ods

Espen sitt bilde: Det skulle ikke være Raudalseggi hvor bildet er tatt nordvestover?

Turrapporten din, Mayhassen, var spennende lesning. Jeg ble mer og mer imponert over kondisjonen og hvordan du taklet vanskelighetene etterhvert som de oppsto. Spesielt hvis dette er din "jomfrutur" i vinterfjellet må psyken din være langt over middels.

Du har helt rett. Dette er forøvrig et fint område for sykling. Kona og jeg lå et par netter i telt her oppe for å sykle de mange fjellveiene her, bl a inn til Smådalen som er et ganske idyllisk sted. Og så kan en ta seg en tur opp på Grønsennknipa med fin utsikt til Jotunheimen.

Dette blir et skudd i løse luften, men kan eaa's bilde være fra en av sidedalene på østsiden av Visdalen nord for Skautflya? Slenger inn et nytt fra en roligere fjellheim, men dog fjellheim selv om det kanskje ikke ser slik ut.

Godt å se at flere er enig med meg angående kunst. Dette bildet er virkelig kunst som jeg gjerne skulle ha hatt på veggen hvis jeg hadde råd. Se hvordan kontrastene blir dusere med avstanden. Flott!

g-arnt sine bilder blir bare mer og mer imponerende. Ålesund "by night" var utrolig flott.

Uff, jeg trodde folk som eventuelt hadde boka, ikke hadde så godt minne. Det er jeg selv som har tatt bildet som forøvrig er tatt under nedturen (ellers hadde vel bildet blitt tatt i motsatt retning, he – he). Hammeren nedenfor ser vel så fin ut synse jeg.

Jeg tar ikke eaa's bilde sånn på sparket, men tillater meg å plusse på med en ny. Hvilken 2000-metring er vi på vei opp på her?

Det hviler en egen ro over bildene dine. Du kan nok kunsten med "å være i fjellet" (fritt etter Faarlund).

Skjolden Rafting kan sikkert gi mer detaljerte opplysninger, men det er flere rolige partier av elva hvor dalbunnen vider seg ut som f eks ved setervollene Dulsete og Dalen. Ellers har jeg sett fiskere få fisk i det lille vannet hvor stien forlater elva og følger et lite dalsøkk øst for hoveddalføret. Dette er ganske kort ovenfor der veien slutter.

Jeg er ikke så stiv uti latinen (jeg kjenner bare Saxifraga vulgaris), men dette er vel rødsildre. Hvor du finner den i Visdalen, er jeg ikke sikker på, men hvis du vil finne den i uhorvelige mengder, skal du dra til Helgelandskysten. Der er oddene og nesene farget rød-fiolette i april/mai.

Som Etsvends sier har løypa fra skisentret på Norefjell lange flate partier, stigningen går i trinn hvor det største er opp til Augunshaug. Skal en få sammenhengende (mer og mindre) kjøring ned fra Høgevarde, må det bli mot Tempelseter.

Når jeg nevnte et par timer, mente jeg en vei (oppover). Og, Morten, tre timer fram og tilbake på beina fra Spranget var fort nok det. Men det går jo en del fortere på ski. Første kilometeren fra Mysuseter er mer og mindre flat. Resten er kontinuerlig stigning, men de første kilometrene er ganske slake så jeg tviler på om snøbrettet vil skli hele veien. Fra der en krysser løypa mellom Høvringen og Rondvassbu er det bratt stigning. Fra toppen av Ljosåbelgen er det en flott nedkjøring under gode snøforhold.

Kan ikke skjønne at det tar mye mer enn et par timer slik jeg husker turen.

Bingo!

Eaa's bilde: Dette må være starten på hengebreen som faller ned mot sydøst fra Surtningsubreen. Da står du vel på toppen sydøst for Surtningsui.

Rune sitt bilde ble litt vanskelig med den relativt dårlige oppløsningen. En er avhengig av å kjenne igjen fjellene i bakgrunnen. Imidlertid slenger jeg inn en ny. Vi er her utenfor Jotunheimen, men fortsatt i Sør-Norge. Hvilken topp er vi på vei opp mot her? Ruta følger den flotte brehylla ut til høyre.

Det er ikke mulig å gå Haute Route uten å gå på bre, tildels bratte breer. Hyttene er merket på kartene som stort sett er i målestokk 1:25000. Jeg synes likevel at kartene ikke er så lettleste som norske kart ettersom kotene forstyrres av fall-linjer og merkede bresprekker.

Skal en altså nå måtte løse bærkort for å plukke tyttebær. Nei, jeg sier med Odd Børresen: Samer i plenen er noe svineri.

Dette beroliget mitt sinn. Jeg så for meg gravemaskiner oppover stien. Det er jo ovenfor der veien slutter at Mørkridsdalen virkelig er flott. Men jeg stusset over at det kunne drives med rafting i de voldsomme strykene der. Hva dere gjør nede i kulturlandskapet blir vel mer deres egen sak. For øvrig hadde Stuttjukken et reflektert innlegg. Vedlikehold av stier i slike områder er jo i alles interesse. Det er jo stiene i skogsterreng som gjør området tilgjengelig. Uten sti inn Mørkridsdalen ville det ikke bli mange som fant veien dit.

Da vi gikk turen en 1. mai-helg, startet vi ved ysteriet (der Sandåi kommer ned) ca 5 km fra Lom sentrum mot Sjåk. Der går det en skogsbilvei et stykke oppover lia. Første overnatting hadde vi i Sandgrovskaret sydvest for Moldurhø i vel 1800 meters høyde. Neste dag var vi på alle Hestbrepiggene inkludert Låven og slo leir på Lundadalsbandet. Siste dagen sto Holåtindane og Hestdalshøgdi for tur. Som Dalegudbrand anbefaler, kom vi også om setra Hjellom, hvor vi kunne stå på ski i kanten av seterveien helt ned til Nordberg, selv om det der var full vår. Dette kan vel gi en antydning om tidsforbruket.

Til ditt spørsmål 2. Med bomull innertelt unngår en rim på innersiden. Men teltet blir da noe tyngre.

Riktig gjettet, gi. Bildet er tatt mellom Bruraskaret og toppen, omtrent der den horisontale traversen slutter og en begynner å gå rett opp.

Her er et bilde fra Havaltræde eller Tindefjell som det også heter. Yngvar Nilsens tind er den spisse lengst til høyre. Den ligger vel mere på syd-østsiden av den høyeste enn nordsiden som Morten angir.

Ser at Nils allerede har løst eaa's bilde. Jeg vil ikke finne på å opponere mot ham. Slenger ut en ny nøtt som kanskje er lett for noen her. Vi er utenfor Jotunheimen nå, men like under toppen av et stort og mektig fjell i Syd-Norge.