oyvindbr

Artig rapport Erik, moro med alt kjærestesnakket! Det gikk vel ikke upåaktet hen verken det jeg sa underveis eller det jeg skrev om i Mayhassens rapport. Er helt nydelig det bildet av Stølsmaradalstind over skyene mot perfekt himmel! Jeg må iallefall tilbake så fort som mulig for å få en skyfri opplevelse der igjen. Satser på at vi får flere turer sammen Erik!

Ja det finnes bare en Jotunheim! Norge er fantastisk, men Jotunheimen er det beste! Jeg vet veldig godt hvor nydelig det er på Bukkehø, og Skardstind kan jeg vel bare drømme om enda, men en gang...! Gleder meg til bildene fra den turen her!

Vestre Leirungstind var jo fjorårets høydepunkt for meg Er ikke mange topper med utsikt som overgår den man får her! Husker hvor fantastisk deilig det var å sole seg og nyte livet i timesvis på toppen. Husker også at jeg gjorde meg mange av de samme tankene underveis på eggen oppover som du gir uttrykk for her. Man bør ikke glippe taket eller snuble, og pusten jobber fort uten at man nødvendigvis er så sliten. På vei ned Svartdalsflanken syntes jeg det gikk greit, men det var sikkert bløtere og enklere snø 3.juni. Denne toppen blir det flere besøk på uten tvil!!

Interessant rapport! Gjendealpene og Leirungsdalen skuffer aldri under sånne forhold! Gliste bredt da jeg så filminga, det er utrolig hva enkelte er i stand til å få til Leirungskampen og Vestraste Kalvehøgda har jeg storkost meg på før! Den bomtursnarveien din kan kanskje minne om min retur fra Vestre Leirungstind i fjor da jeg stadig gikk opp igjen mot ryggen for tidlig etter å ha gått ned mot Svartdalsflanken. Ble ekstra mye opp og ned, og jeg sparte ikke på banninga nei

Helt enig med meg selv i det jeg tidligere har skrevet på denne tråden, men skal ikke gidde å ofre den særlig flere tanker. DeLillos har jeg alltid hatt et nøytralt pluss-forhold til, sjøl om jeg alltid forstår meg på de som rakker ned på den falske synginga Men mista respekten for de etterhvert som dette tullet seg innover meg. Hvorfor høre på noen som driver med kommers som går ut over fjellet? Hadde de i det minste klatra opp sjøl... Får ikke akkurat fjellassosiasjoner av musikken deres heller, den passer bedre til varm sommer rundt Oslofjorden, og det får andre ta seg av. Mye bedre med vikingmetall og rolige Mark Knopfler-ballader for at jeg skal få fjellassosiasjoner Men nå lar jeg dette temaet seile sin egen sjø.

Flotte bilder Busken! De tre øverste er velkjente for meg, det siste hadde jeg inntil sist lørdag kun sett på bilder. Litt av en topp ja, den er jo så traust fra sørøst og ser ut som ei haifinne pluss pluss fra denne kanten. Litt av et område dette her, og selv om man må anbefale likesinnede å ta turen så håper jeg Stølsmaradalstind slipper å lide Store Ringstinds skjebne

Helt enig med deg frodeky! Det er godt det bare er sånn en gang i året. Det var ille nok sist helg også, fikk ikke den følelsen jeg skal ha der inne før jeg var på Stølsmaradalsbreen og innover. Forøvrig så det ut som en knall tur, egentlig er det kommentar overflødig av meg å nevne det! Det er sånne fjelldager man lever for

Etter det jeg har lest så er du ganske sprek, feks Skåla på 1.37 med bikkje Så Ranastongi trur jeg du erobrer ganske kjapt som mulig ledd i forbindelse med forberedelser til en større tur... Ellers har jeg hørt folk si at Ranastongi har det fineste terrenget og Høgeloft den beste utsikten. Vet ikke hva jeg skal mene så lenge jeg ikke har hatt fint vær på sistnevnte.

Du har så rett så rett Bjarne! Jeg glemte å nevne at det dreide seg om skiturer. Traff en gang en som hadde våget seg opp på våren, men trur det ville vært for avansert for meg. Selv nådde jeg kun 1958-toppen en fantastisk septemberdag med skarp, blå himmel, melissnø på toppene og høstfarger. Kanskje jeg var for feig til å prøve videre pga snøen... Men turen over Midtmaradalsryggen ga meg de vakreste synsinntrykkene jeg noengang har hatt på fjellet! Husker jeg var sliten etter å ha gått opp Brendeteigen. Men det finnes bare en Stølsmaradalstind Nå er det på tide å fortsette å fremheve trådstarters fortreffelige tur

Glemte jo å legge ved bildet...

Her legger jeg ved et bilde tatt fra Ranastongi den varme knallværshelga midt i desember i fjor mot Høgeloftmassivet. Å si at 1900-toppen er skikkelig vill eller alpin er å overdrive, men den er da forholdsvis markant, og altfor markant til å ikke ha noe navn der den forholdsvis mektig reiser seg i høyre del av det høyeste massivet på bildet. Det er da den som skulle vært Jukleeggi! Men det er da absolutt ikke noe problem, bare en kuriositet

Artig! Den batteryen var himmelsk Men nå blir det sannsynligvis ikke før 31.mai at jeg får se Jotunheimen igjen. Har lenge hatt en avtale som har blitt forflytta pga toppturer, men nå slipper jeg ikke unna. Heldigvis dreier det seg om skautur da. Neste helg etter det er det også skauen, da med kjæresten som ikke er Stølsmaradalstind, og så blir det tur til hennes hjemtrakter rundt Vik i Sogn etter det. Men håper på nytt Stølsmaradalstindbesøk fra Hjelle, pluss Stølsnostind som har høy prioritet, gjerne SØ Styggehøbretind og Store Veotind også før sommeren kommer for alvor! Leirungsdalen burde jo egentlig være obligatorisk hver eneste vår!! God tur

Synd vi ikke visste om hverandre da Øyvind, hadde vært artig med en fjellprat der! Jeg bestilte forresten 250 grams burgermeny pluss en brus ekstra. Så fant jeg ut at jeg måtte kjøpe en Battery som jeg kunne tømme i meg mens jeg venta på menyen Ja du har rett Håvard, Stølsmaradalstind er alt det du beskriver den som! Grunnen til at det ble den er at jeg verken hadde bil eller lapp da jeg studerte, og det gikk ikke buss til Turtagrø på høsten eller våren. Da ble det alltid Øvre Årdal, og det gjorde jo ingenting... I tillegg turde jeg ikke å krysse breene alene, så da var det egentlig bare en topp igjen, og når sant skal sies så har den en utsikt som kan måle krefter med det meste. Husker hvor herlig det var å være på toppen våren 2003 i ensom majestet mens det myldra på Store Ringstind Er forresten 100% sikker på at jeg kan føle noe lignende for Store Midtmaradalstind etterhvert...

Da var det nok Erik du så ja Han hadde kraftig farge med seg ned fra fjellet ja! Sjøl må jeg ha sett skikkelig herja ut, pluss at ansiktet blir ekstra brunt på grunn av min halvt colombianske hud. Var det deg og gjengen som satt og spiste burger inne på Esso?

Skandaløse greier det der med ølboksen ja! Nei jeg liker det ikke jeg heller. Heldigvis har Hurrungane en mye koseligere bakside...

Vi kom til Lom temmelig nøyaktig klokka 20.00 på søndag etter å ha vært på alle de vestre Hestbrepiggene fra Netosætri. Da var det godt med diger burger på Esso-stasjonen! Jeg så flere som tydeligvis hadde vært på fjellet også, men hvis klokka var rundt 19 da du var der så så vi nok ikke hverandre der nei. Stakkars Erling måtte vente 5 timer på oss i Lom etter sin tur på Veslebjørn samme dag... Austre har jeg ikke vært på, hadde jo håpet det på lørdag, men tida ville blitt for knapp i forhold til å komme seg på rett side av bommen. Austre har vel kanskje den beste Storen-Styggedalsryggutsikten av alle Ringstindene vil jeg tru. Stølsmaradalstind er plassert sånn at man har alle de andre Hurrungtoppene på rekke og rad, en herlig topp å sole seg på

Det var på turen over Gjende ja Nei fjellet i knallvær er aldri oppskrytt, men det hender i svake øyeblikk at hjertet sier nei selv om hjernen sier ja og selvfølgelig vet best. Godt man aldri lærer, for villmarka er verdens beste ting og fjellinteressen verdens sunneste greie! Glad jeg ikke går rundt og drømmer om Gran Canaria.

Jeg er ikke så flink med kameraet egentlig, det er Morten som har tatt disse bildene Men syntes bildene fra Surtningssui - Austre Memurutind-turen ble ganske så bra til tross for at det var jeg som tok de... Du er iallefall ikke det minste dårligere enn meg til å ta bilder etter det jeg kan se Sondre De blir som regel ganske spesielle de få turene vi tar sammen Morten! Soloppgangen ble ikke helt optimal, og jeg klarte ikke som på Gjertvasstind å nyte livet, for jeg var rett og slett i for dårlig forfatning. Men klart det var flott likevel! En gang skal jeg tilbake på Store, gjerne ta hele traversen også, og da skal det ikke stå på væskemengdene. Er jo fantastisk strategisk beliggenhet på en topp da Men apropos Gjertvasstind: Ingen tur kan nok bli mer legendarisk for meg enn den turen 27-28.mai 2005! Ja vi har tydeligvis endel fellestrekk du og jeg Mayhassen Men du er en råere, tøffere og betraktelig mer lettbent Øyvind-utgave Jeg bare gamper i vei i sikksakk opp bratte bakker med min tresifra kiloskropp mens du raider over de vanskeligste traversene med den største selvfølgelighet. Hadde vært artig å treffes på en topp en gang! Når det gjelder vikingmetall så er det kompisen hjemme i Drammen som fikk øynene mine opp for den for snart 4 år siden. Jeg har ikke på langt nær den samme kjennskapen til musikksjangeren som han, men mange av låtene har jeg trykt til mitt bryst! Det er fort gjort å få fjellassosiasjoner av flere metall-låter... Jeg glemte jo helt å nevne at tilbaketuren over Gjende var en slitsom affære. Morten nevnte noe om at fjellet er oppskrytt, og jeg var helt enig. Det var bare Beitostølfråtsing som sto i hodet på meg da

Artig med turrapport fra Sunnmørsalpene! Jeg har vært så altfor lite i det området. Forhåpentligvis kan det bli en ordning på det i løpet av året. Spesielt bildet av Bladet og utsikten fra toppen av Sylvkallen er jo flott da Men trur ikke jeg passer så bra der på skiføre, sånne brattheng er ikke noe for meg, med mindre det ikke er folksomt og jeg får anledning til å kløne i fred...

Flotte bilder Mayhassen! Er ikke Stølsmaradalstind flott? Toppen med det peneste navnet og mitt beste minne fra studietida i Sogndal! Ikke så populær virker det som, men desto mer godfølelse kan den fremkalle. Var der på lørdag med Erik (eaa), og det var sjette gang for min del. Forbasket med den skodda som stort sett dekket alt. Men den kunne ikke hindre noen veldig spesielle følelser inni meg, Stølsmaradalstind er liksom kjæresten min i tinderiket. Ja jeg er litt spesiell der Det blir nok toppen jeg kommer meg på desidert flest ganger i livet. Jeg gikk alltid opp fra Hjelle i Utladalen mens jeg studerte, så Ringsskaret og Stølsmaradalsbreen var en ny adkomst for meg. Det var jo synet dere fikk på bildet stølsmaradalstinden.jpg jeg drømte om. Minner jo nesten som en kanin, Vesle er kroppen og Store er ørene. Må ha vært en herlig tur det der!

Denne turen hadde altså Morten og jeg avtalt lang tid i forveien, det var bare været det kom an på. Som vanlig var det lite trøst å hente hos yr.no som drev med den vanlige vinglinga si. Men så ble prognosene av en slik karakter at en beslutning måtte tas. Mens jeg intetanende satt på bussen oppover til Fagernes hadde visst yr delvis ombestemt seg igjen, men nå fikk det briste eller bære, og helt ille skulle det jo tross alt ikke bli. Nærmere halv to var vi i gang over Gjende. Føret var ikke så verst, det eneste var at blandingen av scooterspor og vinglete skispor som stadig skifta side gjorde framdriften litt ustabil, iallefall for meg. Memurubu kom ikke stort nærmere, så det ble å tenke et skritt om gangen og ikke se opp for ofte. Til slutt var vi der, og kunne slappe av i sola med sjokolade og drikke. Innover Memurudalen slet jeg enormt med sikten gjennom solbrillene, og det påvirka jammen hele allmenntilstanden Herlig var det å komme fram til plassen leiren skulle ligge! Her var det bare å sette opp telt, hente stein til bardunering, sole seg litt, slappe av og ikke minst smelte snø. Etter en matbit tok jeg en rusletur opp til Lågtunga for å få litt utsikt. Knutsholet med alle toppene rundt var et mektig syn, et syn som aldri slutter å imponere meg! Men det var langt på vei leggetid nå, klokka var jo allerede over sju på ettermiddagen. Planen var å stå opp ved midnatt og komme seg raskest mulig avgårde mot Vestre Memurubreen. Tviler egentlig på om det ble noe særlig med søvn på verken Morten eller meg, med godvilje kan jeg vel si maks to timer. Men det var greit å komme i gang egentlig. Verre var det at snøsmeltinga tok sin tid, det meste som ble smelta på kvelden var jo allerede drukket opp. Vi ble derfor kraftig forsinka, og først rundt kvart over ett eller enda verre kom vi oss avgårde. Det var en spesiell stemning å rusle på ski midt på natta, og riktig bitende kaldt var det! Jeg måtte etterhvert la balaclavaen fungere som balaclava og ikke som lue. Viktig å være varm på haka også. Etter litt felletrøbbel da den verste bratta begynte så gikk det seg til etterhvert, og snart var vi utpå selve Vestre Memurubreen. Dette virka da ganske trygt Jeg hadde på forhånd sett mye på oversiktsbilder som tyda på snill bre, og Morten kunne greit bekrefte at det ikke var noen Gjertvassbre- eller Bjørnebresprekker, så her følte jeg ingen grunn til skepsis. For en spesiell stemning det var her oppe! Aldri hadde jeg drømt om at de sørligste vestre Memurutindene skulle virke så monumentale Heillstugutindane virka litt langt unna, men ble stadig litt større. Det nattlige jotunvinterlandskapet ga tankene fritt spillerom. Inni meg kverna litt vikingmetall og jeg tenkte på det urnorske og barske, den iskalde og monumentale fjellheimen, så ugjestmild og samtidig så uendelig vakker! Snart var vi ved bånn av stigninga opp mot skaret mellom Nestsøre og Store. Nå begynte jeg å få bange anelser. Kreftene begynte å ebbe ut og væsketilførsel var påkrevd. Men det var jo snart bare en drøy liter igjen Morten slet han også. Ikke så rart kanskje, sekken hans blir jo alltid tung når kameraet sørger for rundt 5 kilo ekstra vekt Langt om lenge nådde vi skaret, og for et syn som åpenbarte seg! Her var jo hele den vestre halvdelen av Jotunheimen fra sør til nord bretta ut Dette lovet bra. Men nå var det bare en slurk igjen av hele vannflaska, og dermed var jeg nødt til å møte veggen. En helt forferdelig opplevelse var det å stabbe seg oppover sliten og utmatta mens jeg bare fantaserte om vann. Eller aller helst Jada-saft. Akkurat der og da hatet jeg meg selv som kunne være så til de grader ufattelig idiot å glemme at jeg trenger 6-8 liter drikke på tur. De siste skritta før toppen måtte jeg kjempe for å ikke velte bakover. Nesten tre uker senere kan jeg le av det hele Men jeg vet at dette ikke bør gjenta seg... Store Heillstugutind skuffet ikke! Morten har jo lenge rost den opp i skyene som heimens beste utsiktstopp. Selv om jeg har noen få favoritter jeg setter høyere så forstår jeg begrunnelsen. Man er jo midt i paradiset med godbiter rundt på alle kanter! Det som selvfølgelig skuffet meg var noen skyer som tok solide jafser av toppene rundt Galdhøpiggen. Soloppgangen ble ikke så spektakulær som den burde på grunn av tett skydekke i øst. Men etter så lang topptørke som jeg har gått gjennom det siste året så kunne jeg jo nesten ikke klage. Verre var det vel at batteriet i kameraet mitt tydeligvis ikke tålte kulda. Rakk å ta et bilde i retning Gjendealpene før den umiskjennelige og irriterende plingpling-lyden kom. Godt at Morten har topp kamerautstyr da! All eventuell bilderos må rettes til han, for det er hans bilder jeg legger ved i denne rapporten. Jeg hadde for lengst kobla ut tanken på Midtre, men Morten sa han hadde tid til å vente. Hjertet mitt hadde svært lyst, men hjernen orka ikke tanken. Heldigvis lytta jeg til hjertet! Det var en legendarisk kraftløs subbetur med mye snøspising, men omsider kom jeg da opp. Skyene drev med diverse tukling og styr, men jeg kobla de ut av tankene og konsentrerte meg om å være fornøyd med min egen viljestyrke. Da skjedde det bare: Skyene løste seg opp, og på nesten et blunk ble været strøkent Ok, det var noen skysystemer over Høgdebrotet, men ellers så var jo dette akkurat som på prospektkort. Dæven steike for et under! Nå ble jeg glad! Klumpen i halsen bare vokste mens jeg kikka fra topp til topp og tenkte at jeg elsker dere alle sammen For et syn Store var fra Midtre da gitt Jeg ble helt betatt av Midtre Heillstugutind... Skal ikke drøye stort mer nå, for rapporten blir jo mye lengre enn jeg hadde tenkt på forhånd. Siste del av turen kan for min del oppsummeres i dårlige skiferdigheter og forlengs salto på vei ned Vestre Memurubre, og generelt fotopauser og intens varme. Herlig var det å komme fram og drikke som f... igjen! Morten ville vente helt til Beitostølen med drikke så brusen skulle bli desto mer himmelsk En fantastisk tur som jeg sent vil glemme dette her!!

Skjønner at jeg må tilbake til Kyrkja en gang... Når det med farger blir nevnt så synes jeg at det varierer enormt. Synes at det er godt samsvar mellom bildet av soloppgangen på Gjertvasstind og fargeinntrykka jeg faktisk opplevde den gangen. På Ranastongi i desember hadde jeg forventa mer intense farger.

Ingen tvil om at store hellstugutind-2.jpg er et nydelig bilde! Men jeg har en stor forkjærlighet for bildet store hellstugutind.jpg også. Kanskje fordi jeg syntes at utsikten fra Midtre var hakket finere enn fra Store...

Dere er jammen tøffe! Ha planer om Styggedalsryggen nå sier jo sitt! Ikke for det, jeg håper selv på en tur dit en flott maidag, eller gjerne natt og morgen, men da må snøforholda være optimale. Ellers var den ikke skvetten denne turen heller akkurat... Jeg er ikke så kjempetøff i forhold til det skavlete og kvasse fjellets farer, men skjønner godt at dere lo av de smånervøse folka, er jo artig med litt underholdning og eventuelle sitater man kan dra fram internt senere

Til Nils: Satser på at jeg gjenvinner overskudd så fort som mulig så ny rapport snart kan komme. Begynner jo å hope seg opp litt nå Ellers så orka jeg ikke tanken på å komme til leiren og fortelle at jeg måtte ta den colaflaska også, hadde jo vært nedtur for deg det Jan Petter! Man blir jo lei av vann i det uendelige, drikke med fres i er viktig på fjellet