ods

Nydelige bilder fra to spennende turer.

Er en i Lofoten på årstider hvor Nordlandssommerens evige dag har forlatt egnen, finns det fortsatt et vell av småturer hvor en kan nyte naturens skjønnhet. I leiebil kjørte vi E10 fra Svolvær og nordøstover til Raftsundbroen hvor vi tok av sørover langs østsiden av Raftsundet til Digermulen. Langs Raftsundets vestside strekker en imponerende, alpin tinderekke seg sydover til Rulten, en av Slingsby’s førstegangsbestigninger. Fra boka ”På tur i Lofoten” hadde vi lest at det går en fin tur fra Digermulen og opp på Keiservarden. Denne toppen har vel navnet fra Keiser Wilhelm’s to bestigninger av toppen. Så begeistret var han av naturen at han var ytterligere fire ganger i Digermulen. Det går en fin opparbeidet sti opp lia under de store svaene under fortoppen, Digermulkollen. På toppen av Keiservarden er det reist to store varder, hver med inskriptsjon med dato for keiserens besøk.

Bor du på Sunnmøre, trenger du ikke dra noen andre steder for å dra på tur. Har du ikke hørt om gutten fra Sunnmøre som spurte faren: "Pappa, skal vi ikke dra på ferie"? "Ferie? Vi bor jo her", svarte faren.

Jeg får finne fram bildene fra da jeg var på Andalshatten på 80-tallet for å undersøke om jeg ser hullet derfra.

Dag sitt bilde: Andalshatten.

Malerisk og entusiastisk beretning fra noe av det mest spennende turterreng Jotunheimen kan by på. Og jeg kjenner godt igjen de følelser du beskriver etter å ha gjennomført en slik tur. Beskrivende og instruktive bilder hadde du også fått med.

Det ble skrevet i god tro, men mine gamle, grove kart var nok gått ut på dato.

Morten har helt sikkert rett i at det går en sti slik han her tegnet, men jeg har alltid gått opp fra sydenden av Båtskaret hvor det starter en sti som møter Morten's rute der den går i vestlig retning syd for toppen.

Fra Snøhetta kan en faktisk se havet utenfor kysten av Nordmøre. Dette dukker opp ved å sikte mellom Hornet (1667) og Hovsnebba (1554) ved Sunndalsøra. Ellers kan jeg bekrefte Atle Romørens påstand om Store Skagastølstind.

Nydelige bilder. Dere har det jammen morsomt. Jeg må ta meg en tur til gamlejobben for å høre fra Helge om turen. Morsomt å se bildet fra Midi - Aiguille de Plan-traversen. På vår akklimatiseringstur var vi ikke så langt som til der bildet er tatt, men bare fram til toppen før som sees på bildet.

Litt høye bregner, ja. Har aldri opplevd maken (se bildet nedenfor). Nede på Skylstad kalte de det for storblomen. Stien heter Ukseråsa, men hvordan de fikk oksene opp der råsa når snaufjellet, er meg en gåte. Enig med ozzi med hensyn til luftigheten på Keipen. Dette skyldes at halve toppen falt ut for mange år siden og demmet opp elva i Norangsdalen slik at Lyngstøylvatnet ble dannet og begravde setrene i dalbunnen. Setertuftene sees godt fra bilveien når det er stille på vannet.

Jeg slutter meg til gratulantene. Men jeg undrer meg over hvordan disse toppene gjensto ettersom du tidligere både hadde vært på øst-toppen av Store Syggedalstind og dessuten på Centraltind og Vesle Skagastølstind. Hvor kom du fra da og hvor gikk du hen.

Gratulerer med Mont Blanc-bestigning, Sondre. Ser ut til at dere mistet noe av utsikten fra toppen, og det var i tilfelle synd. Legger ved et par bilder som viser utsikten fra toppen. Det tredje bildet viser Gouterhytta, tatt fra der vi overnattet under åpen himmel. Det var det eneste nakent fjell vi fant og det ytterst ute på kanten.

Jeg blir hodetullet av tempoet du holder i toppsankingen. Uansett var det morsomt å se heimbygda mi, (Selnes (Stokkvågen)), fra toppen av Tomskjevelen (ca 1/4 fra venstre kant på ditt panoramabilde).

Ved glissader i bratte snøbakker bruker jeg isøksen som det treje ben og til å bremse med. Da bør den være så lang at den når nesten eller helt ned til bakken når du står med den i hånden med grep om selve øksen.

Meget profft laget video. Flotte, egenartede landskaper.

Starter en fra Stortoppen, er vanskeligste partiet opp til Vesttoppen. Her er det partier gradert til mellom 4 og 5. Opp til Hettpiggen er det enklere klatring (2 - 3). Går en motsatt retning (fra Vesttoppen), blir det hele enklere ved at en kan rapellere de vanskelige partiene. Klatringen blir da bare opp til Hettpiggen fra syd. Vanskeligheten her er jeg usikker på ettersom jeg bare har repellert dette partiet.

Da Hurtigruta stevnet nordover utenfor Gildeskål med speilblank sjø og Sandhornet i bakgrunnen, og Bødø domkor sang "Å eg veit meg et land", da måtte en utflyttet nordlending tørke tårene vekk fra kinnet. Til Phaser: Turistene kan gå i land ved alle anløp. Såvel i Trondheim, Bødø og Tromsø ligger Hurtigruta i flere timer. I Bodø går det bl a ekskursjoner til Saltstraumen. Så dine informanter må ha vært spesielt sure. Underholdning på båten? Hvem gidder å sitte inne å høre på underholdning, når en kan sitte ute å betrakte noe av det vakreste vi har av natur i Norge. Skulle jeg være kritisk til noe, måtte det være musikkvalget ved noen anledninger. En spiller ikke bråkemusikk til slike naturbilder. Ellers ble kameraene rettet for lite innover mot fjellene. Her gikk en glipp av mange godbiter i form av spektakulære tinder.

"I de siste dager har jeg tenkt og tenkt på Nordlandssommerens evige dag". (fra Pan av Knut Hamsun). Jeg sier ikke mer.

Hvis du befinner deg i Svolværområdet, er det en barnevennlig tur til toppen av Glomtind. Flott utsikt. Litt bratt på slutten, men ikke værre enn at barn klarer det fint. Turen starter med å gå gammelveien til toppen av Rørvikskaret. Derfra følges sti opp ryggen. Nedenfor kan du se bilder fra turen.

Jeg imponeres stadig over fjellaktivitetene til Sondre. Interessant var det å lese rapporten fra fjell som jeg ofte hadde studert fra mine heimfjell, men som jeg aldri kom så langt at jeg fikk besøkt bortsett fra fisketurer på lavere nivåer i nærheten. Steintinden og Svartisheia er for øvrig godt synlig fra sentrum i Mo i Rana. Men det er mange interessante fjell i området rundt Svartisen. Fra avstand har jeg flere ganger betraktet de tildels stupbratte Skaviktindene som ligger vestenfor Steintinden på halvøya mellom Melfjorden og Nordfjorden. På ditt kaffekjelbilde skimter jeg dessuten de alpine tindene Straumdalstind, Lille og Store Blokktind i Tjongsfjorden hvorav de to første er klatretopper.

Den største stein jeg har sett, ligger ved en rasteplass ved veien som går på østsiden av Storsjøen i Rendalen. Den kan bestiges via en boreboltet rute på baksiden.

Å sykle til toppen av Grossglockner blir nok i tøffeste laget for deltagerne. Nei, det er nok turistpaviljongen hvorfra en kan betrakte det flotte fjellet, som er målgang.

Dette så riktig ille ut. Er det skiforeningen som står for vandaliseringen for å få til bredere løyper, bør en ta opp sitt medlemskap til vurdering. De bør huske på at medlemmene bruker marka like mye om sommeren som om vinteren.

Beklager at jeg anslo litt i overkant når det gjelder antall turer. Jeg hadde ikke boka foran meg da jeg skrev dette, men husker bare at det var mange turer. Vi nordlendinger har det vel med å smøre litt tjukt på.