og skituppene som stikker opp av snøen, er det eneste faste holdepunkt. Etter noen kilometer på breen skulle vi snart begynne å nærme oss skaret. Plutselig forsvinner grunnen under meg og jeg faller. De andre skjønner ingen ting da jeg plutselig forsvinner, men de stanser heldigvis. Men lykken er med meg for etter bare to meter stanser fallet. Utrolig nok har jeg havnet på en hylle i vindhullet. Denne er knappe meteren bred og kommer på skrå ned fra kanten noen meter lengre bort. Under meg er det blanke isveggen ned til bunnen av hullet. Så jeg kan uskadet krabbe opp til kanten og vi er alle lykkelige igjen. Men jeg følte temmelig stor takknemlighet over at den skråhylla tilfeldigvis befant seg der. Dette viser at orientering med kart og kompass i vinterfjellet under slike forhold ikke er helt enkelt når det er langt mellom oppdateringspunktene. Dette var før jeg hadde anskaffet GPS. På den annen side gjør jo GPS-en orienteringen mindre spennende og utfordrende.

Beklager at dette gikk litt fort i svingene. Slik er det når kvalitetssikringen mangler. Korrekt formel skal være: t = 0.1285*sqrt(h/(cos d * cos d – sin b * sin ) t fås da i minutter når h er i meter.

En liten utdypning av den utredningen jeg ga ovenfor slik at en får en bedre føling av hvilke konsekvenser det gir. Utviklingen videre av formelen slik at den gir tidsdifferansen direkte, gir følgende uttrykk: t = 0.004 * h/sqrt( cos d * cos d – sin b * sin hvor t er i minutter og h i meter. Eksempel: En befinner seg på en fjelltopp på 1000 m på 65° nord (ca grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland) ved St Hans. Deklinasjonen ved sommersolhverv d = 23.45°. En finner da ut fra formelen at t = 28 min 7 sek. Sola vil altså komme opp nærmere halvtimen tidligere på fjelltoppen enn nede ved sjøen. Forutsetningen er selvfølgelig at det er fri sikt mot horisonten der sola kommer opp. Det betinger vel at en er ute på en øy på disse kanter, men da er det kanskje lite av 1000-meterstopper. De samme tidsdifferanser gjelder selvfølgelig også for solnedgang. De fleste har vel også erfart at det holder seg lengre lyst i fjellet enn nede i lavlandet når det kveldes.

Nå er kanskje jeg ikke den man bør lytte til hvis en vil følge boka i ett og alt, men likevel: 1) Ja det er lov. En stor blokk som ligger fast f eks. 2) Tauet direkte gjennom slynga. 3) Ja, men bruker egen sikringsslynge uten belastning mens de tyngste rapellerer og tar med meg min egen når jeg selv repellerer til slutt for da har de gamle bevist sin styrke. 4) Avhengig av knekken. 5) Bør ikke gnage over en skarp kant

pjacklam har rett i sine presiseringer. Formelen for solhøyden er: sin u = sin b sin d + cos b cos d cos H hvor b er breddegraden, d er deklinasjonen (vinkelen sola utgjør med ekvatorplanet) og H er timevinkelen, dvs vinkelen jorda har rotert siden sola sto i sør på det aktuelle sted. Deklinasjonen kan finnes som d = umax + b – 90 grader hvor umax er solhøyden når sola står i sør. Regner en litt på dette, finner en at tallene i pjacklam’s tabell må divideres på en divisor som er gitt av A = sqrt(cos d * cos d – sin b * sin . For øvrig er vinkelen til horisonten gitt av v = sqrt(2*h/R) hvor h er høyden over havet og R er jordradien.

Jeg kan bare bekrefte at pjacklam's tabell er korrekt.

Å beregne nøyaktig soloppgang for et gitt sted på en gitt dato er en ganske omfattende sak hvor du må kjenne noen astronomiske konstanter. En tilnærmet riktig tid kan du finne hvis du har en almanakk. Der er oppført soloppgang iallfall for Oslo, Trondheim og Tromsø. Fra den aktuelle breddegrad kan du interpolere mellom to av disse stedene og finne soloppgangang for det sted hvor den rette linje (egentlig storsirkelen) mellom f eks Trondheim og Oslo skjærer den aktuelle breddegrad. Fra dette skjæringspunktet beregner du forskjellen i lengdegrad til det aktuelle sted hvor du vil finne tiden for soloppgang. Er dette vest for skjeringspunktet, legger du til 4 minutter pr lengdegrad. Er det øst for skjeringspunktet, trekker du fra tilsvarende.

Skaret mot Vesle må vel være uten betydning for pf ettersom Vesle er lavere enn Sentraltind.

Det var interessant å høre at den rette linje fra Høgevarde over et skjermende Synnfjell går høyt over Høgronden. Men det kan være at refraksjonen hjelper i dette tilfelle. Hvis vi går ut fra at den tilsvarer en krumningsradius som TrondE oppgir på, ja jeg går ut fra at han mener 7*jordradien og ikke 1/7 av denne, vil dette gi en gevinst på 364 m på en avstand av 180 km. Hvis refraksjonen tilsvarer såpass mye, er det likevel mulig å se Høgronden fra Høgevarde. Ellers er relativistiske effekter fullstendig neglisjerbare. Jeg mener at avviket fra kuleformen på jorden også er neglisjerbart i denne sammenheng.

Kvassryggen har jeg målt ved å gå opp og ned to ganger til pf = 30 m. Hellstuguhø har jeg målt til pf = 20 m (se turrapport for et år eller halvannet tilbake om en oppmålingsekspedisjon til Hellstuguhø). Begge målinger er gjort med barometrisk høydemåler.

Formelen jeg har gitt tidligere er en approksimasjon når det er relativt kort avstand mellom det fjellet som skjermer og det fjellet som blir skjermet. En eksakt formel er denne, hvor h1 er høyden på observasjonspunktet, h3 er høyden på det fjellet som skjermer og h2 er den høyden som siktelinjen treffer på det skjermede fjellet, d1 er avstanden fra observatør til det fjellet som skjermer og d2 er avstanden fra fjellet som skjermer og til det skjermede fjellet (R er jordradien): h2 = sqrt[(h3+R)*(h3+R)*(1+d2/d1)-(h1+R)*(h1+R)*d2/d1+d2*(d1+d2)]-R Hvor sqrt står for kvadratroten av innholdet i hakeparentesen. En god approksimasjon hvor en unngår rot-tegnet er denne: h2 = h3*(1+d2/d1)-h1*d1/d1+d2*(d1+d2)/(2R) Med Erling sine oppgitte tall: h1=1.466 km, h3=1.37 km, d1=87.25 km og d2=104 km skulle dette bli når en regner med R=20000/pi (pi=3.14159…): h2 = 2817 m hvilket skulle tilsi at Sølnkletten ikke kan sees fra Gråfjell.

Nordre er vel det riktige navnet.

Jeg har det! Vestlige Blåtind.

Det minner mye om Kvanndalstind i Romsdalen, men jeg er i tvil for jeg ser ikke noe til Torshammeren.

Blåbretind er det definitivt ikke. Men jeg må fundere litt på saken.

Jeg har hørt rykter om at på de nye kartene vil en gå tilbake til de riktige navnene på fjelltopper. F eks vil nå Gjertvasstind få tilbake sitt riktige navn. Jeg vet ikke om TrondE kan bekrefte dette. Intet hadde vært mer hyggelig. Ellers hørte jeg at omdøpingen av Sjogholstind til Snøhullstind eller hva det nå er, ble foretatt av en navnekonsulent fra Valdres. Intet vondt ord om valdriser, snarere tvert imot, men det viser at navnesetting ikke bør gjøres avhengig av enkeltpersoners dialekt.

Det forbauser meg at det snakkes om feilmarginer i høyde på bare 2-3 meter på GPS-en. Høydemålingen har jo større usikkerhet enn måling i horisontal retning ettersom satellittene stort sett stå lavt på himmelen. Jeg mener at den nøyaktigste målingen får en med en barometrisk høydemåler. Selv har jeg en av merket Thommen, og den gir utslag bare jeg går opp trappa heime.

Det går vinterbrøytet vei fra Strømsåttbygda og over til Gulsvik ved Krøderen. Automatisk veibom mellom Strømsåttbygda og Buvatnet (40 kr). Fra vest for Buvatnet går det en skogsbilvei opp lia som er grei å følge på ski. En annen fin tur i området er å kjøre opp til Sørbølseter lenger vest hvor det også er brøytet vei og gå innover fjellet derfra. God tur.

Til Bjarne: Du mener vel at du gikk fra vest mot øst.

På ski har vi gått opp fra Buvatnet og opp lia på vestsiden av Bukollen. Oppe på fjellet dreier du østover og etterhvert sydover utover ryggen og fram til topp-punktet. Stien opp fra øst er bratt og bare sommer-rute. For øvrig er Bukollen en fint utsiktstopp. Se opp for andre bjørner om sommeren. Du er jo ganske nær Vassfaret.

Jo, Røyne har nok rett her. Årsaken til at han har tatt den, med er vel at den er forholdsvis kjent. Når det gjelder topper med under 30 m pf, er det nok en del feil i Røynes liste. Den østligste Hestbrepigg (Høgset) f eks har vel knapt mer enn 0 i pf.

Det finns jo så mange muligheter i Norge for kombinasjonen sykkel/fjelltur, men jeg skal begrense meg til å nevne et område som jeg mener er ypperlig, nemlig indre deler av Sognefjorden med Jostedalen. Den siste strekker seg langs store deler av Jostedalsbreens østside, og de mange sidedalene inn mot breen gir mange muligheter til fine turer. Fra første sidedal, Leirdalen med en idyllisk bortgjemt bygd kan en bestige de karakteristiske nabotoppene Hesten (1632 m) og Såta (1701 m) (den siste en brekuppel) som er godt synlige nede fra Gaupne. Neste sidedal er Krundalen. Her møter Bergsetbreen deg som en hvit vegg innerst i dalen. På sydsiden av dalen kan en gå opp til Røykjedalsbandet hvorfra en kan beskue den mektige floden av en brearm, nemlig Tunsbergsdalsbreen som vel er den største brearm i Norge. På nordsiden kan en gå opp til Hauganosi/Steinmannen (1456 m) hvor en på turen passerer nær det oppsprukne brefallet til Tuftebreen. På Gjerde ved inngangen til Krundalen er det campingplass/hotell. Neste sidedal en kan sykle inn er til Nigardsbreen hvor du møter den store turiststrømmen. Fra parkeringsplassen kan en gå inn til breen (det går også båt). Etter Nigard er du mer alene på veien forbi Fåberg og inn til idyllen Fåbergstølen. Før du når denne kan du gå inn til Fåbergstølsbreen og opp langs høyresiden av denne på nydelige svaberg. Ved Fåbergstølen er det fine teltplasser, men det kan hende at det ligger grupper på brekurs her inne. Veien videre går forbi de enorme Fåbergstølsgrandane med utsikt til Stegholtbreen og ender høyt oppe ved Styggevatnet (1200 m) som nå er skamfert av en enorm steindemning. Men det kan være interessant å dra helt inn hit for å betrakte det golde landskapet som breen har skapt. På østsiden av Jostedalen ligger fjelltoppen Vongsen (1757 m) med flott utsikt og som lar seg bestige fra dalen. Og enda har jeg ikke nevnt den nydelige sykkelturen fra Hafslo og inn til paradiset Veitastrond/Tungastølen med sine fine turmuligheter.