ods

Får dere virkelig tid til å utnytte alle disse funksjonene på alle nymotens utstyr og duppeditter. Er det ikke bedre anvendt tid rett og slett å sette seg ned og lytte på Mozart.

Tror det er Mjølkedalspiggen, men det kan muligens også være Slingsby's tind.

Har tatt en liten sjekkerunde på siden. Dette var meget bra, Svein. Gleder meg til å ta meg litt mer tid med den.

Godt jeg har vært på begge.

Ja, dette har jeg god erfaring med. Har hatt fin fisk etter en uke i fjellet.

Det minner om vinteren 87 - 88. Da var det snørekord i marka, men nesten snøbart på Blindern. Enig i at det var uheldig at vannene ikke hadde fått fryse skikkelig til før snøfallet. Nå blir det mye overvann utover vinteren. En burde ta seg fri for å gå på ski i dag. Søndag er det mildvær igjen dessverre.

Jeg har heller ikke fått den ennå.

Jeg har regnet litt på dette Erling, og det viser seg at terrenget nord for Ringkollen som ligger i siktelinjen til Surtningsui må være lavere enn 662 m for ikke å skjerme for denne. Jeg har da regnet med at terrenget ligger 12 km fra Oppkuven og har tatt hensyn til refraksjonen i henhold til TrondE’s opplysning tidligere. Når jeg ser på Nordmarkskartet, er mye av det aktuelle terrenget høyere enn 662 m slik at det må være en heldig omstendighet at siktelinjen går gjennom den begrensede del av området som er lavere. Ellers kan selvsagt refraksjonen variere med de meteorologiske forhold, noe som ble tydelig demonstrert av bildene dine tatt fra Høgevarde mot Rondane tidligere på denne tråden. Det hadde vært interessant om du la ut bildet fra Oppkuven.

Interessant beretning, kjiver. Angående høye fjellvegger. Spørsmålet er hva en definerer som vegg. Jeg har hørt at en av de aller høyeste fjellsider i verden er i Chamonix hvor en står ved fjellets fot og ser toppen av Mont Blanc nærmere 4000 m over seg. På italiensk side er fjellet enda brattere, men jeg er usikker på hvor høyt landsbyen Entrevez (usikker på skrivemåten) ligger. Foten av 8000-metringene i Himalaya ligger jo gjerne på over 5000 m. Jeg har vært 195 m fra grensen du nevner uten problemer av noe slag.

FU's bilde: Liatårnet på Sotra.

Bare en liten kommentar. Det heter Berges chausse (du skrev Bergens, muligens trykkfeil). Raeburns varde står i sør-østveggen på Kjerringa. Berges skar har du mellom Nordre Midtmaradalstind og Søndre Dyrhaugstind. Herfra løper Tandbergs hylle i sør-østveggen av Søndre Dyrhaugstind. Ellers har du også Hall's hammer på Store Midtmaradalstind ovenfor Lavskar. På andre siden av Lavskar (mot Nordre Midtmaradalstind) ligger pinakklene. I klatreføreren for Horungane finner du mange navn.

I ”gamle dager”, dvs på åttitallet og før den tid, ventet jeg med første skituren til det ble meldt om 30 cm snødybde på Tryvannshøgda. Den gangen var skimulighetene utover vinteren sammenhengende, og forholdene skulle være slik at en gikk og storkoste seg på sesongens første skitur. Nå for tiden kan en ikke stille slike krav. I helga ble derfor skiene pakket i bilen og vi kjørte opp til Hakkim på Romeriksåsen som er et snøsikkert sted. Føremeldingen på Skiforeningen meldte om preparerte løyper innover mot Råsjøen og Råbjørn. I bakkene oppover sank temperaturen stadig og endte opp på minus 3.5 grader. Snøen pyntet opp skogen og ga riktig fin vinterstemning og vi gledet oss. Men akk så skuffet vi ble da vi oppdaget at det slett ikke var kjørt opp løyper, men at en firehjulstrekker hadde kjørt innover løypene istedenfor. Det ble å gå i hjulsporene. Vi håpet at det fra Råsjøen hvor løypene fra Sjonken kommer opp, var preparert. Men her var det på samme viset helt til Råbjørn. Med oppkjørte løyper kunne turen ha blitt riktig bra for det var ca 25 cm snødybde, men slik som det nå var, la det en demper på humøret. Uansett var det godt å komme seg ut. Vi håper på mer snø og lavere temperaturer fram mot neste helg. Spesielt lavere temperaturer, Råsjøen var nemlig fortsatt åpen på store deler av vannet.

Hele Bødøhalvøya (mellom Sørfolda og Saltfjorden) har et mektig tindelandskap. Har du tilgang på gamle turistforeningsårbøker, har Ferdinand Schelderup i bl a artikkelen ”Med norske flag i Nordland”, flotte beskrivelser av førstegangsbestigninger i dette området. Bl a er Sjunkhatten et mektig skue når en runder inn Sørfolda mot Tårnvik. Rett over fjorden ligger det blankskurte granittårn, Husbyviktind. I nevnte artikkel har også Schelderup en beskrivelse av bestigningen av Okstind i min heimkommune (må ikke forveksles med Okstind i Rana, Nord-Norges høyeste). De trodde det var en førstegangsbestigning inntil de kom opp og så varden på toppen. Den var bygget av broren til min mormor, den lokale Slingsby.

Det var Emanuel Mohn som ga navn til Smørstabbtindene. Ettersom han var bergenser, blir det enda mer unaturlig å kalle Saksa for Sokse.

Turen over Skarvflytindene, Skarvflyløyfttind og Østre Leirungstind har kun ett klatreparti, og det er ned fra Midtre Skarvflytind (mot Søndre). I denne retningen tas denne hammeren som en rapell. Motsatt retning er det kanskje bortimot en treer. Ellers er turen vandring og småklyving uten spesielt luftige punkter. Den andre turen over Svartdalspiggene og videre er også grei. Hammeren ned fra høyeste Svartdalspigg kan omgås i vestsiden. Vestryggen av Mesmogtind har et punkt med toerklatring. Sydryggen ned fra Mesmogtind har en taulengde med treerklatring som kan rapelleres i denne retningen. Ellers grei tur.

Dette er ønskeværet mitt på skitur i marka, skikkelig ulvevær. Snø som driver mellom trærne og løyper så silkemyke som de kan få blitt. Misunner dere i Trondheim som alt har fått vinteren. Det begynner å ligne noe på vinter her også nå, men snøen er veldig sparsommelig ennå. Ønsket mitt nå er to uker med skikkelig barfrost slik at underlaget er i orden og deretter store snøfall.

Jeg syntes programmet var fint, men savnet mere bilder av stortoppen sett fra vesttoppen. Det var dette synet som Ferdinand Schelderup under førstegangsbestigningen beskrev på følgende måte: "Slik skal en ubestigelig topp se ut". For øvrig så Carl Hall en mulig løsning ved Halls hammer hvor han måtte snu: "En stige, peut etre". Har ikke gi vært der og kan angi vanskelighetsgraden? Jeg har sittet på nabotoppen Eidetind sammen med kona og drømt meg bort på Strandåtind.

Gjest sitt bilde: Jeg tror ikke det er Reka, men heller enten Tilthornet eller Hamarøyskaftet.

Men var det ikke det vi drev med som barn. Klatre i trærne for å undersøke om det var egg i fuglereir. Jeg kan ennå huske den forferdelige følelsen når en hadde falt ned med ryggen som første buffer mot bakken og en ikke klarte å puste det første minuttet. En trodde jo en skulle dø. For øvrig hadde Arne Næss sr et godt svar på spørsmålet fra en journalist om når han begynte å klatre. "Begynte å klatre? Når sluttet du å klatre?"

EL Gringos bilde: Kan det være Mjølkedalstind sett fra Sjogholstind? Synes ikke det stemmer helt, men tar likevel sjansen. Ellers må jeg virkelig berømme Nils som klarer områder hvor han overhodet ikke har vært. Imponerende.

Jeg har kjøpt Norrønas bæremeis til mine barnebarn. Har bare gode erfaringer med den. Den sitter veldig godt, iallfall på min rygg. Den har dessuten et rom under setet hvor en kan putte inn klær mm.

Har gått Smedhamran fra Storesmeden og nordover. Der er ingen klatrepassasjer, men med mest spennende rutevalg kan en få litt klyving iallfall ett sted. Til Fjellfinns bilde. Toppen i bakgrunnen midt i bildet minner om Neådalsnota. I tilfelle må bildet være tatt fra Okla.

El Gringos bilde: Er det ikke Tronfjell, mon tro. Sett fra området rundt Hjerkinn.

Jeg har ikke vært i en slalombakke på flere tiår. For meg er det skiturer som gjelder, på markaski i Oslomarka eller på fjellski i fjellet. Vi er gjerne en tur til Trondheim i løpet av vinteren, og da synes jeg gjensynet og -opplevelsen av Bymarka er triivelig. Bare synd at den ikke er ti ganger større for variasjonens skyld, det blir gjerne de samme løypene. En vinter uten skiføre er triste greier. Ser i Aftenposten i dag at denne vinteren blir ekstremt mild. Uhyre sørgelig. Men som man reder, ligger man. En får ikke i både pose og sekk. Denne klimautviklingen har jeg spådd i 30 år. Jeg kommer fra en utkant hvor det å ta vare på naturen var viktig for å overleve. I så måte føler jeg meg som en indianer hvor følelsen av hvor mye naturen tåler og hvor balansen går, sitter i ryggmargen. Tar likevel sjansen på å ønske dere God skivinter!

Største "dagsfangst" (nei, huff, dette høres ut som sildefiske) jeg har hatt er i toppene syd på Ymisfjell, dvs rundt Bukkeholsbreen/Tverråbreen. Vi startet med Sydøstre Bukkeholstind og var oppe på 10 topper med pf > 30 m. Kom fra telt ved Spiterstulen, men med telt under Bukkeholsbreen kunne vi sikkert tatt noen til. Denne gangen var det ikke aktuelt ettersom vi hadde vært oppe på disse "noen" tidligere.