ods

Essem nevner at det for 80 år siden var samme type vær som nå. For Østlandets del kan ikke dette stemme. Går en 30 år tilbake i tid da det var flotte vintre her, husker jeg at jeg leste i avisen at de som da var riktig gamle, kalte snømengdene i marka for bare rim i forhold til da de var unge. Den gang var det skikkelige vintre mente de. Det essem nevner om lavtrykkene er jo riktig. For å få vintervær her på Østlandet må lavtrykkene gå langt syd, inn over Danmark og opp Østersjøen. Det har normalt gitt snøfall og mange kuldegrader. Det bemerkelsesverdige i år er at den korte perioden hvor lavtrykkene gikk slik og som førte til at vi fikk den snøen som nå ligger i høyere strøk, lå temperaturene rundt null og litt over. Det var med andre ord nær 10 grader for varmt. Dermed ble lavlandet snytt for snøen.

Nils sitt bilde: Kan det være Memurutindan, 2230 til venstre og 2280 bakerst, sett fra sydøst?

Selvfølgelig kan det dukke opp perioder som kan minne om gode gammeldagse vintre, men de vil bli stadig skjeldnere. Meteorologiske variable svinger om en flytende middelverdi. Dette er illustrert i figuren nedenfor. La oss si at kurven beskriver midlere vintertemperatur fra år til år. Den rette linjen angir en temperaturterskel som vintertemperaturen må ligge under for at det skal bli skikkelig vinter (verdiene på y-aksen er tilfeldige). I løpet av den tidsperioden kurven beskriver, har den midlere temperaturen øket med en viss verdi. Likevel ser vi at i slutten av denne perioden vil det likevel være muligheter for vintervær, men sannsynligheten blir stadig mindre. At jeg har fortalt å ha opplevd vintervær kortere perioder i de senere år, er derfor ikke i uoverenstemmelse med det faktum som alle nå må innse: Den norske vinteren er i ferd med å forsvinne. Det er bare så uendelig trist.

Den som ikke ser klimaendringene nå må være blind. Årets januar og februar må vel bli mellom 5 og 10 grader mildere enn normalt her på Østlandet. Det er nok med snø i marka, men hva hjelper det når gradestokken viser 5 pluss. Gikk fra Mylla i dag og det var deprimerende og vemodig. Her gikk vi før på denne tiden av vinteren med snødekt eventyrskog og 10 -15 kuldegrader. Nå var det sørpete og skitne løyper. Det er så sørgelig at mine barnebarn ikke får oppleve vintereventyret. Jeg har i det minste minnene.

Nils har som alltid rett.

Det har du helt rett i. Men hvilken 1900-metring ser vi oppe i solskinnet?

Jeg kan ikke se at starten av en rapell skulle bli mer komplisert selv om draget mot kroppen kommer noe lavere enn hovedløkka på sitteselen. Uansett har en jo fotfeste idet repellen starter. Er man trygg på seg selv, finns flere muligheter. Jeg hadde med meg en 18-årig nevø på en ryggtravers heime på Helgeland et sted. Jeg hadde aldri sett noen beskrivelse av ruta ettersom vi antagelig var de første som gikk den. Et sted kom vi fram på kanten av en loddrett hammer hvor omgåelse i siden var umulig. Dette var kanskje ikke rette tid og sted for å demonstrere Dulfersitz til en som aldri hadde prøvd det. Han syntes det så for komplisert ut, hvorpå han tok fatt i det doble 9 mm-tauet med begge hendene og entret fritthengende ned på armene.

Siste bildet synes å volde problemer. Et tips er at det er en brearm av Jostedalsbreen.

Termarest.

Ryggen nordover fra Storesmeden til Søre Smedhamran er det ingen klatring, men små innslag av lett klyving om du følger høyeste ryggen. Videre til Nordre Smedhamran er det bare spasering. Ryggen fra Veslesmeden til Austre Smedhamran er stort sett grei med litt småklyving bortsett fra et loddrett hakk på eggen mellom Veslesmeden og laveste sadel mot Austre Smedhamran. Her er det taubruk, men hakket kan unngås ved å ta noen timetre ned i siden mot Smedbotn. Det som er av klyving på begge ryggene er lettere enn både Smedeggen og ryggen mellom Steet og Sagtinden (Trollronden).

Hvis du kommer med buss til Tyinkrysset så fortsett videre med bussen til det nesset i Tyin hvor riksveien dreier fra nord til vest og gå av bussen der. Kryss den vestlige delen av Tyin, gå opp i terrenget og følg høyspentlinja mer og mindre til du kommer til Trollsjøen. Kryss denne til nordøstenden og ta over land på laveste punkt. Da har du fri sikt til Tyinholmen. Rundt et par timer på mila skulle vel gå, men dette er jo svært avhengig av skiføre og hvor kupert terrenget er.

Dette kan jeg ikke si meg enig i. Jeg har da gjort fritthengende kroppsrapell. Hva gjorde en ellers før sittesele ble vanlig.

Torfinnstindene er korrekt. Austerdalsbreen ikke.

Prøver å vekke fjell-quiz'en opp av dvale. Hvilket fjell og hvilken bre på de to bildene?

Avstandene er ikke så lange som en skulle tro. Mellom Galdhøpiggen og Store Trolla f. eks er det ca 118 km. Men da jeg undersøkte noen Trollheimstopper, fant jeg noen overraskende lange siktelinjer. Fra flere av toppene kan en se Geitfjellet (872 m) like syd for Grong. Fra Blåhø er dette en avstand på 233.1 km, den nest lengste jeg har funnet i Norge (kun slått av siktelinjen Stjerntind (Lofoten) – Skjæringen (Syv søstre)).

I figuren har jeg lagt ut hvordan Sunndalsfjellene og Vest-Trollheimen tar seg ut sett fra Galdhøpiggen. Fra venstre har vi Lille Kalken på rundt 6.5 grader. Så følger Store Kalken fram til ca 7.7 grader. Derfra sees Dronningkronas karakteristiske profil fram til ca 8.3 grader hvorfra Kaldfonna overtar synsranden. Ved ca 10 grader dukker Skarfjell opp, og så følger i rekkefølge Nordre, Store og Søndre Trolla fram til godt og vel 11 grader. Såtbakkollen (Tåga) er såvidt synlig ved ca 12.2 grader, mens Storsalen (1799 m) er godt synlig rundt 14.6 grader.

6 km/time er slett ikke rolig gange. Så jeg tipper en tur til butikken tilsvarer støvsuging i kaloriforbruk.Og om hun ikke gikk til butikken, hadde hun sikkert drevet med fullstendig bortkastet støvsuging istedenfor. Dermed blir butikkturen helt karbonnøytral.

Dette regnestykket som det henvises til er det mest gedigne sprøyt jeg har lest på lenge. Det meste vi får i oss av kalorier går med til kroppens produksjon av varme. Og dette skjer om vi sitter i sofaen heime eller går til butikken. Det som går med til mekanisk energi er relativt lite om vi ikke driver på et høyaktivitetsnivå. Hvis en bare regner på mekanisk energi, kan du fint gå fra Spiterstulen til Galdhøpiggen (nærmere 1400 høydemeter) på en brødskive.

For en gangs skyld er jeg helt ening med essem. Men dette har kunnskapsløse Frp ennå ikke oppfattet. Der gjelder det å snu kappa etter vinden.

Jeg har undersøkt litt omkring noen av spørsmålene dine, Fjellfinn. Fra Galdhøpiggen kan ingen av de toppene du nevner i sentrale Trollheimen sees. Derimot er flere av fjellkjempene vest i Innerdalen synlige. Av toppene i sentrale Trollheimen sees fra Rondeslottet: Midtre Gjevilvasskam, Blåhø, Trollhetta og Svarthetta, men ikke Snota og Neådalsnota. Fra Storsylen sees de samme toppene pluss Snota, men heller ikke herfra sees Neådalsnota som skjermes av Svarthetta.

I går ettermiddag kunne en fra Oslo-området se noen av de flotteste perlemorskyer jeg noen gang har sett. Disse skyene ligger høyt oppe i stratosfæren, langt høyere enn vanlige vanndampskyer. På bildet er det klar, blå himmel både ovenfor og nedenfor skyene. De snøfrie markene var rødfarget i skinnet fra perlemorskyene.

Jeg vet bare at når jeg har vært der i vinterferieuka (rundt 20 febr.), har den vært kvistet.

Det var fulltreff.

Du er bare ca 5 km fra og høyden er nesten den samme.

Korrekt. Den andre toppen ligger en del lengre syd(vest).