ods

Du har helt rett. Hadde ventet rask reaksjon også på det andre bildet, men jeg får vente med hint.

Et uttak av synsranden fra Snøhetta ga noen overraskende resultater. Jeg mente tidligere å ha funnet den lengste siktelinje i Syd-Norge som den fra Gausta til Hindnubben nord-øst i Nautgardstindmassivet (avstand 199.3 km). Nå viser det seg at en fra Snøhetta kan se flere fjell på Fosenhalvøya, og den lengste sikt er mot Olheia (632 m) nord for Beitstadfjorden på en avstand av hele 216.1 km. Fjellene litt lengre syd som Sandvassheia (655 m, avstand 208.7 km) og Bannsetheia (611 m) er synlig i en mye bredere sektor og har dermed siktelinjer med større marginer over mellomliggende terreng. Det sier seg selv at ved så lange siktelinjer skal det være klar luft for at ikke kontrastene skal viskes ut. Av egen erfaring vet jeg at fra mine heimfjell på Helgeland kunne en se fjell i Vest-Lofoten kun på meget klare dager. På varme sommerdager var det for høyt vanndampinnhold i atmosfæren til at så lang sikt var mulig. Et annet overraskende resultat var at en kan se havet fra Snøhetta. En må da sikte mellom Hornet (1667 m) og Hovsnebba (1564 m) ved Sunndalsøra hvor siktelinjen følger mer og mindre over Sunndalsfjorden utover mot storhavet. Sydligste fjell en kan se er Veslebotnskarvet (1778 m) i Hemsedalsfjella. Vestligste område er et par brekupler som ligger vest og nord for Suphellenipa syd på Jostedalsbreen. Østligste punkt er et fjell i Sverige som ligger ca 20 km rett øst for Sylmassivet. Arealet innenfor synsranden er på hele 68090 kvadratkilometer, altså bare litt mindre enn for Rendalsølen.

Her kommer et par nye utfordringer. På det første bildet har toppen i bakgrunnen vært i mediene i løpet av de siste par årene. Hvilken, og hvor befinner personen på bildet seg. Det andre bildet er kanskje lett for noen her. Legg merke til klatreren som klatrer ned hammeren i himmelranden midt på bildet.

Kom forbi Rondane i går. Digerronden og Høgronden var drivende hvite av nysnø. Det samme var Rondvasshøgda. Over Ringebufjellet var det ikke en snøflekk å se.

Nils sitt bilde: Bildet er tatt fra den vesle knatten syd for Lille Knutsholstind som vi ser like bak. Knatten heter kanskje Sydligste Knutsholstind.

Mjølkedalsbreen, Mjølkedalspiggen og Sagi.

Jeg tok ut synsfeltdiagram til deg og ble forbauset over hvor vidstrakt utsikten er fra Rendalsølen. Arealet er hele 69063 kvadratkilometer og slår dermed Gausta ned i støvlene. Den fjerneste topp en kan se er Ranastongi i en avstand av 187.0 km. Videre kan en se store deler av Jotunheimen. Legger ved diagrammet. Målestokken i nord- og østretning kan være litt forskjellig (i østretning varierer målestokken med breddegraden), men koordinatene i grader er korrekte.

Denne spisse toppen ligger på en beryktet rygg i Alpene. Hvor er vi?

Du er så nær, Lyngve, at jeg får avsløre det når ikke Erling kjente igjen det han må ha sett på sin Haute Route-tur i vinter. Bildet er tatt fra Argentierebreen og vi ser Mont Dolent til venstre (som er forbundet med Aig. Argentiere via Col du Tour) og Aig. Triolet til høyre. Det laveste skaret i midten ble traversert av Edward Whymper og jeg tror det var Michel Croz under The Golden Age. Synes å huske at de brukte syv timer på å hakke seg ned isen fra toppen av skaret og ned til Argentierebreen.

Tror du jaggu meg ikke Nils klarte denne også. For øvrig et litt pysete navn på så flotte tinder selv om den til høyre faktisk heter Stortind.

Den er ganske staselig.

Det er en enkel formel som beregner arealet innenfor synsranden når en har posisjonstabell for synsranden. Fjell- og åssider som vender bort fra betrakteren, er selvsagt ikke synlige, men disse er med i det beregnede arealet. Fra Gausta dekker synsranden et areal på 58677 kvadratkilometer. Av dette er en liten del havet (grovt regnet ca 5 %) hvor jeg har tatt med ut til horisonten. Til sammenligning har Galdhøpiggen et areal innenfor synsranden på 45139 kvadratkilometer. Lengste siktelinje fra Gausta er mot Hindnubben (1879 m) i en avstand av 199.3 km. Fra Galdhøpiggen er lengste siktelinje mot Steinfjellet nord for Hamar i en avstand av 173.8 km.

Må visst gi noen hint. Lyngve er i nærheten, men må noe lengre mot nord-øst. Begge toppene er like under 4000 m og kan sees på første dagsetappe på Haute Route. Det var derfor jeg antydet at Erling kanskje hadde sett toppene for ikke lenge siden.

El Gringo's bilde. Kan det være Bukkeholshø? Angående mitt bilde litt høyere oppe, et lite hint: Tinderekken kan sees fra sentrum av en middels stor norsk by. Førstegangstraversen sto beskrevet i ”Norklatt”, forløperen til bladet ”Klatring” for kanskje bortimot 25 år siden.

Så du har vært der også. Veldig flott oppgang til Josten via brehyllen under Hanekammen. Vi hadde en flott rundtur videre om Larsnibba, Slingsbyvarden og Kattanakken. Ozzi sitt bilde tar jeg ikke i farta.

Jeg har tatt ut et synsfeltdiagram for Skaget til deg, Tom (vi sosialister er jo hjelpsomme folk, vet du). Jeg har satt navn på noen av de lengste avstandene en kan se fra Skaget. Aller fjernest er Gausta i en avstand av 162.6 km. Ellers er flere av de nordlige åser i Nordmarka og Krokskogen synlige. Litt pussig er det at den forholdsvis lave toppen Blåenga (663 m) vest for Solør, er synlig. De største avstander mot nord-øst er mot Rendalsølen og Tronfjellet. Ellers er mye av Dovrefjell synlig helt opp til Storskrymten nordvest for Snøhetta. Ved å ”mappe” lengde- og breddegrader i diagrammet med et kart, kan du finne hvilke fjell som begrenser utsikten fra Skaget i de forskjellige retninger. Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at det diagrammet jeg tok ut for Bitihorn mangler sektoren mot Gausta som faktisk er synlig derfra. Årsaken til feilen var at jeg ikke hadde tatt med kart syd for 60 grader nord i undersøkelsen.

Disse fjell må vel Erling ha sett for ikke lenge siden. Hvilke topper ser vi til venstre og til høyre på bildet?

Nye nøtter å tygge på. Det første spørs om ikke Nils må til for å løse. Eller kanskje har gi vært også her og klatret. Eller kanskje Stuttjukken har reist forbi her en gang. Det andre er en spektakulær passasje på en T-merket sti.

På midterste bilde under har jeg plottet synsfeltet slik den sees fra Bitihorn. Jeg har bare tatt med sektoren fra 0 grader (nord) til 200 grader (ca syd-sydøst) da sikten vestover er meget begrenset på grunn av de høye fjellene i den retningen. Denne kurven kan ”mappes” mot kartet slik at en ser hvilke steder i terrenget som begrenser siktelinjen. Jeg kan nå plotte kartet fra interessante områder, f eks for de lengste siktelinjene. Dette er gjort i de andre to figurene (du må blåse opp kartet for å få skikkelig oppløsning). Koteavstanden er her 50 m (100 m, 150 m, 200 m osv). Det betyr at det ikke f eks tegnes nøyaktig strandlinje for en innsjø hvis jeg ikke legger inn en kote akkurat i innsjøen høyde. Lengde- og breddegrader står langs aksene. I nedre venstre hjørne av kartet har vi de nordlige Nordmarksåser. I venstre kant av kartet ser vi litt av Randsfjorden. Dalføret fra Brandbu via Grua og ned Hakadal ser vi som en skrå struktur nedover mot høyre. Øst for denne og syd for 60.3 grader nord har vi nordre deler av Romeriksåsen. Dalføret som strekker seg inn fra høyre kant omlag midt på bildet, er Skrukkelia mellom Hurdal og Lygna. Vi kan nå lett plukke ut hvilke åser som er synlige fra Bitihorn. Nede til venstre ser vi at åser i Nordmarka er synlige (siste kart er fra Bitihorn). Ved å plotte ut med større oppløsning og mindre koteavstand kan jeg se at det er Lamannshaugen (701 m) og Julhaugen (690 m). Videre ser vi at åsene nordvest for Hurdal, bl a Fjellsjøkampen er synlig. Lengre mot nord er Torsæterkampen syd for Gjøvik i synsfeltet. Når jeg tar ut lignende for Rasletind (kart nr 1), finner jeg at hele raden av nordlige Nordmarksåser fra Bislingen til Pershusfjellet er synlige så vel som Krokskogåsene vest for Øyangen. Dessuten er det mye av terrenget rundt Lygna som er synlig. Den lengste siktelinjen er til Skotjernsfjellet (651 m) på Romeriksåsen.

Er det ikke Veslesmeden til venstre i bakgrunnen? Og da må du sitte på Steet.

Til gi og Svein. Dette var tydeligvis for lett for dere. Det er ikke så godt å finne steder hvor dere ikke har vært i disse trakter.

De siste klyvetak mot toppen av en av de virkelig stilige topper i Syd-Norge. Hvorhen? Og hvor finner vi den geologiske finurligheten på bilde nr 2? Her er vel noen i Sunnmørsbanden de nærmeste til å vite.

Hverken fra Bitihorn eller Rasletind er det mulig å se Mistberget. Det er åsene nord for Hurdal som skjermer da disse er betydelig høyere enn Mistberget. Du skal være klar over at radiobølger som har en langt større bølgelengde enn synlig lys, bryter mye mer rundt kanter. Derfor har disse langt større evne til å nå fram til steder som ligger i optisk skygge.

Jeg tror faktisk Nils sitt bilde er av Nordre Knutsholstind.

Riktig gjettet av Pelle og gi. Vi ser mot Stryneskåla som er på meteren like høy som der hvor Skålatårnet ligger. Utedassen på Flatsteinbu er jo bokstavelig talt en utedass. Den står ganske langt fra hytta på flate fjellet, ikke langt fra stupet ut mot Brenndalsbreen hvor du kan titte loddrett ned på breen langt under deg. Et flott område. Nils sitt bilde må jeg fundere mer på.