ods

Før i tiden, dvs for ca 20 år siden og før den tid før fellene kom på moten her i Norge, gikk det mange mennesker på toppturer om vinteren uten de ringeste problemer. Jeg har feller, men blir ofte matt av alt utstyrshysteriet en opplever. Gled deg heller over turen og gi blanke f... i alt utstyret som gjør sekken så tung at turen blir en lidelse. Av og til kan en møte turklatrere nedlastet med kilovis av isenkram rundt selen. Stakkars dem. Da Ralph Høibakk og Arne Randers Heen førstegangsbesteg Trollryggen i Romsdalen, Europas lengste klatrerute, hadde de med seg kun 10 bolter og seks karabiner. Det var gutter det.

Voksent gjort å ta en slik tur på denne årstiden av en som kaller seg nybegynner. På et bilde ser det ut som det allerede var preparerte skiløyper i Mylla-traktene. Jeg hørte jo ekstrem-milslukeren, Tom Stensaker, i østlandssendingen her en morgen fortalte om brukbare forhold, men ikke om preparerte løyper bortsett fra Ringkollen.

Ja, det måtte bli deg , Nils, som tok den. Jeg medgir at den ikke er så lett gjenkjennelig fra denne posisjonen. Dette bildet ble tatt på en tur Knutsholet rundt som vel er den flotteste ryggtraversen i Øst-Jotunheimen. Ellers beklager jeg min mistro til deg, Alek, når det gjelder Søre Austabottind.

Jeg tar hverken Alek's eller eaa's nøtt på sparket, men jeg synes ikke at eaa's bilde minner meg om Søre Austabottind som Alek foreslår. Det siste av mine nøtter er ennå ikke løst og ettersom ikke engang Nils tar den, får jeg komme med et tips. Den er mellom 2200 m og 2300 m.

Kjør til Parkeringsplassen nedenfor Nordstul. Gå opp Langedalen og opp på Bletoppen via sydryggen. Retur nordover et lite stykke til du kommer ned på hovedstien til Eriksbu. Her tar du tilbake sydover til Sigridsbu og videre ned denne stien som møter stien opp Langedalen et stykke ovenfor Nordstul. Dett er en flott rundtur som egner seg fint som dagstur.

Helt riktig, Nils. Jeg kommer med litt tipping på ditt bilde: Dumhø.

Jrg må ha litt mer betenkningstid på denne Nils. I mellomtiden legger jeg ut et par nøtter til. Flere her på forumet har nok gått både eggen på det andre bildet og vært på toppen på det første bildet om enn kanskje via en annen rute enn den rett i mot.

Jeg slutter meg til gratulantene, Tom. Ellers kan jeg trøste deg med at du har lenge igjen til du er i den sprekeste alderen. Når du er mellom 40 og 55 år kan du peise på hele dagen og natta på tamp, og neste dag er du like kvikk på foten.

Uansett hvordan en snur og vender på det, så går den potensielle energien, mgh (m = massen, g = gravitasjonen og h = høyden), over til varme etter nedstigning en høyde h. Ved lav fart tar nedstigningen lengre tid slik at bremsene får lengre tid til å utveksle varme med luften. Ved stor fart vil mye av energien gå direkte til oppvarming av luften på grunn av luftfriksjonen og dermed vil en mindre del av energien gå til oppvarming av bremsene. Så resultatet av dette regnestykket er ikke gitt. (Litt pirk: E = ½ mv2, ikke mv2). Bortsett fra det er det jo slik at hvis du tør å holde en så høy fart over lengre rettstrekninger at luftmotstanden oppveier tapet av potensiell energi, vil du jo spare bremsene i denne perioden.

Leste i avisen i dag at sløsing med strøm her i landet tilsvarer 15 - 16 gasskraftverk. Utrolig at det ikke gjøres mer med dette.

Nydelige bilder, Morten. Men så spørsmålet om hvem som holder kameraet: Han til høyre.

Ja, det var ikke måte på hvor mange anbefalinger og "advarsler" en fikk servert på forhånd. Skulle nesten tro det var en ekspedisjon til en Himalaya-topp.

Utseendet skal jeg ikke uttale meg om, men du kan godt kalle det familie.

Full poengpott til gi.

Flere bilder.

Jeg er ikke av dem som tråkker ned dørstokkene på sydenflyene, men når kona en skjelden gang (dvs første gang) inviterer til en tur i høstferien, kan en ikke godt avslå heller. Og når en først skulle dra, måtte det bli til et sted med turmuligheter. Kreta syntes å være et bra alternativ. For å få utforsket øya (en liten del) i løpet av en uke, trenger en bil. Nordkysten er overbefolket av turister, mens sydkysten har kanskje i større grad bevart det opprinnelige med landsbyer uten veiforbindelse, men med spektakulære kyststier tildels hugget inn i fjellet. Disse stiene passerte rett som det var nydelige badestrender omgitt av stupbratte fjell og med hundre meter mellom hver badegjest. Dessuten er der bra båtforbindelse mellom landsbyene. Den mest populære fotturen er Samaria-ravinen, en dyp kløft som skjærer seg inn fra sydkysten og halvveis inn i øya gjennom fjellkjeden Hvitefjellene. Tre meter bred på det trangeste og med loddrette vegger i kilometervis inn gjennom fjellene. Det er mange slike kløfter om enn ikke like lange. Vi gikk i tillegg Aradena-ravinen som er like spektakulær, men ikke tilrettelagt for de store turiststrømmer og derfor kanskje mer tiltalende for oss. Men vi måtte jo få med oss en 2000-metring, og valget falt på Gigilos, sentralt beliggende i Hvitefjellene. Bilder fra turen nedenfor.

Mens vi stusser på eaa's bilde, legger jeg inn et nytt problem. Hvor i Syd-Norge er vi her. For dimensjonenes skyld, legg merke til de to personene som kravler opp ura.

aleks sitt bilde: Hadde det ikke vært for tverrdalen i forgrunnen, ville jeg tippet Reineskarvet. eaa sitt bilde: Hadde det vært masse hyttter på bildet ville Sjusjøen vært et tips, men det er det jo ikke.

Som vanlig flott turrapport og ditto bilder. Artig å lese beskrivelsene av detaljene under klyvingen på en tur son vi gikk en god del år tilbake. Vi hadde mye bedre forhold (bare litt vått fjell) og kunne derfor fortsette over Nordre Maradalstind. Nedstigningen derfra var litt spesiell. Fra skaret mot Østre Riingstind skulle vi rapellere ned på Stølsmaradalsbreen. Men den hadde en stor bregleppe inn mot fjellet slik at det var umulig å lande direkte på breen. Men vi oppdaget en hylle under breen som førte på skrå oppover til et sted hvor vi kunne komme oss opp og inn på breen. Denne ruta ble så valgt, og det var litt artig å spasere på en fjellhylle under isbreen.

For en gangs skyld er jeg fullstendig enig med deg, SRX.

Helt enig Tom. Jeg avstår også selv om jeg vet hva jeg ville ha stemt på.

I riktig gamle dager gikk man på Storen uten fjellerfaring. Kunstmaleren Harald Pettersen gikk Slingsby's rute to år etter førstegangsbestigningen til Slingsby. Nå må det sies at denne ruta er vanskeligere i dag (Slingsbybreen) enn dengang. Men fra spøk til alvor, jeg vil selvfølgelig ikke anbefale noen å gå på Storen uten fjellerfaring. Til Panda. Det kreves ikke å kunne gå femmere for å gå på Storen. Er du komfortabel med treerklatring, holder det å gå uten fører.

Som vanlig, nydelige bilder fra din hånd, Morten. Selv om det foreløpig har kommet lite snø i fjellet, er det godt å se at det likevel er såpass at bresmeltingen forhåpentligvis er stanset for i år. Måtte det bli en snørik vinter både til fjells og i lavlandet.

Flotte bilder, KarlE. Så litt pirk fra meg. Toppen heter egentlig Skåla. Det er turisthytta som heter Skålatårnet som for øvrig har en meget spesiell historie.

Vertikal sitt spørsmål nr 2: Langlitinden på Andørja i Troms, 1276 m.