ods

Flotte flybilder. På bildet Leirdalen/Smørstabbtinder ser jeg en feil navnesetting. Du har satt Storegut på Sjogholstind.

Til den høyeste toppen på bildet fulgte vi omtrent den høyre konturen hitenfor den tåkelagte fjellsiden. Oppstigningen var enklere enn vi hadde forventet. Vi hadde med tau, men brukte det ikke. Fra denne toppen fulgte vi en rygg nordøstover til en omtrent jevnhøy topp og foretok nedstigning videre nordøstover fra denne. Den noe lavere toppen til venstre var tidligere feste for en antenne (Omega jordomspennende, lavfrekvent navigasjonssystem) som var strukket i to spenn over Aldersundet til Aldertind. Dette ble demontert for noen år siden. Til denne toppen hadde jeg med min eldste sønn, men her var det satt opp stiger i de bratte hamrene til hjelp til dem som skulle inspisere anlegget. Jeg vet ikke om disse også er fjernet. På toppen var det også en helikopterplattform. Vi gikk eggen ut til den i profil flate toppen lengst vest (til venstre). På ett sted krøp vi gjennom et hull i eggen for å komme videre. Men det var ingen vanskelige passasjer. Den skikjøringsrenna som er beskrevet på det nettstedet kjiver gjorde oppmerksom på, må være renna mellom den høyeste toppen og ”Omega-toppen”. Den går ned mot høyre. Det står forresten en høy pinnakkel like nordvest for skaret som renna starter i. Den var ikke besteget så sent som på 80-tallet såvidt jeg vet, og den er det kanskje ikke ennå.

Interessant lesing om en topp jeg kunne se fra mine heimfjell, men som jeg aldri har vært på. Den gang var det heller ikke så lett å komme seg til utgangspunktet for en slik tur. Selv om jeg i de senere år flere ganger har fartet Rv 17 langs Holandsfjorden, har det ikke blitt avsatt tid til denne turen. Snøtind har en av de aller videste utsikter i Norge. Et areal på hele 41200 km2 (inklusive hav) befinner seg innenfor synsranden. Videre har toppen en av de lengste siktelinjer i Norge. Møysalen i Vesterålen er synlig i en avstand av 220 km. Den dukker opp som en fjern topp like til høyre for Skotstindan i Steigen.

Ja, det er en trist utvikling. Ellers har jo Alek rett i at breen dekket hele vannet på slutten av nittitallet. Ganske kunnskapsløst av Aftenposten å skrive Storbreen i Jostedalen når den ligger i Leirdalen.

Disse panoramaene dine er imponerende. Kjempeflott.

Stien går vel litt inne på ryggen for å unngå kløftene, men vi holdt ute på kanten mot øst på grunn av utsikten og de koselige furukollene ute på stupet. Og da kommer en ut for disse kløftene som skjærer seg inn i ryggen.

Akk, hvor mye en ikke har fått gjort her i livet. For et storslagent landskap. Spesielt Jiekkevarre-turen må være noe av det flotteste en kan gjøre av turer her i landet.

Det er ikke tyngre å sykle en sykkel med tyngre hjul og lettere ramme enn en sykkel med lettere hjul og tyngre ramme hvis totalvekten er den samme for begge syklene. Det er riktig at det skal mer energi til for å aksellerere et tyngre hjul opp til en gitt rotasjonshastighet enn et lettere hjul fordi det tyngre har større treghetsmoment enn det lettere, men når en har nådd en gitt hastighet, ligger denne energien lagret i hjulets rotasjonshastighet og kan ”tæres på” når farten avtar i motbakker. Hvis du da stanser uten å ha brukt bremsene, har du brukt nøyaktig like mye energi på de to syklene.

Dette kan jeg ikke si meg enig i. Sommerturene jeg har hatt fra Trollstigen til Trollveggens høydepunkter, synes jeg har vært kjempeflotte turer. Ellers flotte bilder (som vanlig) fra g-arnt. Tøff nedkjøring som Svein og gi bedrev.

Artig å se igjen Ramtinden. Jeg tok en gang barna med for å gå sydeggen som vi ser rett imot (litt til høyre) på ditt første bilde. Men da vi kom innunder topp-partiet, syntes de det ble for luftig slik at det ble vendereis. Fra nordsiden har vi imidlertid gått flere ganger.

Du mener vel renna i nordsida.

Her er vi på linje, Bjarne. Men må innrømme at jeg kan like også annen musikk. Hva med "You raise me up" med Westlife eller Josh Groban. Den gir meg sildringer nedover ryggen.

Nydelige bilder, Fjellfinn. Selv om jeg ikke har vært på Hjelmen, fattet jeg interesse for hvilke topper vi ser på de flotte fjellmotivene. Innerdalstoppene var lett gjenkjennelige og her har El Gringo har stort sett rett i sin redegjørelse bortsett fra at Kongekrona nok er skjult bak Dronningkrona. Men bilde P7 lengre mot sydvest hadde mange interessante topper som jeg måtte undersøke nærmere. Her er resultatet: Den markerte toppen med bratt høyreside en knapp tredjedel inn i bildet fra venstre, er høyeste Slotthø (1837 m) i Vikebotn. Videre følger bakerst Midtfonntind i det samme området. Den mørke toppen noe nærmere i bildet er Skrommelnebba i Øksendal. Videre mot høyre og lengre bak er Breitelnebba i Vikebotn. Så kommer en ny mørk topp nærmere i bildet som er Ryssdalsnebba i Øksendal, videre mot høyre kommer i rekkefølge de tre Eikesdalstindene: Vikesaksa, Fløtatind og Skjorta. Takkene aller lengst til høyre er Hoemstind og Hauduken vest for Eikesdalsvatnet.

Først vil jeg si at det var fint at du fortalte at du har gått Uranostind fra sør. Dette viser oss at du holder et habilt tinderanglernivå og gjør det lettere å svare. Hestbrepiggene kan du gå på uten klyving. De er egentlig lettest å ta på ski. Toppene nord for Glittertind kan man gå på uten klyving, det eneste måtte være et hakk på Trollsteineggi, men det vil være barnemat for deg. Hellstugutraversen har noe klyving/klatring opp mot Store Hellstugutind, først et par løse hammere av grad rundt 2 og videre opp et sva langs et riss rundt grad 3, ellers er det enkelt. Vest for Svartdalen er det en taulengde grad 3 hvis du følger sydeggen på Mesmogtind, men mange skjærer ut mot venstre her for å unngå dette. Høyeste Svartdalspigg ser imponerende ut fra syd, men vanskelighetene omgås lett i vestsiden. Sydeggen på Vestre Leirungstind takler du fint. Her kan du ta ut til venstre under toppveggen. Opp til Vesle Knutsholstind er det treerklatring rett opp, men en litt enklere variant er fra skaret å ta noen meter på hyller ut til venstre før en tar rett opp langs brede riss. Opp til Store Knutsholstind er enklere enn Vesle. Nordeggen på Store er smal nedover med litt småklyving. Opp mot Midtre Knutsholstind ser det litt guffent ut på avstand, men veggen har små hyller i passende avstand som gjør klatringen enklere. Vil du ta med Kjerringa med staven (søndre nål), er det enklest fra nordvest. Memurutindene har et kort parti klatring rundt grad 3 på nordsiden av den sydlige tvillingtoppen (nr 2 fra Vestre Memurutind), ellers greit. Skal du traversere Store Memurutind, er det noe klyving, bl a et parti av grad 2 like øst for midttoppen. De vanskeligste passasjene jeg her har beskrevet tror jeg du har kapasitet til å klare. Noen ligger kanskje i overkant av sydryggen på Uranostind, den vanskeligste er kanskje Kjerringa med staven, men det er jo ingen fjelltopp.

Ja, dette klarer du fint på en dagstur fra Sota også på sommerføre. På en sommertur var bl. a kona pluss en annen dame også med på turen. En av følget som har vært på alle toppene i Norge over 1900 m, tok med Tundradalskyrkja i samme slengen.

Interessant å lese turrapporten din, Kaare_70. Jeg har bare krysset Vikingskar på sommerføre fra Gravdalsskar til Stølsmaradalsbreen. På vestsiden følger man hyller bortover og opp i skaret. Største problemet var "bergschrunden" på østsiden. Vi måtte gjøre et langt byks fra fjellet og ned på breen. Men her vil jo forholdene være forskjellig fra år til år.

Jeg undres over problemene mange har med fellene. Mine feller er 16 år gamle av typen nylon med bredde ca 5 cm. Jeg har aldri hatt problemer med at de ikke fester til skiene selv når jeg går opp de bratteste bakker. Og jeg har aldri lagt på nytt festelim. Når jeg tar av fellene, drar jeg først av fram til bindingen og legger den frie halvdelen sammen limside mot limside. Så drar jeg av resten og legger denne også sammen med limside mot limside. Som sagt, fellene er like gode som for 16 år siden.

Vi har tidligere startet fra Sota mot Slæom 15. mai med rikelig med snø. Hvordan forholdene er i år, vet jeg ikke, men i påsken var det normalt med snø på Sota.

Denne innstillingen har jeg veldig sans for. Selv har jeg temmelig tung sykkel, men jeg tenker som så at jo tyngre, jo mer trening som dermed gjør livet lettere på andre områder

Nei, her tror jeg du tar feil, eaa. Jeg er selv o-løper og må av og til kjøpe nye kompass etter fall og ødelagte kompass. For 25 - 30 år siden var det en periode hvor 400-graders kompass var i vinden, men dette er det slutt med. Mine nyeste kompass, både peilekompass og det vanlige kompass har 360 graders sirkel.

Som Etsvends skriver kan du sykle til Kikut, enten Nordmarksveien fra Hammeren i Maridalen eller fra Sørkedalen. Fra Kikut er det merket sti til toppen. Fin utsiktstopp. Men en annen fin utsiktstopp som er lettere tilgjengelig er Mellomkollen hvor en går opp fra Skar i Maridalen hvortil det går buss. I disse såkalte Maridalsalpene er det mye spennende terreng og hvor Gaupekollen kanskje er den fineste toppen.

Bilder fra tur på Hestmannen, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6100

En fin kanotur er Nordmarka på langs. Start på Mylla (bilvei til Myllsdammen) og avslutt på Øyungen i Maridalen. Lengste bæring, eventuelt trilling på skogsbilvei, er mellom nederste Katnosløken og Sandungen (ca 3 km). Ellers er det mange meget korte bæringer, spesielt nord i marka. Turen passer fint som en tredagerstur. Vi har brukt pinsehelga til denne turen.

Enig med kjiver i at E6 er kjedelig sammenlignet med Kystriksveien. I tillegg til det kjiver nevner vil jeg slå et slag for fjelltopper i min heimkommune på Helgeland, Lurøy. På første bildet ser vi kommunens høyeste topp, Strandtind i Aldersundet. Dette burde være mat for Snilen. Denne toppen har av de lengste siktelinjer i Norge. Sydover ser en helt til Heilhornet i Bindal i en avstand av 155.4 km. Nordover ser en helt til Fjordmannen på Austvågøy i Lofoten i en avstand av hele 229.6 km. På neste bildet ser vi Liatind, også i Aldersundet. Da en barndomskamerat og jeg besteg høyeste toppen på bildet i 1978, var vi de første på toppen siden førstegangsbestigningen under krigen. På siste bildet ser vi Tomskjevelen på øya Tomma rett over fjorden fra min heimbygd. Denne toppen er visst en populær topp for telemarkskjøring for studenter fra lærerhøyskolen på Nesna. Småtoppene nordvest for hovedtoppen er muligens ubesteget. Ellers er Bløkktindene og Straumdalstind i Tjongsfjorden flotte topper foruten Helgelandsbukken i Holandsfjorden som ruver kraftig i landskapet.

Et lite tips om turen Hallingskeid – Geiteryggen. Hvis været er fint, er en meget flott rute å gå over Skomabreen og Vargbreen i det øde og ensomme området nord for Såtedalen. Disse beene er det bare rester igjen av, men området er høytliggende (opptil nærmere 1800 m) og gir morsom orientering ut fra kartet. Området er meget snørikt og en gang vi gikk der og vi ifølge kartet var kommet ut på et vann, var vi i tvil om dette kunne være vannet, for snødrivene lå i store hauger bortover.