Gå til innhold
  • Bli medlem

ods

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 388
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av ods

  1. Jaggu, meg tok ikke Nils denne også. Eaa's bilde tenkte jrg først var tatt sydover fra den sydlige utløperen av Slettmarkhø, men har kommet til at det er noe som ikke stemmer med antagelsen.
  2. Nå ble jeg litt trist til sinns. Mørkriselva er en perle, og turen opp Mørkrisdalen er av de virkelig flotte. Først sier du at dere vil forandre elveløpet for etterpå å moderere det til spregning av noen steiner. Men det snakkes fortsatt om gravemaskiner og rydding av skog. Hvilke sår vil ikke dette påføre den vakre naturen. Jeg synes det ganske utrolig hvis dere får tillatelse til dette. Er det blitt slik nå at vakker natur må vike for pengebegjæret til mennesker som ikke har naturfølelse. Da har samfunnet virkelig prostituert seg.
  3. Helt riktig, Nils, mht det første bildet. Etter dine utrolige prestasjoner på fjell-quiz, tenkte jeg at jeg måtte finne en litt umulig nøtt. Men jeg innser at det siste bildet er litt for spesielt. Det er vel de færreste som har vært akkurat her, men eggen er morsom, og på flere meters lengde er den rettskåret og bare ca 10 - 15 cm bred mens den lener seg utover med overheng mot nordøst. Den er fortsettelsen mot sydøst av ett massiv med to 2000-meterstopper sentralt plassert i Jotunheimen.
  4. Nei, jeg har på ingen måte krøpet til korset, Svein, men jeg er såpass "fedd øpp" (som det heter på nynorsk) av dine kveruleringer at jeg ganske enkelt ikke gidder å bruke mer tid på deg i denne sammenheng. Ellers er det viktig som Kjiver påpeker, hvordan vi selv oppfører oss. Jeg har dette i bakhodet til stadighet og tar buss til jobben (73 kr /dag) selv om det faktisk er billigere for meg å bruke bilen (sykler til jobben en del om sommeren). Bilen brukes bare i fritidssammenheng, men det er nesten som jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg setter i tenningsnøkkelen. Mens jeg er på jobb har jeg på varme kun på kjøkkenet og badet heime. Så slår jeg på varmen på stua når jeg kommer heim om ettermiddagen. Jeg tør si at mitt strømforbruk nok ligger langt under gjennomsnittet.
  5. Jeg kjøper de betraktninger dere har kommet med. Jeg hadde også hørt om dette med lufttrykket, og dette har jeg stusset på. Da Denali ligger nærmere jordsentret (pga flattrykt jord), skulle en forvente sterkere tyngdekraft og dermed høyere lufttrykk enn på lavere breddegrader. Jeg er fullt klar over at Kilimanjaro er en tur i parken i forhold til Denali.
  6. Du behøver ikke å bekymre deg, Bjarne. Vi nordmenn forstår dansk skriftspråk meget godt. Da er det en smule verre med muntlig dansk.
  7. Selv om Sindrejh sitt bilde ikke er løst (det var ikke mye å se av landskapet), tillater jeg meg å legge inn et par nye nøtter. Begge er på tur ned fra totusenmeterstopper. På det siste er vi på en skarp egg som ikke er av de vanlige rutene til topps.
  8. Ikke fordi jeg har tenkt meg til Denali, men hvorfor trenger en så lang akklimatiseringstid der, når en kan bestige Kilmanjaro som bare er mellom to- og trehundre meter lavere, på fire fem dager?
  9. Det er vel heller slik at den menneskelige påvirkningen forstyrrer de store linjene, og at dette i et mye kortere tidsperspektiv kan føre til store konsekvenser for oss mennesker.
  10. Og det sier du som har kalt Svein for Svin om jeg ikke husker feil.
  11. Nei, Svein. Jeg aner ikke hva den magnetiske nordpols vandringer betyr for klimaet. Jeg vet bare at den har vandret til alle tider. Det er dette som gjenspeiles i det som står på kartene om økningen, eventuelt minkningen (avhengig av hvor i landet du er) av misvisningen pr år. Ellers må jeg gjøre oppmerksom på at det ikke er kompassnåla som definerer hva som er magnetisk nord- eller sydpol. Det er det disse polenes beliggenhet i forhold til de geografiske poler som definerer. Det må kompassnåla fint finne seg i. Jeg har opplevd kverulanter og møteplagere som har innvendinger mot alle punkter på agendaen. Jeg er glad jeg slipper å sitte i møter med deg, Svein. Hva blir det neste mon tro? At manglende lemenår er med og styrer klimaet.
  12. Det siste først: Når svingninger med forskjellige frekvenser adderes, oppstår det svingninger med nye frekvenser. For eksempel når en adderer to svingninger med forskjellige frekvenser, oppstår det en svingning med summen og en svingning med differansen til de opprinnelige frekvensene. Det er flere forskjellige svingninger som setter seg sammen og genererer den såkalte Milankovitch-syklusen med en periode på ca 100000 år, bl a presesjonen til jordaksen og elliptisiteten til jordbanen. Dette er barnelærdom for klimaforskere. Det du snakker om, Svein, er variasjoner over lange tidsepoker på titusener av år. Det som er saken i dag er langt raskere forandringer. Det er bare grovt regnet et par hundre år siden den industrielle revolusjon. Så til stråling fra regnskogen. Hvor har du dette fra. Jeg tipper det kommer fra sjarlataner som kaller seg forskere og som har egeninteresse av å så tvil om den seriøse klimaforskningen. Strålingen fra et legeme er bestemt av kun to ting, legemets temperatur og legemets emisjonskoeffisient. At emisjonskoeffisienten til løvet på trærne skulle ha forandret seg, høres fullstendig usannsynlig ut, hva skulle i såfall ha forårsaket det. Og strålingen som funksjon av temperaturen følger Planck’s strålingslov. Og begynner en å betvile den, er en virkelig ute å kjøre med sin troverdighet. Ergo, hvis stråling fra regnskog øker, skyldes det øket temperatur som igjen underbygger at jorden er blitt varmere. Men det gjelder jo ikke bare regnskogen.
  13. Jeg har vel forsvart DNT på mange områder, men akkurat å drive reklamekampanje for å trekke flere utlendinger til norske fjell har jeg liten sans for. Og det skyldes ikke at jeg misliker utlendinger, snarere tvert i mot.
  14. Radbrekkingen av språket som flere her bedriver, har jeg påpekt et flertall ganger uten at det hjelper. Hadde dette vært da jeg gikk på folkeskolen sammen med Otto Sverdrup og Hjalmar Johansen, hadde elevene strøket med glans.
  15. Her var det fryktelig mye ukvalifisert synsing. Eine kurtze Einführung: Temperaturen på jorden er bestemt av balansen mellom innstrålt og utstrålt effekt. Den innstrålte effekt kommer fra sola med en temperatur på ca 6000 grader K (0 grader C = 273 grader K) som har sin maksimale effekt i det synlige spektralområde (bølgelengder 400 nm – 650 nm). Dette balanseres av utstrålingen fra jorden som har en temperatur på rundt 300 grader K og som demed stråler i det infrarøde spektralområde med den maksimale effekt på bølgelengder rundt 10000 nm. Utstrålt effekt øker med 4. potens av temperaturen og derfor innstiller balansen seg med en rimelig stabil overflatetemperatur rundt 300 grader K i gjennomsnitt over jorden. Den viktigste klimagassen er vanndamp. Denne virker på samme måte som en negativ tilbakekobling i et reguleringssystem som er kjennetegnet på et stabilt system. Når vanndampinnholdet når metningstrykket, dannes det skyer som hinder innstråling fra sola. CO2-innholdet i atmosfæren er bare brøkdeler av promiller av den totale gassmengde. Men denne gassen har meget sterke absorbsjonsbånd i det infrarøde området. Ved de kraftigste absorbsjonslinjene er all stråling absorbert etter bare noen få meter. Dette forhold hindrer utstrålingen fra jordoverflaten. Jo mer CO2, jo mer hindres utstrålingen fra å nå ut i verdensrommet og dermed forskyves balansen mellom innstrålt og utstrålt effekt som gjenspeiles i overflatetemperaturen på jorden. CO2-innholdet i atmosfæren har variert gjennom tidsepokene i takt med istidene. Men disse har perioder på 100000 år. Det som har skjedd i et kortere tidsperspektiv, er at atmosfærens CO2-innhold før den industrielle revolusjon var rimelig stabil på ca 0.28 promille. Idag er den ca 0.38 promille og økningen har aksellerert i de siste tiår. Dette skyldes forbruket av fossile energikilder (kull, olje og gass). Det har vært nevnt her at menneskeskapte utslipp er bare prosenter av totalutslippene. Dette er en misforståelse. Det utslipp av CO2 som alt levende liv puster ut og råtning og forbrenning av vegetasjon forårsaker, inngår i et kretsløp som ikke øker CO2-mengden. Det er bruken av fossilt brennstoff som har stått for CO2-økningen. Vulkanutbrudd har vært nevnt. Disse har forekommet ”til alle tider” uten at det har hatt innvirkning på CO2-innholdet i atmosfæren. Klimapåvirkning av vulkanutbrudd har hatt kun kortvarig virkning som skyldes støv. Det med varierende helning på jordaksen er barnelærdom for klimaforskere. Det er jo nettopp dette som har gitt istidene. Under den lille istid (1700-tallet) var solflekkaktiviteten nesten null. Klimaforskere er selvfølgelig ikke ukjent med slike ting. Det er nesten utrolig at noen fortsatt prøver å finne på spissfindigheter for å diskreditere klimaforskerne. Selv har jeg resignert. Det er med klump i halsen jeg tenker tilbake på det skjønne vintereventyret i marka som jeg har gått glipp av denne vinteren. Men en ting skal du ha honnør for, Svein. At du står over sydenreiser er veldig bra.
  16. Se avisutklipp her: Lobbygruppen forsøkte å underminere FNs klimaendringsrapport. Brev sendt fra American Enterprise Institute (AEI), et ExxonMobil-fundert tenketank med tette bånd til Bush-administrasjonen, tilbød penger for artikler som fokuserte på manglene i FNs klimarapport, skriver The Guardian Unlimited. Reise- og regningsutgifter ble også tilbudt. Rapporten fra FN som konkluderer med at klimaendringene er vår egen skyld, og at klodens tempertaur kommer til å stige med minst fire grader innen 2100, er skrevet av flere av verdens mest anerkjente forskere, og er også sett som den mest fullstendige vitenskapelige gjennomgangen av klimaendringer. - Desperat forsøk AEI har mottatt mer enn 1,6 millioner dollar fra ExxonMobil og mer enn 20 av konsulentene har jobbet i Bush-administrasjonen. Brevet, som ble sendt til forskere rundt i verden, angriper FNs panel for å konkludere på bakgrunn av for dårlige analyser og etterspør tekster som undersøker begrensningene i klimamodellene. Klimaforskere beskriver brevet som et forsøk på å kaste tvil over det de kaller overveldende vitenskapelige bevis på global oppvarming. - Det er et desperat forsøk fra en organisasjon som vil vrenge på vitenskapen for sin egen vinnings skyld, sier David Viner i Climatic Research Unit på University of East Var det noen som snakket om betalte forskere.
  17. Kan dere ikke prøve å la være å radbrekke det norske språk med denne evindelige orddelingen. Fjellforum går jo boligformidlingsbransjen en høy gang. Se på denne f eks: "Pen og velholdt arkitekt tegnet bolig."
  18. Dette var panoramaer av ypperste kvalitet. Og det fra Saksa underbygger det som eieren av campingplass på Urke uttalte første gangen jeg besøkte området: "Saksa er den fineste utsiktstoppen i området". Dette støtter jeg langt på vei etter å ha vært på toppen(e) et flertall ganger.
  19. Og dette skulle være et minus. Vet du hva denne organisasjonen gjør for samfunnets utstøtte. Du burde skamme deg.
  20. Har alltid kjørt piggfritt og har aldri hatt problemer med å komme fram. En vinterferie på Bessheim var det isdekke på veien helt fra Randsverk. Hadde ikke et eneste glipptak. Poenget er alltid å kjøre etter forholdene. Det er noen som tror at de kan kjøre likedan på vinterføre som om sommeren. Det må gå galt før eller siden. Salt er noe av det verste miljøgriseri som finnes. At det saltes ved underkjølt regn, er forståelig. Men det er de store overdrivelsene som gjør folk forbannet. Før 20 år siden og før den tid var vinterveiene tørre og fine å kjøre på fordi de ble skikkelig brøytet og det ikke ble saltet. Tørrsnøen føk da bort av trafikken. Nå dynger en på med salt rett på nysnøen slik at en kjører i den forferdelige saltsørpa overalt. Dette ødelegger bilene. Av og til lurer jeg på om bilforhandlerne bestikker vegvesenet for å salte så folk må kjøpe nye biler. For noen år siden begynte vegvesenet å salte i Maridalen. Beboerne protesterte. Da uttalte en talsmann for vegvesenet at de gjorde av hensyn til trafikkavviklingen. Som om det skulle være køkjøring i Maridalen med de få sjeler som bor der. Snakk om tøys.
  21. Den høyeste toppen i skaret er Somrungsnebba. Den spisse toppen er toppen på 1704 m sydvest for Somrungsnebba. Noen av dine bilder er tydeligvis tatt fra et standpunkt under toppen. For å finne ut hva en ser, må en ha nøyaktig posisjon (lengde- og breddegrad) pluss høyde. Dette er greit å finne når bildene er tatt fra toppen. Bildet fra Resfjellet fant jeg ut var tatt fra sydtoppen på 1152 m da profilene ikke stemte med bildet når jeg gikk ut fra høyeste topp som er nordtoppen.
  22. Interessant turrapport med fine bilder. Artig at Helge har kontoret sitt fire fem dører bortenfor meg i gangen. Dermed har jeg fått en muntlig rapport fra ham. Dere er tøffe må jeg si.
  23. Var på Norefjell i går bl a i håp om å få sjekket brytningen av siktelinjer fra Høgevarde. Dessverre lå det mørke skyer innover fjellheimen slik at Rondane var ikke mulig å se. Forholdene: Innover ryggen er det hardt med fokksnø avløst av skare med tildels isklumper. Vanskelig å kjøre. Eneste sted vi fant løssnø var langs den langsgående skavlen den siste kilometeren før Høgevardehytta. På nedturen valgte vi å kjøre ned mot Tempelseter. Her var det bedre med bare fokksnø (ikke skare) i de øverste partiene. Skogsløypene mellom Tempelseter og Norefjellstua er fin-fine med rikelig med snø.
  24. El Gringo, interessant med rapport fra Omnsfjellet som jeg har hatt gleden av å besøke flere ganger såvel i studietiden under kambrium-silur som i de senere år. Fikk interesse for hvilke topper du ser på bildet ditt i det fjerne mot sydvest. Tok derfor ut en terrengprofil, og den stemmer fint med ditt bilde (jeg har overdrevet skaleringen i vertikal retning). Fjellene er som følger: 219.3 grd. Vikesaksa 220.7 ” Fløtatind 221.4 ” Skrommelnebba (Øksendal) 221.8 ” Ryssdalsnebba (Øksendal) 222.7 ” Skjorta 224.4 ” Vengetind 225.5 ” Åbittind (Eresfjord) 226.5 ” Kjøvskartind 227.2 ” Kyrkjetaket 228.2 ” Klauva
  25. Jeg forestilte meg at det var på beina, men skjønner nå at det kanskje var på ski. Da er det mer forståelig med hensyn til lengden. Likevel må jeg si at den vekten var imponerende. Du må ha en kjempekondis.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.