ods

Helt korrekt, gi. Jeg regnet med at du kom til å ta den.

Hvordan i svarte ballan klarte du denne, Nils. Her trodde jeg at jeg skulle sette deg fast, men du er jo helt umulig. Slenger inn en ny en med det samme. Hvilken flott ryggtravers er vi på her. Vi befinner oss i Syd-Norge.

Denne er det vel noen her på forumet som har nydt synet av.

Når det gjelder førstegangsbestigningen av Kolåstinden, er det sprikende oppfatninger. Noen steder hevdes det å være salmedikteren Anders Hovden. Offisielt står vel Slingsby som førstegangsbestiger. Men når jeg leser hans egen beretning om bestigningen, setter jeg et stort spørsmålstegn ved om han har vært på toppen. Turen foregikk i tåke. Etter å ha vært på det han mente var toppen, oppdaget han en annen topp i tåka som så ut til å være høyere. Han besteg derfor også denne. For meg høres det ut som han har vært oppe på noen av pinnaklene i området.

Du har rett , Alek, når det gjelder siste bildet. Jeg trodde den skulle være vanskeligere. Det første bildet er nok ikke Stetind. Tinden på bildet ligger lengre sør.

Arnt sine bilder er jo som vanlig bare en nytelse å betrakte. Kona og jeg skulle på Kolåstinden en pinsehelg hvor værmeldingene var lovende. Bestemte oss bråkvikt fredags kveld og tok morgenflyet fra Oslo til Ålesund. Leide bil på flyplassen og kjørte til Standalhytta i nydelig vær på pinseaften og kunne se flere skiløpere på vei ned fra tinden i det vi kjørte opp Standalseidet. Neste morgen lå tåka tykk mot alle prognoser. Vi ga oss likevel i vei opp Kvanndalen i håp om at tåka ville gi seg. Oppe i Stretet satt et ti-talls personer og ventet på at tåka skulle lette. Etter en times ventetid ga vi alle opp og returnerte. Natt til 2. pinsedag hadde det slått om til frost, og snøen var steinhard. Kona ville ikke være med under disse forholdene ettersom hun husket den sidebratte fjellsiden opp mot Stretet. Siste stykket til topps hadde jeg ikke kommet uten isøks om det ikke var for trinnene som satt igjen siden finværsdagen på lørdag. Men du verden for en luftig topp. Stolt kunne jeg vinke til kona nede på Standalshytta. Ikke uten grunn kalles denne toppen for kongen på Sunnmøre.

Alek sitt bilde er vel ikke løst ennå (er det fra traktene ovenfor Beitostølen, mon tro?), men jeg slenger inn et par nøtter likevel. Det første er fra Nord-Norge mens det andre er i Syd-Norge.

På årsmøtet i DNT Fjellsport kommer Jon Gangdal og snakker om "Den tredje pol. Everestklatringens historie". Dette foregår 3. mai kl 1900 i DNT's lokaler i Storgata (Oslo). 9. mai kommer Leo Houlding og snakker om sine bravader. Dette er på Parkteatret, Grunerløkka kl 1930.

Cecilie er en tøff jente, ingen tvil om det, men jeg synes det nå er blitt noe febrilsk over hennes feiing over alt som er av topper og poler. Hun er vel knapt 30 år og hva skal hun ha å strebe etter i de neste 2/3 av sitt liv. Hun kan selvfølgelig ”ta” alle 8000-metringene hvis hun har penger nok. For sponsormarkedet er vel i ferd med å tørke ut ettersom denne typen ekspedisjoner er blitt for alminnelige til å vekke oppsikt. Nå har Børge Ousland gått i mørke til Nordpolen. Det neste blir vel å gå til Nordpolen baklengs med bind for øynene. Nei, jeg skjønner godt Stein P Aasheim’s uttalelse etter at franskmennene klarte å lande med helikopter på Everest: ”Nå er mytene og mystikken borte. Det er intet eventyr lenger”. Derimot har jeg sans for typer som Gøran Kropp. Synd at han mistet livet i en klatreulykke.

Svein sine bilder. Den første er Lynghalstinden hvis dette er navnet på den spisse ytterst på eggen fra Dalagubben. Den andre tror jeg er topp 1349 nord for Dalmannshornet.

Jo, det er Lynghalstinden eller egentlig eggen mellom denne og Dalagubben. Lynghalstinden er kanskje den spisse toppen litt lengre mot sydøst. Det fremgår ikke helt klart fra kartet.

Tampen brenner veldig, men det er ikke Elsandtindane. Bildet er tatt med normalobjektiv og fra bakken.

Her kommet et fra Syd-Norge. Hvor?

El Gringos bilde: Kan det være Rygghø?

Interessant å lese hva dere fikk ut av påsken. Ikke verst å utnytte mulighetene såpass godt. Hadde vært fint å kunne delta, men skadeskutt som jeg for tiden er, ble påsken av det roligste slaget jeg kan huske med litt London og litt Trondheim med armen i fatle.

Med brukket høyrearm er det ikke stort en får gjort med ski på beina i påsken. Men jeg ønsker alle som skal til fjells en flott værpåske og ellers alle andre en god heimepåske. Oddvar

Til Andersno. Her er hødeprofil og siktelinje mellon Liaåsen og Storsylen. Som du ser er det fri sikt med 30 - 40 meters margin over en ås på vel 11 km avstand fra Liaåsen.

Beklager at jeg ikke har kunnet undersøke disse siktelinjene foreløpig. Har vært på en 5-dagers skitur i Skarvheimen som ikke endte helt heldig. I flatt lys hvor alle konturer var visket ut (blindføre), kjørte jeg utfor en skrent og trynet med høyre skulder som støtfanger. Jeg kunne høre det smalt inne i skulderen, og på legevakta på Ål kunne legen konstatere brudd i overarmen. Så nå går jeg her nærmest hjelpeløs og oppsalet som en hest. Og nå har jeg oppdaget hvor lite en kan med venstre hånd. Selv tannpuss blir rene C-momentet. Denne epistelen tok tid, men jeg skal få sjekket siktelinjer når høyre hånd er blitt brukbar igjen.

Jeg tror jeg nå har funnet den lengste frie sikt i Syd-Norge, nemlig mellom Gausta og den sydligste Hindnubben (1879) nordøst for Stornubben i Nautgardstindmassivet. Avstanden er hele 199.3 km, rundt 15 km lengre enn Høgevarde – Høgronden. Siktelinjens margin over mellomliggende fjell synes solid, nemlig 75 m på det minste. Siktelinjen mellom Hindnubben og Gausta går gjennom Båtskaret. Gausta er også synlig fra 20 49 og fra mye av ryggen øst for denne med siktelinje like til høyre (vest) for Bitihorn. Her er avstanden litt kortere og jeg har ikke sjekket høydemarginen. Gjennom en veldig smal sektor skal også Stornubben ha fri sikt til Gausta uten at jeg har sjekket marginene, men også her er avstanden kortere. Legger ved terrengprofilen og siktelinjen som jo blir krum i diagrammet når en bretter ut jordkrumningen.

Hvordan er det, Morten? Jeg er litt spøkefull, men har din innstilling til DNT mildnet noe etter den flotte artikkelen om Julia og deg i siste nummer av Fjell & Vidde?

Korrekt!

Legger ved et bilde av Store Trolltind tatt fra Nordre.

La oss få høre, Linn Marie.

Det mest barnslige jeg vet om, er voksne mannfolk som skryter av hvor fort de kjører. Som om det skulle være noen kunst å tråkke på gasspedalen. Jeg lurer på om det er en kompensasjon for noe de mangler. Kanskje det er manglende potens som er problemet.

Her kommer en nøtt kanskje. Det er i Syd-Norge.