ods
Passivt medlem-
Innlegg
1 388 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av ods
-
Fra Store Smørstabbtind kan du komme deg ned uten taubruk ved å følge eggen sydover til det bratter seg til. Da tar du ned i et coloir like vest for bratteste eggen. Det fører deg ned til skaret mot Kniven. Nordeggen på denne kan klyves uten taubruk. Videre over neste topp som noen nå har kalt Sauen, er det greit. Likeså nordeggen opp på Saksa. Cruxet er nok når du skal videre mot Geita. Ned fra Saksa er det nok treerklatring til å begynne med. Videre etter noe scrambling kommer du til en kvass egg, og om du ikke har særlig høydeskrekk, kan denne eggen følges uten tausikring. Videre mot Geita er det ingen spesielle vanskeligheter.
-
"Pillaren" ned fra NV for Store Memurutind til sadelen mot Veobretinden vil du ikke ha noen problemer med, Kjell-Erik. En vinter skulle jeg sammen med guttungene "ta" Veobretinden, Store Memurutind (vesttoppen) og Leirhø samme dag. Minstemann var 10 år. Etter Veobretinden gikk vi opp denne pillaren. Jeg bar skiene til barna og måtte derfor ta turen et par ganger. Da var det mer spennende fra Veobreskaret og opp på Leirhø. Med steinhard snø og uten isøks måtte vi ta stein med oss opp fra skaret for å hugge trinn i den harde snøen. Ett er å gå opp, men nedturen var enda mer spennende. Men det går som regel bra.
-
Det kan ikke få blitt mer riktig. Som vanlig når Nils uttaler seg. Jeg trodde dette skulle være en virkelig nøtt, men tydeligvis ikke for Nils. Men jeg slenger på en ny.
-
Jeg skulle ønske at slike som deg, Julius, hadde lest noen av Erik Dammans bøker, f. eks Kontraster. Da hadde du kanskje forstått noe mer om samfunn og mellommenneskelige forhold og lagt av deg denne overfladiskhet som du legger for dagen. Du kan ikke regne med å bli tatt alvorlig med slike utfall mot mennesker med andre holdninger enn dine.
-
Riktig. Regnet med at det måtte en bergenser til for å kjenne seg igjen. Selv om Busken sitt bilde ennå ikke er løst, slenger jeg inn en ny. Den faller vel lettest for jotunheimenkjennere.
-
Mulig jeg mistolker deg, Bjarne, men fjellet som ruver til høyre er Styggehø, videre mot venstre: Uradalstindene og lengst bak, Semmeltind.
-
Trasé fra Veotindmassivet og ned i Veodalen
ods svarte på Valencia sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Ja, riktig. -
Trasé fra Veotindmassivet og ned i Veodalen
ods svarte på Valencia sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Denne ruta har jeg benyttet mange ganger på vinteren. Første gang var min yngste sønn på ti år med da vi dro ned der på ski. Hvis snøen er steinhard, kan en til en viss grad benytte steinrøysa øst for snøbakken. Dette er en mye raskere vei mellom Glitterheim og Styggehøbreskaret enn kvistaløypa. -
Nils sitt bilde: Kan det være at personen sitter på Låven med Store Hestbrepigg i Bakgrunnen?
-
Nei, Alek. Du er såvisst ikke alene.
-
Dere var noen dager for sent ute, Rødtopp. Da vi onsdag i forrige uke kom ned til Finse etter en flerdagers tur fra Breidstølen, var det ikke en sky på himmelen. Fra Sankt Pål kunne vi se Jotunheimens stortopper i en avstand på mellom 100 og 140 km, ligge i skinnende sol. Nedkjøringen fra Sankt Pål til Finse kunne tas nesten i et eneste sveip på nydelig blåswixføre.
-
Interessant å se flotte godværsbilder fra Veobrehesten. Da vi var der, var snødrevet så tett at vi måtte bruke kart og kompass for å finne fjellet. Toppblokka husker jeg godt. Vi ga pokker i klatrestil og reiste en stor pakkrammesekk opp fra snødynga ved foten av blokka. Ved å stå på toppen av pakkramma, nådde vi akkurat opp til toppkanten og kunne dra oss opp på armene etter tur. Det var jo plass til bare en av gangen. Takk for rapport og bilder.
-
Til 500fjell. Hvis du har gått Østre Memurubre rundt med traversering av Store Memurutind samt direkteruta mellom 2236 og 2243, behøver du ikke bekymre deg for sydeggen på Uranostind. De vanskeligste partiene på disse turene er omtrent av samme vanskelighetsgrad.
-
Mine kurver gjelder solsentrum. Solens øvre rand er ca 1/4 grad over solsentrum (du må huske feil, kjiver, at soldiameteren er 16 bueminutter, det er radien som dette tallet gjelder). For øvrig var det interessant å se at leos sine bilder bekrefter mine beregninger.
-
Det var nevnt hvor langt syd en kan se midnattsola fra en fjelltopp. Jeg har laget en kurve som viser breddegraden som funksjon av fjellets høyde. Dette gjelder datoen for sommersolhverv. Her har jeg tatt hensyn til refraksjonen hvor jeg har satt effekten av den til 0.5 grader. Denne kan variere med temperatur og luftfuktighet. Ellers er selvfølgelig forutsetningen at en har fri horisont i nord, dvs at ingen fjell sperrer for sikten. Etter dette skulle en under normale forhold kunne se midnattsola fra Mofjellet i Brønnøysund
-
Etter PM fra kjiver har jeg undersøkt saken nærmere. Jeg legger ved to skisser av terrengprofilene sett nordover fra Oksskolten. Av programtekniske årsaker er de 15 gradene til venstre og høyre for rett nord blitt to skisser. På begge har jeg lagt inn solgangen (solsentret) for sommersolhverv (21/6) og 14 dager senere (5/7). Dette er den rent geometriske solposisjonen, men her skal en være klar over at atmosfære-refraksjonen utgjør ca 0.5 grader når solen står helt nede i horisonten. Det betyr at selv to uker etter solhverv (og før solhverv) vil en kunne se midnattsola stryke fjellene i nord. På den aktuelle lengdegraden står sola i nord ca kl 0100 og beveger seg ca 15 grader i timen. (dobbelklikk på figurene for å se dem i større målestokk).
-
Er dette riktig? Jeg mener å huske fra objektivtester på sent 70-tall at normalobjektiver som ikke klarte 60 l/mm, ble ansett som ikke av de beste. Filmen klarte jo 150 l/mm, så da kan en spørre seg om vitsen med å lage så finkornete filmer.
-
Har set litt nærmere på første bildet ditt, El Gringo. Det er riktig at det er Steet til venstre for Storronden. Det neste spørsmåltegnet til venstre for denne er nok Hoggbeitet. Jeg får fram bare to Rondanetopper til venstre for denne igjen og det er Ljosåbelgen og den navnløse topp mellom denne og Bråkdalsbelgen. Her er bildet såpass utydelig at det er vanskelig å sammenligne. Smiukampen skal derimot ikke være synlig etter mine beregninger. Det du ser mellom Storsvulten og Gravdalshøgda er først noe av Stygghøin, så ditt spørsmåltegn som er Nordre Oksli, videre forlengelsen av Stygghøin. Store Elgvasshøi som du nevner er derimot ikke synlig. Til høyre for Skjellåkinna har du først Bukletten og deretter Kyrkjekletten hvor du har satt spørsmåltegn. Til høyre for Sølnkletten finner jeg ingen fjerne fjell, men bare topper i Alvdal vestfjell.
-
steinur sitt bilde: Jeg tipper du står på Myklebustbreen (kanskje Snønipa). Ca en fjerdedel fra høyre billedkant ser vi Horungane i det fjerne. Til høyre for disse har vi Slingsbyvarden i hinnelranden og på skrå under denne, Hanekammen. Videre mot venstre har vi Kattanakken, Kjøtabreen, Brigsdalsbreen og Brenndalsbreen (skjult i dalen). Ca en fjerdedel fra venstre billedkant ser vi Lodalskåpa.
-
Jeg håper at du, eaa, ikke vil slutte å skrive turrapporter etter ”overhøvlingen” du har fått av essem. Jeg er en av dem som leser hvert eneste ord i dine rapporter. Du har en unik fortellerevne som får leseren til kjenne igjen i stemningen og å føle at han er med på turen. Og så bruker du noen morsomme dialektord som jeg ikke kjenner, men som jeg likevel umiddelbart skjønner meningen av ut fra stemningsskildringen. Fortsett med å være et stort pluss for Fjellforum. Forresten, en ting jeg stusser på i denne VG-artikkelen. Her har de regnet Trollsteineggi som hele tre topper. For meg har Trollsteineggi alltid vært bare en topp og kommer alltid til å bli det.
-
Du skuffer ikke denne gangen heller, Nils. Imponerende!
-
Jo, takk for det. Må innrømme at det var dine flotte bilder her på forumet som fikk meg til å velge Olympus. Måtte til slutt bite i det sure eplet og gå over til digitalt da de filmtypene jeg brukte, ble vanskeligere og vanskeligere å få tak i. Problemet med digitalt var framvisningen av bildene. Etter råd fra en feinschmecker jeg kjenner, ble det ikke digital projektor. Han mente det ikke ga bra nok kvalitet. Et bedre alternativ var å kjøpe en stor HDTV flatskjerm (46 inch). Dette har jeg så gjort og er meget godt fornøyd selv om bildene ikke blir 2.5 m som med mitt gamle projeksjonsutstyr. Fra nettet har jeg lastet ned et program (gratis) hvor en kan lage et ”lysbilledshow” hvor bildene kan zoomes ut og inn og panoreres slik at virkningen blir som et video-opptak. Meget effektfullt. Med hensyn til den eksklusive gruppe jeg henviste til, var det en kamuflert måte å fortelle at fjellet var en 1900-metring.
-
Den siste nøtten eaa viser til tror jeg må bli vanskelig selv for fenomenet Nils. Det kunne jo til og med vært på Sognsvann. Jeg legger inn en ny. Selv om den ikke er 2000 m, er den nok i samlingen til en meget liten og eksklusiv gruppe.