ods

Jeg har nettopp vært og sett ”Pingvinenes lange marsj”. Alle burde unne seg å se denne fantastiske beretning om livets mange merkverdige former og mysterier. Filmen er en kraftfull oppfordring til oss alle om å ta vare på den vidunderlige jord vi har fått i gave. Ikke minst burde den gi en tankevekker for de land og grupper som saboterer alle tiltak for å bevare miljøet på vår klode.

Jeg synes egentlig du burde lære deg det norske språk før du begynner å skrive på nettet. Ble du kastet ut av folkeskolen allerede første året?

Merkelig hvordan ting er snudd på hodet i vinter. Lite snø i Vestlandsfjellene og Jotunheimen mens vi på søndre Østlandet bader i deilig dypsnø. Det drypper i Båtskaret på 1100 m mens vi startet skituren på lørdag formiddag på 150 m høyde i 18.5 kuldegrader og nesten like kalt på søndag. Vi storkoser oss på denne siden av fjellene. Måtte det bare vare i mange uker framover her og samtidig få mere snø til fjells. Flotte bilder forresten.

Avfolkede bygder ville være et meget trist syn og det ville gjøre Norge til et fattigere land. Derfor bør det føres en politikk som gjør at det går an å brødfø seg i bygdene (jeg er ikke senterpartist). Og tenk hvilke problemer det ville medføre om alle på bygdene skulle flytte til byen. Det er køer nok som det er. Likevel synes jeg det er viktig med et overordnet syn som tar hensyn til storsamfunnet som helhet. En kan ikke la naturperler forsvinne fordi kommuneøkonomien på det aktuelle sted rammes ved f eks fredning. Da får heller storsamfunnet trå til å bevilge de pengene som kommunen eventuelt går glipp av.

Jeg har bare vært på Ormula på sommerføre, men jeg konstaterte i all fall at det rett ned mot dalen (Valldal) er noen voldsomme sva. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det der må være veldig utsatt for ras på vinterføre. Rett sydover ned mot setra er det som nevnt ovenfor, steinur som nok holder godt på snøen.

Til Svein: Skal vi streifdyrene ikke lenger få lov til å besøke vårt kjære Sunnmøre lenger. Jeg har faktisk lagt adskillige tusener av kroner igjen der.

Med hensyn til de mest interessante årbøkene er jeg enig med deg, Tom. Men dette skyldes at det er pionerenes beretninger vi leser, og disse beretninger er fra en tid da fjellet ennå var uutforsket og således mer spennende. Disse bøkene er samtidig interessant kulturhistorie. Så heldig dere er som har flust opp av disse bøkene. Jeg har vært på jakt i flere år etter de eldste bøkene. Jeg har nettopp fått tilslag på noen fra 1800-tallet. Jeg måtte punge ut med 1000 kr pr stykk. Med hensyn til å legge ut bøkene på nettet: Jeg foreslo for mange år siden for en i DNT's styre at disse bøkene burde trykkes opp på nytt. Dette forsto jeg ikke var aktuelt av hensyn til samleverdien.

I Oslomarka har vi nå kjempeforhold med kuldegrader og rundt meteren med snø. Så fint har det ikke vært på flere år. Det er som å oppleve "gamle dager" igjen.

Denne diskusjonen har liten hensikt. Det er to forskjellige verdener som møtes. Problemet er at dere snøscooterfolk ikke opplever natur på samme måte som oss som misliker snøscooteren. For oss er villmark noe som ikke er belemret med andre lyder enn naturens egne. Og selv om vi ikke er tilstede der, er bevisstheten om at det finnes en villmark, noe som gir inspirasjon også når vi sitter heime i stua eller er på jobb. Og hvis denne villmark skulle være belemret med motorkjøretøyer, er det jo ingen villmark lenger. Det er dette vi er så engstelige for å miste ettersom den synes å tæres mer og mer på. Jeg hørte nettopp en Svalbardveteran som mente at store deler av Svalbard på en måte var ødelagt som et sted for naturopplevelser når en på turer langt ute i terrenget møtte lange karavaner av snøscootere. Det kan jeg godt forstå. Jeg vil sitere et par vers av naturfotografen og naturelskeren Jon Østeng Hov (fritt etter hukommelsen): ”Skal hilse fra fjellet Jeg kommer med bud Det lyste så herlig der inne På flyene vogga myrduna brud mens vindene lekte så linne Skal hilse fra fjellet det evige land hvor moskus og jerven har bo Min lengsel der inn er blitt som en brann Kun der har jeg fred og får ro” Men dette er vel gresk for scooterfolket.

Dette synes jeg virker som en forutinntatt holdning, Morten. DNT Fjellsport eller Bregruppa som den tidligere het, har drevet med brekurs i 50 år og er dermed den med suverent lengst erfaring blant aktørene. Det er ikke DNT som leier inn tilfeldige instruktører, men Fjellsportgruppa som driver kontinuerlige instruktørkurs med ledere som har drevet i mange år i ”gamet”. Jeg regner med at de andre aktørene i feltet begynte sin virksomhet ved å gå på kurs nettopp hos Bregruppa i DNT. Dermed intet vondt ord sagt om de andre aktørene. De er sikkert dyktige. Forøvrig står en meget fin og velfortjent omtale av din og Julia sin bok i siste nummer av Fjell og Vidde.

El Gringo's bilde: Det minner litt om Raudalseggi sett fra nordvest selv om jeg synes det er litt for lite bratt til den å være. Fjellfinn's siste bilde: Kan det være på toppen av Midtre Gjevilvasskam?

Som vanlig er det Nils som har helt rett i det han skriver både om toppen og breene. Bildet ble tatt på en maiskitur fra Sota over Tverrådalskyrkja med nærliggende 2000-metringer og Harbardsbreen til Arentzbu. Neste dag hadde vi en nydelig tur i kjempeflott vær over Spørteggbreen til Vongsen og tilbake til Arentzbu. Utsikten fra Spørteggbreen mot Horungane er spektakulær. Tredje dag på tilbaketur til Sota var det helt tett med "white out" og null sikt. Vi måtte drive finorientering for ikke å kjøre utfor de loddrette isveggene på Vestre Kollabreens brefall. Med hensyn til navn, det har jo stått Vongsen og ikke Vangsen på kartene i "alle" år muligens untatt de aller siste.

1) Østsiden av kvasseste ryggen ned fra Store til Søndre kan stort sett gås uten taubruk. Det er bratt med store blokker, men finner man enkleste vei, er det ikke vanskelig. 2) Øvre del av Slingsbybreen gå helt opp til skaret. De gangene jeg har vært i Mohns skar har breen som er svært bratt, vært glassert slik at den ikke har vært farbar uten issikringsutstyr. 4) Lavskar (hvem har døpt det Lovskar) ligger mellom Store og Nordre MIdtmaradalstind. 5) Den tredje Hall's hammer ligger på vesteggen på Strandåtind på Kjerringøy og ikke på Stetind. Hammeren på Stetind heter Mysosten. Men i Romsdalen har du Hall's renne som tidligere var normalveien til Romsdalshorn. Nå kalles vel mer og mindre nordveggen for normalveien.

Når det gjelder kontroversielle emner, er det typisk hvordan vi mennesker trekker fram de oppslag i mediene som passer inn i vår egen holdning til saken. Når det gjelder klimaforskning som i annen forskning, finnes det nok noen sjarlataner i feltet. Men hvis det store flertall av forskere og vitenskapsmenn fram gjennom tidene ikke skulle være ærlige, hvor langt ville vi (som ozzi har påpekt) være kommet i utviklingen. Når det gjelder prediksjoner så vel i klimaforskning som i mye annen forskning, bygger en opp simuleringsmodeller hvor en prøver å bygge inn alle mulige faktorer som kan ha betydning. Så benyttes empiriske data for å ”tune” parametrene slik at resultatene blir mest mulig lik det en har erfart. Siden kan en variere inngangsdataene (som f eks co2 i atmosfæren) for å se hvilket resultat det gir. Så langt har utviklingen når det gjelder klimaet stemt godt overens med det forskerne har prediktert. Det er derfor liten grunn til å legge vekt på det diverse obskurre såkalte forskere kommer trekkende med. At istidene har kommet og gått med jevne mellomrom er det ingen som benekter. Men dagens co2-innhold i atmosfæren er det høyeste på 160 millioner åer. Nå har vi her på Østlandet i januar hatt fire flotte skihelger. Norge i vinterskrud er ubeskrivelig vakkert. Det er med tristhet i sinnet jeg tenker at dette kanskje ikke skal bli forunt mine barnebarn.

Jeg er like bekymret for skiføret om vinteren som for breene. Det første er uhyre viktig for livskvaliteten. En vinter uten skiføre er deprimerende. Dette syn er det veldig mange som deler. Det pussige er (iflg en artikkel i Aftenposten) at mange er bekymret for utviklingen av klimaet, men om de blir spurt om de er viillige til å redusere f eks bilbruken, er svaret nei. At man ute i distriktene er avhengig av å bruke bilen, er forståelig, men i byen hvor kollektivtilbudet er meget bra, er det veldig mye unødvendig bilkjøring. Jeg kjøpte bil først som 40-åring. Jeg var i lange perioder alene med barna som måtte følges til barnehage. Det gikk helt greit uten bil. Det er så forbasket mye syt nå til dags. Er vi blitt altfor sedate.

Et lite tips. Breen vi ser er en middels stor bre i Sør-Norge.

Første bilde: Jaggu meg klarte ikke Nils dette også. Har du hele Norge preget på netthinna? Du får myse litt mer på bilde 2.

På første bilde er du på sporet, men jeg vil ikke si hvilket spor. Det andre bildet er ikke Okstindbreen.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg laget et c-program som beregner dette. Det må ha tilgang på digitale kart (DTED). Inngangsdata for øvrig er lengde- og breddegrad til de to posisjonene (toppene) og deres høyde. Det stemmer at du fra Breitind ikke kan se Lofoten. Den er en god del lavere enn Kvasstind og dessuten lengre sør. På disse avstander betyr økning av avstanden mye fordi jordkrumningen gjør at vinkelen mellom jordoverflaten og siktelinjen øker kraftig med avstanden.

Selv om Fjellfinn's bilde ikke er løst ennå, prøver jeg flere muligheter til å sette Nils fast (andre får selvsagt også svare). Hvilken topp ser vi til høyre på hvert av bildene.

Kan ikke si meg ubetinget enig i dette. For lenge siden var Oslo's politikere framsynte nok til å verne et område i Nordmarka som ligger nær kulturlandskapet i Maridalen, nemlig de såkalte Maridalsalpene. Dette er blitt noe av det mest attraktive turlandskapet i Oslomarka. Meget grov granskog, nesten kjempegraner, er typisk for området. Noen har riktignok falt overende, men dette gjør bare området enda mer spennende. Og det er ikke på noen måte vanskelig å ta seg fram utenfor det sparsomme stinettet i området. De svære granene sørger for at småkratt ikke får lys nok til å vokse opp. For en tid siden var det et innslag på TV om hvor uframkommelig et område ble om det ikke ble drevet skogbruk der. Det virket nesten som om det var skogeiere som hadde laget innslaget. De burde i alle fall tatt seg en tur til det området jeg har referert til. Det mest uframkommelige jeg møter i skogen under o-løp, er snauhogstfelter. Men jeg skjønner jo at skogeierne må få drive skogen sin.

Jeg har studert norgeskartet med henblikk på hva som kan være den lengste siktelinje mellom fjelltopper. Fant ut at det måtte være mellom noen av de høyeste Lofoten-fjell og topper på Helgelandskysten. Etter noen tester mener jeg at den lengste mulige siktelinje i Norge er mellom Kvasstind som er den nest sydligste av De syv søstre, og Stjerntind på Flakstadøy i Lofoten. Avstanden er hele 237.8 km. Marginen mellom siktelinjen og havoverflaten er kun 20 m så her kan nok varierende refraksjon i atmosfæren spille inn. Beregningene er gjort med ”normal” refraksjon, tidligere angitt av TrondE. En mer sikker kandidat er siktelinjen mellom den samme Kvasstind og Hermandalstind på Moskenesøy. Her er marginen mellom siktelinjen og havoverflaten 170 m og avstanden er 224.4 km.

Som nordlending er jeg meget flau over å se hvilket nivå enkelte av mine "landsmenn" befinner seg på. Hold dere til andre fora og ikke skitne til dette forum som er beregnet på en annen type mennesker. Så et par kommentarer til enkelte utsagn her. Idrett sies det, når ble snøscooterkjøring ansett som idrett? At redningstjeneste fra Røde Kors skulle være like ødeleggende for stillheten i naturen som fornøyelseskjøring er jo helt absurd. Blir det så mye ulykker ute i naturen burde ikke folk tørre å dra ut. Et lite spørsmål til scooterfolket. Har dere noen gang erfart hvor mye større opplevelse det er å nå et ettertraktet sted ved å måtte slite litt for å komme dit istedenfor å bli brakt dit på den lettvindte måten? Jeg registrer at scootertilhengerne omgår det sentrale moralske spørsmål som all lovgivning er bygget på: Du skal ikke foreta deg noe som reduserer andre menneskers livskvalitet. Det sier jo sitt.

Jeg nytter såkalte DTED-kart (Digital Terrain Elevation Data). Disse har en horisontal oppløsning på tre buesekund (vel 90 m) og fås kjøpt på CD fra Statens kartverk. Så vidt jeg vet er de generert fra M711-serien.

Vi der inn Langedalen så det må vel være Semmeltind.