ods

Du verden for en skøyteis. I år har jeg ikke vært ved Nigardsbreen, men etter bildene å dømme har den ikke trukket seg noe tilbake siden i fjor.

Vi ser jo Besshø i bakgrunnen. Kan bildet være tatt fra Stornubben?

JPV: Nei, det er ikke Muldalsfossen. Fossen ligger i Breheimen eller i det minste i utkanten.

Beklager den dårlige tekniske kvaliteten på det første bildet. Det er tåke, men det første bildet viser det smaleste partiet på eggen opp til vesttoppen på Store Styggedalstind. Toppen ligger i tåka opp til venstre. Det andre bildet viser klyvingen ned det bratteste partiet fra Sentraltind mot Store Stygge.

Litt om min erfaring fra Mont Blanc. Dette var vår første tur til et såpass høyt fjell, men vi brukte ikke guide. Vi brukte bare en dag til akklimatisering hvor vi dro opp til Aiguille de Midi (3800 m) og taverserte snørygger og småklatret i retning Aiguille de Plan. Neste dag dro vi normalruta opp til Gouterhytta på 3800 m hvor vi lå under åpen himmel på et skjær ut mot stupet fordi hytta var full. En kan også overnatte på Tete Rousse-hytta ca 1000 høydemeter lenger nede hvor det er mye lettere å få plass, men da blir toppdagen ganske drøy. Vi startet fra Gouterhytta i tretiden som de siste og nådde toppen ca kl. 0800. Men det gikk veldig sakte opp til Dome de Gouter fordi en ble høydesyk. Han måtte derfor overnatte en natt til i høyden. Vi andre dro helt ned til Chamounix samme dag som vi var på toppen. Det er riktig at mange har omkommet i den såkalte dødsrenna ovenfor Tete Rousse-hytta, men det er nytt for meg at Mont Blanc er det fjell som har, som snilen sier, krevd flest menneskeliv. Jeg mener å ha lest at det er Matterhorn som tilhører en annen divisjon enn Mont Blanc. Jeg mener at om en er årvåken, er det trygt å passere den ca 40 m brede dødsrenna. Ta en kikk oppover renna som rekker nesten helt opp til kanten ved Gouterhytta, før du løper i vei.

Vi ser jo Storebjørn i bakgrunnen til venstre. Kan bildet være tatt fra Mjølkedalstind?

Legger inn en ny.

Rune sitt bilde: Er det Tyssestrengene?

Nils sitt bilde: Du sitter vel på Vestre Hestbrepigg og fotograferer østover.

Helt fantastiske bilder, Morten. Det er sterke superlativer, men jeg mener det.

Det er vanskelig å velge mellom mine mange tusen bilder, så det blir mye personlig synsing. Men her er et par jeg fant fram (det første har muligens vært på FF før). Da jeg tok det første bildet, kom jeg i hug Åsmund Olavson Vinje: "Men når eg no er lagd i kista, so vil mi ånd slå upp sin heim deruppe millom fjelli. Og så vil eg sitja der på Falketind og sjå ut yver Noreg, og fjellradirne skal stiga fram". Bildet er riktignok ikke fra Falketind, men jeg skal si at "fjellradirne" steig fram. Det andre bildet er tatt under Grand Capucin.

Det er umulig å se Galdhøpiggen fra Storsylen. Fjellene på begge sider av Einungdalen på Dovre skyter opp til 300 m over siktelinjen mellom Storsylen og Galdhøpiggen.

Takk for bildene, Tegen.

Hei Trango. Det er ikke mulig å se havet fra Høsbjørkampen. Horisonten for en topp på 587 m er under 90 km, og det betyr at når havet ligger lengre bort enn dette, er sikt til havet ikke mulig.

Alek sitt bilde: Kan det være Bergsfjellet (1566 m) vest for Grindaheim?

Hei Tegen. Jeg har laget en terrengprofil av utsikten fra Svolvær (Svinøya) i 15 meters høyde. Den omfatter fjellene fra Bødø-halvøya (178 grader sett fra Svolvær) og så langt vest som der er land å se. Det siste fjell som sees er Sandhornet på nesten 190 grader. Det er ingen tvil om at Unknown1 er Sandhornet og noen topper til venstre som også ligger på Sandhornøya. Den høyeste av disse er Isvasstind. Det interessante med sammenligningen mellom mine terrengprofiler og ditt bilde, er hvordan brytning i atmosfæren forvrenger bildet. Isvasstind med naboer er blitt mye mer dramatisk på ditt bilde. Bildet Unknown2 har nok mye forvregning på grunn av atmosfærebrytningen. Ellers er slike bilder som du har tatt, interessante for meg for å sjekke kvaliteten på mitt regneprogram. Hilsen Oddvar

Hvis ditt bilde, kjiver, er tatt fra Higravtind, kan det ikke være Trolltindene vi ser til høyre for Geitgaljen. Derimot er det Rørhoptindene, og den høyeste lengst til høyre er Rulten, førstegangsbesteget av Slingsby med følge.

500fjell sitt bilde: Bødalsbreen.

Geitgaljen og Geitgaljartind er den samme, og dette kommer vel fram av kjivers innlegg. At ikke Higravstind sees tross sin større høyde, skyldes at den ligger for langt til høyre og dekkes av det nærliggende fjell på bildet. Det er vanskelig for meg å finne ut av enkelte av bildene når jeg ikke kjenner retningen bildene er tatt i. Det jeg kan si er at Høgnakken og Høgstjerna i Gildeskål er for langt unna/for lave til å kunne sees fra 15 meters høyde ved Svolvær. Derimot finner jeg at de høye fjellene mellom Beiardalen og Arstaddalen, bl a Høgtinden, er godt synlige.

Kjempefint å se at folk her tar barna med på slike turer. I ettertid vil disse turene huskes som de mest minnerike.

På mitt bilde er det kjiver som har riktig svar.

Jeg har forsøkt å identifisere hvilke fjell vi ser på bildene dine. På det første bildet hvor vi ser mot Lofotfjell, er de fire markerte toppene følgende (fra venstre): Litlkorsnestind (som pussig nok er høyere enn Korsnestind), Store Trolltind, Geitgaljartind og en navnløs topp nordøst for den siste. Alle ligger i området sør og vest for Trollfjorden. De to taggene mellom den første og andre topp har jeg ikke funnet navn på da navnene ikke står på kartet, men de ligger i samme området. På ditt bilde Unknown1 er det faktisk Sandhornet vi ser lengst til høyre. Taggene til venstre for denne må jeg se nærmere på.

Joker sitt bilde: Jeg har nok ikke sett disse fjellene med egne øyne og er foreløpig uvitende. Tillater meg å legge inn en ny nøtt som kanskje er ingen nøtt for noen her.

Bare litt imponert? Her kan du trygt utelate litt. Jeg har en fjellturkamerat som har vært over det meste i Norge og som er veldig god til å gjenkjenne fjell. Selv føler jeg meg ganske god også (litt selvskryt) og jeg tenkte at i en gjettekonkurranse med to på laget, kunne vi ha gjort det skarpt. Men jeg har nå innsett at mot et en motpart med Nils på laget, ville vi ha kommet ynkelig til kort.

Det er trist å høre om forsøpling ved Elgviddevatnet. Da en kamerat og jeg besøkte Elgviddevatnet på syttitallet, var dette villfjell hvor en måtte bruke energi får å nå for egen maskin. Derfor var det bare folk som var glad i naturen, som tok seg inn dit. Nå når motoriserte kjøretøyer som snøscootere bringer alle typer mennesker inn til disse tidligere øde trakter, ser en hva konsekvensene blir. Den gang hadde vi en opplevelsesrik uke inne i disse fjellene. Vi hadde gått inn fra Tosbotn, og planen var å følge elven fra Elgviddevatnet og ned Grunnvassdalen. Fra Arvid Sveli's bøker hadde vi fått inntrykk av at denne dalen nærmest var uframkommelig. Vi var derfor meget spente på om vi skulle nå Lomsdalen. Første overraskelsen var den flotte fossen ut fra Elgviddevatnet. Nedstigningen gjennom dalen gikk imidlertid uten nevneverdige problemer, men vi følte lettelse da Nedre Grunnvann dukket opp. Tilbaketuren fra Lomsdalen gikk via Breivatnene til Bjørnstokkvatnet. Her fant vi under same- helleren hvor vi overnattet, en gammel, lappet komage (samesko). Jeg kan ikke huske i dag om vi tok den med ned til bygdemuseet i Velfjord eller om vi bare ga besked om funnet.