ods

Dette bildet tok jeg i pinsehelga.

Dette er vel kjent. Jeg har selv benyttet denne transporten da barna var små. Men det er noe helt annet med en slik transport kanskje en gang i uka og det bildet du formidlet med bilkjøring flere ganger om dagen.

Beklager Arcticpeak, men her tror jeg deg rett og slett ikke. Når antipatiene blir så sterke som de tydeligvis er hos deg, har det en tendens til å gå ut over sannhetsgehalten. Det har du jo allerede bevist ved ditt tidligere innlegg. Jeg har da selv vært i disse områdene uten å ha registrert det du hevder.

Beklager Arcticpeak, men det er ikke DNT som har bygget disse veiene. Det er derimot lokale, private interesser. Du burde undersøke slike saker før du kommer med beskyldningene dine. Utbedringen av stien opp til Veslefjell (Besseggruta) har DNT støttet nettopp av hensyn til miljøvernet. Det er ikke vakkert når en sti begynner å bli flere timetre bred fordi folk vil unngå søle.

Her er det noen som diskuterer ut fra ren uvitenhet. Kan du fortelle meg hvor DNT har bygget vei inn til sine hytter?

Jeg har alltid trodd at Vikingskar var hele skaret mellom Midtre Riingstind og Stølsmaradalstind (jeg har ikke lagt merke til at det var noen topp å snakke om i skaret når jeg har vært der). Men hvis det er to skar der, og en vil skille dem med hensyn til navn, er det vel naturlig at det er det dypeste som er Vikingskar.

Bare litt pirk. Sola flytter seg 15 grader per time i sin bane over himmelen, men dette blir ikke 15 grader målt i horisontalplanet på jorda (asimutvinkel). Formelen for denne er: V = arctan[sin H/(cos N * tan Dec – sin N * cos H)] Her er Dec deklinasjonsvinkelen som går fra -23.45 til +23.45 fra vintersolhverv til sommersolhverv, N er breddegraden og H er den såkalte timevinkelen som øker 15 grader per time. Den regnes fra sør (0 grader) og positiv vestover, negativ østover. Når V skifter fortegn, må en legge til 180 grader når den går fra pluss til minus og trekke fra 180 grader når den går fra minus til pluss. Sola står i vest (v = 90 grader) når nevneren i uttrykket er null, dvs cos H = tan Dec/tan N. Ved sommersolhverv på 60 grader nord vil H være 75.5 grader når sola står i vest, dvs 5 timer og 2 min etter at sola sto i sør.

Ja, jeg husker godt Bjørn Amsrud sine inspirerende artikler i DNT's årbøker på 70-tallet. Han var en meget habil fjellmann som gikk mye alene. Jeg husker en artikkel fra en sommertur på Jostedalsbreen i tåke og helt alene. Kartene over breen var den gang dårlige og upresise, så han viste noen ganger ikke hvor han var, men kunne ane gjennom tåka, sprekkområder som fortalte at her gikk en brearm ut fra storbreen. Skikkelig risikosport. Jonsoknatt på Illstigfjell var også en nydelig artikkel jeg kan huske.

Finner du letteste veien (noen meter til venstre for skarpeste ryggen når du går opp), kan du klyve både opp og ned uten tau. Om du vil bruke tau på det bratteste på denne ruta, vil jeg tro at 30 m tau (15 m rapell) holder.

Første innlegget til kardam kan kanskje virke litt forvirrende ettersom han skriver Skåla der han mener Lodalskåpa. Det sidebratte partiet han nevner som luftig ca halvveis, er nordøstsiden av Bings brekuppel. Ellers kan en med noe lengre vei unngå den bratte østryggen av Lodalskåpa ved å gå på nordsiden av Tverrfjellet (sidebratt), kjøre ned Lodalsbrekka og gå opp Småttene. Henget på Strupebreen bør nok unngås da det har mye sprekker.

I gamle dager, det vil si på 70- og 80-tallet, gikk det en nydelig skiløype over mystiske Revlitjern med masser av rev- og harespor, videre krysset den Griseputten og ned i Grytedalen, fortsatte opp denne og over Granbergputtene, videre gjennom skaret øst for Granberget og ut på Nordre Langvann. Denne skiløype ble gått opp av den gangs gamlekarer med bredere ski og trinser på stavene. Løypene er blitt borte med disse menn. Jeg gikk mye den nevnte løype både opp og ned den gang, men med dagens ”fyrstikk”-ski er det nesten umulig å tråkke nye spor når det er mye snø, noe som disse løypene krevde. Bildet nedenfor viser løypa over en av Granbergputtene.

Jeg har vært på to turer med Høyfjellspesialisten, på Kilmanjaro og på Inkastien i Peru. Marit Andreassen som driver selskapet, er en meget erfaren turleder som jeg absolutt kan anbefale. Da min kone ble syk i Afrika, ordnet hun omgående med legehjelp og var selv med ved de to gangene lege måtte kontaktes. På Inkastien ble det for tungt for en av deltakerne, men Marit klarte å fikse det slik at en lokal guide kunne følge deltakeren tilbake til utgangspunktet hvor det ble ordnet med innkvartering.

Utrolig flotte bilder fra et område som jeg vil tro de færreste ikke-finnmarkinger har besøkt. Jeg ble også imponert over den gode tekniske kvaliteten på bildene når det opplyses at de er scannet fra lysbilder.

Dette må sies å være en skikkelig lavutslippstur. Veldig bra.

Et alternativ som er kortere enn ruta om Raggsteindalen, er å gå over Flyane mot Storestøl ved Strandavatnet. Derfra krysser en vannet og går opp Ynglesdalen og øst om Ynglesnuten. Etterhvert kommer en inn på kvisten fra Raggsteindalen. Denne turen er kanskje litt mer spennende ettersom en selv må planlegge ruta etter å ha passert Ynglesflaten fordi det er ingen kvist videre inntil en kommer inn på kvisten fra Raggsteindalen.

Riktig.

Riktig. Enig i at det er et nydelig sted. Og stien ut dit som starter i Ørnesvingen, er en flott tur med Geirangerfjorden flere hundre meter nesten loddrett under deg.

Hvor ligger denne hytta som ikke er for turister, men en gammel boplass.

Ettersom øyvindbr nok har rett på Nils sitt bilde, legger jeg inn en ny.

Når jeg har gått fra Spiterstulen til Galdhøpiggen på ski, har jeg ikke gått sommerruta, men gått lia på skrå opp mot høyre mot enden av Styggebreen. Videre har jeg fulgt breen opp til der hvor ruta fra Juvasshytta forlater breen og fulgt denne ruta mot toppen. Denne turen kan kombineres med en flott skitur Galdhøpiggen rundt, dvs når du kommer ned fra toppen, fortsett ned Porten og over Storjuvbreen, Nordre Illåbreen og ned Tverråbreen tilbake til Spiterstulen. Du spør om en trenger feller. Det gjør du selvfølgelig ikke, men feller gjør første lia opp fra Spiterstulen lettere. For 30 år siden hadde vi ikke feller, men vi gikk da bratte turer i fjellet likevel.

Ja, du er inne på noe. Bildet er tatt under oppstigning til Råna, fra ryggen mellom Nordkopskaret og Midtre Regndalstind.

For sunnmøringer var den vel i letteste laget.

Ingen overraskelse at Nils tok den uten betenkning. Her kommer mer. Fortsatt Syd-Norge.

Du har helt rett. Jeg forer på med enda en fra Syd-Norge.

Ikke overraskende har både Nils og ozzi rett. Her kommer en ny fra Syd-Norge. Hvilken topp er nærmest her?