oyvindbr

Enig! Sunnmøre fortjener mer oppmerksomhet! Jeg har iallfall selv som Jotunelsker aldri hatt et eneste negativt ord å si om Sunnmøre eller Sunnmørsalpene. Bare idiotiske ødeleggende tilfeldigheter har gjort at sunnmørsturplanene for 3 og 4 år siden ble ødelagt. Gleder meg til jeg selv i løpet av året får lagt inn en turrapport fra disse traktene her!

Turer med Morten blir ofte legendarisk flotte! Kanskje du naboen følte mye av det samme som jeg gjorde på Gjertvasstind for temmelig nøyaktig 3 år siden... Heillstuguturen for halvannen måned siden var ikke så verst den heller. Lykke til med flere flotte Jotunturer!

Gleder meg til jeg får tid til å kjøre så langt at disse fjella også kan utforskes! Ikke at det gjelder meg, men Dronningkrona må jo være minst like morsom for de som prioriterer nedturen med herlig telemarkskjøring som Store Ringstind... De panoramabildene var jo flotte da!

Det der hørtes ut som både en koselig tur og en trivelig tilværelse Fint å kunne bruke dagene med sine nærmeste og gjøre det man har lyst til i stedet for å stresse på jobb. Eggekollene og Storkollen har jeg faktisk aldri vært på, har en sjelden gang vært på tanken, men har som regel hasta nordover eller vestover i stedet. Det er klart at hogsten der ikke har økt utforskertrangen siden jeg alltid går helt fra Drammen, men hadde jeg starta ved Eiksetra ville saken vært en annen. Så jo ganske så trivelig ut der oppe på Storkollen. Kan jo kanskje slå meg med på en kveldstur dit om det blir tid en gang...

Ser at jeg motsier meg selv til slutt, det er hjertet som får overtaket Rap, r&b, ghetto og lignende søl har ikkeno med fjellet å gjøre. Mellomspill i rockeballader og vikingmetall gir definitivt fjellassosiasjoner, men man bør holde det for seg sjøl i tankene eller på mp3 og la andre som er i fjellet få freden de ønsker!

Om folk hører på mp3, og hva slags musikk de hører på i den for seg selv, får være deres sak. Men ingen høytalere skal være på fjellet! Jeg hadde mislikt det selv om det var min favorittmusikk. Fjellet skal være stillhet og fjellets egne lyder. Ellers er jeg enig med deg i at rap og ghettomusikk ikke passer inn. Nei den har ingenting i fjellet å gjøre, selv ikke om man bare hører på det for seg selv uten å skade andre! Sånt hører hjemme langt der nede i de verste byhøla og absolutt ikke oppe i det vakreste som finnes!

Uten fjellet, skauen og villmarka hadde det bare vært å henge seg! Neida, man har jo andre verdier i livet også, som familie, venner og kjæreste, så første setning er litt vel drastisk Men den er ikke helt uten mening, for livet hadde vært ufattelig stusselig uten naturen! I gamle dager da tippekampen var ukas høydepunkt syntes jeg livet var gørrkjedelig. Et liv kun fylt av det urbane og av menneskelige relasjoner er forferdelig stressende. Da jeg fikk øynene opp for skauen (og senere også fjellet) var det som om en bedre og koseligere verden åpnet seg for meg. Når man kjenner villmarka kjenner man at man vet best! Man vet bedre enn de som bare takker seg til et urbant A4-liv og som bare kan tenke seg Syden, grilling og bading når det er ferie. Fjellet og skauen er to venner i en slags overført betydning som gjør livet mye mer verdt å leve. Om livet er morsommere for den som liker fotball så er det definitivt morsommere, mer interessant og innholdsrikt for den som liker fjelltopper Og ja, jeg er fullstendig klar over at fjellet er mer enn fjelltopper. Bare det å lese gamle bøker med turberetninger av det skikkelig trauste slaget, f.eks om Hardangervidda eller Vassfaret eller Femundsmarka, gjør at man får en lengsel inni seg som gjør at man gleder seg til det blir ens egen tur å oppleve disse traktene. Eaa sin artikkel om Gråhø er jo også en sånn motivasjonsvekker. Med naturen som interesse er livet fullt av forventninger om noe stort, flott og idyllisk. Fjellet er en harmonisk venn for livet for den som er opptatt av at livet skal være koselig!

Egentlig et velkjent problem for meg. Ikke det at jeg går lite på tur, men at jobben stikker kjepper i hjulene. Man må gjøre det beste ut av det, men jeg har erfart at det går nedover til tross for febrilske forsøk på å opprettholde formen. Blir for mye stillesitting på jobb, og sulten blir man som bare det likevel. Så går vekta opp og prestasjonene ned. Jeg fratar meg alt ansvar, for jeg vet hva jeg hadde gjort om jeg hadde tid og muligheter. Men jeg liker likevel holdningen din Mayhassen I går hadde jeg forresten en joggeintervall-opptur på skauen, så det finnes håp! Hyggelig å treffe Robert og Anders på turen forresten

Fjellet er flottest og skauen koseligst! Vet ikke hvordan skiforholda i nordlige Finnemarka er nå, siste tur var 8. mai, men det er nok mulig å gå på ski enkelte steder. Er iallefall for mye snø der til at kompisen tok sjansen på å våge seg inn i området til fots nå i helga. Trur snøen kan skape komplikasjoner for fotturer et par uker til. Men mulig det er bedre skiføre i Nordmarka.

Enig med kjell3 at bladet gjør altfor mye for å fremstå som kult. Sånt byr meg gjerne imot. Men den siste årboka var bra! Jeg har lest mye om Stølsheimen og områdene rundt.

Artig! Vinteren varer lenge oppi de høydene ja. Kunne kanskje tøyd sesongen lenger her også, men har vært i den sørlige delen av marka, og der er det helt bart. Men en kompis måtte legge om planene i helga oppi nord-Finnemarka pga altfor mye snø siden han gikk til fots. Nordlige Finnemarka og høyereliggende Nordmarka har nok mye til felles når det gjelder å holde på snøen. Blir ikke overrasket lenger. Som den skauelsker jeg er likte jeg spesielt godt bildet mot Sandungene. Virker som vi har det til felles at vi stortrives i begge naturtyper, altså skau og fjell

Jeg har vel vært mest vant til å tenke på Gråhø som en topp i Reinheimen. Men man får jo bra føling med Breheimen da. Men nå har jeg pirka fælt her, det viktigste er jo hvor fin turen var og høres ut! Lenge siden en turrapport har gitt meg så enorm lyst til å dra tilbake til et sted jeg har vært før!

Det var greit å gå på ski til Gaustatoppen, men på den siste bratta var det masse åpen steinur. Da valgte vi å ta av skia, men det var enkelte skispor som snodde seg rundt. Eggen var totalt snødekt, men med gode fotspor etter tydelig stor trafikk. Vi starta forresten fra nær Stavsrovannet et sted.

Flott beskrivelse Erik! Får bare tid til å skumme gjennom, men leser alltid enkelte partier grundigere. Begynner å lengte etter freden der oppe sjøl. Er sikkert ekstra fint å være alene på en sånn tur. Selv om jeg har vært der så må jeg tilbake, for det er jo ikke bare samling, men opplevelser som gjelder! På Gråhø i 2001 hadde vi ikke så god tid, neste gang vil jeg ta livet med ro der oppe og suge til meg uendeligheten. Gjerne ta med meg telt også Mulig jeg tar feil, men mener at det er Karitind og Pyttegga man ser på bildet Grensefjell. Men hvor blir det da av Høgstolen? En med bedre lokalkunnskaper synes sikkert ikke det er rart at Karitind skjuler den Ellers skjønner jeg at jeg må gå nær Dordiholet neste gang for å gjøre Gråhøbestigningen fullkommen. Denne rapporten hørtes ut som en smak av paradiset...

Trur det var Statens Kartverk årboka sikta til. Noen hadde visst til stor forferdelse oppdaget høyden 703 på Lauvkollen på et nytt kart jeg ikke husker navnet på, og ringt kartverket og fått bekreftelse. Ja du får bli med en gang Nils! Det er flott utsikt der oppe

Sikkert endel ekstreme folk som ikke er på forum. Jeg vet om endel i Lurkarlaget i Sogndal fra gammelt av, der var det vanlig å gå Skagastølsryggen vinterstid, en hadde også tenkt å kjøre på ski ned til Maradalsbreen fra Gjertvass-skaret! Vet ikke om han gjorde det. Var også endel som førstebesteg fjellvegger på Sør-Grønland. Traff forresten på en middelaldrende kar på Skardalseggi en gang, han forklarte at det bare var å legge seg ned ved kanten av stupet og få tak med den ene handa for så å lempe resten av kroppen etter. Så var det bare å fortsette i samme stil.

Kan jo hende vi treffes innpå en eller annen gang da... Men ja, ingenting kan måle seg med skjønnheten vest-og nordpå, i tillegg til at det bare finnes en Jotunheim! Er fullstendig enig med Morten der Er bikkja deres litt gammel kanskje? Gamlehuskyen til naboen ble over 13 år, men var hele sitt liv såpass mager at han skalv i leiren når det var høst og vinter. Bikkja han har nå tåler kulda bedre, den blir snart 5 år.

Gaustatoppen er flott ja, det er jo rent vestlandsk å se den snøhvit mot blå vårhimmel med grønne "vestlandslier" i forgrunnen. Nasjonalfjell har jeg vel ingen formening om, men om den var på lista som Stetind vant så var den iallefall en verdig kandidat!

Flott tur! Det siste bildet viser at det er mye mer snø nå enn i april 2003 da jeg gikk Josten på langs. Mange sprekker syntes da, og jeg venta hvert øyeblikk å bli hengende over en av de. Ellers flott natur, artig at det flotte klisjebildet er det det nettopp er, og likevel rommer det masse ukjent natur! På østsida av Fjærlandsfjorden har man jo Sogndals flotteste turterreng! Savnet er til tider enormt...

Finnemarka er flott, og Drammen er ikke så ille som alle skal ha det til. Jeg bryr meg jo ikke om byer, så folk får bare kalle den så harry de bare vil for meg! Er med på fleiping og synes det kan være moro å slenge litt med leppa om Drammen sjøl jeg, men synes bare synd på de som naturlovmessig med gravalvorlig stemme må slenge drit om Drammen på toget fra Finse rett før jeg skal gå av her hjemme. Tenker de bare på det urbane og trivielle? tenker jeg da. Mulig Drammen er noe drit, men mye bedre å bo her enn mange andre byer, for det er jo så fort gjort å komme seg opp i skauen her, og der oppe er man høyt hevet over den trivielle skittkastingen mellom byer Etter mine kriterier er det bare en ting som er synd her, og det er at det er såpass langt til de flotteste fjellområdene i landet. Ser ut til at det var en skikkelig kosetur den vinterferieturen deres! Hovlandsfjell og det meste på Øståsen er jo bare herlig! Reservatet er jo enda bedre, men for det meste uegnet som skiterreng, hvis man ser bort fra løypene mot Breili. Var på utforskingstur der i påska da det var så kaldt, og fikk nesten på følelsen at her setter sjelden den hvite mann sin fot Ellers liker jeg bilder av bikkjer på tur. Ei bikkje som storkoser seg og bidrar til godt kameratskap i en flott leirplass på skauen er av de ting som gjør livet verdt å leve

Det er veldig gammelt nytt for meg at Gaustatoppen er herja med av inngrep og greier, kanskje er vel noen av installasjonene med på å lette velstanden for folk i området, hva vet vel jeg. Men hjertet mitt synes det er veldig synd at det skal være sånn! Var der på tirsdag, og syntes det fra naturens side var en flott topp. Uventa artig egg, iallefall med snødekke! Egentlig en totalt malplassert topp i forhold til resten av landskapet, men det er jo bare utrolig spennende! Bare så synd å se alle installasjonene i tillegg, jeg liker det ikke! Men det kom jo ikke akkurat som noe sjokk på meg da... Toppen er vel verdt besøket uansett, selvfølgelig bør man jo gå til fots da

Ja det der var jo litt av en tur! Mye fint å ta med seg i Sogn og Fjordane! Jeg kom meg aldri på Grovabreen eller Grensevarden mens jeg var i Sogndal, men planene lå der alltid i bakhodet. Det er så nydelig med fint vårvær på vestlandet!

Selvsagt helt i orden at det legges inn bilder Så du er ganske kjent i Finnemarka du også da Sondre... Må ha vært en ålreit tur det der! Utrolig at snøen holdt stand i det mildværet som var hele vinteren fram til påsken. Ligger mye ute i marka, men gir som regel bare lyd fra meg her inne når det blir Jotunheimen eller storfjellet ellers. Skauen er som regel min tumleplass, og rundt omkring har det blitt mange bålnetter. Litt enklere tur vi hadde 8.mai Erling. Men utrolig hvor mye snø som faktisk lå/ligger igjen der oppe. Trur det kan være problematisk til fots enkelte steder selv uti juni, i hvertfall korte strekk.

Eller visstnok nest-høyeste punkt etter nye målinger, Lauvkollen rett sør for Breiliflaka er nå målt til 703,5 moh i følge DOT-årboka fra i fjor. Men Breili med sine 702 moh har den klart beste utsikten, og vil forhåpentligvis bli det mest ettertraktede turmålet i området likevel. Så kan Lauvkollen fortsette å være til for særinger som meg... Uansett så var dette en forholdsvis lenge planlagt kveldstur med Erling. Vi kom oss ganske sent avgårde, klokka var nærmere 18 før vi dro av gårde fra Røine over Lierdalen/Holsfjorden. Til å begynne med så det skralt ut med snø, så vi måtte bære skia langs en grusvei ganske lenge. Men så fant vi en avstikker med snø på. Det ble å skreve over en tvilsom snøbru over en våryr bekk, og skia måtte tas av et par ganger senere. Men så gikk det greit innover. Det eneste minuset var at føret var trått. Vi klarte ikke å vinne særlig tid i utforbakkene. Koselig var det å gå på myra på sørsida under Flagret på 620 moh. Her er det åpent og fint, mens selve åsen er markant i nord med ei aldri så lita steinur ved foten. Jeg mimra om fjorårets bålnatt med naboen hjemme der i fjor. Jammen var det mye mer snø nå over et år etterpå! Langt om lenge kom vi inn på løypa fra Kanada. Den hadde jeg aldri gått til tross for at jeg er på tur i Finnemarka de fleste helgene i året. Egentlig er jo ikke vei så spennende, men denne ga i hvertfall storslagen utsikt! Man ser mektige åser (til tross for hogst) og Tyrifjorden langt der nede. Etterhvert kom vi inn i barskogreservatet, og da ble alt så mye mer urørt. Over Langetjern var det virkelig idyllisk. Vi fulgte løypetraseen over myrer og mellom grantrær, og endelig kunne vi se Breilivannet foran oss Merkelig hvor trygt det føltes å gå over et vann på 632 meters høyde i slutten av varme april 2008, men sannheten var at her var det minimalt med antydning til vår! Fikk i ettertid vite at noen hadde målt snødybden i området til 1,70 dagen etter... Erling mente at det kanskje var et dårlig forslag fra hans side å gå så langt, for da vi var på toppen var klokka allerede 21. Men til tross for at vi nå visste at natta ville bli altfor kort, og at man ville forstyrre søvnen til de som var hjemme ved hjemkomst så var det verdt det. Vi rakk ikke hoveddelen av solnedgangen, men det vi fikk med oss var fint og trolsk nok! Her var Blefjell, Gaustatoppen, Norefjell, og sist men ikke minst Tyrifjorden med Væleren i Holleia med mektige Vassfarfjell bak! Den oransje himmelen gjorde det rent eventyrlig, og jeg kan ikke huske å ha hatt det så fint på Breili før Tilbaketuren gikk ikke så fort på grunn av kombinasjonen skare og mangel på hodelykt i mitt tilfelle. Erling hadde lykt, og det hjalp meg i visse situasjoner. Veldig koselig var det å rusle der i mørket mens fjellpraten gikk. Vi måtte trekke på smilebåndet da vi langt om lenge var tilbake ved bilen igjen, ca 6 timer hadde turen vår tatt Men vi kunne jo ikke angre, og nå var endelig årets Breilitur i boks for Erling! Vel hjemme igjen var klokka godt over halv ett på natta. Jeg klarte ikke å sovne med det første, for jeg lå og tenkte på stemninga fra en veldig spesiell tur...

De eventuelle reinrosene kan nok takke min angst for det overbefolkede Turtagrøområdet for at jeg fikk gjødslet de Hele systemet ble lammet pga min frykt for å ikke finne gjemmesteder dagen i forveien, og da gikk det som det måtte gå den påfølgende dagen. Husker dette området som stille og øde, det svarte til forventningene! Her kan jeg tenke meg en stjerneklar måneskinnstur en gang, mener å huske at en forlengst avdød Jotunheimlegende beskrev noe sånt en gang... Blir nok mer Neto på meg