ods

Jeg skjønner ikke at folk som er så engstelige som de to damene i Rondane, legger ut på fjelltur i det hele tatt. At de skal bli så skremt av et lite steinras at de ikke tør å bevege seg videre, forteller jo at de aldri burde legge ut på tur alene.

I min heimbygd var det blant gode ørretelver en liten bekk som var enda mindre enn den kjiver beskriver. Her var det småørret hele året, men i august gikk det opp sjøørret på opptil halvkiloen. Det var helt vanlig at vi smågutter var i bekken for å fange ørret med hendene. Teknikken er å gripe med ene hånden over gjellene og den andre foran sporen.

Var på Gyrihaugen på lørdag på vår faste høsttur dit. Midt i Mørkgånga slapp tåken oss, og på toppen var det strålende sol og vindstille. Imidlertid var det litt for disig for de lange utsikter. Norefjell f eks hadde ganske svake kontraster mot himmelen. Nedgangen som vi vanligvis benytter langs den eldste Ringeriksvei fra Skartjern, har ofte nydelige høstfarger fra de forskjellige løvskogarter som vokser der, men i år er ikke høstfargene særlig framtredende. Sannsynligvis skyldes dette mangel på frostnetter.

Fin rapport og ditto bilder, pb. Jeg ser at du fortsatt bruker navnet Såtbakkollen. På de nyeste kartene heter fjellet Tåga, og navnet Såtbakkollen er flyttet til toppen lenger syd. Jeg er selv meget kritisk til navneendringene som kartverket driver med, men akkurat denne har jeg sansen for. Navnet Såtbakkollen på et så flott fjell har jeg alltid syntes var nedverdigende. Antagelig er det en viss tradisjon for navnet Tåga ettersom dette er kommet opp på de nyeste kartene. Området rundt Slottshøene er meget vakkert. Ytste Snøholet ble av forfatteren Edvard Hoem, betegnet som det mest øde sted i Norge. Vandringen ut Vikebotn med karakteristiske Juratind midt i mot er en opplevelse. På en fire dagers vandring fra Vangshaugen i Sunndal til Åndalsnes, hadde vi Juratind i sikte samtlige dager. Dalagubben er for øvrig en av mine favoritt-topper på Sunnmøre. Den beskrives i "Fotturar på Sunnmøre" som en ønsketopp for fjellfotografer.

Jeg er like bekymret for isbreene som deg, Morten. Men at Odin og Tor er blitt så mye mindre, kunne ikke jeg observere da jeg var der inne i begynnelsen av august i år. En forandring jeg la merke til var at selve Austerdalsbreen langt inne på breen var sunket sammen slik at en isdal var oppstått midt i breen, men bunnen av dalen nådde heldigvis ikke ned til fjellet. Bergsetbreen er vel heller ikke forsvunnet, men det har oppstått et skjær midt i isveggen. Dette er veldig trist, for det synet som tidligere møtte en når en dro inn Krundalen, var meget spektakulært med den hvite veggen midt i mot innerst i dalen. Jeg er meget pessimistisk med hensyn til å få snudd utviklingen. Det er vel bare Frp-ere som fortsatt hevder at vi selv ikke er skyld i utviklingen med vårt levesett. Interessant å se at den danske økonom/statistiker, Bjørn Lomborg, som mange har trykket til sitt bryst av de som mener at det er naturlige klimaendringer vi opplever, nå endelig har kommet til sans og samling og innrømmet co2-utslippene har bidratt til temperaturøkningen. Men en ting skjønner jeg ikke. Vi som bor sentralt i by og har alle muligheter til å reise kollektivt, blir straffet på pungen for å gjøre det. Jeg selv benytter buss til jobben kun av ren idealisme. For selv om jeg regner marginalutgiftene ved å kjøre egen bil til det dobbelte av bensinutgiftene, dvs ca kr 1.50 pr kilometer, er dette billigere enn det jeg betaler på bussen. Og det selv om jeg må kjøre gjennom bomringen for å komme til jobben. Hvordan i hel.... resonerer politikerne når de tror at folk skal velge å reise kollektivt under slike betingelser.

Nils sitt bilde: Det ligner unektelig på vestryggen på Austabottind.

Jeg ble meget betatt av den stemningen eaa er i stand til å formidle. Naturskildringen er jo utrolig levende. Jeg vet at under ekstreme fysiske påkjenninger og mangel på søvn kan mennesker se ting veldig konkret selv om det bare er fantasi. Dette har jeg hørt av bekjente som selv har opplevd det. Men i eaa’s tilfelle er vel ikke dette situasjonen. Dessuten var dere to sammen som så det samme. En av de største Jotunheimenkjennere fra mellomkrigstiden, Rolv Ødegård, forteller i en artikkel i en DNT-årbok fra flere ti-år tilbake (jeg tror artikkelen heter noe sånt som ”Minner gjennom 40 års eventyr i Jotunheimen) om to merkelig og overnaturlige hendelser. Han opplevde det samme på to forskjellige steder, Trollsteineggi og, jeg tror det var Mjølkedalstind. Han beskriver det han opplevde som et budskap fra en annen og bedre verden, men kommer dessverre ikke nærmere inn på hva han så.

Ettersom jeg hadde synsranden for Rendalsølen liggende på fil, plottet jeg ut denne (svart linje) overlagret kart for deler av Trollheimen. Kartet har koteavstand 100 m og starter med kote 600 m. Av dette framgår det at en fra Rendalsølen kan se Brattskarven, Blåøret, Svarthetta og de to Trollhetta-toppene i Trollheimen, og da naturligvis motsatt vei. Så Fjellfinn har nok observert riktig.

Igjen en kjempeflott turrapport fra eaa. Artig å se at dere tok samme rutevalg som oss da vi første gang besøkte Nordre Soleibotntind. Hylla bort til nordryggen var et ganske naturlig valg for oss også den gangen. Neste gang jeg var på toppen, kom vi fra Lauvnostind, traverserte bort til skaret mellom Nordre og Store og tok vi tidlig opp på sydryggen og fulgte denne til topps. Kanskje en smule morsommere rute på grunn av luftigheten. Da vi på en av turene traverserte sydtoppen, fortsatte vi ned i skaret mot Store Riingstind, rundet Ravneskar og gikk ned Berdalsbreen som ga en fin rundtur.

Gratulerer Nils. Selv om jeg bare kjenner deg fra Fjellforum, har jeg fått et inntrykk av deg som en virkelig ekte fjellmann og naturelsker. Aller mest imponert er jeg blitt av din eksepsjonelle evne til å gjenkjenne fjell fra bilder. Du her brukt langt mindre tid på 2000-metersamlingen enn meg selv. Det gikk 28 år mellom min første og siste 2000-metring. Men det hadde den fordelen at en kunne vedlikeholde nyskjerrigheten over en lang periode. Det har jo også ført til at det har blitt mange dubletter, tripletter osv. Noen av de fine ryggtraversene har blitt gått flere ganger. Du er inne på hva med veien videre. Må nesten nevne da to av oss geleidet en tredje kamerat til topps på hans siste klatretopp i samlingen (Midtre Skagastølstind). Etter at han plundret litt i V-skaret utbrøt han da han endelig nådde toppen: ”Heretter skal jeg bare gå koselige turer”. Du nevner at det kanskje blir mer Nord-Vestlandet. Det har det blitt for meg også. Her har jeg hatt noen av mine fineste fjellturer. Romsdalen har masse å by på. En av mine fineste ryggtraverser er Vengetindtraversen. Spennende topper er det masse av også rundt Eikesdalen. Og så Hjørundfjordområdet på Sunnmøre. En tur til Råna er en flott naturopplevelse. For ikke å snakke om tindene i Molladalen. Og glem ikke områdene rundt Jostedalsbreen.

Ja, dette er jo et utslag av det forbannede idiotiet som navnekonsulentene i Kartverket driver med. Det er utrolig at de kan være så historieløse og kunnskapsløse. Jeg vet ikk hvilken instans som bør ta tak i dette for å få stoppet tøyset. Ja så, du har vært på N6946850 Ø478230. Fin topp det.

Da vi for 20 år siden begynte med systematisk samling av 2000-metere, syntes vi også at såpass som 50 m primærfaktor måtte til for at det skulle kunne kalles en fjelltopp. Dette var vel også grensen i den første listen av 2000-metere utarbeidet i sin tid av Burchardt. Men så så vi i Røyne at en såpass markert topp som Svellnostind (Ymelstind, A.O.Vinjes tind) bare hadde 40 m primærfaktor. Dermed ble det 30-meterslista som gjaldt. Jeg har nok en masse 10-metringer, men jeg har aldri notert meg disse knausene som jeg ikke har betraktet som fjelltopper. Man går jo likevel over disse på ryggtraversene fordi det er morsomt å følge høyeste ryggen. Og enkelte er jo morsom å gå opp på fordi de har en utfordrende form som f eks Kjerringa med staven på Knutsholseggen.

Her er jeg faktisk litt enig med kvikk. Om ikke sprøyt, så i allfall sterkt overdrevet.

Første gangen jeg kjørte Litledalen ble jeg mektig imponert av de enorme fjellveggene på østsiden av dalen opp mot Store Kalken. Her er vel også en av de lengste isklatreruter i landet, nemlig Togfossen. Jeg leste en gang en beretning om første bestigning av denne. Noen dager etter bestigningen var hele isfossen ramlet ned.

Nils sitt bilde: Dette er vel typiske Hestbrepigger. Nøyaktig hvilke får andre svare på, men det er ikke de to vestligste.

El Gringos bilde: Er det ikke rett og slett Leirungskampen sett nede fra Svartdalen?

Til Kjell-Erik. Det var et vakkert innlegg du ga oss med tankefulle refleksjoner omkring livets tildragelser. Mange har nok opplevd det samme som deg, at søken tilbake til det som ga store gleder i livet, ikke lenger virker når sorgen eller angsten har tatt krampetaket om sjelen. For i bakhodet ligger det hele tiden noe som legger en klam hånd over den gleden en søkte. Håper inderlig at du igjen vil oppleve fjellturene som noe som gir deg rike opplevelser, glede og inspirasjon. Oddvar

Som vanlig, spennende og flott rapport mad ditto bilder fra eaa. Ser dere valgte samme vei som oss opp fra Søndre til Store, dvs gikk til høyre for eggen istedenfor rett opp denne. Men hvor er det blitt av varden på Store. Jeg har et bilde på veggen fra ca 5 år tilbake hvor varden er betydelig større.

Så enig, så enig. Som jeg selv skulle ha sagt det.

Det var vel fortjent.

Beklager, Svein, men jeg henger ikke med i logikken din. Husker jeg ikke feil, ble du ikke særlig plaget av snøscootertrafikk og vel heller ikke av ett og annet helikopter. Men det store skrekkeksemplet på Turistforeningens oppførsel er altså at de ikke protesterte mot steinsettingen av utflytende stier ved Gjende, noe som nødvendigvis medførte helikoptertransport over en kortere periode. Det synes som om motorisert frambringelse av forsyninger til Spiterstulen og Leirvassbu er helt ok, men hvis Turistforeningen gjør dette til sine hytter, er pekefingeren der. Og da diskvalifiserer de seg selv automatisk fra å arbeide for naturvern. Få bort antipatien som forkludrer en klar tanke. Og til deg kryk, hvor er skrekkeksemplene på DNT’s oppførsel?. Har du fått et akutt anfall av hukommelsestap?

Synes du DNT skulle protestere slik at stiene bredte seg enda mer utover fjellet. Motorisert derdsel? Det skal vel ikke kjøre motoriserte kjøretøyer på steinleggingen. Det synes som du ikke har særlig peiling på DNT's politikk. Hadde du vært medlem og kunne lese F & V ville du vite at DNT i en årrekke har reklamert for å få folk til å besøke andre fjellområder enn de mest populære og befolkede. Mange kritiske innlegg angående DNT oser av en holdning at det er galt at så mange mennesker drar til fjells. Fjellet bør være for "oss ekte fjellfolk", de andre bør holde seg i lavlandet. Dette er ren og skjær egoisme. Til slutt vil jeg bare påpeke at DNT ikke er noe aksjeselskap hvor aksjeeierne presser på for størst mulig utbytte. Det er og blir en ideell organisasjon som i alle år har arbeidet for friluftslivets interesser og har nok forhindret en langt større kommersialisering av fjellet enn det vi har i dag. Det nærmeste jeg husker å ville kritisere DNT for, var å ansette i en sentral stilling, en dame som hyller krigsforbryterne på den andre siden av Atlanteren. Dette kunne vi gjerne vært foruten.

Unnskyld meg, men dette skjønte jeg ikke (kanskje jeg er litt trang i nøtta). For det første er vel ikke steinsettingen i DNT's regi, og for det andre er vel de fleste enige i at dette er nødvendig. Og hvor kommer moraliseringen inn i bildet?

La oss få høre.

Jeg har bare vært på disse toppene på separate turer. Som Svein sier så er turen til Hornindalsrokken fra Hornindalsetra helt kurant. Fra Store Luka går det en rampe opp den bratte fjellsida som gjør oppstigningen enklere enn en skulle tro ut fra kartet. Til Kvitegga startet vi fra Nibbedalen et stykke sydøst for Fivelstadhaugen. Det går sti et stykke oppover Snødalen så lenge det er vegetasjon. Videre er det slette svaberg som gjør oppstigningen veldig lettgått. Ovenfor Snødalen må en over en bre for å komme opp på ryggen. Den er såpass bratt at under ugunstige forhold (blåis) bør en ha med stegjern.