ods

Beklager sein reaksjon. Ved å benytte formelen som gir avstanden til horisonten (kvadratroten av 2hR hvor h er høyden over havet og R er jordradien), vil en fra Rulten (1062 m) se 116 km og fra Lurøyfjell (685 m), vil en se 93 km, tilsammen 209 km. Avstanden mellom toppene er 223 km så ut fra dette skulle en ikke kunne se den ene toppen fra den andre. Men poenget er brytningen i atmosfæren. Den kan variere p g a værforhold, men har normalt en krumningsradius på 5-6 ganger jordradien. En kan da bruke formelen ved å benytte en jordradius R' som er gitt av R' = kR/(k-1) hvor k er strålens krumningsradius gitt i antall jordradier. Ved k=6 vil strålens laveste punkt mellom disse to fjelltopper ligg 50 m over havflaten. Jeg prøvde å legge inn et diagram som viste strålens høyde over havet samt eventuelle landmasser mellom toppene, men det skar seg. Jeg kan sende diagrammet som vanlig e-post hvis du ønsker. Hilsen ods

Her kommer et bidrag til fotokonkurransen. Tittel: Farvesprakende solnedgang over Træna.

Falketind Slettmarkhø og Slettmarktind På Raudalsbandet Saksa i morgensol Semmelhols- og Visbretind På Bukkeholsbreen Store Bukkeholstind På Bukkeholsbandet

Takk for opplysningen.

Nydelig bilde, men hvordan legger du det inn slik at det beholder skarpheten. Måten som jeg benytter (mimiatyrbilder), fører til en degradering av skarpheten slik den er i det opprinnelige bildet. På forhånd takk for svar.

Holm's bilde: Svarthetta til venstre, Trollhetta til høyre og Snota bakerst. Dag Evje's bilde: Enig med tidligere forslag, Bings gryte.

Mitt bidrag.

Nærmeste topp i bakgrunnen er vel Breitind. Bildet er nok tatt på tur til Store Trolltind.

Slettmarkbreen bør ikke gås uten å være innbundet i tau. Er den snøbar, kan den gås uten tau, men da må alle ha stegjern. Øverste del er forøvrig ganske bratt.

Mitt bidrag.

Med base på Krossbu ble tre topper innen rekkevidde valgt ut. Første dag gikk til Skeia i Smørstabbtindene. Fin start på dagen med utsikt mot Horungane. Leirbreen med Skeia til høyr Vi gikk opp til laveste punkt på eggen mellom Veslebjørn og Skeia. Morsom klyving langs eggen til toppen. Taulag på vei opp sydvesteggen. Neste dag dro vi til Berdalsbandet for å gå på Austabottind. Storen dukker opp gjennom Soleiskar. Mye folk på grunn av kurs. Greie kursledere som lot oss gå forbi taulagene. Kursleder hadde lagt ut tau på toppen, men lot oss velvillig passere. Siste dag gikk til Svellnostind (Ymelstind) fra Juvasshytta via Porten og Storjuvbreen. En del rein på Styggebreen. Mye blokker på breen inn mot Porten.Har ikke sett slikt tidligere. Bratt ned fra Porten og ut på Storgjuvbreen. Nedstigning fra Svellnostind. Torden og regn nede i Bøverdalen mens vi hadde oppholdsvær. Så kom tåka. Trist å se at snøkappen på Glittertind er nesten borte.

Skaff deg boka ”Fotturar på Sunnmøre” som er veldig inspirerende. Et knippe flotte Sunnmørstinder som kan passe, kommer her: Hornindalsrokken fra øvre Hornindal. Kvitegga fra Nibbedalen (enkelte ganger kan stegjern være nyttig). Jakta fra Norang. Skårsalen fra Kjellstaddalen Dalagubben fra Sæbø. Grøtdalstindane fra Bondalen Romedalstind fra Litle Standal (via Litlkoppen) Middagshornet fra Romedal. Saudehornet fra Ørsta. Råna og Midtre Regndalstind fra Urke (en av de flotteste) Synnavindsnipa fra Sykkylven Blåbretind fra Sykkylven (noe brepassering) Straumshornet fra Sykkylven Brunstadhornet fra Brunstad i Velledalen (litt klyving i et hakk før toppen) Dessuten er Kolåstind og Brekketind flotte turer, men her må en over bre slik at tau og et par kamerater trengs på sommerturer.

Har gått hele traversen fra vest mot øst, og da er det ikke rapeller i det hele tatt. Har også gått til Midtre fra øst, og da brukte vi et 40 m tau som var mer enn langt nok til rapellen ned fra Østre. Det forutsetter at du starter rapellen ute ved kanten av nordstupet.

Flotte bilder. Den vidvinkelen du benyttet fra toppen av Store Dyrhaugstind, har nok en del fortegning i ytterkantene som gjør at Østre Riingstind og Store- og Nordre Midtmaradalstind blir en del mer dramatiske på bildet enn i virkeligheten. Men dette er vanlig for så korte brennvidder. Kall for all del ikke Skagastølstindene for Skarsdølstindene. Det er navneskjending.

Takk for opplysningene.

Det er tydeligvis gjort endringer i forhold til den opprinnelige versjonen av Fjellforum når det gjelder hvordan bilder behandles. I dagens versjon kommer bildene opp i en dårligere kvalitet enn det bildet en legger inn. Dette gjelder spesielt skarpheten som blir tydelig redusert. Dette synes jeg er uheldig. Når en klikker på et miniatyrbilde, dekker det hele skjermen i bredden (min skjerm har bredde/høyde-forholdet 16/10). Det betyr at bilder i såkalt four/thirds-format mister en del av bildet (øvre og nedre del). Noen brukere benytter tydeligvis en forskjellig metode hvor bildet kommer opp i opprinnelig størrelse med en gang. Disse bildene beholder tydeligvis den opprinnelige skarpheten Hvordan gjøres dette. Jeg ser at på peakbook blir bilder som følger turrapporter mye skarpere.

Den samme beundring har jeg også følt når jeg har ferdes i fjellene. Disse pionerene hadde nok en psyke langt utenom det gjennomsnittlige. Hadde vært interessant å høre hvilke av toppene på listen du har besteget.

Jeg synes programmet kunne vært gjort mer seervennlig ved å vende kameraet i flere retninger med innzoominger mot interessante motiver. Slik det var gjort, syntes jeg det ble litt kjedelig. Den samme innvendingen hadde jeg når det gjelder "Hurtigruta minutt for minutt", selv om det jo var et mye flottere program.

Vintersolhverv

Var på Senja i sommer i begynnelsen av juni. Ble helt betatt av naturen på yttersida. Riksveien her er nå blitt nasjonal turistvei. I følge de lokale var sommeren et par uker senere enn normalt. Derav en del snø i fjellet. Legger inn noen bilder fra trakten.

Er det noen som har en forklaring på dette merkelige fenomenet, nemlig at området mellom den indre og ytre regnbuen har en mørkere og forskjellig fargetone enn bildet forøvrig.

Jeg har begge bøkene. "Til fjells i Norge" som kom ut for mange år siden (tror det var på syttitallet), var en forkortet utgave av originalen og hvor de mest interssante turene var tatt med.

Var det Bjørnar Skjæran? Han er iallfall nevøen min og var med på turen over Strandtind.

For å ta f eks Svolvær, 25 nov, så er sola oppe mellom 1040 og 1300, men det er rimelig godt dagslys mellom 0900 og 1430.

Jeg har ingen informasjon om at pinnakkelen er blitt klatret og tror ikke at det har skjedd hittil. Jeg vet ikke om det er meg du sikter til angående en gærning på nordryggen på Strandtind ettersom jeg skrev en beretning på peakbook om denne turen. Men jeg kan forsikre at en behøver ikke være gærning for å gjøre denne bestigningen. Vi gikk opp der uten bruk av tauet og tenåringene som jeg hadde med meg, ba ikke om å bli sikret.