kugo

Du kan sikkert gå hele juni uten å ha problemer med sprekker på Strupbreen. På sensommeren kan det nok bli litt vanskligere, men det varrierer nok en del fra år til år hvor ille de sprekkene er. Når vi gikk så vi ikke noe behov for å sikre. Snørenna ser nok brattere ut enn den er, er nok bare rundt 30 grader i området der sprekkene var.

Jeg sier ja takk til en videosnutt

Det er Store Lenangstinden ja

Store Lenangstinden er en av de vanskligste av de høye toppene vinterstid, med en ca 400 meter lang smal egg med lang vei ned på begge sidene…. Vår kjentmann hadde gått turen om sommeren på en snøfri egg, og ville huske den som uproblematisk. Når vi kom til 1500 moh og måtte traversere i en bratt side ble vi ble enig om at vi ikke hadde tid til å begynne å sikre de siste 250 meterne av eggen grunnet en litt sen turstart. Vi prøvde å bestige Store Lenangstinden 1 påskedag, av diverse grunner kom vi ikke igang med turen før 1130. De ca 8 kilometerne opp til Strupbreen og ca 1100 moh tok i i overkant av 3 timer, tok en god lunsj før vi startet på den bratte snørenna opp skardet mellom toppene. Renna var ca 40 grader på det bratteste og det var litt bresprekker nederst, vi startet med skiene på men etterhvert som det ble brattere tok vi av oss skiene. Når vi kom opp snørenna tok vi isøks og stegjern på oss å startet veien mot den smale eggen som fører til toppen. Vi hadde med oss klatreutstyr, men når vi kom til det første punktet der vi måtte av eggen så vi at turen videre ikke stemte helt overens med beskrivelsene vi hadde fått på forhånd.... Skal prøve på nytt til sommeren når eggen er blitt bar! Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/04/store-lenangstinden-1625-moh/

Store Jægervasstinden er en mange perler på Lyngenhalvøya. Store Jægervasstinden er en fantasisk topptur på ski om du liker det utfordrende med mange bratte partier med en renne som nok er i overkant av 35 grader på det bratteste ned fra skaret mellom Trolltinden og Store Jægervasstinden. Det siste stykket mellom “skitoppen” på i overkant 1520 meter og toppen krever litt klatring. Vi startet turen ved bommen ved Kobberneset som er utgangspunktet for et besøk ved Jægervasshytta. Med full klaff med ferga ligger startstedet ca 1time og 15 minutter unna Tromsø sentrum. De er ca 5 flate kilometer i starten før det blir bratt nok for de fleste opp renna som fører deg opp på ryggen. Fra fortoppen kreves det klatring av en bratt vegg før du har en smal egg de ca 100 meterne til toppen. Vi gikk turen i helt fantastiske forhold, med nesten for mye pudder, helt vindstille og strålende sol. Rettogslett en helt fantastisk tur! Flere bilder og turbeskrivelse http://kugo.no/2010/04/store-jaeegervasstinden-1543-moh/

Blåbærtinden er et fantastisk skifjell i Tamokdalen, uten innmarsj og det er mulig å komme seg ned de 1230 høyemeterne fra toppen til Olsrud uten et eneste stavtak. Blåbærtinden er imidlertid rasutsatt, noe den spede vegetasjonen i området under renna du bruker for å gå opp mot 800 moh. De bratteste partiene er godt over 30 grader, så man må være obs på forholdene før du legger ut på tur til Blåbærtinden vinterstid. På grunn av moderat rasfare holdt jeg meg unna Lyngsalpene og de bratteste toppene denne helgen. Turen til Blåbærtinden gikk i fantatsisk vær, var 28 blå når jeg startet å gå. Men etter noen få minutt kom solen, da ble det straks litt bedre temperatur. Skiføret var helt fantastisk, og tiltross for sykdom kom jeg meg opp og ned de ca 1230 høydemeterne på like over 3 timer. Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/03/blabartinden-1442-moh-2/

Etter noen kjedelige topper pga rasfare var det endelig tilbake til Lyngenhalvøya, denne gangen var det Daltinden sin tur. Daltinden er riktignok ikke det mest spennende Lyngenfjellet, men det er i ett fantastisk område... Daltinden er kjent som en av de bedre skifjellene på Lyngenhalvøya. Det er noen flate kilometer i starten der du går inn Lyngsdalen, men den innmarsjen betaler seg i form av ca 1300 høydemeter kjøring. Daltinden er en kanon topptur på ski fra sent på høsten til sent på våren, og med et klokt rutevalg er Daltinden ett forholdsvis rassikkert fjell Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/03/daltinden1533/

Her er ruten tegnet inn fra et fantastisk 3D kart av Lyngenhalvøya. Kartet laget i målsetokk 1:37000. Jarle Nilsen, en legende i Troms Turlagfjellsportgruppen har laget dette, som etter min mening er verdens 8.ende underverk.

Nallangaisi blir vel en litt annerledes tur en Guhkkesgaisi som man kan gå på ski helt til toppen i gode snøforhold. Er en god del "vinterklatretopper" på den sørlige delen som er mye vanskligere å bestige. Men det er få topper som ser like bra ut fra veien... Som skitopp er vel Guhkkesgaisi på topp 5 på den sørlige delen, sammen med Holmbukttinden, Fugldalslsfjellet, Tomastinden og Imbodentinden som alle(kanskje med unntak av Fugldalsfjellet) har en mye kortere innmarsj. Nallangaisi står høyt på listen over turmål for vinteren, hadde faktisk tenkt å ta den nå til helgen, men nå får vi mye snø de neste dagene, så da blir vel Nallangaisi vanskelig Som du antyder, vi har hatt mye fint vær i vinter, litt kaldt og vind har gjort skiforholdene elendige... Men for min del er det ikke så nøye:) Jeg ville ikke gått Guhkkesgaisi med veldig mye nysnø for å si det sånn, er mange høydemeter med over 30 graders stigning, renna mot toppen er vel ca 35 grader. Det er nok en grunn til at det ikke er en eneste liten buskvekst fra 300 moh og opp. Var på en 29 km lang 3 topperstur i helgen, grunnet en del snø holdt jeg meg borte fra Lyngenhalvøya, må innrømme at "flate" topper i Storfjord ikke er like spennende som Lyngentopper.....

Mulig motivasjonen får seg en knekk når jeg begynner på de flate toppene like over 1000 meter med 3-4-5 mil i luftlinje fra nærmeste vei i Indre Troms og Nordfylket, men vi får se

Må vel kalle det knallhard prioritering... Har ikke så mange andre store tidsfordriv, utenom fotball på 3.Divisjonsnivå som tar litt tid. Bortsett fra noen lange "lunsjpauser" kombinert med tidlig arbeidsstart på turer i nordfylket er det lite fleksitid. Burde helst vært uføretrygdet eller lottomillionær får å fått ordentlig fortgang i turene. Har mål om å ta minimum 80 nye topper i år, det er bare såvitt 1,5 i uken. Har en mistanke om at det blir noen flere... Det er mange plasser man kan få med seg 3-4-5-6-7 topper på samme turen. Det har det ikke vært så mye av flertoppsturer nå i den kaldeste tiden, men satser på å ta noen ordentlige jafs på topplisten når dagene blir lengre og temperaturen blir såpass høy at lysten til å sove i telt kommer

Ble noe rot med linken ja, men er fikset nå

Langdalstindane eller Guhkkesgaisi er vel tett oppunder kategorien “kremtopp” med sitt råe utseende. Guhkkesgaisi er med gode forhold en helt sinnsyk skitopp med nesten 1300 høydemeter sammenhengende nedkjøring over 3 km i bratte renner opp mot 35 grader. Da er den ca 5 km lange innmarsjen opp til 300 moh værdt strevet. Guhkkesgaisi er med sine 1580 moh det 17.ende høyeste fjellet i fylket. Starten for turen er inners i Djupen i Lakselvdalen, kjøreturen fra Tromsø tar ca 1 time. Der er det en stor parkeringsplass. Ullsfjord SK har en trimpostkasse ved Langdalsporten, det er trakket spor vinterstid de ca 3,5 km til Langdalsporten, mens det er en lett synlig sti der om sommeren. Fra Langdalsporten går det en litt dårligere sti inn et stykke Langdalen på høyresiden av elva. Vi fulgte høyresiden av elva ca 1,5 km innover Langdalen eller Guhkesvaggi før vi gikk opp en stor renne som går fra ca 300 moh og opp til ca 920 moh. Renna var vel rundt 30 grader på det bratteste, så på den steinharde skara måtte vi av med skiene noen plasser for å komme oss opp til 920 moh. På 920 moh lå det en morenerygg før det var ganske flatt opp til rundt 1200 moh før renna ble brattere igjen. Den site biten av renna var bratt, ca 35 grader så vi måtte ta skiene på sekken på ca 1300 moh og de ble der til det flatet litt ut igjen på 1520 moh. Derfra var det forholdsvis slakt de siste meterne mot toppen. Desverre var ikke snøforholdene de beste, men turen gikk i ca 15 kuldegrader, sol og helt vindstille. Rettogslett en fantastisk fin tur! Fra toppen er det fantastisk utsikt mot Lakselvtindane, Jihekkevarri, Holmbukttinden, Ellendaltinden, Imagaisi, Durmålstinden og den “kjedelige” baksiden av Steindalstinden osv. For flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/02/langdalstindane-guhkkesgaisi-1580-moh/

Under forutsetning at jeg ikke har vært på toppene fra før er det greit Tror forresten at det er nok topper å ta av på Lyngenhalvøya....Er 110 topper over 1000 moh med primærfaktor over 100 meter på de ca 1500 km2

I følge kartet er vel ca 2/3 av Imagaisi bredekt. Topplatået er vel ikke større enn ca 1.5 km langt og ca halve bredden. Vil tro at det er en sikker isbre, som kan besøkes uten breutstyr og frykt. Spennende utsikt mot mange av kremtoppene i Lyngen

Imagaisi er et av flere flate bredekte fjell som ligger godt plassert i midten av den sørlige delen av Lyngsalpene. Her fikk ikke isbreene gjort seg ferdig med “arbeidet” med å grave dype daler og lot spisse tinder stå igjen på samme måte som på den nordlige delene av Lyngsalpene og ut mot kysten. Imagaisi er ikke krevende i form av bratte bakker, men det er en lang tur, ca 10 km og nesten 1500 høydemeter. Startstedet Djupen i Lakselvdalen ligger ca 1 times kjøretur fra Tromsø.- Gjennom hele turen har du fantastisk utsikt mot bratte spennende fjell som Ellendaltinden, Nallangaisi, Sfinxen, Langdalstindane, Lakselvtindane osv. Utsikten blir ikke akkurat dårligere når du kommer opp på toppen og du får utsikt mot Otertinden, Mannfjellet osv i tillegg til alle spennende Lyngenfjellene du ser på turen opp og fra toppen. Ved startstedet i Djupen var det -22, det meste av turen var i mye vind, så de fleste av oss var relativt kalde når vi kom ned til bilen etter ca 7 timer på tur... Skiføret var grusomt med vindpreget snø hele veien bortsett fra de første flate kilometerne inn Ellendalen og 200 høydemeter før vi kopm til skardet mellom Ellendaltinden og Imagaisi. Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/02/imagaisi-1500-moh-3/

Fantastiske fjell på "baksiden" av Lyngen som stuper rett ned i havet. Har forresten gjort research på Store Lenangstinden nå. Send meg mailadresse så skal jeg sende det til deg.

Storhaugen ligger rett over Lyngen Lodge i Djupvik, noe som gjør at det stortsett bestandig er skispor du kan følge opp til toppen. Storhaugen er også kjent for å ha gode snøforhold, i tillegg er Storhaugen en tidseffektiv topptur uten innmarsj og heller ikke veldig bratt, den egner seg derfor både for “nybegynnere” og som en relativt ras-sikker topp med et klokt rutevalg Startstedet Djupvik ligger ca 20 mil fra Tromsø om du ikke velger å ta 2 ferger for å komme deg til startstedet. Turen gikk i -15 og helt vindstille, fantastiske forhold. På hele turen har du fantastisk utsikt mot Lyngsalpene. Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/02/storhaugen-1142/

Har drevet litt mere reserach nå, Mikal har klatret vestveggen opp til 1580, men hadde ikke vært på 1302. Skal se om jeg kommer i kontakt med Sjur. Så får vi vel kanskje svar på spørsmålet

Bruker navnet fra topplisten Jarle Nilsen har laget. Førstebestigning var et spørsmål som jeg og nevnte Geir lurte på, og håpet på å få svar på her. Har jo kontakt med en del folk som har vært i fjellmiljøet i Tromsø de siste 30 årene(Jarle, Jan Børre, Geir osv) De viste ikke om noen som hadde vært på denne toppen.

Vestre Langdalstinden er den laveste og vanskligste(?) av de tre toppene fra Langdalstindane på listen. Med en del klyving, 5-6 taulengder med løpende mellomforankringer på nedturen i ei 370 høydemeters renne med med 45-50 graders stigning og generelt bratt de siste 800 høydemeterne fra Ellendalsvannet. Kjøreturen fra Tromsø til startstedet Slettmo noen km fra Lakselvbukt tar ca 1 time. Parkering finnes ved et grustak som ligger rett forbi brua over Ellenelva. De første ca 2.5 kilometerne av innmarsjen er etter en traktorvei, før man følger stien som går langs Ellenelva inn Ellendalen. Gå ca 4.5 km inn Ellendalen før du svinger opp mot Ellendalsvatnet (ca 500 moh). Fra Ellendalsvatnet gikk vi rett opp mot en morenerygg, når vi kom til moreneryggen på ca 700 moh så vi renna vi fulgte fra 830 moh og opp på ryggen på ca 1200 moh. Renna var bratt, fra rundt 40 grader i starten og opp mot 50 grader etterhvert. På returen valgte vi å sikre med løpende mellomforankringer, mens vi gikk opp med stegjern og isøks. Fra ryggen traverserte vi langs vestsiden før vi gikk ryggen på sørsiden opp til toppen. Der var det noen litt vanskelige partier med litt klyving, men det kunne vært ungått om vi gikk ned noen flere høydemeter før vi startet på ryggen på sørsiden opp mot toppen. På toppen var det ingen varde, det burde være nok stein her til å bygge varde, så det har sansynligvis ikke vært noen besøk sommertid her ihvertfall, kanskje førstebestigning? Flere bilde og turbeskrivelse http://kugo.no/2010/02/vestre-langdalstinden-1302-moh/ Turen gikk i ca 7 minus, med mye vind. SNødde litt på tur opp og var snøstorm i renna på tur opp til ryggen på 1200 moh, derfra var det blå himmel og vind resten av turen. Brukte litt over 5 timer opp og ca 3 timer ned.

Satser på å komme meg litt lengre sørover i fylket nå når dagene blir lengre, sånn at jeg klarer å få et lite forsprang på toppene i Bardu/Målselv før du flytter oppover Bardu/Målselv er vel de kommunene det er mulig å ta flest "fler toppturer" på i fylket, så satser på å få unnagjort noen sånne turer i løpet av våren/sommeren.

Det stemmer. Blir kalt Hattavarri lokalt. Prøver så godt jeg kan, blir vel litt enklere nå når sola er kommet tilbake og dagene blir lengre:) satser på minimum 80 nye topper i år. Mange på topp 100 listen , alle kommunetoppene og de de jeg mangler på topp 10:)

Etter en evaluering av fjellsesongen 2009 med prosjektet mitt med å bestige alle toppene i Troms, har jeg funnet ut at jeg må komme meg på flere av toppene på "topp 100 listen" i Troms. Planen for turen var egentlig Lille Russetinden på 1527 moh, men pga et stort ras i Tamokdalen og lite snø i Kjuksadalen ble Sørfjelltinden valgt som en alternativ topp etter en inspeksjonsrunde i Kjuksadalen der konklusjonen var at man måtte bære skiene ett godt stykke... Sørfjelltinden ligger like ved E6 ved Øvergård, ca 10 km fra Nordkjosbotn. Sørfjelltinden er tiltross for sin høyde(nr 73 i Troms) , primærfaktor på 855 meter og plassering uten innmarsj ikke et veldig populært fjell noe man finner ut ved et google søk, der det bare kommer 22 treff. Kjøreturen fra Tromsø til Øvergård tar ca 1 time. Ta av mot Tamokdalen når du kommer til Øvergård, etter noen hundre meter har du noen plasser der du kan parkere. Opp til ca 350 høydemeter fulgte vi en traktorvei. Like ved traktorveiens ende gikk vi opp gjennom et hogstfelt, før vi havnet i tett kratt i nesten 100 høydemeter. Når vi hadde kranglet oss gjennom krattet holdt vi oss litt til høyre for ryggen hele veien opp til fortoppen på 1300 moh. Det var to litt brattere parti på rundt 30 grader, ellers var turen helt grei. Fra fortoppen var det rundt 1.5 km med stusselige 150 høydemeters stigning, men det var svak stigning hele veien, så med de rådende forholdene med skare slapp man i det minste å stake seg ned til fortoppen. På toppen var det en stor varde og god utsikt i alle reningene, bl.a mot Piggtinden og Otertinden. Med sin lange rygg er det nok ofte avblåst på toppen, men ellers var det egentlig et greit skifjell, bortsett fra litt tett kratt i ca 100 høydemeter. Man kan unngå krattet om man kjører noen hundre meter videre mot Oteren fra Øvergårdkrysset, men da blir det vanskeligere med parkering. Vi brukte like over 4 timer tur/retur på de ca 1400 høydemeterne, skiføret var alldeles grusomt med skare hele veien.... Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/01/srfjelltinden-1468-moh-2/

Massiv NØ av Saltdalen 1244 og Massiv SØ av Bjørnskarddalen 1239 er to meget fine skifjell om du gidder nesten 4 km innmarsj for å kjøre på ski. Om du gidder det, så har du ca 900 høydemeter nedkjøring i varrierende bakker uten noen hindringer, før du må stake deg ned Saltdalen. Her er turbeskrivelsen min fra turen til Massiv NØ av Saltdalen 1244 og Massiv SØ av Bjørnskarddalen 1239. Kjøreturen fra Tromsø til Sørbotn tar ca 20 minutter, parkering finnes ved et bygdehus(?) på øversiden av E8 ved campingplassen i Sørbotn. Innmarsjen går etter god sti i starten, om vinteren er det som regel scooterspor du kan følge inn Saltdalen, noe som hjelper deg mye når du skal ned igjen. Når du kommer ett stykke inn Saltdalen er det enklest å gå opp på høyresiden av den lille elvedalen som kommer ned mellom punkt 1045 og 1244. Du kommer opp på ett litt flatere parti, før det blir brattere mellom 6 og 700 moh. Der er det letteste å traversere på undersiden av en liten forhøyning i terrenget opp mot turmålet. Derfra er det greit å gå til skardet mellom toppene. Når vi gikk hadde det gått noen store flakskred fra alle retninger, så her må man være obs på rasfare. 1244 er den bratteste toppen, så vi fant ut at det var greiest å ta den først. Satset på å følge ryggen til toppen, da det var gått ras i de bratteste hengene fra. Nydelig utsikt fra toppen i de alle retninger, og vi fikk se årets første solglimt fra toppen. 1239 er mye slakkere, og det var ikke gått ras fra de øvre partiene av 1239, det var faktisk scooterspor som kom fra Sennedalen helt til toppen. Fra 1239 var det litt dårligere utsikt, men fortsatt utsikt mot mye spennende. Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/01/massiv-no-av-saltdalen-1244/