ods

Når det gjelder fjellnavn er jeg helt på linje med Espen og Tom. Da jeg leste Morten’s turberetning fra Synshorn, gikk det litt tid før jeg egentlig skjønte hvor han hadde vært. Jeg vet ikke hva de sier i Vågå eller Luster, men jeg tviler på at det er hødn. Selv snakker jeg nordlandsdialekt og sier horn, men vi har mange andre uttalelser av stedsnavn som ikke vil bli skjønt av andre. Et eksempel: I min heimbygd nordpå er det f eks et par steder som vi uttaler Klævheirsen og Bjynndarn. Da Kartverket i sin tid forhørte seg om de forskjellige navnene, ble de underrettet av lokalbefolkningen om at betydningen av navnene var Kleivhalsen og Bjørndalen. Disse navnene ble da selvfølgelig stående på kartene. Synshødn kommer i samme klasse som f eks Bjynndarn. Stedsnavn på kart og i skrifter må angis på det offisielle skriftspråket og ikke på uttalen i de forskjellige dialekter. At stadsnavn på Vestlandet har en nynorsk skriveform er greit ettersom nynorsk er et offisielt språk. Dette er ikke noe angrep på dialektene. Som muntlig språk er de flotte, også valdresdialekten. Jeg håper inderlig at de ikke vil dø ut. Da blir Norge et blekere land. Men stadsnavn på kart skrevet som dialektuttale, synes jeg ikke hører noensteds hjemme.

Hvor i all verden har du dette fra. Dette må du dokumentere skikkelig. Er det noe DNT er i mot, så er det iallfall scootertrafikk. Et eksempel på lokal forvaltning: På grunn av forstyrrelse av villreinstammen ble DNT anmodet om å flytte Jammerdalsbu, noe de også etterkom. En tid etterpå la kommuneforvaltningen området hvor hytta hadde stått, ut til privat hyttebygging. For all del, jeg er for at kommunene skal ha myndighet på mange områder, men visse ting bør forvaltes av sentrale myndigheter. I små kommuner oppstår det fort inhabilitet. Det er ikke så lett å nekte løyve for snøscooterkjøring når søkeren er en venn fra mannskoret.

Jeg tenkte bare at folk som ikke er så stive i norsk, kanskje trodde at det var vårsola du ventet på.

Stort sett helt riktig som vanlig fra deg, Nils. Bortsett fra at vi er kommet noe lengre fram på ryggen. Dette er like før siste motbakke opp til toppen av Veslesmeden.

Til Tiri: Venter du på vår, sola eller begge deler?

Bildene er fra Nordmarka og Lillomarka, ja. Jo, det er riktig at vi hadde en fin skivinter nå siste vinter, men dette var fordi temperaturen holdt seg veldig stabil og med de tilstrekkelige gradene under null til at nedbøren kom som snø. Likevel var middeltemperaturen for vinteren over normalen for 1960 - 1990 som nå benyttes. Vi hadde aldri disse kuldeperiodene med 20 minus som var helt vanlige på 80-tallet og før den tid.

Nils sitt bilde: Kan det være vesttoppen på Styggedalstind, Sentraltind og Nordre Skagastølstind?

Denne er vel for lett for ekspertene.

Jeg kan ikke uttale meg om snøbrett, men har kjørt ned Valle Blanche på ski. På et sted i det bratteste brefallet måtte vi av med skiene og på med tau for å entre ned siden av en bred sprekk. Når en kommer ned på Mer de Glace, blir det temmelig flatt slik at en får noen kilometers gåing uten ski vil jeg tro.

Godt å se at det er snø i fjellet i det minste. Bildene vekket lengselen etter snø.

Det er nesten med gråten i halsen jeg konstaterer hvordan utviklingen går med hensyn til klimaet her hos oss. Det er ikke for å være etterpåklok, men dette spådde jeg allerede tidlig på 70-tallet før ordet drivhuseffekt var uttalt på noens lepper. Som oppvokst på et sted hvor samspillet med naturen og bærekraftig utvikling var en betingelse for å overleve, ble man utstyrt med en egen evne til å lese naturens varsellamper. I vårt ufattelig vakre land er de skiftende årstider er en vesentlig del av livskvaliteten for oss som bor her. Dette blir kanskje en kvalitet som vil blir frarøvet våre barnebarn. Senhøstens turer i skog og mark på over frosne, hvitrimete myrer og islagte tjern med blank stålis er allerede en saga blott. I et anfall av optimisme kjøpte jeg nye turskøyter i fjor. Når skal jeg få bruke dem mon tro. Men mest trist blir likevel kanskje ikke lenger å få oppleve vinterens skiturer gjennom et hvitt eventyr av snødekket skog. Og julens fridager på ski med lav midtvinterssol som farget landskapet og skogen rød, blir en fjern drøm som du bare må være glad for en gang å ha fått oppleve. Nei, det er så trist, så trist. Hva må man så gjøre. Den enkelte mener vel at hun/han står maktesløs fordi ens eget eventuelle forsøk på å leve mer i pakt med en bærekraftig livsførsel, blir som en dråpe i havet. Derfor må styringen komme ovenfra, fra myndighetene. Og dette er demokratiets dilemma. Vi er blitt så tilvante med overforbrukssamfunnet, at enhver politiker eller politisk parti som prøver å fortelle at dette kan vi ikke fortsette med, skriver sin politiske dødsdom. Og de bevisstløses parti bare vokser og vokser. Synd at så mange ikke har oppdaget at lykken er ganske gratis. Flyselskapenes lokking med billigbilletter for å få folk ut å fly enda mer, nærmer seg kriminell adferd etter min mening. Kanskje er det opplyste eneveldet det eneste som kan berge vår fantastisk vakre jord. Og la meg nå ikke få høre på nytt at klimaet har vært i forandring til alle tider. Det vet vi. Men det er ikke hvordan klimaet er om tusen år som interesserer oss så mye. Det er våre barnebarn det gjelder.

Nei, noen publisering hadde jeg ikke tenkt akkurat. Dette er et arbeid som går inn i beslektede problemstillinger på jobben. Grunnlagsdataene er DTED kartdatabasen (Digital Terrain Elevation Data) som fås kjøpt fra Statens Kartverk. Hele Norden går fint inn på en CD. For presentasjon av kurvene er det greit å ha tilgang til ett eller annet program med grafikk som f eks Matlab.

Jeg er dessverre ikke utstyrt med Nils sin fotografiske hjerne, men slenger inn et forsøk likevel: Rasletiind?

Da kona og jeg så om dette prosjektet for en tid tilbake, ble vi ganske deppa. Heretter blir det ikke det samme å komme opp til Standalseidet. Jeg ser for meg Kvanndalen full av mer og mindre, helst mindre, natur- og fjellinteresserte hytteeiere med hoiende unger og bjeffende hunder og med ”gjenglemte” engangsgriller flytende over alt. Nei, huff, huff. Men vi har i det minste minnene.

Nils sitt bilde: Kan det være Digerronden?

Har først nå fått se videoen. Fremragende naturfotografering av kunstmaleren Magne Hålands favorittmotiver: Dovrefjell i vinterdrakt og snødrev med stampende moskus.

Jeg mente de to helt i bakgrunnen. Men jeg skjønner av ditt spørsmål at det er feil. Toppen til høyre ligner litt på Velleseterhornet, men i tilfelle skjønner jeg ikke hvor du tar bildet fra.

Svein sitt bilde: Toppene i bakgrunnen ligner på Langnestind og Høgenipa, men jeg får ikke forgrunnen til å stemme.

Jeg begriper ikke hvordan Nils klarer å kjenne igjen de mest ugjenkjennelige fjell. F eks El Gringos bilde med Tron helt til høyre. Jeg har sett Tron kanskje flere titalls ganger, også vært på toppen, men å kunne se at det var Tron, var jeg langt unna. Nei, jeg blir mer og mer imponert.

Jeg har videreutviklet mitt siktelinjeprogram slik at jeg kan få tegnet ut konturene av fjellene/åsene i horisonten pluss mellomliggende fjell/åser ned til en valgt elevasjonsvinkel. Et eksempel er vist i figuren nedenfor. Dette er utsikten fra Gaustatoppen og nordover i en sektor på 8 grader fra rett nord og østover. Merk at den vertikale skaleringen er overdrevet i forhold den horisontale, dvs bildet er strukket ut i vertikal retning. Dette gjør at fjellsidene sett i profil blir brattere enn i virkeligheten. Men dette er gjort for å skille fra hverandre konturene av de forskjellige fjellradene innenfor den begrensning en har i utstrekning av figuren. Navnsettingen gjør programmet selvfølgelig ikke, så det er gjort separat. Jeg tok ut et slikt plott av utsikten fra Grefsenkollen i Oslo og var oppe der en klar ettermiddag for å teste beregningene. Alt stemte veldig bra.

Du tilhører nok en stadig skrumpende gruppe som mener at vi ikke har bidratt til klimaendringen vi nå opplever. Skulle ønske Frp skrumpet like raskt.

Den haugen du ser til venstre for personene, er ikke en bergnabb, men en forhøyning av is tildekket med grus. Det var flere slike innover breen og det har jeg aldri sett tidligere. Sannsynligvis har det sammenheng med en ekstraordinær sterk nedsmelting i sommer. Steinene til høyre er midtmorenen som var spesielt bred i år.

Et forslag: Tog til Grua. Grua - Svea -Mylla (vestenden) - Tverrsjøen - Sinnerdalen - Mosjøen - Øyangen - Storflåtan (vestenden) - Løvliflakene - Vesleflåtan - Langlia - Fyllingene - Helgeren - Gørja - Tømte - Movann - Sinober. Herfra kan du velge å gå til Kjelsås, Årvoll/Linderud eller Grorud. Dette skulle føre deg gjennom mye flott skiterreng i marka.

Jeg grov fram et bilde fra 1998 for å sammenligne med i år. Bildene er ikke tatt på helt samme sted på breen, men forandringene synes ennå ikke å være dramatiske heldigvis. Men jeg frykter det som kommer.

Hva i svarteste bruker dere gps til i Østmarka?