Gå til innhold
  • Bli medlem

oyvindbr

Passivt medlem
  • Innlegg

    956
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av oyvindbr

  1. Det der var nok en flott tur ja!! Har jo vært på Gunvordalsbreen 3 ganger, alltid på ski fra Sogndalsdalen via Voggebreen. Det er supre minner! Man er så og si garantert i fred for de store massene, og terrenget er såpass flott at en slik tur er mer interessant enn Josten på langs. Å gå fra Leikanger høres spennende ut, det må jeg selv prøve en gang... Grunnen til at disse områdene sannsynligvis fortsetter å være glemt er nok de store distansene der inne. Men det er jo egentlig det som er så sjarmerende med de traktene der. Fikk litt "hjemlengsel" nå mens jeg sitter foran pcen og snørrer og nyser uavbrutt pga allergi i full blomst. Der oppe skulle jeg ha vært ja!
  2. Ja nå er sommeren rett rundt hjørnet i heimen ser jeg. Aldri har jeg vært på Piggen i godvær eller ensomhet. Det må føles godt å oppleve det på Norges tak! Nærbildet av Nåla på Skarstind gir jammen luftig følelse gitt... Nei ulldottskyene klarer ikke å ligge unna når middag er passert på sommerstid
  3. Store Smørstabbtind er en flott topp, en av de jeg gjerne vil tilbake til for å feks få kjæresten imponert over Jotunheimen Den er jo snill som bare det, og med en av de fineste utsiktene som er i heimen. Med unntak av fra området rundt Leirdalen så synes jeg ikke Smørstabbtindene ser så spesielt imponerende ut fra andre områder, men når man er midt i blant dem så er omgivelsene fantastiske! Og selv om Store Smørstabbtind er snill så er det jammen luftig å stå på det høyeste punktet rett bak toppvarden, jeg holdt bare ut et par sekunder Ellers husker jeg med glede turen fra Jotunheimen Fjellstue over Loftet og til Store Smørstabbtind høsten 2000! Herregud, nå er det snart 8 år siden...
  4. En brenner skal jeg skaffe meg før neste skisesong, for jeg vil også gå tur oppe på tindene om 20 og 30 år med frisk rygg som ikke er ødelagt av for tunge sekker! Blir egentlig mindre og mindre stolt over mine upassende sekker, de på sin side hindrer faktisk utvikling av god kondis også. Husker på vei opp mot Austre Memurutind uten sekk i april hvor fjellgeit jeg plutselig følte meg, sånn "rett over natta" Det er jo også et vesentlig poeng at turen ikke bare skal være lidelse. Ja med det systemet jeg har oppdaget nå så blir bildene bedre Og jeg bare stortrives med minnene fra denne turen! Følte meg alene med ødemarka, en følelse mange tror at man bare kan få på Børgefjell eller Finnmarksvidda. Ikke uten grunn at jeg føler Årdalsfjella "tilhører meg", jeg har møtt minimalt med folk der, og jeg har vært der ganske ofte. Men det skal sies at det har vært utenom sommeren da. Jeg er klar for turer både over og under tregrensa jeg, får bare håpe ting ikke kræsjer... Vil gjerne til både Dovre og Østerdalen jeg, har jo både sommeren og høsten å ta av
  5. Takk for svar! Jeg håper å få prøvd meg litt på Sunnmøre, iallfall på sensommeren. Håper dette blir sommeren hvor flere nye områder blir utforsket. I dag blir det bading i et bortgjemt vann hjemme i marka. God sommer
  6. Ja sånne turer er jo helt geniale i ettertid! Blir bare mer og mer tilfreds jeg Og det er utrolig hvor mange steiner som passer bra å ha som delmål underveis. De siste turene har virkelig bevist at et skritt om gangen er tingen. Plutselig er man framme ved målet likevel Jeg har endel å gå på når det gjelder pakking. Men det er nok også uten tvil bedre å ha mer tid på seg på en sånn tur, da kan man bære alt utstyret til en leirplass og skumme fløten dagen etter med kun det aller nødvendigste i sekken. Erfaringsmessig bruker jeg under halvparten av alle klærne jeg har med meg, jeg er nok for bekymra på forhånd. Twistposen ble ikke brukt før jeg var nede igjen Dere får ha en fin fjellhelg! Jeg skal på skauen og ser fram til årets første bad, men bør komme meg til fjells snart for å komme meg unna pollenallergien.
  7. Dette området vet jeg for lite om... Hvor høy er toppen? Det var fint vær på samme tid i fjor, men jeg tror vi trygt kan slå fast at årets sommer blir bedre enn i fjor, for det virker som om dette året har mer godvær å gi. Kan ikke huske at det var så mange perioder med såpass mange godværsdager i strekk på våren i fjor som i år... Satser på at vi kan glemme mange lavtrykk
  8. Jeg er ikke tøff nok til midtvintersturer i storfjellet enda, ser rett og slett på det som noe stort og skremmende... Dagsturer i godvær har blitt vurdert, men de vokser ikke på trær. Har veldig lyst til å tørrtrene på å lage snøhuler både på Blefjell og i Vassfarfjella neste vinter, for man bør være sikker på hvordan man graver seg ned i tide når man feks ønsker å gå Lundadalen rundt. Trur det kan bli morsom trening jeg Bart fjell er herlig det, komfortabelt å gå på, og det føles fantastisk å finne en lang, flat stein man kan ligge langstrakt og sole seg på! Men svarte topper kan aldri måle seg med de med melisdryss eller mars/aprilsnødekke estetisk sett! Har ingen problemer med å forstå at etter alt du har vært gjennom i vinter så er bart og solvarmt fjell en enorm lettelse og lykke, rett og slett en fantastisk følelse av å skumme fløten
  9. Nei dette området er det umulig å gå lei! Det er jo ganske enestående i landsmålestokk, det eneste elementet som mangler er hav/fjord, men det gjør ikke noe for meg Får den samme hjemmefølelsen i Årdalsfjella som i marka hjemme. Og som enkelte sier, jo verre en tur er jo bedre blir den i ettertid. Du kan glede deg til disse toppene, det er sikkert!
  10. Så ikke denne før for noen timer siden... Jammen er Lisje-Toren et ganske så alpint fjell, ytre Sunnmøre er flott nok det også! Man lurer ofte på hva man driver med når man gjør dette her, men som regel finner man svaret etterhvert. Det er jo helt greit at fjellfolk lurer på hva de selv driver med, for man utsetter seg for mye rart. Likevel har vi innerst inne et reflektert forhold til"galskapen" i dette, for vi vet hva som kan oppleves og som man ikke bør gå glipp av. Verre er det når utenforstående stempler fjellfolk som gale og selv har fasiten på hva som er fornuftige gjøremål. Feiring av 17.mai på fjelltopper rundt i landet er jo egentlig den ultimate hyllest til Norge og den herlige fjellheimen! Etter mye Jotunheimen på våren og forhåpentligvis til høsten igjen kjenner jeg nå virkelig suget etter andre fjellområder og landsdeler i sommer. Sunnmøre står absolutt på ønskelista! Er vel mindre ferdsel i denne delen av Sunnmøre enn rundt Kolåstind, Skårasalen og Rånahalvøya også vil jeg tru. Er Lisje-Toren et fjell som krever klatring?
  11. Vesle Knutsholstind er helt kurant uten tau fra nord, fra sør er det vel seriøs klatring. Jeg gikk opp fra Svartdalen ei natt tidlig i august for 2 år siden, og det var ingen problemer underveis.
  12. Jeg trudde i perioder at jeg ikke kom til å greie det. Men i motsetning til en rekke andre områder i livet så kan viljestyrka mi i fjellet være ganske imponerende, vel å merke så lenge jeg slipper å ta sjanser over utsatte partier eller tvilsomme breer. Da feiger jeg ut, og det er like greit. Jeg kan feks ikke fatte hvilken viljestyrke Slingsby hadde som tok risikoen med å førstebestige Storen under isete forhold bare fordi det var hans helt spesielle fjell Neste Smørstabbrapport bør kanskje dreie seg om en toppovernatting i oktober... Takk for hyggelig tilbakemelding
  13. Det verste er Bjarne, at jeg faktisk er ganske lat i forhold til småting som å ta av sekken, dra opp tomflasker og fylle dem Ofte er jeg usikker på om det vil være noe vann å finne også. Jeg vil helst ha det så enkelt som mulig når jeg er tørst, vil helst slippe å vente til jeg finner en bekk eller bryderiet med å smelte snø. Men det er klart at på lange turer over flere dager/uker så må jeg innrette meg etter det. Ellers var det nok av viltre bekker før Stølsnosi som jeg fikk mest nærkontakt med på returen til Morka-Koldedalen. Noen av de var så voldsomt våryre at jeg måtte vade de! Det er voldsomt varmt på fjellet om dagen, enorm avsmelting... Får håpe sommeren blir bedre enn i fjor så du får godvær i fjellferien din du også Bjarne!
  14. Litt OT kanskje, men den rapporten til eaa fra Maradalsryggen som Nils viser til må være tidenes turrapport her på forumet! Jeg satt klistra til skjermen og fulgte spent med, fikk hakeslepp og vond prikking både på fotsåler og håndflater! Hvilken stolthet man må føle etter å ha gjennomført en sånn tur!
  15. Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Ja jeg gikk hele ryggen rundt, Bjarne. Gikk forresten delvis på den umerka stia i nedre Morka-Koldedalen på søndagen. Du bør stifte nærmere bekjentskap med Morka-Koldedalen Aldor, det er finere der enn jeg klarer å formidle Men ja, jeg får faktisk ofte skryt for skrivemåten min i ulike sammenhenger, så takk for det! Ja du kan glede deg til en anderledes del av Jotunheimen når du skal til disse traktene neste år Morten! Det er vakkert i Årdal kommune bare man kommer seg vekk fra Øvre Årdal eller Årdalstangen. Lurer sjøl fælt på hvorfor jeg trenger så mye mer drikke enn de fleste. Har ofte ingen problemer med å ta halvannen liter nesten på styrten med bare korte pauser. Jeg er en raring som gjør mye småspektakulært på en klønete måte, vet ikke hvordan jeg ellers skal svare for meg Men jeg klarer ikke Styggedalsryggen-Skagastølsryggen med avstikker til Maradalsryggen og selvsagt Storen usikret på samme dag som visse andre innpå her helt sikkert klarer Dette har iallfall vært min beste Jotunheimvår!
  16. Steike!! Jeg kjenner litt til Sigurd Felde fra tida i Sogndal. Han var litt av en gærning Han har uten tvil enorme kunnskaper og ferdigheter innen klatring og fjellsport generelt! Da vi satt utenfor lesesalen på høyskolen og jobbet med fæle kjemioppgaver gikk det som regel mest tid til fjellprat. Han sa de kloke orda "man har ikke tid til å jobbe når man må så mye på tur". Helt enig!! Uten tvil har han lyktes stort, ja det er en stor prestasjon av hele gjengen selvsagt!
  17. Carl F: Jeg tenkte litt på det, men med mine brekomplekser og eaas bregleppehistorier friskt i minne så turte jeg ikke å gå der Ja Stølsnostind er en majestetisk topp, og en koselig sådann. Ganske snill adkomst fra skaret. Kan jo vurdere forslaget ditt i følge med flere en fin høstdag med snødekte fjell. Da kommer jeg nemlig ikke til å tørre å gå ryggen, for deler av den syntes jeg krevde tørt fjell med god friksjon for at det skulle være sikkert. Atomsilda: Ja det var jo litt på kanten, men jeg får som regel ikke folk med meg til Årdal. Du kan glede deg til disse toppene, det er helt sikkert! Men mitt inntrykk er at til tross for at dette er lave 2000-metre så er de fysisk veldig krevende. Fikk det inntrykket av Falketind i 2006 også selv om vi da startet ved Koldedalsvatnet, men jeg hadde jo også en spesiell Uranostur i beina da. Hvor i Drammen bodde du forresten? Drammensmarka er jo bare herlig Hadde du noen favorittsteder der inne? Drammensmarka er jo omtalt som et av landets fineste skauområder Jeg glemte jo i farta at jeg egentlig har en plan om toppovernatting i sommer, så da blir det kanskje Jotunheimen en gang i sommer likevel Men på sommerstid har jeg ofte lyst til å bli kjent i andre fjellområder, og ikke minst kose meg i marka. Gode gamle Jotunheimen vender jeg alltid tilbake til på de mest estetiske årstidene, høsten og våren Nils: Jeg begynner allerede å nyte turen Jeg visste jo på forhånd at utfra mine forutsetninger ville den bli legendarisk. Jeg kan aldri bli tøff når det gjelder klatring og det å "gå med henda i bukselomma" der man normalt sikrer, men sprø ting som dette kan jeg gjøre I tillegg får jeg alltid den herlige store skjelven av Årdalsfjella på samme måten som Lars Monsen får det av grizzlybjørn. Det er noe veldig spesielt med området som gjør at jeg mer enn gjerne tar noen ekstra høydemetre på kjøpet. Men en ting er sikkert, neste topptur vil jeg bare kose meg på! Det betyr kun en topp, og den skal jeg storkose meg på i timesvis, ja helst et helt døgn Det er jo egentlig det som er hovedmotivasjonen med topptur, å slappe av med fantastisk utsikt etter endt slit. Steinur: Ja det er en kjærlighetshistorie Jeg kommer alltid til å vende tilbake til denne spesielle delen av Jotunheimen, for den betyr noe helt spesielt for meg. Det er ikke bare på grunn av 2000-meterne jeg drar hit for å si det sånn, men de kommer gjerne som en bonus. Klart dette var litt stresseopplegg, neste gang vil jeg ha et par dager til, da kan en tilsvarende tur nytes i fulle drag vil jeg tru Og Hjelledalstind skal jeg prøve meg på i løpet av året. Selv om den bare er 1989 moh så er den en fullgod Jotuntopp, flott å se på og med garantert fin utsikt!
  18. Ja disse toppene trur jeg at jeg vil trives på i positiv ensomhet. I tillegg ligger de utsiktsmessig svært strategisk plassert. Vet nok litt hvordan du hadde det da du måtte skuffe Håvard, Atomsilda. Sjøl har jeg feiga ut særlig i forhold til returer, noe som sikkert har vært småfrustrerende for Jan Petter som ser en autostrada der jeg bare ser stup og elendighet Etter å ha sett endel på bildene av SØ1 i tråden til Mayhassen skjønner jeg godt at det ikke var så fristende å stifte nærmere bekjentskap med det første.
  19. Eller rettere sagt fra klokka 22.30 fredag 30.05, fra Hjelle i Øvre Årdal. Hadde planer om å kalle artikkelen for Årdalsfjella i mitt hjerte, men selv om det er en veldig sann setning dekker den ikke virkeligheten i dette tilfellet! Jeg tok meg vann over hodet og vel så det. Fikk ikke sove noe særlig natt til fredag fordi jeg fantaserte om dette turprosjektet. I tankene så jeg for meg soloppgang på Falketind. Så naiv kan man bli, og jeg burde kjenne min begrensning og vite bedre. Hadde selvsagt ingen sjanse til å rekke det, da måtte jeg råkjørt og starta fra Hjelle mye tidligere og vært mye lettere i kroppen. I tillegg var sekken veldig tung, sikkert 25 kg med skiene på. Man kan si at det er dumt å bære for tung sekk, men som feks askogvoll har vært inne på i en Gråhø-rapport så har dette litt med holdninger å gjøre, som å være brukbart utstyrt hvis uhellet skulle være ute. Jeg fråtser ikke i utstyr, men soveposen er grei å ha, og klær er greit å ha i store mengder, for ikke å snakke om et brød, pålegg av diverse slag, lefser, stor twistpose, risengrynsgrøt og ca 8 liter drikke. Men en ting er sikkert, for meg hadde denne turen ikke vært gjennomførbar med 35 kg tung sekk Det er alltid litt vemodig og gufsete å starte å gå i skumringa når man er trøtt og lettere fryser, og man vet hvor godt det er å bare krype inn i ei trygg og lun seng. Men jeg skjøv de tankene bort og konsentrerte meg om å suge inn den velkjente Årdalsfjellstemninga. Her var jeg utallige ganger som student, derfor er Stølsmaradalstind kjærestetoppen min. Men området som helhet er også det herligste jeg vet! Hurrunganes østside, den råeste av de alle, vestlandet som skjærer seg inn i heimen gjennom Utladalen og de idylliske hengedalene, skauen på Vettismorki og Tyinfjellas vestside, den minst beferdede siden. Ruslinga innover veien og videre opp fra Vetti til Vettismorki gikk noenlunde smertefritt. Men oppe på platået ble skiene et problem fordi de hekta seg fast i greiner. Skjer det ofte nok kommer jeg med en del stygge utbrudd. Mon tro om folka i det teltet jeg nesten tråkka på ved Ingjerdbu hørte meg.. Det var videre herfra kronglinga begynte for alvor. Små myrer ble alltid avløst av bjørkekratt og enkelte forvridde furutrær. Ble mye lirking, bøying og dukking. Mystisk stemning var det også, særlig ettersom dette historisk sett er gammelt bjørneterreng, og bjørnen i de senere år har begynt å fatte interesse for Sogn igjen... En lettelse var det å nå snaufjellet! Det fristet mye mer med pause her oppe, så da kunne jeg drikke meg midlertidig utørst Snart måtte også skiene på, og det gjorde godt for ryggen. Men humøret var ikke helt på topp, for været var så overskyet og av og til syntes jeg at jeg kjente regndråper. Eller var det mine egne svetteperler fra håret? Jeg var engstelig, for har opplevd at godværsvarsel ikke slår til hvis skydekket somler som nå. Endelig var jeg på sørenden av Stølsnosi, rimelig utslitt. Litt nedtur for å si det mildt å måtte så langt ned igjen på motsatt side! Jeg har sett bilder av sprekker på Stølsnosbreen ved Stølsnosi som gjorde sitt til at brepassasjen ikke sto på min meny. Mulig jeg er hysterisk forsiktig, men jeg hadde bare gått rundt med en ekkel følelse og hivende, kort pust av å krysse breen. Dermed ble det å skli kontrollert nedover mot toppen av svapassasjen på sommerruta fra Morka-Koldedalen. Det hadde jeg heller ikke turt tidligere på vinteren med overhengende rasfare. Jeg merket etterhvert at jeg ikke bare var totalt utslitt, men også hadde et stort søvnunderskudd. Var rett og slett kvalm og småredd for helsa. Hva f... er det jeg har begitt meg utpå? Men etterhvert begynte det å lysne for alvor der oppe, ikke dagslys, for det hadde allerede vært der et par timer, men solskinn Herlige sola som løste opp skyene Plutselig var jo Falketind innen rekkevidde likevel, jeg fikk uante krefter og livet smilte til meg igjen De uante kreftene varte ikke lenge. Da jeg langt om lenge kom nær kanten mot Falkbreen var det av med skia. Telte til hundre skritt oppover i løssnøen før jeg måtte ha pause. Husker ikke hvor mange ganger jeg gjentok dette, men jeg husker godt at jeg følte meg som et vrak og at sekken tynget så det verket i skuldrene. Endelig var toppen der! Men jeg klarte ikke å glede meg stort, jeg var rett og slett i for dårlig forfatning. Nesten 9 og en halv time hadde jeg brukt fra Hjelle! Hva nå med Stølsnostind og den store nedturen i form av oppstigningen til Stølsnosi igjen på tilbaketuren? Oppholdet ble kortvarig, men jeg rakk jo å få med meg at utsikten var fin til tross for dis. Nede ved brekanten kom vinden. Den var i perioder såpass ille at jeg ikke turte å følge ryggen mot Østre Stølsnostind, men foretrakk å gå på snøen tett oppunder. Det gikk i krabbetempo, men overraskende fort nådde jeg denne skuldertoppen. Her var temperaturen litt triveligere enn på Falketind. Jeg ble ikke lenge her heller, for Stølsnostind herfra har en dragende makt! Men nå fikk jeg en nedtur: Sekken måtte av, for den var truende til å dytte meg utfor både her og der ved hjelp av berget bak. Lettere for skuldra, men dette betydde null mat og drikke på Stølsnostind Enda større nedtur var det å få bråstopp på kanten av en hammer. Jeg prøvde ei hylle på sørsida, men det var akkurat for langt ned til at jeg kunne lande smertefritt. Jeg snudde med hjertet i halsen fordi jeg nå så for meg at Stølsnosprosjektet gikk i vasken. Prøvde å finne steder lenger ned, men de ble for utsatte. Et snøfelt var litt for hardt også. Jeg tenkte på de som er glade i meg her i livet og at nå måtte jeg ikke gjøre noe dumt. Jeg gikk opp til ryggen igjen. Men i et febrilsk anfall av viljestyrke eller løsningsorientering eller hva man nå skal kalle det bestemte jeg meg for å sjekke hammeren igjen. Nei så f..., der var det jo en trang passasje på nordsiden som jeg hadde oversett, og det var steiner der som skjermet for stupet også Skulle dette likevel gå veien da... Tenk så flaut det hadde vært å snu her og få vite om denne passasjen etterpå! Det skal da ikke være noe problem å nå Stølsnostind fra østtoppen! Resten ble bratt og myk snø og trivelig bart fjell i passe luftige omgivelser. Nå var humøret betraktelig bedre. Snart var toppen der Her var det faktisk god plass, nesten så jeg bør vurdere ei overnatting her, men det var dette med sekkedyttinga da Utsikten mot Hurrungane er bedre herfra enn fra Falketind fordi man har kommet enda nærmere de. I tillegg får man bedre overblikk over Midtmaradalen og delvis Utladalen med fossene som glinsende bånd på tvers både her og der. Jeg ble på toppen kun 9 minutter, det er ingenting og nesten respektløst overfor Stølsnostind, men jeg måtte ha saft! Turen til skaret og videre tilbake til østtoppen gikk uten problemer. På Østre klarte jeg faktisk å kose meg, og det smakte å hølje ned 1,5 liter bringebær-Jada Men jeg gruet meg enormt til den lange oppstigningen tilbake til Stølsnosi fra nedenfor Falketind! Den ble også helt forferdelig. Men med hundre skritt om gangen og pause i mellom gikk det på et vis. Det er forferdelig å kjenne gammel sviende svette få påfyll fra fersk og i tillegg få alt dette i øynene. Solbrillene dugget til tross for at jeg hadde de et stykke utpå nesa. Dette er forresten siste fjelltur med disse solbrillene! Godt jeg ikke traff en sjel underveis denne dagen. Kjæresten min fortalte lattermildt at dette er damesolbriller pga sølvfargegreiene på kantene. Hjelp Jeg ante da virkelig ingen verdens ting om det, og nå er jeg altså avbilda på forum med de. Man skal jammen passe på så helt unødvendige misforståelser ikke oppstår gitt... Jeg er iallefall veldig glad i jenta mi og erklærer denne eventuelle saken for oppklart Om nedturen fra Stølsnosi er det ikke mer å si enn at det gikk i dårlige skiferdigheter som vanlig. Da jeg nådde vegetasjonen la jeg meg rett ned og sovna en tre kvarters tid. Våkna igjen og somlet meg ned til Morka-Koldedalen. Her er det jammen vakkert! Denne dalen er en mystisk idyll med mose, lyng, busker og elva med Hjelledalstind mektig kneisende bakerst. Snur man seg ser man rett inn i Stølsmaradalen med skauen på Vettismorki i forgrunnen. Nasjonalromantisk! Her kunne jeg endelig kose meg Dette er livet! Sånn bør fjell-livet føles! Ikke bare ambisjoner og utmattelse, men idyll og glede over de enkle ting. Jeg sovnet snart med et smil om munnen. Dagen derpå måtte jeg svikte Hjelledalstind pga Sogndalbesøk, men tviler på om jeg hadde klart den uansett. I tillegg er den krevende med snødekke. Jeg kan kort oppsummere såre føtter, stikkende smerte, småstress, lykkefølelse og klump i halsen. Jeg simpelthen elsker Årdalsfjella til tross for at dette var en helt for jævlig tur! Nå skal det bli mye Drammensmarka framover, og sannsynligvis blir det andre fjellområder i sommer. Jotunheimen får vente til høsten, men det er bare bra, for hva er vel en disig sommerdag i forhold til en krystallklar kald og herlig høstdag?
  20. Gjøken burde heller le av de som blir igjen i lavlandet og ikke oppsøker vår/sommervinteren oppi fjellheimen Mange luftige passasjer her gitt. Jeg hadde garantert tenkt det samme om "K2". Men jammen er det fin utsikt fra Skarvflyryggen!
  21. Ja nå har smeltinga tatt fullstendig av, det kan jeg også skrive under på! Egentlig litt synd at toppene blir så svarte allerede, men men... Litt for disig også, men man kan ikke klage etter denne turhelga. Bukkehø er det lenge siden jeg har vært på, men den er en av mine store favoritter pga utsikten og veggen! Lykke til med siste eksamen da!
  22. Jammen er du ivrig og farter mye rundt Sondre! Er ikke altfor mange på din alder med så sunn interesse, jeg blir imponert Den hengebrua så litt skummel ut ja... Ellers har Telemark masse flott å by på, uten tvil!
  23. Ja dette er jo noe av det fineste Finnemarka har å by på, er egentlig bare oppi nordre delen rundt Breili at det er flottere! Har ikke tall på alle gangene jeg har vært på Lokkeråsen og Solbergvarden. Det siste bildet i retning Tverråsen viser mitt rike fremfor noe annet! Du må bare kjøre på med Finnemarkaturer og topper, det er et herlig område Noe som er så flott med Solbergskauen er at det er så mye svaberg der. Kan anbefale Hoggsfjellet og Tretjernsåsen også, første pga sitt enorme, rett og slett skumle stup og siste pga sin herlige idyll og stedvis flotte utsikt. Lykke til med videre opptrening foran turen med stor T! Sjøl fikk jeg ikke sove i natt, vrei meg rundt og tenkte på det store jeg skal finne på i helga...
  24. Ganske sikker på at bildet til Busken er breen som henger på nordsida av Hjelledalstindmassivet, litt vest for selve Hjelledalstind. Da er det selvsagt sett fra Falketind.
  25. Det hørtes tross alt ut som en fin tur! Vassfaret/Vikerfjelltraktene er et merkelig område for meg, jeg er nesten aldri der, men det er noe av det beste jeg vet! Drømmer stadig om turer der. Litt for mye inngrep der, men fortsatt store oaser av urørt natur preget av bjørnemystikk. Håper jeg får gjort noe med saken og snart kommer meg dit igjen. Glemmer aldri morgenen i juli for to år siden da jeg rusla rundt på skjønne Urdevassfjellet i flott vær med mektige Bukollen og Vidalen midt i mot. Heller ikke tidligere turer i Buvasslia eller på Bringen og Nyseternatten! Sukk... Ellers er det utrolig kjedelig å bli sjuk Mulig det er individuelt hvordan man reagerer, men mitt råd må være å ha med nok salt så man kan gurgle litt saltvann. Orker ikke for mye, tre gurgleserier så jeg nesten brekker meg får være nok. Det hjalp meg en gang jeg var i Stølsmaradalen uten tilgang til noe annet, og det har funka ved andre anledninger også. Trur det kan være noe i dette gamle kjerringrådet
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.