ods

Så du mener at det for eksempel er fritt fram for å forsøple slik at fjellet ser ut som en søppelplass. Et samfunn bygget på de holdninger du forfekter, vil gå under i det lange løp. Et bærekraftig samfunn må bygge på samhandling mellom samfunnets medlemmer. Og det forutsetter visse etiske verdiforankringer. Det betyr blant annet hensyntagen til sine medmennesker. Et viktig prinsipp er at du står fritt til å gjøre dine valg så lenge valgene ikke forringer andre menneskers livskvalitet. Du burde lese noen av Erik Dammanns bøker. Da fikk du kanskje en bedre innsikt i hva som gir verdier i livet.

Maken til fanatisk egoisme skal en lete lenge etter. Jeg føler medlidenhet med mennesker som måtte ha en eller annen relasjon til denne fyren.

Hvis en tar med Hjelle - Store Midtmaradalstind, kan en vel også ta med Fortun - Austabottind som er en god del kortere og med kontinuerlig stigning opp Berdalen. Høydeforskjellen her er ca 2150 m. Fortun - Store Skagastølstind er ca like langt som Hjelle - Store Midtmaradalstind.

Hvilke topper ser vi her. Begge faller vel lettest å kjenne igjen for for møringer.

Jeg sier meg fullstendig enig med eaa. Noe av det mest fascinerende med Norge og Norden er årstidenes skiftninger, iallfall slik de engang var. Dette vil jeg aldri være foruten. Et permanent liv i Syden for oss nordboere anser jeg for å måtte være dønn kjedelig. Var på Røros et par dager i forrige uke. Minus 4 -5 grader og lett snøfall. Kritthvite, snødekte gater med folk på sparkstøttinger. Det var nesten så jeg bestemte meg for å flytte oppover.

Det er nok ikke et kommersielt tilgjengelig program ettersom jeg har laget det selv. Forutsetningen for å bruke det er at en har tilgang til en terrenghøyde-database. Denne databasen (Digital Terrain Elevation Data (DTED)) kan kjøpes fra Statens kartverk, iallfall kunne en det tidligere.

Å finne ut dette ville være noe tidkrevende ettersom jeg måtte beregne siktelinjen for en rekke koordinater med tilhørende høyde langs stien opp mot Svellnosbreen. Men jeg synes bildene til både Nils og Mayhassen indikerer at Lindbergtinden ikke vil være synlig fra stien.

Jeg mener Mayhassens bilde er med Kniven i forgrunnen og Store Smørstabbtind i bakgrunnen.

Lillomarka har det lengste lysløypenett i hele Oslomarka. Men særlig flate er løypene ikke. Fra Alunsjøkrysset vest for Alunsjøen og mot Steinbruvann et stykke forbi Breisjøen har du noen kilometer med slakt terreng.

Er det ikke den syd-østligste av Memurutindene?

Prøver på nytt: Folarskarnuten.

Det minner om Glomfjordtraktene.

Du mener sikkert Lygna. Det ligger ved riksvei 4 når du kommer opp på åsen fra Jaren på vei mot Gjøvik. Jeg tviler sterkt på at det er skiføre der allerede selv om det normalt er et snøsikkert sted.

500fjell sitt bilde: Er det Gråhø mon tro.

Busken sitt bilde er Semmeltind.

Har i det minste et bilde av Øksfjordjøkelen tatt fra fjellovergangen mellom Kvænangen og Nordreisa.

Når Nils svarer, er det alltid riktig, Hanekammen også.

Agnar har rett. Til smaaseien: Jeg mener at den spisse toppen i bakgrunnen må være Botnkrona da den er flere hundre meter høyere enn den østlige delen av Alsten. Jeg slenger en ny nøtt inn. Hvilken dal ser vi ned i og fra hvilken topp?

Hvor er dette, i fjellsportsammenheng, historiske sted?

Småseiens bilde: Dette er tatt utover Leirfjorden med Botnkrona til venstre og Dønnamannen til høyre.

Før og før, fru Blom. Ser du på gamle kart er Geita 2002-meterstoppen ut mot Leirdalen og 2077-meterstoppen hadde ikke navn. Den korte perioden hvor 2077-meterstoppen hette Geita, var nok en misforståelse fra Kartverkets side. Ellers var det flotte bilder fra Storebjørn, Kim.

Du har rett, Nils, i begge dine svar. Jeg ble også imponert da jeg første gang så Kvænangstindene og jeg lurte på om alle disse kunne være besteget (de er nok antagelig det). Kattanakken har jeg gått over flere ganger, både som avslutning på kryssing av Josten og som tur fra Briksdalen. Jeg synes turen er like flott hver gang med nær loddrett sikt rett ned i Melkevollbreen på den ene siden og Kjøtabreen på den andre.

Slenger inn en ny med det samme. Beklager den rufsete kvaliteten.

Nils har som vanlig helt rett. Men gi bommer noe her, men er ikke så veldig langt fra.

Når barna er blitt voksne, vil en huske turene med barna mens de var små som noen av de fineste turminnene en har. Derfor er det så fint at dere som har småbarn, tar dem med på tur. Etter hvert som turene blir lengre, opplever en stoltheten hos barna for å ha klart utfordringen. Jeg husker da minstemann som åtteåring var med pappa på ski fra Mylla til byen. Det var en stolt liten kar som gikk på trikken på Sognsvann og det var ikke fritt for at pappa var litt stolt han også.