ods

Meget spesielle og vakre bilder fra et område jeg fartet mye i en gang i tiden. Mange gode minner dukker opp i erindringen når jeg ser bildene fra Bjørnstokvatnet.

Selv om du stiller spørsmålet til Nils, tillater jeg meg å komme med en kommentar. Bruri er en topp en kan vandre på uten noe klatreutstyr. Larstinden er vel lettest fra nordvest om du ikke vil gå opp renna fra sydvest som ender i hakket like nordvest for toppen (i renna skjedde en dødsulykke for en del år siden på grunn av ras). Dette hakket er på noen meter, og selv har jeg gått ned i det (fra nordvest) uten klatreutstyr. Der er gode håndtak. Den videre passasjen er morsom ettersom du må gå gjennom en tunnel gjennom en svær blokk. Videre enkelt til topps.

Joda Svein, jeg er klar over at en kan forbedre et bilde i PhotoShop, men utgangspunktet må likevel være av en viss kvalitet. Som et gammelt ordtak sier: En kan ikke sale mærra til hest. Når jeg scanner lysbilder, ser jeg jo at kvaliteten, spesielt skarpheten, blir forringet under scanningen. Nå er ikke jeg noen ekspert på bruk av PhotoShop, men når jeg foretar oppskarping i flere omganger, blir lyse flater som f eks himmel ”kornet”. Dette synes å begrense hvor mye oppskarping en kan gjøre på et bilde som i utgangspunktet ikke er helt skarpt. Men som sagt, jeg er ingen ekspert i bruk av PhotoShop.

Jeg imponeres mer og mer av kvaliteten på bildene dine, eaa. Disse har gjort at jeg allerede har bestemt meg for hvilket kamera jeg vil satse på når jeg anskaffer meg digitalt.

Legger ut en terrengprofil for sammenligning med Erling's bilde. Det viser sikten fra høyeste punkt på Hardangerjøkelen. Det er nok ikke Blåskavlen, men Hånosi (1836 m) syd for Lærdal vi ser til venstre for Horungane. På skissen har vi Gjertvasstind ved ca 13.5 grd., Storen ved ca 12.4 grd., Austabottind ved ca 10.5 grd. (Soleibotntind bak til venstre) og toppen av Hånosi ved ca 8.2 grd. Tverrådalskyrkja/Steinkollen ser vi mellom 5 og 6 grd. og Rivenoskulen stikker såvidt opp ved knappe 3 grd. På skisse nr 2 ruver Blåskavlen mellom 346 og 353 grd. Brenibba og Lodalskåpa sees mellom 354 0g 355 grd. og Vongsen stikker såvidt opp ved ca 357.5 grd.

Jobru's bilde: Lurer på om det ikke er Slettmarkkampen og Slettmarkpiggen?

Interessant å lese rapporten din, Erling. Med hensyn til tidsforbruk på denne turen. For noen år siden gikk vi turen i motsatt retning, men med start på Ustaoset og opp Prestholtskaret. Det blir vel litt kortere, men derimot netto oppstigning på ca 200 m. Vi gikk i fjellski (ikke av den smale typen) med telemarkbinding. Jeg husker ikke tidsforbruket, men vi nådde ordinær middagsservering på Finsehytta. Og du er nok en adskillig bedre skiløper enn meg. Vi må ha sittet på samme tog til Finse på søndag (vi gikk på toget på Ustaoset). Men vi gikk bare Skarverennsløypa tilbake. Jeg hadde ikke gått den før, så det var en ny og interessant tur i det flotte været.

Fin og interessant rapport, Are. Med hensyn til grunnmuren på Nedre Tverråband. For lenge siden (det må ha vært på begynnelsen av 1900-tallet) ble det gjort vedtak i Turistforeningen om å bygge en hytte her. Heldigvis ble planen etterhvert droppet.

Kan dedt være Leirhø med Store Veotind som stikker opp bak?

Dette var nesten som å se Arne Randers Heen på sitt beste.

Det er nå kommet en parkeringsplass på venstre side av veien akkurat der stien tar opp til høyre. Det skulle derfor være lett å finne starten. Da vi kom ned fra fjellet om Sundvollen på mandag, så det meget sommerlig ut oppe i Kriokskogen. Det var ikke snø å se i åssiden. Dog kunne vi ikke se inn i bunnen av Mørkgånga, men jeg tviler sterkt på om det ligger snø igjen der.

Røye er også en laksefisk og er rød i kjøttet som ørreten og laksen. Røye som er standfast i ferskvann, er gjerne rød i buken. Sjørøye er helt sølvblank og er en nydelig fisk. Den går opp i elver og ferskvann som sjø-ørreten for å gyte.

Værtegnet er vel slik: "Når skaren bærer en fullvaksen mann ved Sankt Hans, da blir det sein vår".

Vi ble også tilbudt seng på Gouterhytta selv om opplysninger på forhånd sa at den var full. Vi valgte likevel å legge oss på et lite skjær av nakent fjell ute på stupet et par hundre meter fra hytta. Det var ellers mange telt på breen ovenfor hytta, det samme har jeg observert på Col de Midi under Mont Blanc de Tacul. Imidlertid spiste vi både frokost og middag på hytta.

Jeg mener Hans har fortalt at han hadde observert en varde på denne pinnaklen. Den ble dermed ikke så interessant lenger. Jeg mener han dessuten har gjort deg, Morten, oppmerksom på en haug nede på flata mellom Tjørnholsoksli og Skarvflyløyfttind som visstnok er en 10-metring.

Jeg tok ut 2000-meterskoten for Jotunheimen/Breheimen (minus Josten) som jeg har lagt ut her. De fleste som er kjent i traktene er vel i stand til å finne ut hvilke toppområder de forskjellige kotene representerer. Dette er basert på Kartverkets DTED level 1 kart med horisontal oppløsning på rundt 90 m. Vi ser at tre områder skiller seg ut som de desidert største. Jeg har satt opp en liste over de 10 største i areal. Tallene for de to største skiller seg litt ut fra ”gi” sine verdier. men hvis hans tall er basert på 1:250000 målestokk, burde kanskje mine være mest nøyaktig (klikk på vedlegget i to omganger for å få fine kurver). Surtningsui/Memurutinder 22.48 km2 Galdhøpiggen m/omegn 21.05 ” Glittertind m/omegn 14.39 ” Bukkehø/Bukkeholstinder 5.18 ” Hestbrepiggane 4.63 ” Tjørnholstind/Høgdebrotet 4.09 ” Trollsteinhø m/omegn 4.01 ” Nautgardstind/Stornubben 3.97 ” Hellstugutindane 3.42 ” Kalvåhøgda

Som vanlig nydelige skildringer og ditto bilder fra eaa's hånd. Dette området er vel av de flotteste høytliggende områder for skiløping i hele Jotunheimen. Vi gikk ryggen Styggehø - Nordre Bukkeholstind på sommerføre for rundt fem år siden og skjønner nå at vi fikk med oss adskillige 2000-metringer.

Der er en grei nedgang vest på Glittertinds nordvegg hvor snøen går helt opp på ryggen. Har ikke gått den selv, men det har en turkamerat av meg. Trollsteineggi er grei fra den kanten. Brefallet mellom Austre Glittertindoksli og Glittertind har mange sprekker så her vil jeg nok gått i tau, iallfall på sommerstid, men det er mulig det er trygt i mai.

Jeg gjorde meg de samme refleksjoner som Nils. Jeg vet at dere er noen skikkelige høydemeterslukere, Gunn og Are, men likevel. Slik som dette terenget er, blir jo integrert høydemeter lik høydedifferansen mellom Maurvangen og Tjørnholstind pluss primærfaktoren til Høgdebrotet og Tjørnholsoksli. I tillegg kommer noe smårusk som f eks nedstegne høydemeter fra Steinflytind. Jeg tror at årsaken til de høye tallene for integrerte høydemeter er at gps-målingene hopper litt opp og ned selv om en går nær horisontalt. Denne hoppingen kan utgjøre adsillige høydemeter over en lengre tur.

Jo, jeg kjenner godt til digitale projektører, men foreløpig har prisen vært svært høy for kvalitetsprodukter. De med en noenlunde overkommelig pris har vel hatt rundt 1280 piksler i bildets lengderetning og det utgjør bare ca 1 megapiksler. Da ser en vel pikslene når bildet blåses opp til 2.5 m. En turvenn som hadde slikt utstyr, gikk i fjor til innkjøp av et analogt speilrefleks (hadde DSLR fra før) fordi han var misfornøyd med kvaliteten. Håper at prisen på digitale projektører av høyere kvalitet snart går ned, så blir det nok digitalt på meg også. I så måte var det mye interessant info i diskusjonen mellom eaa og Svein.

Skistaven er den typen du nevner. Jeg har dessverre bare dette bildet, men slik jeg husker det, var det ikke jevn avstand mellom enkeltsporene, men mer gruppert i to og to. De store fotavtrykkene (20 cm lang) var det som fikk meg til å tenke på bjørn, men avstanden mellom hvert spor virket liten i forhold til bjørnekroppen. Jo, det er en mann på snøscooter du ser. Det gikk en mann foran flokken på ski og to snøscootere fulgte ved siden og bak flolkken. Det så derfor ut som de drev flokken oppover dalen. Jeg oppdaget også stripene på bildet og sjekket filmen som hadde tydelige riper både på dette bildet og på et par andre. Mistenker at det er under fremkallingen eller monteringen på laben dette har oppstått. Dette er av de negative sidene en kan oppleve ved analog fotografering.

Nils sitt bilde. Kan det være herr Lindberg og Bukkehø i bakgrunnen?

Flere bilder.

Gryta er vel et sted mellom 50 og 100 m i diameter. På bildet ditt, eaa, er det vel den delen av Harbardsbreen son heter Austre Kollebreen vi ser. Både denne og Vestre Kollebreen har en loddrett isvegg som går rett ned i de respektive tjern. Vi kom en gang om Isvatnet og Vestre Kollebre i grauttjukk tåke. Vi så på kartet at høydekotene lå oppå hverandre ved tjernet og tok peiling godt til venstre for ikke å kjøre rett utfor den tilsynelatende veggen. Da vi kom ned på tjernet, var vi ganske glade for at vi hadde oppdaget denne detaljen på kartet for isveggen var sikkert minst 10 meter høy. Digitalt? Jo, jeg burde vel kanskje det, og før eller siden blir det nok. Men så er det så forbasket moro å ha disse lysbildene som en kan projisere på et 2.5 x 2.5 meter ”lerret”. En føler da at en sitter i landskapet. For øvrig må jeg si at bildene dine tar seg fantastisk flott ut på skjermen med en uovertruffen skarphet og fargebalanse.