ods

Her tror jeg du må ha blingset på kartmålestokken og tildels også på vekta.

Det er ikke mulig å se Lofoten fra Blåfjell i Grane. Jeg har beregnet et par terrengprofiler sett fra Trænstaven. Det første er mot Lofoten. Her kan vi se flere deler av fjellene på Værøy som stikker over horisonten mellom 10 og 12 grader. Ellers er det bare fjellene på Moskenesøy som stikker over horisonten med Hermandalstind som den høyeste ved vel 13 grader. Den har en avstand på 163.6 km. Derimot er det ikke mulig å se den nesten 1000 m høye Stjerntind på Flakstadøy som er det nærmeste høye fjell nordøst for Moskenesøy. Den andre profilen er sett sydover langs kysten. Her er Heilhornet i Bindal (ca 178.5 grader) det fjerneste i en avstand av 159.7 km. Den lengste siktelinje fra Trænstaven er Helldalsisen i Nordfolda i en avstand av 193.4 km.

Fra Galdhøpiggen er det noe klyving (grad 2) ned i skaret mot Storgjuvtind. Opp mot denne er det en 25 m høy loddrett hammer som en vanligvis rapellerer ned når en kommer i motsatt retning. Jeg har ikke studert vanskelighetsgraden for klatring oppover når jeg har rapellert ned her. Dette kan antagelig omgås på Svellnosbreen. Jeg tror ikke du kommer ned fra Ymelstind på vestsiden mot Illåbandet, men fra Storgjuvtind går det greit. Du må nok lenger ned på Nordre Illåbreen enn antydet på kartet for å komme opp på Bukkehømassivet. Videre går det greit til du kommer til nedgangen til Tverrbyttnede. Denne er jeg ikke sikker på er mulig, men det er greit å gå over Midtre Tverrbotntind istedet.

Nils sitt bilde: Jeg tipper Austre Leirungstind med ryggen av Skarvflyløyfttind foran og Kvitskartind bakerst.

Hva er spørsmålet?

Om brukervennligheten for andre enn meg selv vet jeg ikke helt. Kartene foreligger som gradteigkart, dvs hver kartfil dekker en lengdegrad x en breddegrad. Derfor må en ha et program som syr sammen nok antall kart til at det dekker ut til det terrenget som begrenser sikten. Dette er et enkelt program lett å bruke. Programmet som beregner den ytterste grensen for sikten i lengde- og breddekoordinater, er også greit å bruke, men slik som jeg har laget det, foretar det bare beregningene, og presentasjonen av resultatet (plottingen) foregår fra et innkjøpt program. Når det gjelder terrengprofilene foregår beregningen i flere trinn (iallfall foreløpig), men også her benytter jeg det samme innkjøpte programmet til presentasjonen. I den grad du kan bruke de programmene jeg har laget selv, skal du få dem gratis. Plotteprogrammet som jeg bruker koster nok en del (det finnes billigere alternativer). Hvis din oppgitte formel gjelder horisontavstanden fra en spesifisert høyde, tilsvarer konstanten du bruker (4.124) en krumningsradius for strålen på ca 7.5 ganger jordradien.

Jeg har så absolutt sans for Nils Faarlund og stiller meg bak gratulantene. Faarlunds kritikk av utstyrshysteriet avspeiler hans holdning til bærekraftig livsførsel. Og det betyr å bruke naturstoffer i størst mulig utstrekning. Hans filosofi om det å være i fjellet kontra det å nå toppen, viser kanskje at han er kommet milelangt lengre enn de fleste av oss andre når det gjelder fjellets og naturens opplevelsesrikdom. Gratulerer med dagen, Faarlund.

Det er litt vanskelig å trekke grensen mellom botnbre og dalbre og mellom hengebre og dalsidebre. En botn er typisk omgitt av stupbratte fjell, mens en dal oftest har slakere sider og er lengre enn en botn. Breen i bunnen av Knutsholet ville vel jeg kalt en botnbre ettersom Knutsholet er en typisk botn. Og den som strekker seg opp mot Knutsholstind fra Knutsholet ville jeg vel kalt hengebre såpass bratt som denne fjellsiden er. Steinflybreen ville jeg kalt botnbre, det samme Slettmarkbreen. Langedalsbreen blir vel en smaskssak om en vil kalle den en botnbre eller dalbre. Større breer er vanligvis platåbreer. I Jotunheimen er Smørstabbreen typisk platåbre, iallfall den delen som ligger syd for Kalven/Skjeia/Veslebjørn. Slettmarkhø det samme. Breene i nordveggen av Torfinnstindane er hengebreer, mens Mesmogbreen kanskje er en dalsidebre. Det er sikker flere oppfatninger om dette, men jeg synes de benevnelser du har brukt er meget brukbare som karakteristikker.

Jeg har gjort noen undersøkelser i forbindelse med Erling sine bilder fra Høgevarde mot Rondane. Resultatet kan kanskje kan være av interesse her. Resultatene viser at refraksjonen i atmosfæren har temmelig mye å si for hvor langt en kan se fra et utsiktspunkt. Normalt bruker jeg en krumningsradius for siktelinjen som er 7 ganger jordens radius (som oppgitt av TrondE for tid tilbake) i mine beregninger. Jeg har så tatt ut terrengprofil fra samme standpunkt som Erling sine bilder. På figurene er Digerronden (1), Rondeslottet (2), Storronden (3) og Høgronden (4) merket av. Det viser seg da at Høgronden ikke vil være synlig eller i det minste marginalt synlig fra Høgevarde. Hvis jeg derimot oppgir en krumningsradius for siktelinjen på 4.5 ganger jordradien, får jeg en profil som stemmer meget godt overens med bildet til Erling. Med en helt rett siktelinje vil kun Rondeslottet så vidt dukke opp over det skjermende fjell (Djuptjernkampen/Røssjøkollane NV for Synnfjell). Fra radarfolk har jeg fått opplyst at de benytter 4 ganger jordradien som krumningsradius for radarbølger som har langt lavcre frekvenser enn optisk område. Kanskje TrondE som sikkert er inne i problemstillingen, har en kommentar til dette. For øvrig er siktelinjen mot Digerronden som er bedre synlig enn Høgronden, lengre enn mot sistnevnte, nemlig 185.0 km mot 184.6 km. Ellers ville det ha vært interessant om noen av dere når dere er på en topp med lange siktelinjer og klart vær, kunne ta bilder med teleobjektiv av fjerne fjell og legge bildene ut på nettet. Eller om dere allerede har slike bilder. Så kunne en få mer statistikk på hvilken krumningsradius for siktelinjen som er den mest korrekte. Den varierer nok noe med de meteorologiske forhold.

Her er noen diagrammer fra Gravfjell som du etterlyste, Tom. På diagrammet som viser siktelinjegrensen, skal jeg nevne de fjerneste. Ved ca 9.6 - 9.7 grd E og ca 60.5 grd N er det fjellene syd for Vassfaret som begrenser siktelinjen. En smal sektor ved ca 9.4 grd E og ca 60.3 grd N er Gråfjell (Norefjell). Lengre vest er et knippe vest for veien over Haglebu. De lengste siktelinjene vestenfor er høyder på Hardangervidda. Mot vest/nordvest har jeg tatt ut terrengprofil. Denne viser Hjelledalstind og Falketind ved siktevinkler 287.75 grd og 289.3 grd henholdsvis. Mellom 292.7 grd og 294 grd finner vi Skagastøls-/Styggedalstind-massivet. Videre følger sydtoppen og hovedtoppen på Uranostind ved 294.1 grd og 294.8 grd henholdsvis. Til venstre og høyre for Bitihorn (297 grd) ser vi henholdsvis sydryggen og nordryggen på Galdeberg. Av Jotunheimen for øvrig kan en fra Gravfjell se alle de høye toppene mellom Bygdin og Gjende. Nord for Gjende kan en se Surtningsui, Sydøstre Styggehøbretind, Besshø og Glittertind.

Som jeg muligens tidligere har nevnt er kartgrunnlaget jeg bruker levert av Statens kartverk. Kartene er av typen DTED level 1 (Digital Terrain Elevation Data) hvor avstanden mellom datapunktene er ca 90 m (3 buesekunder i nordretning). Programmet som utfører beregningene har jeg laget selv (skrevet i programspråket c). Til presentasjon av resultatene benytter jeg MATLAB som i tillegg til å være et effektivt matrisebehandlingsprogram, også har mange nyttige plottefunksjoner.

På sommerføre er det flere punkter med toerklyving, alle mellom Storersmeden og laveste punkt på eggen (eggen begynner litt nord for toppunktet av Storesmeden). Nederst er det falt ut et parti av eggen som gjør dette punktet en smule vanskeligere enn det var tidligere. Jeg vil også tro at Veslesmeden er en finere nedkjøringstopp enn Storesmeden ettersom det der vanligvis er mindre avfokket.

Her har du noen diagrammer, Tom, som viser synsranden fra Rundemelen. Ved å gå inn på kart og sammenligne med koordinatene i polardiagrammet, kan du finne hvilke fjell som begrenser siktelinjene. Kan bare nevne at de siktelinjer som rekker lengst mot nord er Snøhetta/Svanåtind-massivet. Videre har du en som ender på ca 9.9 grd E og 61.9 grd N. Dette er Storronden. Ved ca 7.9 grd E og 61.5 grd N finner vi Skagastøls-/Styggedalstind-massivet. Disse områdene har jeg tatt ut egne terrengprofiler for. Lengste siktelinje på 145 km er mot åser i Nord-Odal. Ellers ser en i syd fjellene syd for Vassfaret (9.5 – 10 grd E og 60.5 grd N) og videre Norefjell/Gråfjell (ca 9.5 grd E og ca 60.3 grd N). Terrengprofilene er skalert med en større skala i elevasjon enn i asimut for å skjelne kurvene bedre fra hverandre (dette gjør at fjellene synes brattere ut enn i virkeligheten). Dovretoppene finner du mellom Skaget og Marsteinhøgda som på terrengprofilen skråner opp til venstre og høyre henholdsvis. Svanåtind finner du ved siktevinkel -1.4 grd og Snøhetta ved 0.4 grd. Midt mellom disse dukker Larstind så vidt opp. Mellom 4 grd og 5 grd stikker Heidalsmuen opp. For terrengprofilen mot Storronden finner du denne ved siktevinkel 20.2 grd. Til venstre for denne kommer først Nordre Langsuen og deretter Søndre Langsuen. For terrengprofilen mot Skagastøls-/Styggedals-/Gjertvasstind finner du disse til venstre hvor de dukker opp bak Mugnetinds nordrygg. Uranostind finner du ved siktevinkel 301.7 grd. Videre mot høyre Langeskavltind, Sagi og Mjølkedalspiggen før Galdebergs karakteristiske profil. Mellom denne og Slettmarkpiggen lengst til høyre dukker Sjogholstind opp. Ønsker du flere terrengprofiler, kan vel dette produseres ved anledning. Videre skal jeg ved anledning få beregnet diagram også for Gravfjell (jeg regner med at det er toppen nordvest for Yddin du mener), men det får komme etterhvert.

Imponerende liste, Panda. Lamannshaugen har vel egentlig tre topper over 700 m, men primærfaktoren for de laveste er nok under 20 m vil jeg tro. Blant mine favoritttopper er nok Gyrihaugen og Gaupekollen som nevnt av andre her. Gyrihaugen bør bestiges via Mørkgånga, det mest spektakulære sted i Oslomarka ifølge H. O. Christoffersen, markakjenneren par exellence. Gaupekollen er vel det sted i marka som gir mest følelse av luft under vingene. Terrenget rundt er spennende for utforskere.

Meget bra bilde og flott komposisjon. Nydelig stemning.

Jo, takk i like måte, Tom. Det kan nok bli en råd med utsiktspunktene du nevner. Skal se på det over kaffekoppen ved passende høve.

Jeg er milelangt fra å være snobbete. Men når jeg går på ski i en markaløype og den er tilsvinet av bløt hundelort som er dratt metervis bortover løypa, så har dette noe negativt å si for min turopplevelse (ville du selv sette deg midt i løypa å gjøre fra deg). Å kalle oss som mener dette for pøbel, er å gjøre deg selv til en uinteressant debattant som ingen vil ta på alvor. Et godt samfunn er hvor menneskene tar hensyn til hverandre og oppfører seg på en måte som ikke forringer andres livskvalitet. Hvis du er uenig i dette får du flytte til en ubebodd øy i Stillehavet hvor du kan utfolde dine lyster så mye du vil uten at det går ut over andre.

Glimrende, eaa. Din evne til å få leseren til å føle seg tilstede, er bare enestående. Og til dere andre som ikke synes å affiseres av motorstøy og snøscootere når dere ferdes i naturen, og likevel kaller dere naturelskere, vil jeg sitere fra en sann naturelsker, Einar Skjæraasen: Du ska itte trø i graset spede spira lyt få stå. Mållaus liv har og ei mening du lyt sjå og tenke på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå.

Her er Tom’s humor på sitt aller beste. Jeg har hatt mange skikkelige latterkuler når det gjelder Tom sine innlegg og håper han fortsetter i samme stilen. Og det selv om han har truet meg og mine politiske meningsfeller med å drepe oss. Jeg blir itj skræmt, nei. Jeg regner med å klare å løpe fra ham når kan kommer, iallfall hvis han har på olabuksa.

Jeg må nok skuffe deg Synne, men her er du faktisk fullstendig på villspor. I Oslomarka har vi områder som har vært vernet for skogsdrift over lang tid. Jeg skulle gjerne vist deg hvilken fantastisk kvalitet denne skogen har. Kjempegraner og mektige vindfall. Her er det overhodet intet som tyder på gjengroing og ufremkommelighet. Dine argumenter er de samme som skognæringen bruker for å vinne forståelse for sine herjinger, men de blir ikke mer sann av den grunn. Jeg mener ikke at det ikke skal drives skogbruk i Norge, men måten det gjøres på er ofte meget kritikkverdig. Der skogsmaskinene har herjet, er det ofte ufremkommelig kvistkvas og meterdype hjulspor av disse monstermaskinene. Og ofte følger de traseene der stiene går og ødelegger disse fullstendig. Det er nesten som en mistenker skogeierne for å betrakte turgåerne som hår i suppa. Så til snøscooter. Hva slags mennesker er det som hilser deg velkommen når du feier rundt med snøscooteren. Naturelskere i min betydning av ordet er det i hvertfall ikke. Det må være en underlig rase du ferdes blant.

Jeg har alt i alt vært i ukevis på Glitterheim på vinterstid. Jeg har ennå til gode å oppleve snørekjørimg her. Jeg vil tro at den snørekjøring du nevner, er at du har hengt på en varetransport med beltebil fra Veoli. Å ta fram dette for å rettferdiggjøre din påstand om snørekjøring fra DNT’s side, er ganske uredelig. Dere får kritisere turistforeningene så mye dere vil hvis kritikken gjelder noe reelt. Men her verserer så mye kritikk av ting som turistforeningene har ingenting med, og da må en ha lov å påpeke det urettferdige i det. Enkelte ganger når jeg har bedt om dokumentasjon for usanne påstander, uteblir svar. De selvsamme debattanter har gjerne forsvunnet helt fra forumet. Spesielt husker jeg en debattant som i nærmest eksplosivt sinne geberdet seg over DNT’s parkeringsplass ved Gjendeoset. Hun var tydeligvis uvitende om hvem som hadde opparbeidet og eide parkeringsplassen. Lignende kritikker gjelder også båtene på Gjende.

Dette hørtes riktig ille ut. Hytte ved Bjørnstokkvatnet hvor jeg har overnattet såvel i helleren (var det Klemethelleren den het?) på nordsiden og av vannet og i telt og samtidig hatt store fiskeopplevelser. Du nevner lokal motstand. Da er det ganske merkelig at Brønnøy Turlag kan gå inn for noe slikt. En skulle tro at de var de nærmeste til å arbeide for naturvern i området. Nei, dette håper jeg det blir satt en stopper for.

Det er fint at du er idealist, Morten. Jeg var vel også det da jeg var så ung som deg (håper det sitter litt igjen av det fortsatt), men en må være litt realist også. Det er folk fra bygdene under fjellet som er vertskap og som driver hyttene innenfor de regler som gjelder. At disse i tillegg til den alminnelige jobben med hyttedriften som sikkert er utfordrende nok, skulle prøve å få tak i tilstrekkelig mange frivillige til å slepe forsyninger inn til hyttene, er en illusjon. Spør Ole Vole på Glitterheim for eksempel. Jeg tror jeg tidligere har gitt tilstrekkelig uttrykk for at jeg er en veldig sterk motstander av unødvendig og ulovlig motorisert ferdsel i fjell og utmark. Men at en beltebil av og til kjører fra Veoli og inn til Glitterheim, plager meg ærlig talt ikke noe særlig. Det er ikke dette som gir følelsen av at nå har fjellet mistet sin ærbarhet. Men hvis et motorisert kjøretøy dukker opp på Glittertind, vil det i aller høyeste grad gi meg den følelsen.

Etter annonseringen hadde jeg gledet meg til å få se mer fra Sunnmørsalpene. Men det ble veldig mye Cesilie Skog. Og jeg er litt enig med "et" i hans oppsummering av intervjuene med henne.

Jeg har ikke hørt at snørekjøring har forekommet fra DNT sine hytter, men hvis Roadmaster kan dokumentere det, skal jeg gi meg. Det stedet i fjellet hvor jeg vet at snørekjøring forekommer, er på Høvringen, men der har DNT ingen hytter. Jeg tror det ofte er misforståelser ute og går ved at mange tror at nesten alle etablissementer i fjellet tilhører DNT. Med hensyn til forsyninger til hyttene i fjellet, er det riktig at DNT så vel som private fjellhytter benytter motorisert transport. Men en må spørre seg om hvorvidt en ønsker at disse hyttene skal eksistere. Uten hyttene i f eks Jotunheimen tror jeg en hadde begrenset muligheten for veldig mange til å oppleve denne fjellheimen. Er det dette man ønsker? Hvis en aksepterer fjellhytter som overnattingssteder for fjellturister, må det også transporteres forsyninger. Men å sammenligne sporadisk motorisert transport av forsyninger til hyttene med fornøyelseskjøring, kan jeg ikke være med på. Jeg oppfattes kanskje som en frenetisk forsvarer av DNT, men det er jeg ikke. Hvis de gjør kritikkverdige ting, vil jeg selvfølgelig kritisere det. Hvis det er riktig som kjiver nevner at DNT ønsker merking av ruter i Lomsdalen og bygging av hytter, synes jeg det er forkastelig, og jeg håper det blir satt en stopper for det. Men at de har planlagt hyttebygging synes jeg hører merkelig ut. Kan det være riktig.